Marjan Nadim

• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2025). The impact of online harassment on trust: Survey evidence from Denmark and Norway. New Media & Society. s. 1–20. doi: 10.1177/14614448251401170. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Online harassment is shown to have democratic consequences by limiting freedom of expression, disrupting public discourse, reinforcing prejudice and hostility, and creating barriers for online participation. However, there has been less attention to how online harassment relates to trust, which is a key component of well-functioning democracies. This study investigates the relationship between experiences with online harassment and different forms of social and institutional (media and governmental) trust. The analyses utilize survey panel data from Denmark and Norway, two high-trust societies. Findings indicate that online harassment, especially group-based harassment, negatively correlates with all forms of trust, with the most significant panel effects observed on governmental trust and trust in social media (Facebook), which are both institutions that regulate speech. The study contributes to the research literature by shedding light on how various types of online harassment influence different aspects of trust.

• Nadim, Marjan & Orupabo, Julia (2025). How do minorities decide what is racist? Dealing with unease through interpretations and strategic action. Journal of Ethnic and Migration Studies. 52(1), s. 183–200. doi: 10.1080/1369183x.2025.2547868. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  While scholars have demonstrated that contemporary racism often manifests in covert and ambiguous forms, how people define what is racist in their everyday lives remains underexplored. What makes experiences of ethnoracial stigmatisation ambiguous and how do minorities assess whether racism is a relevant interpretive frame in making sense of such experiences? Drawing on 40 interviews with minority professionals in the corporate sector in Norway, this study shows how minorities actively engage in both interpretative labour and strategic action when deciding whether or not to label experiences as racism. The minority professionals in the study navigate three key ambiguities in this interpretative work: whether their experience is: (i) related to their ethnic, racial and/or religious background, (ii) socially significant and (iii) acceptable. By examining sensemaking within a white elite-dominated space in the labour market, we detail how ambiguities arise and show how the rejection of racism as an interpretive frame can be a strategy to remain competitive and maintain a sense of self-determination. Understanding the interpretations and strategies people use to make sense of their experiences is crucial, as this sensemaking precedes and shapes the responses they mobilise to resist and cope with racism.

• Orupabo, Julia; Nadim, Marjan; Mangset, Marte & Halrynjo, Sigtona (2025). (Un)divided work devotion? Navigating the ideal worker norm in academia. Studies in Higher Education. doi: 10.1080/03075079.2025.2507081. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Work devotion in academia is often described as a cultural mandate that defines work as a calling deserving of undivided allegiance. Critical perspectives point to how this ideal worker norm has gendered consequences and produces performance expectations that only a worker without care responsibilities can satisfy. Drawing on in-depth interviews with 92 PhD holders, this study examines the range of strategies women and men use to navigate and reframe the ideal worker norm in academia, analysing how they manage the competing demands of work and family, as well as the competing demands within academia. We extend existing research on academia by applying approaches that emphasise the benefits of multiple roles, showing how a divided work devotion with room for external responsibilities, expands academics’ frames of reference and provide alternative sources of meaning. However, our analysis shows how position, and whether one holds a temporary or permanent contract, is key to understand who can allow themselves to uphold a divided allegiance to academia. This study suggests that it is not gender or care responsibilities per se, but rather the intersection between these dimensions and positional power, that influence academics options for navigating the ideal worker norm.

• Myklebust, Runa Brandal; Nadim, Marjan & Orupabo, Julia (2024). Byråkratisk tvangstrøye eller brekkstang for mangfold? Hvordan aktivitets- og redegjørelsesplikten former virksomheters mangfoldsarbeid. Søkelys på arbeidslivet. doi: 10.18261/spa.41.3.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gjennom aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) er alle norske virksomheter lovpålagt å arbeide aktivt, målrettet og planmessig med å fremme likestilling og hindre diskriminering basert på alle diskrimineringsgrunnlag. Ifølge forskningen om hva som skaper fremgang i virksomheters mangfoldsarbeid, er det nettopp slike strukturrettede tiltak hvor noen i organisasjonen gis et institusjonelt ansvar for mangfoldstiltakene, som er vesentlig for å lykkes. I denne artikkelen undersøker vi to spørsmål. Hvordan former den lovpålagte forpliktelsen til å drive mangfoldsarbeid virksomheters arbeid med likestilling og mangfold? Hva skal til for at de som er ansvarlige for og involverte i mangfoldsarbeidet, opplever dette arbeidet som virkningsfullt og effektivt? Basert på en studie av 15 offentlige og private virksomheter finner vi at tre aspekter ved ARP er sentrale for å forstå hvordan ARP fungerer som et verktøy i virksomhetenes mangfoldsarbeid, både i positiv og i negativ forstand: ARP som plikt, ARP som metode og ARP som ansvarsstruktur. Studien viser at aktivitets- og redegjørelsesplikten kan fungere som en brekkstang for mangfoldsarbeid i virksomhetene og bidra til å etablere ansvarsstrukturer for dette arbeidet. Samtidig møter arbeidet med de lovpålagte pliktene betydelig motstand i virksomhetene, og mange opplever at ARP-arbeidet i liten grad skaper synergier med det eksisterende arbeidet med likestilling og mangfold. Analysen viser også at selv om det finnes ansvarsstrukturer for mangfoldsarbeidet, er graden av gjennomslag de ansvarlige opplever å ha i organisasjonen, avhengig av i hvilken grad det generelle mangfoldsarbeidet er forankret i ledelsen og/eller integrert i virksomhetens kjernevirke.

• Nadim, Marjan & Orupabo, Julia (2023). Ansette eller ikke ansette? Arbeidsgiveres arbeidskraftstrategier og begrunnelser for bruk av ulike tilknytningsformer i to bransjer. Søkelys på arbeidslivet. 40(2), s. 1–16. doi: 10.18261/spa.40.2.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hensynet til å kutte økonomiske kostnader er blitt løftet fram som en viktig begrunnelse for at virksomheter bruker ekstern arbeidskraft. Denne artikkelen analyserer hvordan arbeidsgivere begrunner sine beslutninger om å ansette direkte eller hente inn ekstern arbeidskraft, og identifiserer hvilke fordeler og ulemper de opplever med ulike tilknytningsformer. Med utgangspunkt i kvalitative intervjuer med norske arbeidsgivere i kultur- og frisørbransjen viser denne studien for det første at økonomiske hensyn både kan legitimere faste ansettelser og ikke-faste ansettelser, avhengig av om arbeidsgivere legger til grunn et arbeidsgiver- eller arbeidstakerperspektiv. For det andre viser artikkelen at ikke-økonomiske hensyn, som arbeidsgiveres ønske om å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft, samt kontrollere bedriftens kompetanse, er sentrale begrunnelser for å ansette fast. Samtidig ser arbeidsgiverne bruken av ekstern arbeidskraft som en strategi for å få motiverte og arbeidsomme arbeidere og å rekruttere spesialkompetanse.

• Nadim, Marjan (2023). Making sense of hate: young Muslims’ understandings of online racism in Norway. Journal of Ethnic and Migration Studies. 49(19), s. 4928–4945. doi: 10.1080/1369183X.2023.2229522. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For active internet users, exposure to racist content has become commonplace. However, little scholarly attention has been given to experiences of racism online. Building on a qualitative study, this article examines how young Muslims in Norway make sense of online racism and hateful content targeting their group identities. The article develops an analytical framework for studying lay understandings of online racism by analysing how young Muslims understand the a) nature, b) experience and c) causes of online racism. The analyses show that online racism appears distinct from common descriptions of contemporary racism that emphasise the subtle, covert and ambiguous nature of everyday racism. In contrast, online racism is understood to be massive and overt, but the nature of online communication creates a sense of control and distance for both the targets and perpetrators. The young Muslims’ ‘theories’ of the causes of online racism differ along two dimensions: the perceived intentionality of the perpetrators and the ordinary or exceptional nature of racism, yielding four distinct understandings of what online racism reflects: a racist Norway, exceptional racism, trolling and ignorance. This article argues that we cannot ignore the online sphere when seeking to understand everyday experiences of racism.

