Marjan Nadim

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Nadim, Marjan (2021). Navigating to the Top in an Egalitarian Welfare State: Institutional Opportunity Structures of Second-generation Social Mobility. International Migration Review. doi: 10.1177/01979183211014829. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A large body of work has demonstrated the substantial intergenerational mobility experienced by children of immigrants, yet the institutional determinants of incorporation are poorly understood. Building on insights from neo-classical assimilation theory, this article analyzes in-depth interviews with 62 high-achieving children of labor immigrants from Pakistan, Turkey, India, and Morocco and investigates how they maneuvered through Norway’s educational system and reached their current positions as medical doctors, lawyers, and business professionals. We show that these children of immigrants from low-income households capitalized on a series of institutional opportunity structures provided by Norway’s egalitarian welfare state, such as a school system with high standardization and low stratification, free higher education, and a cultural and institutional context that supports women’s employment. In line with neo-classical assimilation theory, we argue that the specific institutional structures and cultural beliefs in the Norwegian context shape the strategies and forms of adaptation chosen by ethnic minority groups. However, our analyses suggest the need for careful consideration of how such strategies and adaptations vary across national contexts.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). Mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo: Betydningen av elevenes minoritetsbakgrunn og skolekonteksten. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning (NTU). 2(2), s. 129–149. doi: 10.18261/issn.2535-8162-2021-02-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen undersøker hvorvidt unges etniske og religiøse minoritetsbakgrunn gjør dem mer utsatt for krenkelser og eksklusjon. Studien undersøker dette gjennom analyser av erfaringer med mobbing og hatytringer blant skoleungdom i Oslo og hvordan slike erfaringer henger sammen med elevenes etniske og religiøse bakgrunn og med skolekonteksten i form av andelen elever med innvandrerbakgrunn på skolen. Analysene er basert på data fra 9117 elever på videregående skole som deltok i Ung i Oslo-undersøkelsen i 2018 (Ungdata). Resultatene viser at ungdom med etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn er omtrent like utsatt for mobbing som elever med foreldre født i Norden, imidlertid opplever de langt oftere hatytringer som retter seg mot deres hudfarge, etniske eller religiøse minoritetsbakgrunn. Dette gjelder særlig dersom elevene tilhører en annen religion enn kristendom og dersom de går på skoler med lav andel elever med innvandrerbakgrunn. Tilsvarende er elever med foreldre født i Norden oftere utsatt for mobbing og hatytringer på skoler med høy innvandrerandel. Artikkelen bidrar til diskusjonen om hvordan etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn kan fungere som markører på annerledeshet og viser hvordan den lokale konteksten kan ha betydning for i hvilken grad slike forskjellsmarkører blir relevante.

• Kitterød, Ragni Hege & Nadim, Marjan (2020). Embracing gender equality: Gender-role attitudes among second-generation immigrants in Norway. Demographic Research. 42, s. 411–440. doi: 10.4054/DemRes.2020.42.14. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  BACKGROUND: The consequences of immigration for gender equality is of high public concern. A key issue is to what extent the children of immigrants adopt the more gender-egalitarian work–family attitudes and practices prevalent in the societies where they have grown up. OBJECTIVE: This study examines the support for gender-equal work–family practices among second-generation immigrants in Norway, a country with high gender-equality ambitions. We analyze attitudes toward the role of both genders in the family and the labor market among descendants of Sri Lankan, Vietnamese, Turkish, and Pakistani origin, and make comparisons with the majority population and same-age immigrants. METHODS: Cross-sectional data (N = 1,049/586 for descendants/immigrants) comes from the Survey on living conditions among persons with an immigrant background 2016 in Norway. RESULTS: Second-generation immigrants embrace the ideas of the working mother, shared breadwinning, and shared care to the same extent as the majority population, but express somewhat more support for the homemaker role. There are few consistent dividing lines among descendants, although women express more gender-egalitarian attitudes than men, and men of Pakistani origin are less supportive than other male descendants. Religiosity and the composition of the friendship network matter for some groups. Descendants express slightly more gender-egalitarian work–family attitudes than same-age immigrants. CONTRIBUTION: This study reveals that second-generation immigrants in Norway express overwhelming support for the dual-earner/dual-carer family model, suggesting that exposure to a gender-egalitarian institutional and cultural context is important in shaping gender-role attitudes post migration.

