Marjan Nadim

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Nadim, Marjan (2019). Ethnic niche formation at the top? Second-generation immigrants in Norwegian high-status occupations. Ethnic and Racial Studies.  42(16), s 177- 195 . doi: 10.1080/01419870.2019.1638954 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  As an increasing number of highly educated second-generation immigrants are entering the labour market, their occupational trajectories are of growing interest. This article examines processes of mainstream inclusion and ethnic niche formation among second-generation individuals in three high-status professions in Norway: medicine, law and business and finance. Drawing on in-depth interviews with 62 descendants of labour migrants from Pakistan, Turkey, Morocco and India, the article identifies processes of ethnic niche formation both within mainstream firms and in the form of ethnic entrepreneurship. These processes do not simply reflect blocked opportunities to access the mainstream or strategic capitalization on ethnic resources but appear largely as unintended consequences of the ethnic competence of the second generation. Theoretically, the article contributes to the literature by offering a framework for studying the prevalence and mechanisms of ethnic niche formation at the top of the labour market hierarchy.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2019). Silencing Women? Gender and Online Harassment. Social science computer review. . doi: 10.1177/0894439319865518 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  While gendered online harassment has received increased attention in academic and public debates, there is a lack of empirical studies examining gender differences in experiences with online harassment. Relying on two independent large-scale population surveys carried out in Norway, this article examines whether women experience more—and different—online harassment than men, to what extent different types of online harassment silence its targets, and whether there are gendered patterns in how online harassment works as a silencing mechanism. Analytically, we distinguish between different levels of severity of online harassment and what the harassment is directed toward. Contrary to popular expectations, we find that more men than women have experienced online harassment. The main reason is that men receive more comments directed at their opinions and attitudes; women and men are equally exposed to harassment directed toward group characteristics. However, targeted women are more likely than targeted men to become more cautious in expressing their opinions publicly. Furthermore, the gender differences increase as the harassment becomes more aggressive and directed toward group characteristics.

• Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2019). Men doing women's dirty work: Desegregation, immigrants and employer preferences in the cleaning industry in Norway. Gender, Work & Organization.  s 1- 15 . doi: 10.1111/gwao.12378 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The literature on gender desegregation has documented the gendered nature of employment hierarchies and opportunities, but less work has examined how the influx of immigrants in the labour market might affect employment hierarchies and gender segregation. This study examines employers' perceptions of ‘the suitable cleaner' — a traditionally female‐dominated occupation that has received a substantial number of male immigrant workers. Departing from the notion that men in female‐dominated occupations are advantaged by a ‘glass escalator' effect, we analyse how employer preferences position different categories of workers as hireable. Building on interviews with employers in the Norwegian cleaning industry, the study demonstrates how three different but intertwined logics define employer preferences: effectivity demands, professionalization and devaluation. While the first logic favours men as workers and the second devalues ‘female' competence, opening the occupation for men, the third logic favours immigrants, combined positioning immigrant men on top of the hierarchy of suitability.

• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2017). Silenced by hate? Hate speech as a social boundary to free speech, In Arnfinn Haagensen Midtbøen; Kari Steen-Johnsen & Kjersti Thorbjørnsrud (ed.),  Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-53503-2.  Ch. 2.  s 45 - 75
• Nadim, Marjan (2017). Ascribed representation: Ethnic and religious minorities in the mediated public sphere, In Arnfinn Haagensen Midtbøen; Kari Steen-Johnsen & Kjersti Thorbjørnsrud (ed.),  Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-53503-2.  Ch. 8.  s 229 - 256
• Nadim, Marjan (2017). Familien som ressurs eller hinder? Etterkommerkvinners deltagelse i arbeid. Norsk sosiologisk tidsskrift.  1(1), s 35- 52 . doi: 10.18261/issn.2535-2512-2017-01-03 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne artikkelen tar utgangspunkt i de betydelige endringsprosessene som foregår mellom innvandrere og deres voksne barn når det gjelder holdninger og praksiser knyttet til organisering av familielivet. Artikkelen utforsker hvilken rolle foreldregenerasjonen spiller for døtrenes livsprosjekter når døtrene velger så annerledes enn dem selv. Spørsmålet som stilles er på hvilke måter innvandrerforeldre fungerer som en ressurs, eller hinder, for etterkommerkvinners deltagelse i arbeid. Forskningslitteraturen beskriver familien som et hinder for unge etterkommerkvinners deltagelse i arbeid fordi familien forvalter kjønnsnormer som vektlegger kvinners rolle i hjemmet fremfor i arbeid. Basert på en kvalitativ studie av hvordan etterkommere med pakistansk bakgrunn organiserer og reflekterer rundt fordelingen av lønns- og omsorgsarbeid, viser artikkelen at foreldregenerasjonen kan representere både en støtte og en barriere for kvinnenes deltagelse i arbeid. Rent normativt fungerer foreldrene til kvinnene i denne studien hovedsakelig som en bremsekloss, men normene fremstår i stor grad som åpne for forhandlinger. Analysen viser at foreldrene også bidrar med andre ressurser enn de normative, og utforsker betydningen av praktisk støtte til barneomsorg og økonomisk støtte. Artikkelen finner at til tross for kontinuerlige forhandlinger med foreldrene, kan kvinnenes arbeidsmarkedsdeltakelse representere en felles tilpasning til en ny kontekst av muligheter.

• Brekke, Idunn & Nadim, Marjan (2016). Gendered effects of intensified care burdens: Employment and sickness absence in families with chronically sick or disabled children in Norway. Work, Employment and Society.  31(3), s 391- 408 . doi: 10.1177/0950017015625616 Vis sammendrag

  Using longitudinal register data from Norway, the article examines the impact of having a child with intensified care needs on maternal and paternal employment, within a gender equality promoting welfare state. The hypothesis is that parents with a chronically sick or disabled child will have lower employment probabilities, lower labour earnings and higher sickness absence than parents with a healthy child, and that mothers are more affected than fathers when having a child with extra care needs. A quasi-experimental difference-in-difference regression model shows that the employment probabilities of parents with a sick or disabled child are comparable to those of parents with a healthy child, both for mothers and fathers. The analyses further reveal that having a chronically sick or disabled child reduces labour earnings and increases long-term sickness absence among mothers, while fathers’ labour earnings and sickness absence are less affected.

• Nadim, Marjan (2016). Det mannlige forsørgeridealet under press. Forestillinger om småbarnsmødres arbeid blant etterkommere av innvandrere, I: Sigtona Halrynjo & Mari Teigen (red.),  Ulik likestilling i arbeidslivet.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-49601-9.  Kapittel 7.  s 142 - 161
• Nadim, Marjan (2016). Undermining the Male Breadwinner Ideal? Understandings of Women’s Paid Work among Second-Generation Immigrants in Norway. Sociology.  50(1), s 109- 124 . doi: 10.1177/0038038514560259 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The traditional male breadwinner model, where men are responsible for economic provision while women are responsible for the home, is in decline across the western world as women are increasingly taking up paid employment. However, the meaning of breadwinning in the context of people’s everyday family lives has received little academic attention. Based on qualitative interviews, this article analyses how the adult children of Pakistani immigrants in Norway understand and justify women’s employment, with particular attention to how the economic aspect of women’s work is conceptualised. The study finds that women’s employment is accorded distinctively different meaning, and it is argued that the key distinctions are captured in two analytical dimensions: (1) the extent to which the economic contribution of women’s work is recognised; and (2) the ideal gender division of participation in paid work. The male breadwinner ideal is more explicitly challenged along the second dimension, than the first.