• Nadim, Marjan & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2023). Gendered Consequences of Social Mobility: Second-Generation Immigrants’ Work–Care Considerations in High-Status Occupations in Norway. Sociology. 57(6), s. 1393–1409. doi: 10.1177/00380385221139682. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Across Europe, children of low-educated migrants are entering high-status occupations. While the research literature has accounted for the determinants of this social mobility, few studies have explored how social mobility affects the lives of second-generation immigrant men and women in different ways. Drawing on in-depth interviews with 62 descendants of migrants in high-status occupations in Norway, this article asks how second-generation women and men experience their gendered opportunities and constraints after achieving upward social mobility. The analyses show how social mobility brings the second generation into social milieus where their majority Norwegian colleagues become their most relevant references for how to do work and family. Both the second-generation women and men share a strong dedication to work, however, while this requires the women to challenge gender-complementary expectations, the men largely rely on gender-complementary arrangements. The analyses thus suggest that social mobility changes the lives of women more than those of men.

• Nadim, Marjan (2022). Eksplisitt rasisme til hverdags: Unge muslimers opplevelser av rasisme på nettet. I Døving, Cora Alexa (Red.), Rasisme : Fenomenet, forskningen, erfaringene. Universitetsforlaget. s. 333–348. Fulltekst i vitenarkiv
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Nadim, Marjan (2022). Becoming Elite in an Egalitarian Context: Pathways to Law and Medicine Among Norway’s Second-Generation. I Jens, Schneider; Crul, Maurice & Pott, Andreas (Red.), New Social Mobility: Second Generation Pioneers in Europe. Springer. s. 133–152. doi: 10.1007/978-3-031-05566-9_6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter examines the extent to which elite occupations such as medicine and law are open to ambitious second-generation individuals in Norway, with regard to both institutional access and social inclusion. We use population-wide registry data to study the share of second-generation individuals who have degrees in law and medicine and are working as lawyers and doctors. Drawing on 40 in-depth interviews with children of labour migrants who have managed to secure jobs as lawyers and medical doctors, we moreover explore the informants’ pathways to their current labour market positions and their experiences of both barriers and opportunities in their work contexts. Although medicine and law are elite fields characterized by occupational closure, both in their access policies and in their recruitment practices, second-generation individuals are overrepresented in both fields, especially in medicine. However, the qualitative data suggest that many have accessed these fields through second-chance options or alternative routes. Furthermore, although many informants are able to take advantage of their ethnic minority background in their working lives, some also experience the burden of feeling ‘out of place’ in work places traditionally reserved for majority individuals of elite social origins. The following chapter paints an optimistic picture of second-generation access to elite positions in institutional terms, while simultaneously suggesting that formal access does not necessarily protect against subtle processes of exclusion.

• Østbakken, Kjersti Misje; Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2022). The Hierarchy of Care Work: How Immigrants Influence the Gender-Segregated Labor Market. Social Politics: International Studies in Gender, State and Society. 30(3), s. 818–843. doi: 10.1093/sp/jxac039. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The devaluation of care work is regarded as a main explanation for the dominance of women in care work. However, less attention has been paid to how such devaluation affects not only the gender balance of jobs but also their ethnic and racial composition. This article examines patterns of gender and ethnic segregation and inequality within different types of care work. Using high-quality linked administrative register data covering the period 2004–2017, the analysis shows that although the strong female dominance in care work is relatively stable, a shift in the composition of workers has occurred. While native women are leaving the most devalued types of care work, they are replaced by immigrants—both women and men. The findings underscore how patterns of gender segregation are influenced by immigration, and that not all men benefit from being men in femaledominated occupations.

• Nadim, Marjan & Thorbjørnsrud, Kjersti (2022). Kampen i gråsonene av debatten: en studie av deltakere i opphetede og aggressive nettdebatter. I Mangset, Marte; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Ytringsfrihet i en ny offentlighet : Grensene for debatt og rommet for kunnskap. Universitetsforlaget. s. 95–112. doi: 10.18261/9788215051017-2022-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Opphetede og aggressive nettdebatter i kommentarfelt og på sosiale medier er kjennetegnet av personangrep, fiendtlighet og stigmatisering av utsatte grupper i samfunnet – de er altså preget av grenseoverskridende ytringer som utfordrer sosiale og kulturelle normer for hvordan det er akseptabelt å ytre seg. Det er nettopp i disse «gråsonene» noen av kampene om ytringsfrihetens grenser foregår. For å finne ut hvorfor folk deltar i slike debatter, og hvordan de selv begrunner og legitimerer grenseoverskridende debattatferd, har vi snakket med dem det gjelder, direkte. Deres stemmer og perspektiver vil komme til uttrykk her. I kapitlet viser vi at det går et skille mellom grenseoverskridende meningsinnhold, som utfordrer normer for hva det er akseptabelt å ytre, og grenseoverskridende språkbruk, som utfordrer normer for hvordan det er akseptabelt å ordlegge seg.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). Mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo: Betydningen av elevenes minoritetsbakgrunn og skolekonteksten. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning (NTU). 2(2), s. 129–149. doi: 10.18261/issn.2535-8162-2021-02-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen undersøker hvorvidt unges etniske og religiøse minoritetsbakgrunn gjør dem mer utsatt for krenkelser og eksklusjon. Studien undersøker dette gjennom analyser av erfaringer med mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo og hvordan slike erfaringer henger sammen med elevenes etniske og religiøse bakgrunn og med skolekonteksten i form av andelen elever med innvandrerbakgrunn på skolen. Analysene er basert på data fra 9117 elever på videregående skole som deltok i Ung i Oslo-undersøkelsen i 2018 (Ungdata). Resultatene viser at ungdom med etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn er omtrent like utsatt for mobbing som elever med foreldre født i Norden, imidlertid opplever de langt oftere hatytringer som retter seg mot deres hudfarge, etniske eller religiøse minoritetsbakgrunn. Dette gjelder særlig dersom elevene tilhører en annen religion enn kristendom og dersom de går på skoler med lav andel elever med innvandrerbakgrunn. Tilsvarende er elever med foreldre født i Norden oftere utsatt for mobbing og hatytringer på skoler med høy innvandrerandel. Artikkelen bidrar til diskusjonen om hvordan etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn kan fungere som markører på annerledeshet og viser hvordan den lokale konteksten kan ha betydning for i hvilken grad slike forskjellsmarkører blir relevante.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Nadim, Marjan (2021). Navigating to the Top in an Egalitarian Welfare State: Institutional Opportunity Structures of Second-generation Social Mobility. International Migration Review. 56(1), s. 97–122. doi: 10.1177/01979183211014829. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A large body of work has demonstrated the substantial intergenerational mobility experienced by children of immigrants, yet the institutional determinants of incorporation are poorly understood. Building on insights from neo-classical assimilation theory, this article analyzes in-depth interviews with 62 high-achieving children of labor immigrants from Pakistan, Turkey, India, and Morocco and investigates how they maneuvered through Norway’s educational system and reached their current positions as medical doctors, lawyers, and business professionals. We show that these children of immigrants from low-income households capitalized on a series of institutional opportunity structures provided by Norway’s egalitarian welfare state, such as a school system with high standardization and low stratification, free higher education, and a cultural and institutional context that supports women’s employment. In line with neo-classical assimilation theory, we argue that the specific institutional structures and cultural beliefs in the Norwegian context shape the strategies and forms of adaptation chosen by ethnic minority groups. However, our analyses suggest the need for careful consideration of how such strategies and adaptations vary across national contexts.