• Reisel, Liza; Nadim, Marjan & Brekke, Idunn (2020). The impact of having a child with special needs: Labour market adaptations of immigrant and majority mothers. Acta Sociologica. 64(4), s. 403–419. doi: 10.1177/0001699320971695. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article compares how having a child with special needs shapes the labour market adaptations of immigrant and majority mothers. We use longitudinal data from Norwegian public registers including all women who gave birth between 2001 and 2005 (N = 104,988), and follow the mothers from two years before birth to four years after birth. We find generally large differences in employment and income among immigrant and majority mothers. Majority mothers typically adapt to the intensified care responsibilities associated with having a child with special needs by working somewhat less, but most importantly by combining work with high levels of long-term sickness absence. By contrast, immigrant mothers substantially reduce their work intensity (as measured through labour earnings) after childbirth regardless of whether their child has special needs. Among immigrant mothers whose child has special needs, we do not find elevated sickness absence levels comparable to that of majority mothers. Given the already reduced work intensity among immigrant mothers in the years following the birth of their child, we do not find additional labour market consequences of intensified care responsibilities within this group of mothers.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2019). Silencing Women? Gender and Online Harassment. Social science computer review. 39(2), s. 245–258. doi: 10.1177/0894439319865518. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  While gendered online harassment has received increased attention in academic and public debates, there is a lack of empirical studies examining gender differences in experiences with online harassment. Relying on two independent large-scale population surveys carried out in Norway, this article examines whether women experience more—and different—online harassment than men, to what extent different types of online harassment silence its targets, and whether there are gendered patterns in how online harassment works as a silencing mechanism. Analytically, we distinguish between different levels of severity of online harassment and what the harassment is directed toward. Contrary to popular expectations, we find that more men than women have experienced online harassment. The main reason is that men receive more comments directed at their opinions and attitudes; women and men are equally exposed to harassment directed toward group characteristics. However, targeted women are more likely than targeted men to become more cautious in expressing their opinions publicly. Furthermore, the gender differences increase as the harassment becomes more aggressive and directed toward group characteristics.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Nadim, Marjan (2019). Ethnic niche formation at the top? Second-generation immigrants in Norwegian high-status occupations. Ethnic and Racial Studies. 42(16), s. 177–195. doi: 10.1080/01419870.2019.1638954. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2019). Men doing women's dirty work: Desegregation, immigrants and employer preferences in the cleaning industry in Norway. Gender, Work & Organization. 27, s. 347–361. doi: 10.1111/gwao.12378. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The literature on gender desegregation has documented the gendered nature of employment hierarchies and opportunities, but less work has examined how the influx of immigrants in the labour market might affect employment hierarchies and gender segregation. This study examines employers' perceptions of ‘the suitable cleaner' — a traditionally female-dominated occupation that has received a substantial number of male immigrant workers. Departing from the notion that men in female-dominated occupations are advantaged by a ‘glass escalator' effect, we analyse how employer preferences position different categories of workers as hireable. Building on interviews with employers in the Norwegian cleaning industry, the study demonstrates how three different but intertwined logics define employer preferences: effectivity demands, professionalization and devaluation. While the first logic favours men as workers and the second devalues ‘female' competence, opening the occupation for men, the third logic favours immigrants, combined positioning immigrant men on top of the hierarchy of suitability.

• Nadim, Marjan (2017). Familien som ressurs eller hinder? Etterkommerkvinners deltagelse i arbeid. Norsk sosiologisk tidsskrift. 1(1), s. 35–52. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2017-01-03. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen tar utgangspunkt i de betydelige endringsprosessene som foregår mellom innvandrere og deres voksne barn når det gjelder holdninger og praksiser knyttet til organisering av familielivet. Artikkelen utforsker hvilken rolle foreldregenerasjonen spiller for døtrenes livsprosjekter når døtrene velger så annerledes enn dem selv. Spørsmålet som stilles er på hvilke måter innvandrerforeldre fungerer som en ressurs, eller hinder, for etterkommerkvinners deltagelse i arbeid. Forskningslitteraturen beskriver familien som et hinder for unge etterkommerkvinners deltagelse i arbeid fordi familien forvalter kjønnsnormer som vektlegger kvinners rolle i hjemmet fremfor i arbeid. Basert på en kvalitativ studie av hvordan etterkommere med pakistansk bakgrunn organiserer og reflekterer rundt fordelingen av lønns- og omsorgsarbeid, viser artikkelen at foreldregenerasjonen kan representere både en støtte og en barriere for kvinnenes deltagelse i arbeid. Rent normativt fungerer foreldrene til kvinnene i denne studien hovedsakelig som en bremsekloss, men normene fremstår i stor grad som åpne for forhandlinger. Analysen viser at foreldrene også bidrar med andre ressurser enn de normative, og utforsker betydningen av praktisk støtte til barneomsorg og økonomisk støtte. Artikkelen finner at til tross for kontinuerlige forhandlinger med foreldrene, kan kvinnenes arbeidsmarkedsdeltakelse representere en felles tilpasning til en ny kontekst av muligheter.