• Halrynjo, Sigtona; Teigen, Mari & Nadim, Marjan (2015). Kvinner og menn i toppledelsen: Ringvirkninger av lovkrav om kjønnsbalanse i bedriftsstyrer?, I: Mari Teigen (red.),  Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-48415-3.  Kapittel 3.  s 48 - 62 Vis sammendrag

  I dette kapittelet undersøker vi om vi finner en sammenheng mellom lovkrav om kjønnsbalanse i styrer og sammensetningen av styrer og toppledergrupper. Vi presenterer først status for kjønnsbalanse i styrer og toppledelse internasjonalt, før vi legger fram vårt datamateriale bestående av selskapstyper med og uten lovkrav. Deretter undersøker vi sammenhengen mellom selskapstype, lovkrav om kjønnsbalanse og faktisk kjønnsbalanse i ulike styrer og toppledergrupper. Til slutt undersøker vi på betydningen av ulike mål på kjønnsbalanse og om kvinneandel i toppledergrupper henger sammen med den faktiske kjønnssammensetningen i styret. Her vil vi også diskutere om det er lovkrav eller selskapstype som har betydning.

• Nadim, Marjan (2015). Generalisering og bruken av analytiske kategorier i kvalitativ forskning. Sosiologisk Tidsskrift.  23(3), s 129- 148
• Nadim, Marjan (2015). Kulturell reproduksjon eller endring? Småbarnsmødre med innvandringsbakgrunn og arbeid. Nytt Norsk Tidsskrift.  32(1), s 15- 24 Vis sammendrag

  Nå som barna av innvandrerne i Norge står på terskelen av voksenlivet, er et sentralt spørsmål i hvilken grad de vil videreføre de familiepraksisene og -idealene som har kjennetegnet deres foreldres familieliv. Kulturelle forestillinger om kvinners deltagelse i arbeid og omsorg for barn blir ikke nødvendigvis overført fra innvandrergenerasjonen til etterkommerne, men kan bli utfordret og omfortolket på måter som støtter opp under småbarnsmødres deltagelse i arbeid.

• Nadim, Marjan (2014). Reinterpreting the relation between motherhood and paid work: second-generation immigrant women in Norway. Sociological Review.  62(3), s 494- 511 . doi: 10.1111/1467-954X.12176 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  A pertinent question in contemporary Europe is whether the children of immigrants will reproduce the gender-complementary practices and ideals of the immigrant generation, which often include strong expectations that women should prioritize family obligations over the pursuit of paid work.This article analyses the cultural and moral understandings at stake in second-generation women’s reflections on and practices of combining motherhood and paid work, and explores the space for negotiating such understandings in the family. The study is based on in-depth interviews with second-generation women of Pakistani descent in Norway,and interviews with some of their husbands. The findings show that the moral understandings and practices of the parent generation are not merely passed on to the second generation; rather they are challenged and reinterpreted in ways that support mothers’ participation in paid work. The article argues that this change is facilitated by the cultural and institutional context that the Norwegian welfare state represents.

• Nadim, Marjan (2014). Transnational marriages and second-generation women's employment. Nordic Journal of Migration Research.  4(3), s 99- 107 . doi: 10.2478/njmr-2014-0019 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This article studies transnational marriages among the second generation and analyses the processes through which transnational marriages shape second-generation women’s attachment to work. Based on in-depth interviews with second-generation women of Pakistani descent in Norway, along with some of their husbands, the article identifies three processes through which transnational marriages can shape women’s attachment to work: 1) conflicting expectations concerning childcare and women’s employment; 2) unsettled gendered power relations; and 3) economic instability. Contrary to the public concern that transnational marriages will impede second-generation women’s employment, this study suggests that marrying transnationally can create incentives for second-generation women’s paid work.