• Kitterød, Ragni Hege & Nadim, Marjan (2020). Embracing gender equality: Gender-role attitudes among secondgeneration immigrants in Norway. Demographic Research. 42, s. 411–440. doi: 10.4054/DemRes.2020.42.14. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  BACKGROUND: The consequences of immigration for gender equality is of high public concern. A key issue is to what extent the children of immigrants adopt the more gender-egalitarian work–family attitudes and practices prevalent in the societies where they have grown up. OBJECTIVE: This study examines the support for gender-equal work–family practices among second-generation immigrants in Norway, a country with high gender-equality ambitions. We analyze attitudes toward the role of both genders in the family and the labor market among descendants of Sri Lankan, Vietnamese, Turkish, and Pakistani origin, and make comparisons with the majority population and same-age immigrants. METHODS: Cross-sectional data (N = 1,049/586 for descendants/immigrants) comes from the Survey on living conditions among persons with an immigrant background 2016 in Norway. RESULTS: Second-generation immigrants embrace the ideas of the working mother, shared breadwinning, and shared care to the same extent as the majority population, but express somewhat more support for the homemaker role. There are few consistent dividing lines among descendants, although women express more gender-egalitarian attitudes than men, and men of Pakistani origin are less supportive than other male descendants. Religiosity and the composition of the friendship network matter for some groups. Descendants express slightly more gender-egalitarian work–family attitudes than same-age immigrants. CONTRIBUTION: This study reveals that second-generation immigrants in Norway express overwhelming support for the dual-earner/dual-carer family model, suggesting that exposure to a gender-egalitarian institutional and cultural context is important in shaping gender-role attitudes post migration.

• Reisel, Liza; Nadim, Marjan & Brekke, Idunn (2020). The impact of having a child with special needs: Labour market adaptations of immigrant and majority mothers. Acta Sociologica. 64(4), s. 403–419. doi: 10.1177/0001699320971695. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article compares how having a child with special needs shapes the labour market adaptations of immigrant and majority mothers. We use longitudinal data from Norwegian public registers including all women who gave birth between 2001 and 2005 (N = 104,988), and follow the mothers from two years before birth to four years after birth. We find generally large differences in employment and income among immigrant and majority mothers. Majority mothers typically adapt to the intensified care responsibilities associated with having a child with special needs by working somewhat less, but most importantly by combining work with high levels of long-term sickness absence. By contrast, immigrant mothers substantially reduce their work intensity (as measured through labour earnings) after childbirth regardless of whether their child has special needs. Among immigrant mothers whose child has special needs, we do not find elevated sickness absence levels comparable to that of majority mothers. Given the already reduced work intensity among immigrant mothers in the years following the birth of their child, we do not find additional labour market consequences of intensified care responsibilities within this group of mothers.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Nadim, Marjan (2019). Ethnic niche formation at the top? Second-generation immigrants in Norwegian high-status occupations. Ethnic and Racial Studies. 42(16), s. 177–195. doi: 10.1080/01419870.2019.1638954. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  As an increasing number of highly educated second-generation immigrants are entering the labour market, their occupational trajectories are of growing interest. This article examines processes of mainstream inclusion and ethnic niche formation among second-generation individuals in three high-status professions in Norway: medicine, law and business and finance. Drawing on in-depth interviews with 62 descendants of labour migrants from Pakistan, Turkey, Morocco and India, the article identifies processes of ethnic niche formation both within mainstream firms and in the form of ethnic entrepreneurship. These processes do not simply reflect blocked opportunities to access the mainstream or strategic capitalization on ethnic resources but appear largely as unintended consequences of the ethnic competence of the second generation. Theoretically, the article contributes to the literature by offering a framework for studying the prevalence and mechanisms of ethnic niche formation at the top of the labour market hierarchy.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2019). Silencing Women? Gender and Online Harassment. Social science computer review. 39(2), s. 245–258. doi: 10.1177/0894439319865518. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  While gendered online harassment has received increased attention in academic and public debates, there is a lack of empirical studies examining gender differences in experiences with online harassment. Relying on two independent large-scale population surveys carried out in Norway, this article examines whether women experience more—and different—online harassment than men, to what extent different types of online harassment silence its targets, and whether there are gendered patterns in how online harassment works as a silencing mechanism. Analytically, we distinguish between different levels of severity of online harassment and what the harassment is directed toward. Contrary to popular expectations, we find that more men than women have experienced online harassment. The main reason is that men receive more comments directed at their opinions and attitudes; women and men are equally exposed to harassment directed toward group characteristics. However, targeted women are more likely than targeted men to become more cautious in expressing their opinions publicly. Furthermore, the gender differences increase as the harassment becomes more aggressive and directed toward group characteristics.

• Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2019). Men doing women's dirty work: Desegregation, immigrants and employer preferences in the cleaning industry in Norway. Gender, Work & Organization. 27, s. 347–361. doi: 10.1111/gwao.12378. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The literature on gender desegregation has documented the gendered nature of employment hierarchies and opportunities, but less work has examined how the influx of immigrants in the labour market might affect employment hierarchies and gender segregation. This study examines employers' perceptions of ‘the suitable cleaner' — a traditionally female-dominated occupation that has received a substantial number of male immigrant workers. Departing from the notion that men in female-dominated occupations are advantaged by a ‘glass escalator' effect, we analyse how employer preferences position different categories of workers as hireable. Building on interviews with employers in the Norwegian cleaning industry, the study demonstrates how three different but intertwined logics define employer preferences: effectivity demands, professionalization and devaluation. While the first logic favours men as workers and the second devalues ‘female' competence, opening the occupation for men, the third logic favours immigrants, combined positioning immigrant men on top of the hierarchy of suitability.

• Nadim, Marjan (2017). Familien som ressurs eller hinder? Etterkommerkvinners deltagelse i arbeid. Norsk sosiologisk tidsskrift. 1(1), s. 35–52. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2017-01-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen tar utgangspunkt i de betydelige endringsprosessene som foregår mellom innvandrere og deres voksne barn når det gjelder holdninger og praksiser knyttet til organisering av familielivet. Artikkelen utforsker hvilken rolle foreldregenerasjonen spiller for døtrenes livsprosjekter når døtrene velger så annerledes enn dem selv. Spørsmålet som stilles er på hvilke måter innvandrerforeldre fungerer som en ressurs, eller hinder, for etterkommerkvinners deltagelse i arbeid. Forskningslitteraturen beskriver familien som et hinder for unge etterkommerkvinners deltagelse i arbeid fordi familien forvalter kjønnsnormer som vektlegger kvinners rolle i hjemmet fremfor i arbeid. Basert på en kvalitativ studie av hvordan etterkommere med pakistansk bakgrunn organiserer og reflekterer rundt fordelingen av lønns- og omsorgsarbeid, viser artikkelen at foreldregenerasjonen kan representere både en støtte og en barriere for kvinnenes deltagelse i arbeid. Rent normativt fungerer foreldrene til kvinnene i denne studien hovedsakelig som en bremsekloss, men normene fremstår i stor grad som åpne for forhandlinger. Analysen viser at foreldrene også bidrar med andre ressurser enn de normative, og utforsker betydningen av praktisk støtte til barneomsorg og økonomisk støtte. Artikkelen finner at til tross for kontinuerlige forhandlinger med foreldrene, kan kvinnenes arbeidsmarkedsdeltakelse representere en felles tilpasning til en ny kontekst av muligheter.

• Nadim, Marjan (2017). Ascribed representation: Ethnic and religious minorities in the mediated public sphere. I Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. Cappelen Damm Akademisk. s. 229–256. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Freedom of speech is a fundamental human right and a core value in liberal democracies. It is also, however, one of our time’s most contested issues, constantly claimed to be either too wide-ranging, at the peril of vulnerable minority groups, or too limited, restricting dissent and democratic deliberation. Employing a sociological lens on the dynamics of the public sphere, this book investigates how the boundaries of free speech are contested and negotiated through social processes which silence certain groups and opinions while amplifying others. The book focuses on key topics in current free speech debates – immigration, religion and culture. Drawing on population-representative survey data, media analysis and in-depth interviews, the authors paint a broad picture of how boundaries of free speech are defined and maintained, experienced and challenged, in the rapidly changing Norwegian public sphere. The analyses in this book build on four years of work on a large-scale project called The Status of Freedom of Speech in Norway, funded and initiated by the Fritt Ord foundation. The book presents the key findings of the second round of this project.

• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2017). Silenced by hate? Hate speech as a social boundary to free speech. I Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. Cappelen Damm Akademisk. s. 45–75. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Freedom of speech is a fundamental human right and a core value in liberal democracies. It is also, however, one of our time’s most contested issues, constantly claimed to be either too wide-ranging, at the peril of vulnerable minority groups, or too limited, restricting dissent and democratic deliberation. Employing a sociological lens on the dynamics of the public sphere, this book investigates how the boundaries of free speech are contested and negotiated through social processes which silence certain groups and opinions while amplifying others. The book focuses on key topics in current free speech debates – immigration, religion and culture. Drawing on population-representative survey data, media analysis and in-depth interviews, the authors paint a broad picture of how boundaries of free speech are defined and maintained, experienced and challenged, in the rapidly changing Norwegian public sphere. The analyses in this book build on four years of work on a large-scale project called The Status of Freedom of Speech in Norway, funded and initiated by the Fritt Ord foundation. The book presents the key findings of the second round of this project.

• Nadim, Marjan (2016). Det mannlige forsørgeridealet under press. Forestillinger om småbarnsmødres arbeid blant etterkommere av innvandrere. I Halrynjo, Sigtona & Teigen, Mari (Red.), Ulik likestilling i arbeidslivet. Gyldendal Akademisk. s. 142–161. Fulltekst i vitenarkiv
• Brekke, Idunn & Nadim, Marjan (2016). Gendered effects of intensified care burdens: Employment and sickness absence in families with chronically sick or disabled children in Norway. Work, Employment and Society. 31(3), s. 391–408. doi: 10.1177/0950017015625616. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Using longitudinal register data from Norway, the article examines the impact of having a child with intensified care needs on maternal and paternal employment, within a gender equality promoting welfare state. The hypothesis is that parents with a chronically sick or disabled child will have lower employment probabilities, lower labour earnings and higher sickness absence than parents with a healthy child, and that mothers are more affected than fathers when having a child with extra care needs. A quasi-experimental difference-in-difference regression model shows that the employment probabilities of parents with a sick or disabled child are comparable to those of parents with a healthy child, both for mothers and fathers. The analyses further reveal that having a chronically sick or disabled child reduces labour earnings and increases long-term sickness absence among mothers, while fathers’ labour earnings and sickness absence are less affected.

• Nadim, Marjan (2016). Undermining the Male Breadwinner Ideal? Understandings of Women’s Paid Work among Second-Generation Immigrants in Norway. Sociology. 50(1), s. 109–124. doi: 10.1177/0038038514560259. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The traditional male breadwinner model, where men are responsible for economic provision while women are responsible for the home, is in decline across the western world as women are increasingly taking up paid employment. However, the meaning of breadwinning in the context of people’s everyday family lives has received little academic attention. Based on qualitative interviews, this article analyses how the adult children of Pakistani immigrants in Norway understand and justify women’s employment, with particular attention to how the economic aspect of women’s work is conceptualised. The study finds that women’s employment is accorded distinctively different meaning, and it is argued that the key distinctions are captured in two analytical dimensions: (1) the extent to which the economic contribution of women’s work is recognised; and (2) the ideal gender division of participation in paid work. The male breadwinner ideal is more explicitly challenged along the second dimension, than the first.

• Nadim, Marjan (2015). Generalisering og bruken av analytiske kategorier i kvalitativ forskning. Sosiologisk Tidsskrift. 23(3), s. 129–148. Fulltekst i vitenarkiv
• Halrynjo, Sigtona; Teigen, Mari & Nadim, Marjan (2015). Kvinner og menn i toppledelsen: Ringvirkninger av lovkrav om kjønnsbalanse i bedriftsstyrer? I Teigen, Mari (Red.), Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv. Gyldendal Akademisk. s. 48–62. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapittelet undersøker vi om vi finner en sammenheng mellom lovkrav om kjønnsbalanse i styrer og sammensetningen av styrer og toppledergrupper. Vi presenterer først status for kjønnsbalanse i styrer og toppledelse internasjonalt, før vi legger fram vårt datamateriale bestående av selskapstyper med og uten lovkrav. Deretter undersøker vi sammenhengen mellom selskapstype, lovkrav om kjønnsbalanse og faktisk kjønnsbalanse i ulike styrer og toppledergrupper. Til slutt undersøker vi på betydningen av ulike mål på kjønnsbalanse og om kvinneandel i toppledergrupper henger sammen med den faktiske kjønnssammensetningen i styret. Her vil vi også diskutere om det er lovkrav eller selskapstype som har betydning.

• Nadim, Marjan (2015). Kulturell reproduksjon eller endring? Småbarnsmødre med innvandringsbakgrunn og arbeid. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). 32(1), s. 15–24. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nå som barna av innvandrerne i Norge står på terskelen av voksenlivet, er et sentralt spørsmål i hvilken grad de vil videreføre de familiepraksisene og -idealene som har kjennetegnet deres foreldres familieliv. Kulturelle forestillinger om kvinners deltagelse i arbeid og omsorg for barn blir ikke nødvendigvis overført fra innvandrergenerasjonen til etterkommerne, men kan bli utfordret og omfortolket på måter som støtter opp under småbarnsmødres deltagelse i arbeid.

• Nadim, Marjan (2014). Transnational marriages and second-generation women's employment. Nordic Journal of Migration Research. 4(3), s. 99–107. doi: 10.2478/njmr-2014-0019. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article studies transnational marriages among the second generation and analyses the processes through which transnational marriages shape second-generation women’s attachment to work. Based on in-depth interviews with second-generation women of Pakistani descent in Norway, along with some of their husbands, the article identifies three processes through which transnational marriages can shape women’s attachment to work: 1) conflicting expectations concerning childcare and women’s employment; 2) unsettled gendered power relations; and 3) economic instability. Contrary to the public concern that transnational marriages will impede second-generation women’s employment, this study suggests that marrying transnationally can create incentives for second-generation women’s paid work.

• Nadim, Marjan (2014). Reinterpreting the relation between motherhood and paid work: second-generation immigrant women in Norway. Sociological Review. 62(3), s. 494–511. doi: 10.1111/1467-954X.12176. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A pertinent question in contemporary Europe is whether the children of immigrants will reproduce the gender-complementary practices and ideals of the immigrant generation, which often include strong expectations that women should prioritize family obligations over the pursuit of paid work.This article analyses the cultural and moral understandings at stake in second-generation women’s reflections on and practices of combining motherhood and paid work, and explores the space for negotiating such understandings in the family. The study is based on in-depth interviews with second-generation women of Pakistani descent in Norway,and interviews with some of their husbands. The findings show that the moral understandings and practices of the parent generation are not merely passed on to the second generation; rather they are challenged and reinterpreted in ways that support mothers’ participation in paid work. The article argues that this change is facilitated by the cultural and institutional context that the Norwegian welfare state represents.

• Nadim, Marjan (2012). Mellom familie og arbeid: Moralske forhandlinger blant kvinnelige etterkommere. I Ellingsæter, Anne Lise & Widerberg, Karin (Red.), Velferdsstatens familier. Nye sosiologiske perspektiver. Gyldendal Akademisk. s. 289–308. Fulltekst i vitenarkiv
• Phelps, Joshua Marvle & Nadim, Marjan (2010). Ideology and agency in ethnic identity negotiation of immigrant youth. Papers on Social Representations. 19. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gerard Duveen's conceptualization of the relationship between social identity and social representations invites empirical investigation concerning the interrelated aspects of being identified and making identifications. In the present paper we compare two empirical studies of ethnic minority identity development at different levels. Study 1 assesses macro-level ideological boundary developments through an examination of changing majority-minority representations in public discourse, while Study 2 analyzes the meso-level through identity negotiation and positioning in focus group discussions among immigrant youth in Oslo. Convergent findings between the two studies challenge the imperative/contractual dichotomy which Duveen and others have used to illustrate how social representations impose different kinds of obligations upon social identities. Our analysis suggests that the particular relationship between ethnic identity and social representation should be modified in order to better understand agency within ideological constraint and agency in the form of resistance. Copyrigt The Authors. PSR papers are bound by Creative Commons copyright agreements.