• Nadim, Marjan (2017). Ascribed representation: Ethnic and religious minorities in the mediated public sphere. I Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. Cappelen Damm Akademisk. s. 229–256. Vis sammendrag

  Freedom of speech is a fundamental human right and a core value in liberal democracies. It is also, however, one of our time’s most contested issues, constantly claimed to be either too wide-ranging, at the peril of vulnerable minority groups, or too limited, restricting dissent and democratic deliberation. Employing a sociological lens on the dynamics of the public sphere, this book investigates how the boundaries of free speech are contested and negotiated through social processes which silence certain groups and opinions while amplifying others. The book focuses on key topics in current free speech debates – immigration, religion and culture. Drawing on population-representative survey data, media analysis and in-depth interviews, the authors paint a broad picture of how boundaries of free speech are defined and maintained, experienced and challenged, in the rapidly changing Norwegian public sphere. The analyses in this book build on four years of work on a large-scale project called The Status of Freedom of Speech in Norway, funded and initiated by the Fritt Ord foundation. The book presents the key findings of the second round of this project.

• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2017). Silenced by hate? Hate speech as a social boundary to free speech. I Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (Red.), Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere. Cappelen Damm Akademisk. s. 45–75. Vis sammendrag

  Freedom of speech is a fundamental human right and a core value in liberal democracies. It is also, however, one of our time’s most contested issues, constantly claimed to be either too wide-ranging, at the peril of vulnerable minority groups, or too limited, restricting dissent and democratic deliberation. Employing a sociological lens on the dynamics of the public sphere, this book investigates how the boundaries of free speech are contested and negotiated through social processes which silence certain groups and opinions while amplifying others. The book focuses on key topics in current free speech debates – immigration, religion and culture. Drawing on population-representative survey data, media analysis and in-depth interviews, the authors paint a broad picture of how boundaries of free speech are defined and maintained, experienced and challenged, in the rapidly changing Norwegian public sphere. The analyses in this book build on four years of work on a large-scale project called The Status of Freedom of Speech in Norway, funded and initiated by the Fritt Ord foundation. The book presents the key findings of the second round of this project.

• Brekke, Idunn & Nadim, Marjan (2016). Gendered effects of intensified care burdens: Employment and sickness absence in families with chronically sick or disabled children in Norway. Work, Employment and Society. 31(3), s. 391–408. doi: 10.1177/0950017015625616. Vis sammendrag

  Using longitudinal register data from Norway, the article examines the impact of having a child with intensified care needs on maternal and paternal employment, within a gender equality promoting welfare state. The hypothesis is that parents with a chronically sick or disabled child will have lower employment probabilities, lower labour earnings and higher sickness absence than parents with a healthy child, and that mothers are more affected than fathers when having a child with extra care needs. A quasi-experimental difference-in-difference regression model shows that the employment probabilities of parents with a sick or disabled child are comparable to those of parents with a healthy child, both for mothers and fathers. The analyses further reveal that having a chronically sick or disabled child reduces labour earnings and increases long-term sickness absence among mothers, while fathers’ labour earnings and sickness absence are less affected.

• Nadim, Marjan (2016). Undermining the Male Breadwinner Ideal? Understandings of Women’s Paid Work among Second-Generation Immigrants in Norway. Sociology. 50(1), s. 109–124. doi: 10.1177/0038038514560259. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The traditional male breadwinner model, where men are responsible for economic provision while women are responsible for the home, is in decline across the western world as women are increasingly taking up paid employment. However, the meaning of breadwinning in the context of people’s everyday family lives has received little academic attention. Based on qualitative interviews, this article analyses how the adult children of Pakistani immigrants in Norway understand and justify women’s employment, with particular attention to how the economic aspect of women’s work is conceptualised. The study finds that women’s employment is accorded distinctively different meaning, and it is argued that the key distinctions are captured in two analytical dimensions: (1) the extent to which the economic contribution of women’s work is recognised; and (2) the ideal gender division of participation in paid work. The male breadwinner ideal is more explicitly challenged along the second dimension, than the first.