• Nadim, Marjan (2012). Mellom familie og arbeid: Moralske forhandlinger blant kvinnelige etterkommere, I: Anne Lise Ellingsæter & Karin Widerberg (red.),  Velferdsstatens familier. Nye sosiologiske perspektiver.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 9788205425002.  Kapittel 13.  s 289 - 308
• Phelps, Joshua Marvle & Nadim, Marjan (2010). Ideology and agency in ethnic identity negotiation of immigrant youth. Papers on Social Representations.  19 Fulltekst i vitenarkiv.
• Nadim, Marjan & Salonen, Tapio (2009). Barnefattigdom i et nordisk perspektiv, I: Tone Fløtten (red.),  Barnefattigdom.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-39085-0.  Kapittel 4.  s 71 - 91

Se alle arbeider i Cristin

• Fladmoe, Audun; Nadim, Marjan & Birkvad, Simon Roland (2019). Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:4. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med hatefulle ytringer blant LHBT-personer og den øvrige befolkningen. I tillegg presenteres funn fra en tilsvarende undersøkelse gjennomført blant medlemmer av FRI – Foreningenfor kjønns- og seksualitetsmangfold, jødiske organisasjoner og samiske organisasjoner. Rapporten legger til grunn en definisjon av hatefulle ytringer som bevisst stigmatiserende, diskriminerende, nedverdigende eller truende ytringer rettet mot et individ eller en gruppe på grunnlag av bestemte (oppfattede) gruppekarakteristikker. Resultatene viser at LHBT-personer og andre minoritetsgrupper i langt større grad enn den øvrige befolkningen har vært utsatt for hatytringer. LHBT-personer og andre minoritetsgrupper utsettes også langt oftere enn den øvrige befolkningen for hatytringer som retter seg mot kjennetegn som er vernet av straffeloven (seksuell oientering, hudfarge, nasjonalitet, etnisitet, religion, folkegruppe og funksjonsevne), eller mot kjønn eller kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk. Ytringene som rettes mot den øvrige befolkningen, er oftere mer generelle former for hets og er rettet mot andre forhold, som personlighet og politisk ståsted. Majoriteten av respondentene har i løpet av det siste året observert ytringer de oppfatter som hatefulle, og et betydelig mindretall svarer også at de har observert konkrete trusler. Den mest utbredte reaksjonen blant dem som har vært utsatt for eller har observert h tytringer, er opprørthet og sinne. LHBT-personer uttrykker i mye større grad enn personer i den øvrige befolkningen at de har følt seg utrygge etter å ha vært utsatt for eller ha observert hatytringer. Selv om hatytringer ofte fører til emosjonelle reaksjoner og tilbaketrekking, kan slike ytringer også føre til mobilisering og økt engasjement. Rapporten avsluttes med en gjennomgang av kunnskapsbehov.

• Nadim, Marjan & Fjell, Live Kjos (2019). Kjønn, arbeid og innvandring. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelder deltagelse i arbeid. Samtidig er yrkesdeltagelsen blant innvandrerkvinner klart lavere enn blant majoritetskvinner. Likestilling og kvinners yrkesdeltagelse er en sentral bekymring i debatten om innvandring og integrering. Det handler blant annet om en frykt for at innvandrerne har med seg kulturelle verdier som truer den norske likestillingsmodellen, og en bekymring for velferdsstatens bærekraft og økende ulikhet hvis store grupper blir stående utenfor arbeidslivet. Her ser vi på hvordan mønstrene i yrkesdeltagelse faktisk ser ut, hva som er mulige forklaringer på forskjellene mellom innvandrere og befolkningen ellers, og om vi finner endringstendenser over tid. Prosjektet er finansiert av arbeidsgiverforeningen Spekter.