• Nadim, Marjan & Salonen, Tapio (2009). Barnefattigdom i et nordisk perspektiv. I Fløtten, Tone (Red.), Barnefattigdom. Gyldendal Akademisk. s. 71–91. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Orupabo, Julia; Drange, Ida; Larsen, Edvard Nergård & Nadim, Marjan (2026). Etnisk ulikhet i arbeidslivet. Arbeidstakeres erfaringer med diskriminering og arbeidsgiveres arbeid for inkludering. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I hvilken grad møter personer med etnisk minoritetsbakgrunn barrierer i det norske arbeidslivet? Det eksisterer etter hvert en omfattende forskningslitteratur som dokumenterer at det forekommer etnisk diskriminering i ansettelsesprosesser i det norske arbeidsmarkedet. Vi vet derimot mindre om omfanget av etnisk ulikhet i lønn og karriereutvikling, og hvilke former for diskriminering etniske minoriteter erfarer etter at de har sikret seg en jobb. I hvilken grad – og på hvilke måter – er det fortsatt en ulempe å ha en etnisk minoritetsbakgrunn etter ansettelse? I denne rapporten undersøker vi hvilken rolle det å ha en etnisk minoritetsbakgrunn spiller for arbeidstakeres inkludering i arbeidsmiljøet og karrieremuligheter i norsk arbeidsliv. Rapporten har et todelt formål. For det første analyserer vi arbeidstakeres erfaringer med etnisk diskriminering og omfanget av etnisk ulikhet i lønn, overkvalifisering og intern mobilitet etter ansettelse. For det andre undersøker vi hvilke tiltak arbeidsgivere iverksetter for å motvirke diskriminering, og hvordan de arbeider for å skape like muligheter og et mer inkluderende arbeidsliv. Rapporten svarer på disse spørsmålene gjennom å benytte et rikt tilfang av data, inkludert registerdata, surveydata, kvalitative intervjudata og tidligere forskning.

• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2025). Likestillingsskepsis og seksualiserende og truende innhold på nett. Erfaringer og reaksjoner blant kvinner og menn. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Samtidig som den digitale sfæren har blitt en integrert del av hverdagen vår, har oppmerksomheten om negative aspekter ved dette, som netthets og diskriminerende innhold, økt. Både i forskningslitteraturen og i den offentlige debatten er det en bekymring for at kvinner rammes særlig hardt av denne typen innhold på nettet. Tidligere studier har imidlertid vist at menn i vel så stor grad som kvinner utsettes for hets på nettet, men at kvinner reagerer sterkere på hetsen de mottar enn det menn gjør. Formålet med dette notatet er å undersøke om ulike reaksjonsmønstre skyldes at kvinner og menn eksponeres for ulikt innhold på nett. Dette gjøres ved å analysere kvinners og menns erfaringer med, og reaksjoner på, å observere likestillingsskepsis og seksualiserende og truende innhold på nett.

• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2023). Omfang og konsekvenser av hets og hatytringer i kritiske perioder. Erfaringer fra koronapandemien (2020–2022) og skytingen ved London pub og apekopputbruddet (sommeren 2022). Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne delrapporten undersøker erfaringer med hets og hatytringer blant ulike sosiodemografiske grupper i befolkningen, og blant personer med ulike minoritetstilhørigheter, som LHBT+-personer, personer med innvandrerbakgrunn og personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Den ser nærmere på betydningen av to potensielt kritiske perioder: koronapandemien i 2020–2022 og skytingen ved London pub i Oslo og utbruddet av apekopper sommeren 2022. Under koronapandemien ble det mye oppmerksomhet om høye smittetall og manglende etterlevelse av smittevernråd i ulike grupper, blant annet blant personer med innvandrerbakgrunn og unge. Skytingen utenfor London pub ble av mange tolket som et angrep på LHBT+-miljøet, utført av en gjerningsperson med bånd til kjente islamistiske ekstremister, mens utbruddet av apekopper nesten utelukkende rammet homofile. Dermed kan disse hendelsene ha bidratt til å gjøre ulike grupper i befolkningen særlig utsatt for hets og hatytringer. Delrapporten undersøker i hvilken grad det var en endring i omfang og konsekvenser av hatytringer etter disse hendelsene, og i hvilken grad erfaringer med hatytringer kan knyttes til disse hendelsene. Studien bygger på tre spørreundersøkelser gjennomført våren 2018, våren 2022 og høsten 2022. Spørreundersøkelsene ble gjennomført i den generelle befolkningen og i utvalgte minoritetsgrupper. Undersøkelsene inkluderte en overrepresentasjon av LHBT+-personer og personer med fysisk funksjonsnedsettelse. Undersøkelsen våren 2022 inkluderte også et tilleggsutvalg av personer med innvandrerbakgrunn. Resultatene er basert på selvrapporterte erfaringer med ytringer av ulik alvorlighetsgrad, hva ytringene var rettet mot, og hvordan respondentene reagerte på dem. Resultatene må også leses med forbehold om at de ulike minoritetsgruppene ikke nødvendigvis er representative for gruppene som helhet. Dette gjelder spesielt tilleggsutvalget av personer med innvandrerbakgrunn, der svarprosenten var svært lav og det gjennomsnittlige utdanningsnivået var svært høyt. Men det kan også gjelde for andre minoritetsgrupper, for eksempel personer med fysiske funksjonsnedsettelser som begrenser muligheten til å svare på spørreundersøkelser. Hovedtrekkene i studien er at personer med tilhørighet til en minoritetsgruppe er klart mer utsatt for hatytringer enn personer som ikke har noen minoritetstilhørighet, og de rapporterer også i større grad enn andre om emosjonelle reaksjoner på erfaringer med å motta hatytringer. Antallet personer som totalt sett hadde vært utsatt for hatytringer – og antallet observerte hatytringer – falt under pandemien. Nedgangen gjaldt imidlertid i mindre grad for de gruppene i befolkningen som vanligvis er mest utsatt for å motta hatytringer. For eksempel var det ingen eller liten nedgang i gruppen som mottok mange hatytringer, eller som mottok hatytringer som rettet seg mot grunnlagene som er vernet i § 185. Selv om koronapandemien ikke ser ut til å ha ført til en økning i hatytringer, rapporterer en betydelig andel av respondentene at de har mottatt eller observert hatytringer knyttet til pandemien. Heller ikke hendelsene sommeren 2022, med skytingen utenfor London pub og utbruddet av apekopper, førte til et oppsving i den totale andelen som ble utsatt for hatytringer, selv om nivåene av erfaringer med hatytringer generelt gikk litt opp igjen etter nedgangen vi så under koronapandemien. Selv om det ikke var flere LHBT+-personer som totalt sett ble utsatt for hatytringer sommeren 2022, opplevde de LHBT+-personene som allerede var utsatt for hatytringer, at ytringene ofte var koblet til hendelsene sommeren 2022.

• Nadim, Marjan & Orupabo, Julia (2022). Arbeidskraftstrategier og bruk av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet: Delrapport om arbeidsgiveres begrunnelser for å ansette eller bruke ekstern arbeidskraft. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Arbeidsgivere er en viktig aktør hvis man ønsker å forstå utviklingen i bruken av ulike tilknytningsformer i arbeidsmarkedet. Arbeidsgivere er arbeidslivets portvoktere og bestemmer hvem som får arbeid, og hvordan. En ambisjon med studien er å identifisere hvilke begrunnelser, motivasjoner og konsekvensvurderinger som ligger til grunn for arbeidsgivernes bruk av ulike tilknytningsformer, og særlig hvordan de vurderer hvorvidt de skal ansette eller bruke ekstern arbeidskraft. Med utgangspunkt i kvalitative intervjuer med arbeidsgivere undersøker vi arbeidsgiveres arbeidskraftstrategier. Gjennom å studere arbeidskraftstrategier ønsker vi å identifisere noen av mekanismene som kan forklare hvorfor arbeidsgivere velger å ansette eller bruke ekstern arbeidskraft.