• Nadim, Marjan (2016). Det mannlige forsørgeridealet under press. Forestillinger om småbarnsmødres arbeid blant etterkommere av innvandrere. I Halrynjo, Sigtona & Teigen, Mari (Red.), Ulik likestilling i arbeidslivet. Gyldendal Akademisk. s. 142–161.
• Nadim, Marjan (2015). Generalisering og bruken av analytiske kategorier i kvalitativ forskning. Sosiologisk Tidsskrift. 23(3), s. 129–148.
• Nadim, Marjan (2015). Kulturell reproduksjon eller endring? Småbarnsmødre med innvandringsbakgrunn og arbeid. Nytt Norsk Tidsskrift. 32(1), s. 15–24. Vis sammendrag

  Nå som barna av innvandrerne i Norge står på terskelen av voksenlivet, er et sentralt spørsmål i hvilken grad de vil videreføre de familiepraksisene og -idealene som har kjennetegnet deres foreldres familieliv. Kulturelle forestillinger om kvinners deltagelse i arbeid og omsorg for barn blir ikke nødvendigvis overført fra innvandrergenerasjonen til etterkommerne, men kan bli utfordret og omfortolket på måter som støtter opp under småbarnsmødres deltagelse i arbeid.

• Halrynjo, Sigtona; Teigen, Mari & Nadim, Marjan (2015). Kvinner og menn i toppledelsen: Ringvirkninger av lovkrav om kjønnsbalanse i bedriftsstyrer? I Teigen, Mari (Red.), Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv. Gyldendal Akademisk. s. 48–62. Vis sammendrag

  I denne boka presenterer forfatterne den første brede undersøkelsen av virkningene av det norske lovkravet om kjønnsbalanse I bedriftsstyrer. Målet med noka er å bidra til analyse, kunnskap og refleksjon om betingelsene for likestillingsutvikling I næringslivet og om kjønnskvotering som likestillingspolitisk virkemiddel.

• Nadim, Marjan (2014). Reinterpreting the relation between motherhood and paid work: second-generation immigrant women in Norway. Sociological Review. 62(3), s. 494–511. doi: 10.1111/1467-954X.12176. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A pertinent question in contemporary Europe is whether the children of immigrants will reproduce the gender-complementary practices and ideals of the immigrant generation, which often include strong expectations that women should prioritize family obligations over the pursuit of paid work.This article analyses the cultural and moral understandings at stake in second-generation women’s reflections on and practices of combining motherhood and paid work, and explores the space for negotiating such understandings in the family. The study is based on in-depth interviews with second-generation women of Pakistani descent in Norway,and interviews with some of their husbands. The findings show that the moral understandings and practices of the parent generation are not merely passed on to the second generation; rather they are challenged and reinterpreted in ways that support mothers’ participation in paid work. The article argues that this change is facilitated by the cultural and institutional context that the Norwegian welfare state represents.

• Nadim, Marjan (2014). Transnational marriages and second-generation women's employment. Nordic Journal of Migration Research. 4(3), s. 99–107. doi: 10.2478/njmr-2014-0019. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article studies transnational marriages among the second generation and analyses the processes through which transnational marriages shape second-generation women’s attachment to work. Based on in-depth interviews with second-generation women of Pakistani descent in Norway, along with some of their husbands, the article identifies three processes through which transnational marriages can shape women’s attachment to work: 1) conflicting expectations concerning childcare and women’s employment; 2) unsettled gendered power relations; and 3) economic instability. Contrary to the public concern that transnational marriages will impede second-generation women’s employment, this study suggests that marrying transnationally can create incentives for second-generation women’s paid work.

• Nadim, Marjan (2012). Mellom familie og arbeid: Moralske forhandlinger blant kvinnelige etterkommere. I Ellingsæter, Anne Lise & Widerberg, Karin (Red.), Velferdsstatens familier. Nye sosiologiske perspektiver. Gyldendal Akademisk. s. 289–308.
• Phelps, Joshua Marvle & Nadim, Marjan (2010). Ideology and agency in ethnic identity negotiation of immigrant youth. Papers on Social Representations. 19. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan & Salonen, Tapio (2009). Barnefattigdom i et nordisk perspektiv. I Fløtten, Tone (Red.), Barnefattigdom. Gyldendal Akademisk. s. 71–91.