• Nadim, Marjan; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2018). Måling av omfang av hatefulle ytringer: Metodiske muligheter og utfordringer. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:1. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å vurdere muligheter og begrensninger ved ulike metodiske tilnærminger til å studere omfanget av hatefulle ytringer. De metodiske vurderingene i rapporten er basert på en vurdering av eksisterende empiriske studier av hatefulle ytringer og tilgrensende fenomener, i tillegg til oppdatert metodelitteratur og en gjennomgang av relevante erfaringer med ulike metodiske tilnærminger. De ulike metodiske tilnærmingene til å studere omfanget av hatefulle ytringer blir vurdert ut fra a) hvor nøyaktige de er til å fange fenomenet vi er interessert i, b) i hvilken grad de gjør det mulig å studere og sammenligne omfanget av hatefulle ytringer rettet mot ulike grupper, på ulike arenaer, c) hvor representative resultater metoden gir, d) muligheter for å innhente annen type informasjon om hatefulle ytringer utover omfang, e) mulighetene for tidsserier og komparasjon og f) hvor kostnadskrevende de ulike metodiske oppleggene er. Vi tar for oss to hovedtilnærminger til å studere omfanget av hatefulle ytringer: surveymetoder og analyser av tekstinnhold, nærmere bestemt kvantitativ manuell innholdsanalyse og automatiserte analyser av stordata (Big Data) ved hjelp av maskinlæringsalgoritmer.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2016). Hate speech, report 1. Research on the nature and extent of hate speech. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2016:20. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The purpose of this report is to gather research-based knowledge concerning: • the extent of online hate speech • which groups in society are particularly subjected to online hate speech • who produces hate speech, and what motivates them Hate speech is commonly understood as any speech that is persecutory, degrading or discriminatory on grounds of the recipient’s minority group identity. To be defined as hate speech, the speech must be conveyed publicly or in the presence of others and be directed at a certain group or an individual’s (assumed) group identity. The concept pertains notably to particularly vulnerable minority groups. Section 185 of the Norwegian Penal Code provides legal protection against discrimination or hate speech on grounds of: a) skin colour or national or ethnic origin, b) religion or life stance, c) homosexual orientation or d) disability. The concept of “hate speech” is, however, often used in a broader sense than what ensues from the Norwegian Penal Code. The present report discusses research that concerns both criminal and non-criminal hate speech, as well as other offensive statements or displays that might be perceived as hate speech. The report demonstrates that statistics on officially reported instances of alleged criminal hate speech are extremely limited and not adequate for determining the extent of hate speech. Various questionnaire-based surveys serve to fill out the picture, but one of the problems of this type of research is that very few studies have investigated the extent of hate speech directly. Different studies have applied different definitions of hate speech and other offensive statements and hence arrived at greatly differing figures for the extent. Many of the studies have primarily addressed online hate more generally, without reference to the concept of “hate speech”. This means that there are few studies that examine hate speech aimed at specific group identities. Regardless of how the prevailing terms have been defined in the empirical studies, our systematic review shows that ethnicity and sexual orientation are the commonest grounds for hate speech. Less research has been conducted on online hate targeting disability. Furthermore, young people are far more often subjected to offensive experiences online than others. Overall, gender differences are relatively insignificant when it comes to exposure, but women and men are subjected to different forms of online hate.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2016). Hatefulle ytringer. Delrapport 1: Forskning på art og omfang.. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2016:14. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  De siste årene har hatefulle ytringer på internett fått økt oppmerksomhet i den offentlige debatten. Det finnes imidlertid foreløpig lite forskningsbasert kunnskap om hatefulle ytringer i norsk sammenheng. Denne rapporten har som formål å samle, oppsummere og vurdere forskning som belyser omfanget av hatefulle ytringer på internett og hvilke grupper i samfunnet som er særlig utsatt for slike ytringer, og om hvem som produserer hatefulle ytringer og hva som driver dem. Det ikke mulig å finne et entydig mål på omfanget av hatefulle ytringer på internett. Ulike kilder tyder imidlertid på at relativt få har opplevd å motta slike ytringer direkte, men at det er vanlig å ha observert hatefulle ytringer på internett. Forklaringene på hva som ligger bak hatefulle ytringer er sammensatte, og forskningslitteraturen inkluderer bidrag som belyser individuelle kjennetegn ved avsendere av hatytringer, hva avsendere motiveres av, betydningen av nettkultur og større sosiale og kulturelle strukturer. Avslutningsvis i rapporten identifiseres aktuelle kunnskapsbehov knyttet til fenomenet hatefulle ytringer. Denne rapporten inngår i en serie på tre delrapporter om hatefulle ytringer. De to andre rapportene i serien er: Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering. Hatefulle ytringer. Delrapport 3: Grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og strafferettslig vern mot hatefulle ytringer.