• Nadim, Marjan; Thorbjørnsrud, Kjersti & Fladmoe, Audun (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet: En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å få mer kunnskap om deltagere i opphetede og aggressive debatter på nettet, og om hva som bidrar til å skape slike debatter. Den tar for seg åpne debatter i gråsonen, hvor det er et spekter av ytringer, fra ytringer som de fleste vil være enige i at er grenseoverskridende og normbrytende, til ytringer som er mer tvetydige, og som er i grenseland til å være aggressive og fiendtlige i den grad at de er ødeleggende for debatten. Rapporten undersøker blant annet hvem som deltar i slike debatter, hvorfor de deltar, og hvordan de selv forstår og begrunner uttrykksformene sine. Rapporten er basert på en spørreundersøkelse rettet mot befolkningen og på kvalitative intervjuer med deltagere i opphetede debatter.

• Fladmoe, Audun; Nadim, Marjan & Birkvad, Simon Roland (2019). Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med hatefulle ytringer blant LHBT-personer og den øvrige befolkningen. I tillegg presenteres funn fra en tilsvarende undersøkelse gjennomført blant medlemmer av FRI – Foreningenfor kjønns- og seksualitetsmangfold, jødiske organisasjoner og samiske organisasjoner. Rapporten legger til grunn en definisjon av hatefulle ytringer som bevisst stigmatiserende, diskriminerende, nedverdigende eller truende ytringer rettet mot et individ eller en gruppe på grunnlag av bestemte (oppfattede) gruppekarakteristikker. Resultatene viser at LHBT-personer og andre minoritetsgrupper i langt større grad enn den øvrige befolkningen har vært utsatt for hatytringer. LHBT-personer og andre minoritetsgrupper utsettes også langt oftere enn den øvrige befolkningen for hatytringer som retter seg mot kjennetegn som er vernet av straffeloven (seksuell oientering, hudfarge, nasjonalitet, etnisitet, religion, folkegruppe og funksjonsevne), eller mot kjønn eller kjønnsidentitet/kjønnsuttrykk. Ytringene som rettes mot den øvrige befolkningen, er oftere mer generelle former for hets og er rettet mot andre forhold, som personlighet og politisk ståsted. Majoriteten av respondentene har i løpet av det siste året observert ytringer de oppfatter som hatefulle, og et betydelig mindretall svarer også at de har observert konkrete trusler. Den mest utbredte reaksjonen blant dem som har vært utsatt for eller har observert h tytringer, er opprørthet og sinne. LHBT-personer uttrykker i mye større grad enn personer i den øvrige befolkningen at de har følt seg utrygge etter å ha vært utsatt for eller ha observert hatytringer. Selv om hatytringer ofte fører til emosjonelle reaksjoner og tilbaketrekking, kan slike ytringer også føre til mobilisering og økt engasjement. Rapporten avsluttes med en gjennomgang av kunnskapsbehov.

• Nadim, Marjan & Fjell, Live Kjos (2019). Kjønn, arbeid og innvandring. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelder deltagelse i arbeid. Samtidig er yrkesdeltagelsen blant innvandrerkvinner klart lavere enn blant majoritetskvinner. Likestilling og kvinners yrkesdeltagelse er en sentral bekymring i debatten om innvandring og integrering. Det handler blant annet om en frykt for at innvandrerne har med seg kulturelle verdier som truer den norske likestillingsmodellen, og en bekymring for velferdsstatens bærekraft og økende ulikhet hvis store grupper blir stående utenfor arbeidslivet. Her ser vi på hvordan mønstrene i yrkesdeltagelse faktisk ser ut, hva som er mulige forklaringer på forskjellene mellom innvandrere og befolkningen ellers, og om vi finner endringstendenser over tid. Prosjektet er finansiert av arbeidsgiverforeningen Spekter.

• Nadim, Marjan; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2018). Måling av omfang av hatefulle ytringer: Metodiske muligheter og utfordringer. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å vurdere muligheter og begrensninger ved ulike metodiske tilnærminger til å studere omfanget av hatefulle ytringer. De metodiske vurderingene i rapporten er basert på en vurdering av eksisterende empiriske studier av hatefulle ytringer og tilgrensende fenomener, i tillegg til oppdatert metodelitteratur og en gjennomgang av relevante erfaringer med ulike metodiske tilnærminger. De ulike metodiske tilnærmingene til å studere omfanget av hatefulle ytringer blir vurdert ut fra a) hvor nøyaktige de er til å fange fenomenet vi er interessert i, b) i hvilken grad de gjør det mulig å studere og sammenligne omfanget av hatefulle ytringer rettet mot ulike grupper, på ulike arenaer, c) hvor representative resultater metoden gir, d) muligheter for å innhente annen type informasjon om hatefulle ytringer utover omfang, e) mulighetene for tidsserier og komparasjon og f) hvor kostnadskrevende de ulike metodiske oppleggene er. Vi tar for oss to hovedtilnærminger til å studere omfanget av hatefulle ytringer: surveymetoder og analyser av tekstinnhold, nærmere bestemt kvantitativ manuell innholdsanalyse og automatiserte analyser av stordata (Big Data) ved hjelp av maskinlæringsalgoritmer.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2016). Hate speech, report 1. Research on the nature and extent of hate speech. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of this report is to gather research-based knowledge concerning: • the extent of online hate speech • which groups in society are particularly subjected to online hate speech • who produces hate speech, and what motivates them Hate speech is commonly understood as any speech that is persecutory, degrading or discriminatory on grounds of the recipient’s minority group identity. To be defined as hate speech, the speech must be conveyed publicly or in the presence of others and be directed at a certain group or an individual’s (assumed) group identity. The concept pertains notably to particularly vulnerable minority groups. Section 185 of the Norwegian Penal Code provides legal protection against discrimination or hate speech on grounds of: a) skin colour or national or ethnic origin, b) religion or life stance, c) homosexual orientation or d) disability. The concept of “hate speech” is, however, often used in a broader sense than what ensues from the Norwegian Penal Code. The present report discusses research that concerns both criminal and non-criminal hate speech, as well as other offensive statements or displays that might be perceived as hate speech. The report demonstrates that statistics on officially reported instances of alleged criminal hate speech are extremely limited and not adequate for determining the extent of hate speech. Various questionnaire-based surveys serve to fill out the picture, but one of the problems of this type of research is that very few studies have investigated the extent of hate speech directly. Different studies have applied different definitions of hate speech and other offensive statements and hence arrived at greatly differing figures for the extent. Many of the studies have primarily addressed online hate more generally, without reference to the concept of “hate speech”. This means that there are few studies that examine hate speech aimed at specific group identities. Regardless of how the prevailing terms have been defined in the empirical studies, our systematic review shows that ethnicity and sexual orientation are the commonest grounds for hate speech. Less research has been conducted on online hate targeting disability. Furthermore, young people are far more often subjected to offensive experiences online than others. Overall, gender differences are relatively insignificant when it comes to exposure, but women and men are subjected to different forms of online hate.