Se alle arbeider i Cristin

• Nadim, Marjan; Thorbjørnsrud, Kjersti & Fladmoe, Audun (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet: En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan & Fjell, Live Kjos (2019). Kjønn, arbeid og innvandring. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelder deltagelse i arbeid. Samtidig er yrkesdeltagelsen blant innvandrerkvinner klart lavere enn blant majoritetskvinner. Likestilling og kvinners yrkesdeltagelse er en sentral bekymring i debatten om innvandring og integrering. Det handler blant annet om en frykt for at innvandrerne har med seg kulturelle verdier som truer den norske likestillingsmodellen, og en bekymring for velferdsstatens bærekraft og økende ulikhet hvis store grupper blir stående utenfor arbeidslivet. Her ser vi på hvordan mønstrene i yrkesdeltagelse faktisk ser ut, hva som er mulige forklaringer på forskjellene mellom innvandrere og befolkningen ellers, og om vi finner endringstendenser over tid. Prosjektet er finansiert av arbeidsgiverforeningen Spekter.

• Fladmoe, Audun; Nadim, Marjan & Birkvad, Simon Roland (2019). Erfaringer med hatytringer og hets blant LHBT-personer, andre minoritetsgrupper og den øvrige befolkningen. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2018). Måling av omfang av hatefulle ytringer: Metodiske muligheter og utfordringer. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å vurdere muligheter og begrensninger ved ulike metodiske tilnærminger til å studere omfanget av hatefulle ytringer. De metodiske vurderingene i rapporten er basert på en vurdering av eksisterende empiriske studier av hatefulle ytringer og tilgrensende fenomener, i tillegg til oppdatert metodelitteratur og en gjennomgang av relevante erfaringer med ulike metodiske tilnærminger. De ulike metodiske tilnærmingene til å studere omfanget av hatefulle ytringer blir vurdert ut fra a) hvor nøyaktige de er til å fange fenomenet vi er interessert i, b) i hvilken grad de gjør det mulig å studere og sammenligne omfanget av hatefulle ytringer rettet mot ulike grupper, på ulike arenaer, c) hvor representative resultater metoden gir, d) muligheter for å innhente annen type informasjon om hatefulle ytringer utover omfang, e) mulighetene for tidsserier og komparasjon og f) hvor kostnadskrevende de ulike metodiske oppleggene er. Vi tar for oss to hovedtilnærminger til å studere omfanget av hatefulle ytringer: surveymetoder og analyser av tekstinnhold, nærmere bestemt kvantitativ manuell innholdsanalyse og automatiserte analyser av stordata (Big Data) ved hjelp av maskinlæringsalgoritmer.

• Nadim, Marjan; Fladmoe, Audun & Wessel-Aas, Jon (2016). Hatefulle ytringer på internett : Omfang, forebygging og juridiske grenser. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten handler om hatefulle ytringer og hatkriminalitet på internett. Rapporten inneholder en juridisk redegjørelse for gjeldende rett med hensyn til strafferettslig vern mot hatefulle ytringer, en gjennomgang av eksisterende forskning om hatefulle ytringer, analyser av eksisterende og nye surveydata og analyser av hvordan politiet arbeider med etterforskning og forebygging av hatefulle ytringer og hatkriminalitet. Straffeloven § 185 verner mot diskriminerende og hatefulle ytringer som fremsettes offentlig eller i andres nærvær på grunn av noens hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne. Det strafferettslige vernet på feltet er i realiteten noe videre enn hva som dekkes av § 185 alene, blant annet gjennom andre bestemmelser i straffeloven og i diskrimineringslovverket. Når det gjelder omfang av hatefulle ytringer på internett, er det vanskelig å finne et entydig mål på hvor mange som har blitt utsatt for dette. Ulike kilder tyder på at relativt få har opplevd å motta slike ytringer direkte, men at det er vanlig å ha observert hatefulle ytringer på internett. Rapporten diskuterer ulike forebyggende strategier, herunder politiets arbeid med forebygging og etterforskning. Det er særlig to miljøer som jobber direkte med hatefulle ytringer: Politiets tilstedeværelse på internett, som drives av Kripos, og en egen hatkrim-gruppe i Oslo politidistrikt. Avslutningsvis i rapporten identifiseres aktuelle kunnskapsbehov knyttet til fenomenet hatefulle ytringer.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2016). Hate speech. Report 1: Research on nature and scale. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De siste årene har hatefulle ytringer på internett fått økt oppmerksomhet i den offentlige debatten. Det finnes imidlertid foreløpig lite forskningsbasert kunnskap om hatefulle ytringer i norsk sammenheng. Denne rapporten har som formål å samle, oppsummere og vurdere forskning som belyser omfanget av hatefulle ytringer på internett og hvilke grupper i samfunnet som er særlig utsatt for slike ytringer, og om hvem som produserer hatefulle ytringer og hva som driver dem. Det ikke mulig å finne et entydig mål på omfanget av hatefulle ytringer på internett. Ulike kilder tyder imidlertid på at relativt få har opplevd å motta slike ytringer direkte, men at det er vanlig å ha observert hatefulle ytringer på internett. Forklaringene på hva som ligger bak hatefulle ytringer er sammensatte, og forskningslitteraturen inkluderer bidrag som belyser individuelle kjennetegn ved avsendere av hatytringer, hva avsendere motiveres av, betydningen av nettkultur og større sosiale og kulturelle strukturer. Avslutningsvis i rapporten identifiseres aktuelle kunnskapsbehov knyttet til fenomenet hatefulle ytringer. Denne rapporten inngår i en serie på tre delrapporter om hatefulle ytringer. De to andre rapportene i serien er: Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering. Hatefulle ytringer. Delrapport 3: Grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og strafferettslig vern mot hatefulle ytringer.