• Nadim, Marjan; Fladmoe, Audun & Wessel-Aas, Jon (2016). Hatefulle ytringer på internett : Omfang, forebygging og juridiske grenser. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2016:17. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten handler om hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett. Rapporten inneholder en juridisk redegjørelse for gjeldende rett med hensyn til strafferettslig vern mot hatefulle ytringer, en gjennomgang av eksisterende forskning om hatefulle ytringer, analyser av eksisterende og nye surveydata og analyser av hvordan politiet arbeider med etterforskning og forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet. Straffeloven § 185 verner mot diskriminerende og hatefulle ytringer som fremsettes offentlig eller i andres nærvær på grunn av noens hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne. Det strafferettslige vernet på feltet er i realiteten noe videre enn hva som dekkes av § 185 alene, blant annet gjennom andre bestemmelser i straffeloven og i diskrimineringslovverket. Når det gjelder omfang av hatefulle ytringer på internett, er det vanskelig å finne et entydig mål på hvor mange som har blitt utsatt for dette. Ulike kilder tyder på at relativt få har opplevd å motta slike ytringer direkte, men at det er vanlig å ha observert hatefulle ytringer på internett. Rapporten diskuterer ulike forebyggende strategier, herunder politiets arbeid med forebygging og etterforskning. Det er særlig to miljøer som jobber direkte med hatefulle ytringer: Politiets tilstedeværelse på internett, som drives av Kripos, og en egen hatkrim-gruppe i Oslo politidistrikt. Avslutningsvis i rapporten identifiseres aktuelle kunnskapsbehov knyttet til fenomenet hatefulle ytringer.

• Wessel-Aas, Jon; Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2016). Hate speech, report 3. The boundary between freedom of speech and criminal law protection against hate speech. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2016:22. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In Norwegian law we have civil anti-discrimination legislation that prohibits discrimination and harassment based on ethnicity, religion, beliefs, disability, gender, sexual orientation, gender identity or gender expression. However, with the exception of the Ethnicity Anti-Discrimination Act, none of these anti-discrimination laws contain a legal basis for penalties for contravention. Our most important penal provision pertaining to hate speech is Section 185 of the Norwegian General Civil Penal Code. Of the above-mentioned grounds for discrimination, the penal provision only includes ethnicity/skin colour/nationality, religion/beliefs, homosexual orientation and disability. Neither sexual orientation in general nor gender and gender identity/expression receive direct criminal law protection against hate speech. However, these categories are still given indirect protection in more general provisions in criminal law.(...) In terms of legal sources, the situation is complex. The interpretation and application of the provisions in the Norwegian General Civil Penal Code must take place in a manner that is compatible with freedom of speech as this is protected in both the Constitution and in international conventions that Norway is bound by, and which have been implemented into Norwegian law through the Human Rights Act, including Article 10 of the European Convention on Human Rights (ECHR). At the same time, Section 98 of the Constitution contains a general equality and non-discrimination principle and Norway also has obligations pursuant to international conventions to combat and, in part, criminalise, certain forms of hate speech. The only explicit obligation to criminalise is found in Article 4 of CERD (UN Committee on the Elimination of Racial Discrimination). This entails that Norway’s legislative room to manoeuvre is most restricted when concerning hate speech based on someone’s ethnicity, skin colour and nationality. However, with regard to the other grounds for discrimination, Norway has more flexibility in terms of whether and to what extent hate speech should be criminalised. Based on a review of the European Court of Human Rights’ (ECtHR) jurisprudence on cases concerning hate speech versus freedom of speech, there is nothing at a general level that indicates that current Norwegian law goes too far in restricting freedom of speech in terms how this is enforced by the ECtHR.

• Wessel-Aas, Jon; Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2016). Hatefulle ytringer. Delrapport 3: Grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og strafferettslig vern mot hatefulle ytringer. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2016:16. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  De siste årene har hatefulle ytringer på internett fått økt oppmerksomhet i den offentlige debatten. Denne rapporten inneholder en juridisk utredning som har som formål å redegjøre for det strafferettslige vernet mot hatefulle ytringer, basert på gjeldende rett. Gjennomgangen synliggjør dessuten hvilke grupper som er gitt slikt vern. Et forbud mot hatefulle ytringer er et inngrep i ytringsfriheten. Spørsmålet om hvor grensen mellom ytringsfriheten og hva man skal slippe å tåle av hatefulle ytringer, bør gå, og om man i det hele tatt bør gjøre hatefulle ytringer straffbare, er en pågående debatt. Rapporten gjennomgår noen av argumentene i den juridiske, men også den samfunnsvitenskapelige debatten. Den norske, strafferettslige forståelsen av begrepet hatefulle ytringer, slik den er regulert i straffeloven § 185, er vesentlig snevrere enn den som det ofte opereres med i samfunnsdebatten og i den sivilrettslige diskrimineringslovgivningen. Det gjelder først og fremst med hensyn til hvilke grupper/interesser som er vernet av straffebestemmelsen, men også med hensyn til den nærmere kvalifiseringen av ytringenes grad av krenkelse. Hensynet til ytringsfriheten vil også spille inn som en begrensende faktor. Samtidig vil en god del av det som i henhold til en videre definisjon av begrepet kan oppfattes som hatefulle ytringer, kunne rammes av andre, mer generelle straffebestemmelser. Slik sett kan man si at det strafferettslige vernet på feltet i realiteten er noe videre enn hva som dekkes av § 185 alene. Denne rapporten inngår i en serie på tre delrapporter om hatefulle ytringer. De to andre rapportene i serien er: Hatefulle ytringer. Delrapport 1: Forskning på art og omfang. Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering.

• Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2014). Miljøterapi med unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold: oppfølging i det nasjonale bo- og støttetilbudet. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2014:013. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gikk ut på å kartlegge hjelpebehovene til unge som bryter med familien, og det miljøterapeutiske arbeidet i bo- og støttetilbudene til unge utsatt for tvangsekteskap eller æresrelatert vold. Prosjektet har hatt to hovedsiktemål. For det første skal vi beskrive det miljøterapeutiske arbeidet i bo- og støttetilbudet i de fem kommunene. Hvilke utfordringer, flaskehalser og potensialer finner vi i arbeidet med å ruste de unge til et liv etter oppholdet i botilbudet? Og hvordan varierer dette mellom botilbudene i de ulike kommunene? Dette har vi undersøkt gjennom individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer med ledelse og ansatte i det nasjonale bo- og støttetilbudet. Intervjuene har gitt oss innsikt i metodiske praksiser og forståelsesmåter, men også rutiner for organisering og samarbeid rundt de ulike botilbudene. For det andre skal vi kartlegge beboernes behov og erfaringer fra tilbudet, gjennom intervjuer med nåværende og tidligere beboere. Dermed inkluderer studien et eksplisitt brukerperspektiv.

• Kavli, Hanne Cecilie & Nadim, Marjan (2009). Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier. FAFO-rapport. 2009:39. Vis sammendrag

  Ved inngangen til 2009 rundet innvandrerbefolkningen i Norge en halv million. Likestilling og familiepraksis blant innvandrede er like fullt i liten grad kartlagt tidligere. Denne rapporten beskriver hvordan familier etableres og organiseres blant et utvalg av innvandrede grupper i Norge, og blant personer som er født i Norge av innvandrede foreldre. Blant spørsmålene som stilles er: Når og hvordan etableres familier? I hvilken grad påvirkes kvinners yrkesaktivitet av om de har barn eller ikke? Hvordan er ansvaret for husarbeid, økonomi og omsorg for barn fordelt ? Oppleves arbeidsdelingen som rettferdig? Og hvor stor, eller liten, er oppslutningen om arbeidet for kjønnslikestilling i Norge? Studien bygger på registerdata, fokusgrupper og en spørreundersøkelse blant 1800 respondenter med bakgrunn fra Pakistan, Iran, Irak, Vietnam og Norge.

Se alle arbeider i Cristin

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2018). Er netthat et kvinneproblem?. Aftenposten Viten.
• Nadim, Marjan (2017). Banker hodet i klassetaket. Morgenbladet.
• Nadim, Marjan (2017). Ingen nedkjølt debatt. Morgenbladet.
• Nadim, Marjan (2017). Ulikhetenes Oslo. Morgenbladet.
• Brekke, Idunn; Nadim, Marjan & Reisel, Liza (2016). Ethnic differences in labour market participation and sickness absence among mothers who care for disabled or chronically ill children.
• Brekke, Idunn; Albertini Früh, Elena; Lidén, Hilde; Kvarme, Lisbeth Gravdal & Nadim, Marjan (2015). To presentasjoner: 1. Arbeidsdeltakelse og sykefravær blant mødre og fedre som har omsorg for et funksjonshemmet eller alvorlig kronisk sykt barn 2. Innvandrerfamilier med kronisk syke barn og deres tilknytning til arbeidslivet. Et kvalitativ studie av foreldreopplevelser..
• Brekke, Idunn & Nadim, Marjan (2015). Gender differences in labour market participation and sickness absence among parents who care for disabled or chronically ill children.
• Brekke, Idunn; Nadim, Marjan & Reisel, Liza (2014). Ethnic differences in labour market participation, health and sickness absence among parents caring for disabled or chronically ill children.
• Phelps, Joshua Marvle & Nadim, Marjan (2014). Ethnicity, Overview, In Thomas Teo (ed.),  Encyclopedia of Critical Psychology.  Springer.  ISBN 978-1-4614-5584-4.  Ethnicity, Overview.  s 607 - 612 Vis sammendrag

  Ethnicity has become a key, but contested analytical concept used to distinguish human groups in the wider social sciences and everyday life. It tends to refer to the classification of people and boundaries between groups that are based on shared ideas or myths of a common origin, descent and history. Ethnicity is often associated with minority (cultural, racial, religious) groups that are different than a majority, especially in everyday speech. However, it has become increasingly used to describe majority (e.g. ethnic Dutch or ethnic Norwegian) as well as minority members (e.g. immigrants) in contemporary multicultural societies. Ethnicity is also, importantly, a relational concept about demarcations and involves the construction of similarities and differences between two or more groups in social interaction. An ethnic group is thus always defined in relation to some other group(s). This process involves how both members and non-members recognize (cultural) distinctions between groups, and further implies that they possess a certain degree of contact with each other.

• Nadim, Marjan (2012). [Bokanmeldelse] Den globale landsbyen: Groruddalen og det nye Norge. Tidsskrift for samfunnsforskning.  (4), s 475- 478
• Nadim, Marjan & Aarset, Monica Five (2012). Book Review: Families and Kinship in Contemporary Europe: Rules and Practices of Relatedness. Acta Sociologica.  55(2), s 199- 201 . doi: 10.1177/0001699312439814
• Orupabo, Julia Kristine B. & Nadim, Marjan (2010). Hvite bekymringer og fargede problemstillinger. Prosa - tidsskrift for skribenter.  (01), s 48- 53
• Nadim, Marjan (2009). Det somaliske vepsebolet. Prosa - tidsskrift for skribenter.  (01)

Se alle arbeider i Cristin