• Nadim, Marjan; Fladmoe, Audun & Wessel-Aas, Jon (2016). Hatefulle ytringer på internett : Omfang, forebygging og juridiske grenser. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten handler om hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett. Rapporten inneholder en juridisk redegjørelse for gjeldende rett med hensyn til strafferettslig vern mot hatefulle ytringer, en gjennomgang av eksisterende forskning om hatefulle ytringer, analyser av eksisterende og nye surveydata og analyser av hvordan politiet arbeider med etterforskning og forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet. Straffeloven § 185 verner mot diskriminerende og hatefulle ytringer som fremsettes offentlig eller i andres nærvær på grunn av noens hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne. Det strafferettslige vernet på feltet er i realiteten noe videre enn hva som dekkes av § 185 alene, blant annet gjennom andre bestemmelser i straffeloven og i diskrimineringslovverket. Når det gjelder omfang av hatefulle ytringer på internett, er det vanskelig å finne et entydig mål på hvor mange som har blitt utsatt for dette. Ulike kilder tyder på at relativt få har opplevd å motta slike ytringer direkte, men at det er vanlig å ha observert hatefulle ytringer på internett. Rapporten diskuterer ulike forebyggende strategier, herunder politiets arbeid med forebygging og etterforskning. Det er særlig to miljøer som jobber direkte med hatefulle ytringer: Politiets tilstedeværelse på internett, som drives av Kripos, og en egen hatkrim-gruppe i Oslo politidistrikt. Avslutningsvis i rapporten identifiseres aktuelle kunnskapsbehov knyttet til fenomenet hatefulle ytringer.

• Wessel-Aas, Jon; Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2016). Hatefulle ytringer. Delrapport 3: Grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og strafferettslig vern mot hatefulle ytringer. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De siste årene har hatefulle ytringer på internett fått økt oppmerksomhet i den offentlige debatten. Denne rapporten inneholder en juridisk utredning som har som formål å redegjøre for det strafferettslige vernet mot hatefulle ytringer, basert på gjeldende rett. Gjennomgangen synliggjør dessuten hvilke grupper som er gitt slikt vern. Et forbud mot hatefulle ytringer er et inngrep i ytringsfriheten. Spørsmålet om hvor grensen mellom ytringsfriheten og hva man skal slippe å tåle av hatefulle ytringer, bør gå, og om man i det hele tatt bør gjøre hatefulle ytringer straffbare, er en pågående debatt. Rapporten gjennomgår noen av argumentene i den juridiske, men også den samfunnsvitenskapelige debatten. Den norske, strafferettslige forståelsen av begrepet hatefulle ytringer, slik den er regulert i straffeloven § 185, er vesentlig snevrere enn den som det ofte opereres med i samfunnsdebatten og i den sivilrettslige diskrimineringslovgivningen. Det gjelder først og fremst med hensyn til hvilke grupper/interesser som er vernet av straffebestemmelsen, men også med hensyn til den nærmere kvalifiseringen av ytringenes grad av krenkelse. Hensynet til ytringsfriheten vil også spille inn som en begrensende faktor. Samtidig vil en god del av det som i henhold til en videre definisjon av begrepet kan oppfattes som hatefulle ytringer, kunne rammes av andre, mer generelle straffebestemmelser. Slik sett kan man si at det strafferettslige vernet på feltet i realiteten er noe videre enn hva som dekkes av § 185 alene. Denne rapporten inngår i en serie på tre delrapporter om hatefulle ytringer. De to andre rapportene i serien er: Hatefulle ytringer. Delrapport 1: Forskning på art og omfang. Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2016). Hatefulle ytringer. Delrapport 1: Forskning på art og omfang. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De siste årene har hatefulle ytringer på internett fått økt oppmerksomhet i den offentlige debatten. Det finnes imidlertid foreløpig lite forskningsbasert kunnskap om hatefulle ytringer i norsk sammenheng. Denne rapporten har som formål å samle, oppsummere og vurdere forskning som belyser omfanget av hatefulle ytringer på internett og hvilke grupper i samfunnet som er særlig utsatt for slike ytringer, og om hvem som produserer hatefulle ytringer og hva som driver dem. Det ikke mulig å finne et entydig mål på omfanget av hatefulle ytringer på internett. Ulike kilder tyder imidlertid på at relativt få har opplevd å motta slike ytringer direkte, men at det er vanlig å ha observert hatefulle ytringer på internett. Forklaringene på hva som ligger bak hatefulle ytringer er sammensatte, og forskningslitteraturen inkluderer bidrag som belyser individuelle kjennetegn ved avsendere av hatytringer, hva avsendere motiveres av, betydningen av nettkultur og større sosiale og kulturelle strukturer. Avslutningsvis i rapporten identifiseres aktuelle kunnskapsbehov knyttet til fenomenet hatefulle ytringer. Denne rapporten inngår i en serie på tre delrapporter om hatefulle ytringer. De to andre rapportene i serien er: Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering. Hatefulle ytringer. Delrapport 3: Grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og strafferettslig vern mot hatefulle ytringer.

• Wessel-Aas, Jon; Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2016). Hate speech, report 3. The boundary between freedom of speech and criminal law protection against hate speech. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In Norwegian law we have civil anti-discrimination legislation that prohibits discrimination and harassment based on ethnicity, religion, beliefs, disability, gender, sexual orientation, gender identity or gender expression. However, with the exception of the Ethnicity Anti-Discrimination Act, none of these anti-discrimination laws contain a legal basis for penalties for contravention. Our most important penal provision pertaining to hate speech is Section 185 of the Norwegian General Civil Penal Code. Of the above-mentioned grounds for discrimination, the penal provision only includes ethnicity/skin colour/nationality, religion/beliefs, homosexual orientation and disability. Neither sexual orientation in general nor gender and gender identity/expression receive direct criminal law protection against hate speech. However, these categories are still given indirect protection in more general provisions in criminal law.(...) In terms of legal sources, the situation is complex. The interpretation and application of the provisions in the Norwegian General Civil Penal Code must take place in a manner that is compatible with freedom of speech as this is protected in both the Constitution and in international conventions that Norway is bound by, and which have been implemented into Norwegian law through the Human Rights Act, including Article 10 of the European Convention on Human Rights (ECHR). At the same time, Section 98 of the Constitution contains a general equality and non-discrimination principle and Norway also has obligations pursuant to international conventions to combat and, in part, criminalise, certain forms of hate speech. The only explicit obligation to criminalise is found in Article 4 of CERD (UN Committee on the Elimination of Racial Discrimination). This entails that Norway’s legislative room to manoeuvre is most restricted when concerning hate speech based on someone’s ethnicity, skin colour and nationality. However, with regard to the other grounds for discrimination, Norway has more flexibility in terms of whether and to what extent hate speech should be criminalised. Based on a review of the European Court of Human Rights’ (ECtHR) jurisprudence on cases concerning hate speech versus freedom of speech, there is nothing at a general level that indicates that current Norwegian law goes too far in restricting freedom of speech in terms how this is enforced by the ECtHR.

• Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2014). Miljøterapi med unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold: oppfølging i det nasjonale bo- og støttetilbudet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gikk ut på å kartlegge hjelpebehovene til unge som bryter med familien, og det miljøterapeutiske arbeidet i bo- og støttetilbudene til unge utsatt for tvangsekteskap eller æresrelatert vold. Prosjektet har hatt to hovedsiktemål. For det første skal vi beskrive det miljøterapeutiske arbeidet i bo- og støttetilbudet i de fem kommunene. Hvilke utfordringer, flaskehalser og potensialer finner vi i arbeidet med å ruste de unge til et liv etter oppholdet i botilbudet? Og hvordan varierer dette mellom botilbudene i de ulike kommunene? Dette har vi undersøkt gjennom individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer med ledelse og ansatte i det nasjonale bo- og støttetilbudet. Intervjuene har gitt oss innsikt i metodiske praksiser og forståelsesmåter, men også rutiner for organisering og samarbeid rundt de ulike botilbudene. For det andre skal vi kartlegge beboernes behov og erfaringer fra tilbudet, gjennom intervjuer med nåværende og tidligere beboere. Dermed inkluderer studien et eksplisitt brukerperspektiv.