• Wessel-Aas, Jon; Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2016). Hatefulle ytringer. Delrapport 3: Grenseoppgangen mellom ytringsfrihet og strafferettslig vern mot hatefulle ytringer. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De siste årene har hatefulle ytringer på internett fått økt oppmerksomhet i den offentlige debatten. Denne rapporten inneholder en juridisk utredning som har som formål å redegjøre for det strafferettslige vernet mot hatefulle ytringer, basert på gjeldende rett. Gjennomgangen synliggjør dessuten hvilke grupper som er gitt slikt vern. Et forbud mot hatefulle ytringer er et inngrep i ytringsfriheten. Spørsmålet om hvor grensen mellom ytringsfriheten og hva man skal slippe å tåle av hatefulle ytringer, bør gå, og om man i det hele tatt bør gjøre hatefulle ytringer straffbare, er en pågående debatt. Rapporten gjennomgår noen av argumentene i den juridiske, men også den samfunnsvitenskapelige debatten. Den norske, strafferettslige forståelsen av begrepet hatefulle ytringer, slik den er regulert i straffeloven § 185, er vesentlig snevrere enn den som det ofte opereres med i samfunnsdebatten og i den sivilrettslige diskrimineringslovgivningen. Det gjelder først og fremst med hensyn til hvilke grupper/interesser som er vernet av straffebestemmelsen, men også med hensyn til den nærmere kvalifiseringen av ytringenes grad av krenkelse. Hensynet til ytringsfriheten vil også spille inn som en begrensende faktor. Samtidig vil en god del av det som i henhold til en videre definisjon av begrepet kan oppfattes som hatefulle ytringer, kunne rammes av andre, mer generelle straffebestemmelser. Slik sett kan man si at det strafferettslige vernet på feltet i realiteten er noe videre enn hva som dekkes av § 185 alene. Denne rapporten inngår i en serie på tre delrapporter om hatefulle ytringer. De to andre rapportene i serien er: Hatefulle ytringer. Delrapport 1: Forskning på art og omfang. Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering.

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2016). Hate speech, report 1. Research on the nature and extent of hate speech. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The purpose of this report is to gather research-based knowledge concerning: • the extent of online hate speech • which groups in society are particularly subjected to online hate speech • who produces hate speech, and what motivates them Hate speech is commonly understood as any speech that is persecutory, degrading or discriminatory on grounds of the recipient’s minority group identity. To be defined as hate speech, the speech must be conveyed publicly or in the presence of others and be directed at a certain group or an individual’s (assumed) group identity. The concept pertains notably to particularly vulnerable minority groups. Section 185 of the Norwegian Penal Code provides legal protection against discrimination or hate speech on grounds of: a) skin colour or national or ethnic origin, b) religion or life stance, c) homosexual orientation or d) disability. The concept of “hate speech” is, however, often used in a broader sense than what ensues from the Norwegian Penal Code. The present report discusses research that concerns both criminal and non-criminal hate speech, as well as other offensive statements or displays that might be perceived as hate speech. The report demonstrates that statistics on officially reported instances of alleged criminal hate speech are extremely limited and not adequate for determining the extent of hate speech. Various questionnaire-based surveys serve to fill out the picture, but one of the problems of this type of research is that very few studies have investigated the extent of hate speech directly. Different studies have applied different definitions of hate speech and other offensive statements and hence arrived at greatly differing figures for the extent. Many of the studies have primarily addressed online hate more generally, without reference to the concept of “hate speech”. This means that there are few studies that examine hate speech aimed at specific group identities. Regardless of how the prevailing terms have been defined in the empirical studies, our systematic review shows that ethnicity and sexual orientation are the commonest grounds for hate speech. Less research has been conducted on online hate targeting disability. Furthermore, young people are far more often subjected to offensive experiences online than others. Overall, gender differences are relatively insignificant when it comes to exposure, but women and men are subjected to different forms of online hate.

• Wessel-Aas, Jon; Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2016). Hate speech, report 3. The boundary between freedom of speech and criminal law protection against hate speech. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In Norwegian law we have civil anti-discrimination legislation that prohibits discrimination and harassment based on ethnicity, religion, beliefs, disability, gender, sexual orientation, gender identity or gender expression. However, with the exception of the Ethnicity Anti-Discrimination Act, none of these anti-discrimination laws contain a legal basis for penalties for contravention. Our most important penal provision pertaining to hate speech is Section 185 of the Norwegian General Civil Penal Code. Of the above-mentioned grounds for discrimination, the penal provision only includes ethnicity/skin colour/nationality, religion/beliefs, homosexual orientation and disability. Neither sexual orientation in general nor gender and gender identity/expression receive direct criminal law protection against hate speech. However, these categories are still given indirect protection in more general provisions in criminal law.(...) In terms of legal sources, the situation is complex. The interpretation and application of the provisions in the Norwegian General Civil Penal Code must take place in a manner that is compatible with freedom of speech as this is protected in both the Constitution and in international conventions that Norway is bound by, and which have been implemented into Norwegian law through the Human Rights Act, including Article 10 of the European Convention on Human Rights (ECHR). At the same time, Section 98 of the Constitution contains a general equality and non-discrimination principle and Norway also has obligations pursuant to international conventions to combat and, in part, criminalise, certain forms of hate speech. The only explicit obligation to criminalise is found in Article 4 of CERD (UN Committee on the Elimination of Racial Discrimination). This entails that Norway’s legislative room to manoeuvre is most restricted when concerning hate speech based on someone’s ethnicity, skin colour and nationality. However, with regard to the other grounds for discrimination, Norway has more flexibility in terms of whether and to what extent hate speech should be criminalised. Based on a review of the European Court of Human Rights’ (ECtHR) jurisprudence on cases concerning hate speech versus freedom of speech, there is nothing at a general level that indicates that current Norwegian law goes too far in restricting freedom of speech in terms how this is enforced by the ECtHR.

• Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2014). Miljøterapi med unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold: oppfølging i det nasjonale bo- og støttetilbudet. institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gikk ut på å kartlegge hjelpebehovene til unge som bryter med familien, og det miljøterapeutiske arbeidet i bo- og støttetilbudene til unge utsatt for tvangsekteskap eller æresrelatert vold. Prosjektet har hatt to hovedsiktemål. For det første skal vi beskrive det miljøterapeutiske arbeidet i bo- og støttetilbudet i de fem kommunene. Hvilke utfordringer, flaskehalser og potensialer finner vi i arbeidet med å ruste de unge til et liv etter oppholdet i botilbudet? Og hvordan varierer dette mellom botilbudene i de ulike kommunene? Dette har vi undersøkt gjennom individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer med ledelse og ansatte i det nasjonale bo- og støttetilbudet. Intervjuene har gitt oss innsikt i metodiske praksiser og forståelsesmåter, men også rutiner for organisering og samarbeid rundt de ulike botilbudene. For det andre skal vi kartlegge beboernes behov og erfaringer fra tilbudet, gjennom intervjuer med nåværende og tidligere beboere. Dermed inkluderer studien et eksplisitt brukerperspektiv.

• Kavli, Hanne Cecilie & Nadim, Marjan (2009). Familiepraksis og likestilling i innvandrede familier. Fafo. Vis sammendrag

  Ved inngangen til 2009 rundet innvandrerbefolkningen i Norge en halv million. Likestilling og familiepraksis blant innvandrede er like fullt i liten grad kartlagt tidligere. Denne rapporten beskriver hvordan familier etableres og organiseres blant et utvalg av innvandrede grupper i Norge, og blant personer som er født i Norge av innvandrede foreldre. Blant spørsmålene som stilles er: Når og hvordan etableres familier? I hvilken grad påvirkes kvinners yrkesaktivitet av om de har barn eller ikke? Hvordan er ansvaret for husarbeid, økonomi og omsorg for barn fordelt ? Oppleves arbeidsdelingen som rettferdig? Og hvor stor, eller liten, er oppslutningen om arbeidet for kjønnslikestilling i Norge? Studien bygger på registerdata, fokusgrupper og en spørreundersøkelse blant 1800 respondenter med bakgrunn fra Pakistan, Iran, Irak, Vietnam og Norge.

Se alle arbeider i Cristin

• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet.
• Nadim, Marjan (2021). Rasismens utbredelse.
• Nadim, Marjan (2021). GRÅSONER OG GRENSEOVERSKRIDELSER PÅ NETTET: En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter.
• Nadim, Marjan (2021). Deltagere i opphetede debatter og hatytringer.
• Nadim, Marjan (2021). Netthets og ytringsfrihet.
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2021). A study of participants in heated and aggressive online debates.
• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2021). Gråsoner og grenseoverskridelser på nettet. En studie av deltagere i opphetede og aggressive nettdebatter.
• Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2021). Lønnsomt eller brysomt mangfold?
• Nadim, Marjan (2021). Rasismens konsekvenser.
• Nadim, Marjan (2020). Bergljot (22) vart hetsa: – Det er altfor mykje sånt i politikken. [Internett]. NRK.
• Nadim, Marjan (2020). Å stå i drittstormen. [Avis]. Universitas.
• Fladmoe, Audun & Nadim, Marjan (2020). Erfaringer med mobbing og hatprat blant unge i Oslo.
• Nadim, Marjan & Fladmoe, Audun (2018). Er netthat et kvinneproblem? Aftenposten Viten.
• Nadim, Marjan (2017). Banker hodet i klassetaket. Morgenbladet.
• Nadim, Marjan (2017). Ulikhetenes Oslo. Morgenbladet.
• Nadim, Marjan (2017). Ingen nedkjølt debatt. Morgenbladet.
• Brekke, Idunn; Nadim, Marjan & Reisel, Liza (2016). Ethnic differences in labour market participation and sickness absence among mothers who care for disabled or chronically ill children.
• Brekke, Idunn & Nadim, Marjan (2015). Gender differences in labour market participation and sickness absence among parents who care for disabled or chronically ill children.
• Brekke, Idunn; Albertini Früh, Elena; Lidén, Hilde; Kvarme, Lisbeth Gravdal & Nadim, Marjan (2015). To presentasjoner: 1. Arbeidsdeltakelse og sykefravær blant mødre og fedre som har omsorg for et funksjonshemmet eller alvorlig kronisk sykt barn 2. Innvandrerfamilier med kronisk syke barn og deres tilknytning til arbeidslivet. Et kvalitativ studie av foreldreopplevelser.
• Phelps, Joshua Marvle & Nadim, Marjan (2014). Ethnicity, Overview. I Teo, Thomas (Red.), Encyclopedia of Critical Psychology. Springer. s. 607–612.
• Brekke, Idunn; Nadim, Marjan & Reisel, Liza (2014). Ethnic differences in labour market participation, health and sickness absence among parents caring for disabled or chronically ill children.
• Nadim, Marjan (2012). [Bokanmeldelse] Den globale landsbyen: Groruddalen og det nye Norge. Tidsskrift for samfunnsforskning. s. 475–478.
• Nadim, Marjan & Aarset, Monica Five (2012). Book Review: Families and Kinship in Contemporary Europe: Rules and Practices of Relatedness. Acta Sociologica. 55(2), s. 199–201. doi: 10.1177/0001699312439814.
• Orupabo, Julia Kristine B. & Nadim, Marjan (2010). Hvite bekymringer og fargede problemstillinger. Prosa - tidsskrift for skribenter. s. 48–53.
• Nadim, Marjan (2009). Det somaliske vepsebolet. Prosa - tidsskrift for skribenter.

Se alle arbeider i Cristin