• Kavli, Hanne Cecilie & Nadim, Marjan (2009). Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier. Fafo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ved inngangen til 2009 rundet innvandrerbefolkningen i Norge en halv million. Likestilling og familiepraksis blant innvandrede er like fullt i liten grad kartlagt tidligere. Denne rapporten beskriver hvordan familier etableres og organiseres blant et utvalg av innvandrede grupper i Norge, og blant personer som er født i Norge av innvandrede foreldre. Blant spørsmålene som stilles er: Når og hvordan etableres familier? I hvilken grad påvirkes kvinners yrkesaktivitet av om de har barn eller ikke? Hvordan er ansvaret for husarbeid, økonomi og omsorg for barn fordelt ? Oppleves arbeidsdelingen som rettferdig? Og hvor stor, eller liten, er oppslutningen om arbeidet for kjønnslikestilling i Norge? Studien bygger på registerdata, fokusgrupper og en spørreundersøkelse blant 1800 respondenter med bakgrunn fra Pakistan, Iran, Irak, Vietnam og Norge.

Se alle arbeider i NVA

• Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2025). Hvordan håndtere tvetydige opplevelser av rasisme i arbeidslivet. doi: https:/www.forskersonen.no/arbeid-kronikk-meninger/rasisme-kan-vaere-en-tvetydig-opplevelse-hva-betyr-det/2579530. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  KRONIKK: Alle kan ha ubehagelige erfaringer i arbeidslivet. Men for personer med etnisk minoritetsbakgrunn ligger det ofte et spørsmål og lurer i bakgrunnen: handler dette om bakgrunnen min? Kan det være at jeg har blitt utsatt for diskriminering eller rasisme?

• Orupabo, Julia; Nadim, Marjan; Mangset, Marte & Halrynjo, Sigtona (2025). Rethinking the norm of the ‘ideal’ worker in academia. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan (2024). Likestillingsdata og etnisitet. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan & Orupabo, Julia (2024). Racism and Discrimination as an Interpretative Frame: Ethnoracial minorities in business and finance in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2024). The impact of online harassment on trust in high-trust societies. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2024). Rejecting Racism as an Interpretative Frame: Ethnoracial Minorities Navigating the Prospect of Stigmatisation in Business and Finance. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan (2023). Making Sense Of Hate: Young Muslims’ understandings of online racism in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Haugsgjerd, Atle Hennum & Nadim, Marjan (2023). Et mer polarisert samfunn? Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 64(3), s. 249–251. doi: 10.18261/tfs.64.3.4. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan (2022). Making Sense of Hate: Young Muslims’ understandings of online racism in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan (2022). Making Sense of Hate: Young Muslims’ understandings of online racism in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan (2022). Om hatytringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan (2022). Making Sense of The Extreme: Young Muslims’ understandings of online racism. Fulltekst i vitenarkiv
• Haugsgjerd, Atle & Nadim, Marjan (2022). Innledning til spesialnummer om 22. juli‑kommisjonen. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 63(3), s. 169–171. Fulltekst i vitenarkiv
• Fladmoe, Audun; Nadim, Marjan & Steen-Johnsen, Kari (2022). Emotional reactions to observing far-right online rhetoric. Comparing targets and non-targets of far-right online harassment. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The paper examines emotional reactions to observing far-right online rhetoric, and further, whether these reactions are different among people who themselves have been targets of online harassment from far-right actors. Far-right rhetoric is conceptualized as transgressive rhetoric containing anti-democratic rhetoric and expressions of hostility towards minorities. Relying on a cross-national survey carried out in Denmark, Norway and Sweden in the fall of 2020, the results suggest that (a) messages hostile towards minorities are more common than anti-democratic messages. (b) Respondents react more negatively in terms of anger to messages that contain hostility towards minorities than messages that are only anti-democratic. (d) Negative emotional reactions, especially anger, are more prevalent stronger among respondents who themselves have been targets of online harassment from far-right actors. This holds especially if respondents have observed both types of transgressive online rhetoric. An implication of the study is that previous experience with far-right online harassment may sensitise subjects, eliciting stronger emotional reactions to subsequent far-right rhetoric.

• Nadim, Marjan (2022). Deltagere i opphetede og aggressive debatter på nettet. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan (2022). Hets og hatefulle ytringer skremmer også dem som ikke opplever det direkte. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan (2022). Norsk eller ikke norsk? - Å være norsk rommer mye mer i dag enn før. [Journal]. Avisa Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan (2022). Hetses etter terroren. [Journal]. Klassekampen. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan (2022). Hets mot muslimer. [Radio]. NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan (2022). Kampen i gråsonene: En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan (2021). GRÅSONER OG GRENSEOVERSKRIDELSER PÅ NETTET: En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan (2021). Deltagere i opphetede debatter og hatytringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan (2021). Netthets og ytringsfrihet. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). A study of participants in heated and aggressive online debates. Fulltekst i vitenarkiv
• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet. En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2021). Lønnsomt eller brysomt mangfold? Fulltekst i vitenarkiv
• Thorbjørnsrud, Kjersti; Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). Vi har forsket på deltagerne i harde nettdebatter. De har én ting felles. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan (2021). Her blir Josof (20) utsatt for grov rasisme: - Jeg ble helt knust. [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan (2020). Å stå i drittstormen. [Journal]. Universitas. Fulltekst i vitenarkiv
• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2020). Erfaringer med mobbing og hatprat blant unge i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan (2020). Bergljot (22) vart hetsa: – Det er altfor mykje sånt i politikken. [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2018). Er netthat et kvinneproblem? Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan (2017). Ulikhetenes Oslo. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan (2017). Banker hodet i klassetaket. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan (2017). Ingen nedkjølt debatt. Morgenbladet. Fulltekst i vitenarkiv
• Brekke, Idunn; Nadim, Marjan & Reisel, Liza (2016). Ethnic differences in labour market participation and sickness absence among mothers who care for disabled or chronically ill children. Fulltekst i vitenarkiv
• Brekke, Idunn & Nadim, Marjan (2015). Gender differences in labour market participation and sickness absence among parents who care for disabled or chronically ill children. Fulltekst i vitenarkiv
• Brekke, Idunn; Früh, Elena Albertini; Lidén, Hilde; Kvarme, Lisbeth Gravdal & Nadim, Marjan (2015). To presentasjoner: 1. Arbeidsdeltakelse og sykefravær blant mødre og fedre som har omsorg for et funksjonshemmet eller alvorlig kronisk sykt barn 2. Innvandrerfamilier med kronisk syke barn og deres tilknytning til arbeidslivet. Et kvalitativ studie av foreldreopplevelser. Fulltekst i vitenarkiv
• Brekke, Idunn; Nadim, Marjan & Reisel, Liza (2014). Ethnic differences in labour market participation, health and sickness absence among parents caring for disabled or chronically ill children. Fulltekst i vitenarkiv
• Phelps, Joshua Marvle & Nadim, Marjan (2014). Ethnicity, Overview. I Teo, Thomas (Red.), Encyclopedia of Critical Psychology. Springer. s. 607–612. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ethnicity has become a key, but contested analytical concept used to distinguish human groups in the wider social sciences and everyday life. It tends to refer to the classification of people and boundaries between groups that are based on shared ideas or myths of a common origin, descent and history. Ethnicity is often associated with minority (cultural, racial, religious) groups that are different than a majority, especially in everyday speech. However, it has become increasingly used to describe majority (e.g. ethnic Dutch or ethnic Norwegian) as well as minority members (e.g. immigrants) in contemporary multicultural societies. Ethnicity is also, importantly, a relational concept about demarcations and involves the construction of similarities and differences between two or more groups in social interaction. An ethnic group is thus always defined in relation to some other group(s). This process involves how both members and non-members recognize (cultural) distinctions between groups, and further implies that they possess a certain degree of contact with each other.

• Nadim, Marjan & Aarset, Monica Five (2012). Book Review: Families and Kinship in Contemporary Europe: Rules and Practices of Relatedness. Acta Sociologica. 55(2), s. 199–201. doi: 10.1177/0001699312439814. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan (2012). [Bokanmeldelse] Den globale landsbyen: Groruddalen og det nye Norge. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). s. 475–478. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia Kristine B. & Nadim, Marjan (2010). Hvite bekymringer og fargede problemstillinger. Prosa - tidsskrift for skribenter. s. 48–53. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan (2009). Det somaliske vepsebolet. Prosa - tidsskrift for skribenter. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA