Julia Orupabo

• Nadim, Marjan & Orupabo, Julia (2025). How do minorities decide what is racist? Dealing with unease through interpretations and strategic action. Journal of Ethnic and Migration Studies. 52(1), s. 183–200. doi: 10.1080/1369183x.2025.2547868. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  While scholars have demonstrated that contemporary racism often manifests in covert and ambiguous forms, how people define what is racist in their everyday lives remains underexplored. What makes experiences of ethnoracial stigmatisation ambiguous and how do minorities assess whether racism is a relevant interpretive frame in making sense of such experiences? Drawing on 40 interviews with minority professionals in the corporate sector in Norway, this study shows how minorities actively engage in both interpretative labour and strategic action when deciding whether or not to label experiences as racism. The minority professionals in the study navigate three key ambiguities in this interpretative work: whether their experience is: (i) related to their ethnic, racial and/or religious background, (ii) socially significant and (iii) acceptable. By examining sensemaking within a white elite-dominated space in the labour market, we detail how ambiguities arise and show how the rejection of racism as an interpretive frame can be a strategy to remain competitive and maintain a sense of self-determination. Understanding the interpretations and strategies people use to make sense of their experiences is crucial, as this sensemaking precedes and shapes the responses they mobilise to resist and cope with racism.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Orupabo, Julia (2025). Ambivalent mangfold: Jobbsøkeres tolkninger av bedrifters mangfoldssignaler. Norsk sosiologisk tidsskrift. 9, s. 1–15. doi: 10.18261/nost.9.1.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For å tiltrekke seg søkere med etnisk minoritetsbakgrunn prøver mange bedrifter å signalisere at de er en inkluderende arbeidsplass som ser på mangfold som verdifullt. Spørsmålet vi undersøker i denne artikkelen, er hvordan målgruppen selv tolker slike signaler om mangfoldsvennlighet. Sosialpsykologisk forskning tyder på at positive signaler kan skape forventninger om tilhørighet og rettferdig behandling hos minoriteter, men også at negative signaler kan forsterke minoriteters bekymring for diskriminering. Basert på kvalitative intervjuer med 52 minoritetsnordmenn finner vi at mangfoldssignaler i jobbannonser – som oppfordringer til minoriteter om å søke og bilder som viser et etnisk sammensatt team av ansatte – snarere tolkes med dyp ambivalens. På den ene siden skaper signaler om mangfoldsvennlighet usikkerhet rundt hvem tiltakene er til for, skepsis knyttet til tiltakenes troverdighet, og frykt for at vektlegging av egen minoritetsbakgrunn i praksis kan føre til diskriminering. På den andre siden oppfattes mangfoldsarbeid som viktig, og flere informanter beskriver også signaler som oppfattes som positive og troverdige. Vi diskuterer hvordan denne ambivalensen kan forstås, reflekterer over dilemmaer knyttet til ulike mangfoldsforståelser, og drøfter mulige tilnærminger til videre arbeid med mangfold og inkludering i norsk arbeidsliv.

• Orupabo, Julia; Nadim, Marjan; Mangset, Marte & Halrynjo, Sigtona (2025). (Un)divided work devotion? Navigating the ideal worker norm in academia. Studies in Higher Education. doi: 10.1080/03075079.2025.2507081. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Work devotion in academia is often described as a cultural mandate that defines work as a calling deserving of undivided allegiance. Critical perspectives point to how this ideal worker norm has gendered consequences and produces performance expectations that only a worker without care responsibilities can satisfy. Drawing on in-depth interviews with 92 PhD holders, this study examines the range of strategies women and men use to navigate and reframe the ideal worker norm in academia, analysing how they manage the competing demands of work and family, as well as the competing demands within academia. We extend existing research on academia by applying approaches that emphasise the benefits of multiple roles, showing how a divided work devotion with room for external responsibilities, expands academics’ frames of reference and provide alternative sources of meaning. However, our analysis shows how position, and whether one holds a temporary or permanent contract, is key to understand who can allow themselves to uphold a divided allegiance to academia. This study suggests that it is not gender or care responsibilities per se, but rather the intersection between these dimensions and positional power, that influence academics options for navigating the ideal worker norm.

• Vassenden, Anders; Handulle, Ayan Abdi Mohamoud & Orupabo, Julia (2024). To confront or not to confront? Seeing minorities’ responses to ethnoracial stigmatisation through Goffman’s ritual interaction order. Sociological Review. doi: 10.1177/00380261241258613. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The last decade has seen a proliferation of sociological research on minorities’ responses to ethnoracial stigmatisation. Compared to social and cultural structures, face-to-face interaction has thus far received insufficient theoretical attention, even though social situations are a prime site for stigmatisation. This has resulted in three shortcomings in the research: (1) a tacit individual–structure dualism; (2) neglect of situational variation; and (3) neglect of dialogical concerns behind people’s responses. Building on 20 in-depth qualitative interviews with Norwegians of ethnic and/or racial minority backgrounds, and homing in on non-confrontations to ambiguous stigmatisation, we investigate the role of face-to-face interaction as such. We rely on Erving Goffman’s theories of interaction order and interaction ritual. The interaction order highlights social interaction’s semi-autonomous existence vis-a-vis both human personalities and social structures, and is sustained by interaction ritual, that is, the mutual protection of selves in interaction. Among our key findings is that non-confrontations are concurrently self- and other-oriented, mirroring Goffman’s concept of facework. Regarding situational variation, we distinguish, for instance, situations of hierarchy from those of assumed equality; interactions with strangers from established relations; situations framed by professional ethics from those not; work from private settings and public spaces.

• Mangset, Marte & Orupabo, Julia (2024). Becoming and unbecoming academics: Classed resources and strategies for navigating risky careers. British Journal of Sociology. s. 1–15. doi: 10.1111/1468-4446.13165. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Academics influence not only knowledge production but also selection to the labour market and policy development. They have power. Despite the sociological attention paid to class in higher education, few studies have examined the way in which class interferes with the careers of those navigating from being students to becoming scholars. Building on Bourdieu's theory of social reproduction, this study examines how class influences different groups' experiences of becoming academics. Based on 60 interviews with Norwegian scholars in their early to mid-careers, the analysis identifies the kind of classed resources that are in play in the unequal access to academic positions. Beyond more classical resources, such as financial, cultural, and psychological certainty, the interviewees point to the significance of an early familiarity with the rules of the game and strategic navigation of the academic system. We use these findings to discuss and nuance Pierre Bourdieu's perspectives on the role of incorporated, practical consciousness and disinterestedness in class reproduction in the academic world. This theoretical contribution facilitates the combined analysis of the implicit and the explicit ways that dominant classes preserve their position in the hierarchy, which the study demonstrates as key to social reproduction in academic careers.

• Myklebust, Runa Brandal; Nadim, Marjan & Orupabo, Julia (2024). Byråkratisk tvangstrøye eller brekkstang for mangfold? Hvordan aktivitets- og redegjørelsesplikten former virksomheters mangfoldsarbeid. Søkelys på arbeidslivet. doi: 10.18261/spa.41.3.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gjennom aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) er alle norske virksomheter lovpålagt å arbeide aktivt, målrettet og planmessig med å fremme likestilling og hindre diskriminering basert på alle diskrimineringsgrunnlag. Ifølge forskningen om hva som skaper fremgang i virksomheters mangfoldsarbeid, er det nettopp slike strukturrettede tiltak hvor noen i organisasjonen gis et institusjonelt ansvar for mangfoldstiltakene, som er vesentlig for å lykkes. I denne artikkelen undersøker vi to spørsmål. Hvordan former den lovpålagte forpliktelsen til å drive mangfoldsarbeid virksomheters arbeid med likestilling og mangfold? Hva skal til for at de som er ansvarlige for og involverte i mangfoldsarbeidet, opplever dette arbeidet som virkningsfullt og effektivt? Basert på en studie av 15 offentlige og private virksomheter finner vi at tre aspekter ved ARP er sentrale for å forstå hvordan ARP fungerer som et verktøy i virksomhetenes mangfoldsarbeid, både i positiv og i negativ forstand: ARP som plikt, ARP som metode og ARP som ansvarsstruktur. Studien viser at aktivitets- og redegjørelsesplikten kan fungere som en brekkstang for mangfoldsarbeid i virksomhetene og bidra til å etablere ansvarsstrukturer for dette arbeidet. Samtidig møter arbeidet med de lovpålagte pliktene betydelig motstand i virksomhetene, og mange opplever at ARP-arbeidet i liten grad skaper synergier med det eksisterende arbeidet med likestilling og mangfold. Analysen viser også at selv om det finnes ansvarsstrukturer for mangfoldsarbeidet, er graden av gjennomslag de ansvarlige opplever å ha i organisasjonen, avhengig av i hvilken grad det generelle mangfoldsarbeidet er forankret i ledelsen og/eller integrert i virksomhetens kjernevirke.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Orupabo, Julia (2024). Downplaying difference: how ethnoracial minorities strive for labour market access in an egalitarian context. Ethnic and Racial Studies. doi: 10.1080/01419870.2024.2418413. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores the type of destigmatisation strategies minorities use to access employment in Norway, a country characterised by ambiguous egalitarianism, a rapidly changing demographic, and a public “silence about race”. Analysing 52 interviews with minority Norwegians about their job search behaviour, we found that they hide or downplay minority-specific cues in their resumes to avoid immigrant stereotypes and to signal Norwegianness. Non-white informants also engage in detailed management of their phenotypical appearance through photographs but seldom frame their strategies as responses to racial stereotypes. These findings suggest that Norwegian minorities respond to a clearly defined hierarchy of national belonging relatedto immigrant status, which includes an unarticulated racial component.Drawing on comparative scholarship on destigmatisation, we argue that minorities’ job search strategies are shaped by broader sociocultural factors and highlight the importance of conducting studies of this kind in national contexts that lack a language for addressing racial differences.

• Fladmoe, Audun; Orupabo, Julia; Brekke, Jan-Paul & Mohn, Ferdinand A (2024). Holding Back: The Impact of Motivation to Control Prejudice on Stereotypes About Immigrants. Nordic Journal of Migration Research. 14(1), s. 1–17. doi: 10.33134/njmr.541. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A central insight from the research building on the Stereotype Content Model (SMC) is that different groups elicit different emotional and threat reactions. To advance our knowledge about which groups are likely to share experiences of discrimination and prejudice, we must explore the content of the stereotypes connected to different immigrant groups. Building on population representative survey data, the study applies a split-sample experimental design to test the SCM in Norway, an egalitarian welfare state characterized by low-income inequality. The results confirm the relevance of the SCM model in an egalitarian welfare setting, displaying an ethnic hierarchy expressed through social stereotypes. The results further indicate that ambivalent stereotypes of immigrants are limited in the Norwegian context. Finally, this study extends the SCM model by examining how respondents’ motivation to control prejudice (MCP) moderate stereotype judgement and finds that respondents with a high MCP rated the groups that are stereotyped as cold and incompetent more positively than individuals with a low MCP. Thus, individual propensity to hold back on prejudices influences expressions of stereotype content.

• Umblijs, Janis; Drange, Ida & Orupabo, Julia (2023). Ethnic Diversity and Firm Performance in Norway. Nordic Journal of Working Life Studies. 13(4), s. 39–66. doi: 10.18291/njwls.137274. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Ethnic diversity has received increased research attention in Nordic countries; however, only a few studies have looked at it from the perspective of firms. In this study, we analyze whether changes in ethnic diversity among staff and in management affect firm performance. We also test whether productivity gains from diversity are due to immigrants being hired in low-paying jobs by analyzing how the association between diversity and productivity is affected by immigrants’ positions in firms’ wage distributions. Our results suggest a positive relationship between changes in ethnic diversity within firms and firm productivity. The association strengthens if firms have more diversity in management and immigrants higher up in their wage distribution. This suggests that our results are not driven by firms that hire immigrants in low-paying positions. Possible mechanisms to increase firm productivity through ethnic diversity include wider recruitment and activation of diversified human capital and more inclusive firm policies.

• Nadim, Marjan & Orupabo, Julia (2023). Ansette eller ikke ansette? Arbeidsgiveres arbeidskraftstrategier og begrunnelser for bruk av ulike tilknytningsformer i to bransjer. Søkelys på arbeidslivet. 40(2), s. 1–16. doi: 10.18261/spa.40.2.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hensynet til å kutte økonomiske kostnader er blitt løftet fram som en viktig begrunnelse for at virksomheter bruker ekstern arbeidskraft. Denne artikkelen analyserer hvordan arbeidsgivere begrunner sine beslutninger om å ansette direkte eller hente inn ekstern arbeidskraft, og identifiserer hvilke fordeler og ulemper de opplever med ulike tilknytningsformer. Med utgangspunkt i kvalitative intervjuer med norske arbeidsgivere i kultur- og frisørbransjen viser denne studien for det første at økonomiske hensyn både kan legitimere faste ansettelser og ikke-faste ansettelser, avhengig av om arbeidsgivere legger til grunn et arbeidsgiver- eller arbeidstakerperspektiv. For det andre viser artikkelen at ikke-økonomiske hensyn, som arbeidsgiveres ønske om å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft, samt kontrollere bedriftens kompetanse, er sentrale begrunnelser for å ansette fast. Samtidig ser arbeidsgiverne bruken av ekstern arbeidskraft som en strategi for å få motiverte og arbeidsomme arbeidere og å rekruttere spesialkompetanse.

• Thiyagarajah, Mathushiga & Orupabo, Julia (2023). Å spille på norskhet for å få en sjans: Stigmahåndtering hos unge jobbsøkere med innvandrerbakgrunn. Søkelys på arbeidslivet. doi: 10.18261/spa.40.3.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tidligere studier viser at jobbsøkere med innvandrerbakgrunn diskrimineres i ansettelsesprosesser. Denne kvalitative studien undersøker om erfaringer med og forventninger om diskriminering har betydning for hvordan minoriteter fremstiller seg selv i en jobbsøkerprosess. Studien er basert på semistrukturerte intervjuer med nordmenn med innvandrerbakgrunn. Med utgangspunkt i Goffmans teori om stigmabevissthet og inntrykkshåndtering illustrerer studien hvordan etniske minoriteter forsøker å unngå diskriminering gjennom å spille på norskhet og nedtone sin minoritetsbakgrunn. Artikkelen bidrar til den voksende litteraturen om responser på diskriminering og viser at minoriteter bruker stigmahåndterende strategier for å bli gitt en sjanse i det norske arbeidsmarkedet.

• Orupabo, Julia; Vassenden, Anders & Handulle, Ayan Abdi Mohamoud (2022). Å redde hvite folks ansikt : Ritualer og makt i rasialiserte situasjoner. I Døving, Cora Alexa (Red.), Rasisme : Fenomenet, forskningen, erfaringene. Universitetsforlaget. s. 318–332. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette kapittelet handler om etniske minoriteters tilsynelatende usynlige responser på rasisme og rasialisering. De er usynlige i den forstand at den som krenker ikke blir konfrontert, samtidig som slike hendelser har stor betydning for den som rammes. Spørsmålet er hvordan vi som samfunnsvitere skal forstå og gripe slike rasialiserte situasjoner og asymmetrier. I kapittelet undersøker vi hvilke hensyn og begrunnelser som kan forklare hvorfor den krenkede ikke konfronterer erfaringer med rasisme, og hva konsekvensen av slike usynlige responser er for den som rammes. Ved hjelp av Goffmans teori om interaksjonsritualer og facework belyser kapittelet hvordan makt og ulikhet knyttet til rasiale markører skapes og opprettholdes gjennom de interaksjonsritualer som utspiller seg i møtene mellom nære, og mellom fremmede.

• Mangset, Marte; Orupabo, Julia; Reisel, Liza & Teigen, Mari (2022). Hva slags problem er kjønnsulikhet i akademia? I Aarseth, Helene & Owesen, Ingeborg Winderen (Red.), Kjønn og akademia: På vei mot BALANSE?. Fagbokforlaget. s. 24–41. doi: 10.55669/oa160801. Fulltekst i vitenarkiv
• Løvgren, Mette & Orupabo, Julia (2022). Gender Essentialism at Work? The Case of Norwegian Childcare Workers. Social Politics: International Studies in Gender, State and Society. 30(3), s. 844–870. doi: 10.1093/sp/jxac040. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We examine the influence of gender essentialism, a key explanation of gender segregation in the labor market, by zooming in on childcare work, which remains a female-dominated occupation. Building on the assumption that gender essentialism is expressed through people’s perceptions of what jobs and tasks are suitable for men and women, we ask the following question: are childcare workers gender essentialists? We answer this question by investigating the attitudes and work-task participation of 2,549 Norwegian childcare workers. The results show that the workers did not display gender-essentialist attitudes. Male and female workers reported significantly different levels of participation in some work tasks, but the main conclusion is that gender is not an organizing principle of work-task participation. These results contradict findings from previous studies and contribute to ongoing debates about the causes of segregation because attitudes and behaviors are often evoked as explanations for the status quo.

• Østbakken, Kjersti Misje; Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2022). The Hierarchy of Care Work: How Immigrants Influence the Gender-Segregated Labor Market. Social Politics: International Studies in Gender, State and Society. 30(3), s. 818–843. doi: 10.1093/sp/jxac039. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The devaluation of care work is regarded as a main explanation for the dominance of women in care work. However, less attention has been paid to how such devaluation affects not only the gender balance of jobs but also their ethnic and racial composition. This article examines patterns of gender and ethnic segregation and inequality within different types of care work. Using high-quality linked administrative register data covering the period 2004–2017, the analysis shows that although the strong female dominance in care work is relatively stable, a shift in the composition of workers has occurred. While native women are leaving the most devalued types of care work, they are replaced by immigrants—both women and men. The findings underscore how patterns of gender segregation are influenced by immigration, and that not all men benefit from being men in femaledominated occupations.

• Orupabo, Julia (2021). Enacting efficient care within a context of rationalisation. Sociological Review. doi: 10.1177/00380261211052390. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Scholars have described how care cannot be completely commodified or withdrawn because it is a disposition anchored in the commitment to the needs of others. This article advances the literature on care ethics and inequality by examining how care workers resist and negotiate the rationalisation of care work. Building on ethnographic fieldwork on auxiliary nurses in Norwegian nursing homes, the study shows that despite care workers facing increasingly rationalised forms of control, they continue to act out of the caring self, which centres on the desire to give meaningful care. However, by addressing how power differences and ethnic stratification between workers influence their strategies of coping and resistance, the findings also illustrate how the most vulnerable care workers respond to rationalisation by providing efficient care – that is, careless care – to their patients. Drawing from alternative perspectives on care work as ambivalent work, the study’s main theoretical contribution is to offer insight into how precarious work contexts may pose a threat to the caring self, especially when inequalities exist between care workers.

• Orupabo, Julia & Mangset, Marte (2021). Promoting Diversity but Striving for Excellence: Opening the ‘Black Box’ of Academic Hiring. Sociology. s. 1–17. doi: 10.1177/00380385211028064. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Scholars have described how neutral routines and ‘objective’ criteria in recruitment may result in an institutional preference for certain types of candidates. This article advances the literature on recruitment by conducting an in-depth study of how the criteria for assessing quality are applied in practice in the recruitment process. Through an in-depth study of 48 recruitment cases for permanent academic positions in Norway and 52 qualitative interviews with the recruiters involved, we stress the need to grasp how evaluation is embedded in the organisational process of recruitment. By constructing an ideal type of recruitment process comprising five different steps, we show that despite evaluators including diversity concerns in their search for talent during the first stages of the recruitment process, they end up deploying narrow criteria that tend to favour men in the crucial steps of the recruitment process, in which hiring outcomes are determined.

• Orupabo, Julia (2021). Hverdagsmotstand: den skjulte kampen om anerkjennelse. I Ljunggren, Jørn & Hansen, Marianne Nordli (Red.), Arbeiderklassen. Cappelen Damm Akademisk. s. 257–271. Fulltekst i vitenarkiv
• Ljunggren, Jørn & Orupabo, Julia (2020). Moving beyond: narratives of higher educational aspirations among descendants of immigrants in vocational training. British Journal of Sociology of Education. 41(5), s. 701–716. doi: 10.1080/01425692.2020.1776593. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  While the scholarly work on the second generation of immigrants has scrutinised both high educational achievers and marginalised groups, less attention has been paid to those in between and their aspirations. In this article, we draw on interviews with 35 adolescents pursuing vocational education in Norway. Our analysis takes as its point of departure a seemingly recurring paradox throughout the interviews. While all the interviewees are in their second year of vocational training, the majority express aspirations of moving beyond vocational occupations and attaining higher education. Building on the scholarship on class and moral worth, we argue that classificatory struggles about value represent an important but often overlooked context of integration. When the students position themselves as individuals who will move on to higher education, their aspirations can be understood as acts of self-constitution and moral boundary work.

• Orupabo, Julia; Drange, Ida & Abrahamsen, Bente (2019). Multiple frames of success: how second-generation immigrants experience educational support and belonging in higher education. Higher Education. 79, s. 921–937. doi: 10.1007/s10734-019-00447-8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores the impact of cultural resources on success and aspirations among second-generation immigrants in higher education in Norway. We investigate whether and how cultural resources are converted into advantages in higher education. The data consist of cross-sectional survey data and in-depth interviews with Norwegian students of immigrant origin. The quantitative analysis challenges the assumption that minority students receive extra support and encouragement from their social environment to guide them through higher education. However, regarding identity, cultural resources may provide a buffer from the exclusion and risks scholars have described as common among non-immigrant working-class students in higher education. We specify how culture works through two different frames of interpreting educational achievement: (1) a dual frame of reference, i.e. comparing their achievements with the poorer conditions in their parents’ home countries fosters optimism and (2) a single frame of reference, i.e. comparing their achievements with their peers with ethnic majority background in Norway fosters pessimism. Yet, both frames generate high educational commitment. Whilst the first enables the students to view their place in higher education as almost given, the second enables the students to work harder in order to prove themselves and combat under-expectations.

• Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2019). Men doing women's dirty work: Desegregation, immigrants and employer preferences in the cleaning industry in Norway. Gender, Work & Organization. 27, s. 347–361. doi: 10.1111/gwao.12378. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The literature on gender desegregation has documented the gendered nature of employment hierarchies and opportunities, but less work has examined how the influx of immigrants in the labour market might affect employment hierarchies and gender segregation. This study examines employers' perceptions of ‘the suitable cleaner' — a traditionally female-dominated occupation that has received a substantial number of male immigrant workers. Departing from the notion that men in female-dominated occupations are advantaged by a ‘glass escalator' effect, we analyse how employer preferences position different categories of workers as hireable. Building on interviews with employers in the Norwegian cleaning industry, the study demonstrates how three different but intertwined logics define employer preferences: effectivity demands, professionalization and devaluation. While the first logic favours men as workers and the second devalues ‘female' competence, opening the occupation for men, the third logic favours immigrants, combined positioning immigrant men on top of the hierarchy of suitability.

• Drange, Ida & Orupabo, Julia (2018). Lær meg å bli ansettbar : Refortolkninger av etnisitet i et karrierekurs. Norsk sosiologisk tidsskrift. 2(2), s. 111–126. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2018-02-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen skal undersøke hvordan forståelser av etnisitet og ansettbarhet kommer til uttrykk i et talentprogram for minoritetskvinner. Artikkelen behandler talentprogrammet som en prosess derdeltagerne skal lære å presentere seg som attraktive arbeidstakere i det norske arbeidsmarkedet. Gjennom kvalitative intervjuer viser artikkelen at talentprogrammet fyller to funksjoner fordenne gruppen kvinner. Fordet første representerer programmet en mulighet til å utvikle kvinnenes selvopplevde attraktivitet på arbeidsmarkedet. Underveis i programmet lærer de å omdefinere sitt syn på egen kompetanse og muligheter i arbeidsmarkedet gjennom å promotere sin etnisitet som en ressurs og styrke. For det andre fremstår talentprogrammet som en arena der deltagere kan oppleve inkludering og støtte. Opplevelsen av å bli sett som kompetente av programledelsen og andre deltagere, bidrar til å styrke den enkelte deltagers aspirasjoner og motivasjon underveis i programmet. Artikkelen viser samtidig at talentprogrammet gir deltagerne verktøy som bygger på individualiserte forståelser av suksess og ansettbarhet. En risiko med den individualiserte forståelsen er at arbeidsledighet depolitiseres, og at individet blir (ene)ansvarlig for sin skjebne i arbeidsmarkedet. En vei videre bør være å inkludere kunnskap om det lokale arbeidsmarkedet og involvere arbeidsgiverne i større grad i arbeidet med å åpne opp dørene for ledertalentene.

• Orupabo, Julia (2018). Cultural Stereotypes and Professional Self-Socialisation in the Transition from Education to Work. Journal of Education and Work. 31(3), s. 234–246. doi: 10.1080/13639080.2018.1459513. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A key insight from studies of gender segregation is that the allocation of different groups to different positions in the labour market is strongly related to ascribed status. Shared gendered cultural beliefs generally portray men as more competent and of a higher status than women, and position some workers as more suited than others to perform different types of work and tasks. Yet, although much work has been done on status and gender segregation, this research tends to overlook the intersections of gender, race, and ethnicity. This study contributes to the literature by examining how skills and competence are valued in traditionally gender- segregated professions that have seen an increased influx of immigrants and ethnic minorities. Drawing on 66 qualitative interviews with Norwegian students, the study analyses, first, how gender, racial, and ethnic stereotyping of tasks and competencies affect the students’ aspirations in transition from education to work, and second, how the intersection between race, ethnicity, and gender plays out quite differently in different professions. Theoretically, I develop the concept of ‘professional self-socialisation’, which points to the process whereby individuals adapt and redefine their aspirations to the gendered, ethnic, and racial hierarchy of suitability within their profession.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Orupabo, Julia & Røthing, Åse (2017). Gamle minoriteter i det nye Norge. I Brandal, Nik.; Døving, Cora Alexa & Plesner, Ingvill Thorson (Red.), Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016. Cappelen Damm Akademisk. s. 255–271. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norge er i dag både et flerkulturelt og et flerreligiøst samfunn. Samer og ulike nasjonale minoriteter har utgjort et mer eller mindre synlig mindretall i århundrer, men fra slutten av 1960- tallet har det etniske og religiøse mangfoldet økt i takt med innvandring fra land utenfor OECD- området. Denne utviklingen krever at skolen må kunne behandle spørsmål om respekt og likeverd i forhold til kulturelle og religiøse forskjeller i befolkningen. Læremidlenes omtaler av ulike minoritetsgrupper har betydning for hvordan skolen håndterer sin rolle som normdanner og «fellesskaper» i en flerkulturell og flerreligiøs kontekst. Dette kapitlet tar utgangspunkt i en analyse av lærebøker i fagene historie og samfunnsfag, samt ti fokusgruppeintervjuer med 45 lærere og elever på skoler i Oslo og Rogaland, og diskuterer hvordan samer og nasjonale minoritetsgrupper omtales i læremidler og oppfattes av lærere og elever. Mer spesifikt drøftes hvorvidt samer og nasjonale minoriteter fremstilles som en del av det flerkulturelle norske samfunnet i dag, eller om «flerkultur» snarere har blitt synonymt med nyere innvandrergrupper mens eldre minoritetsgrupper er noe som tilhører fortiden. Våre funn viser at de gamle, norske minoritetene – og i særlig grad de nasjonale minoritetsgruppene – tildeles en marginal plass i den bredere fortellingen om dagens mangfoldige Norge.

• Grødem, Anne Skevik & Orupabo, Julia (2015). Gradering av sykmeldinger - hvilke problemer løser det? Søkelys på arbeidslivet. 32(1-2), s. 41–60. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gradering av sykmeldinger («deltidssykmeldinger») har de siste årene vært et viktig tiltak for å redusere sykefraværet i Norge. I denne artikkelen søker vi å problematisere antakelsen om at gradering av sykefravær i seg selv bidrar til lavere fraværsrater og mindre frafall fra arbeidslivet. Vi diskuterer de institusjonelle rammene rundt sykefraværet, med vekt på oppfølgingsregimet og reglene for overgang til arbeidsavklaringspenger. Datamaterialet er fokusgruppeintervjuer med Nav-ansatte. Vi påpeker at gradering medfører noen særlige risikoer, som overbelastning og risiko for at grunnleggende problemer i arbeidsforholdet underkommuniseres. Videre problematiserer vi tildelingskriteriene for arbeids-avklaringspenger, som kan skape rigiditet i siste fase av sykmeldingsperioden.

• Orupabo, Julia (2014). Interseksjonalitet i praksis: Utfordringer med å anvende et interseksjonalitetsperspektiv i empirisk forskning. Sosiologisk Tidsskrift. 22(4), s. 329–351. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Interseksjonalitet er betraktet både som et akademisk motefenomen og som en radikal forståelse av sosial ulikhet i sosiologien. I denne artikkelen skal jeg undersøke hvilke utfordringer det knytter seg til å bruke et interseksjonalitetsperspektiv i empirisk forskning. Med utgangspunkt i tidligere forskning argumenterer jeg for at en utfordring med perspektivet er at en betydelig del av arbeidene ikke er forankret i empiriske data. Videre kjennetegnes de empiriske arbeidene av at de ikke undersøker betydningen av interseksjonalitet på ulike nivåer. Få adresserer interseksjonalitet gjennom å undersøke hvordan ulikhet virker gjennom representasjoner, identifikasjoner og strukturer. Gjennom å vise hvordan sosiologer kan undersøke betydningen av interseksjonalitet på ulike nivåer i et datamateriale, bidrar denne artikkelen til den voksende litteraturen om interseksjonalitet.

• Orupabo, Julia (2014). Kompromisser og anerkjennelse: overgang fra utdanning til arbeid. I Reisel, Liza & Teigen, Mari (Red.), Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Gyldendal Akademisk. s. 149–169. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Temaet for denne artikkelen er hvordan kulturelle stereotypier om kjønn og etnisitet kan begrense aspirasjoner i overgangen mellom utdanning og arbeid. Gjennom en komparativ studie av studenter og nyutdannedes forståelse av kompetanse i tre karriereløp, viser artikkelen hvordan kompetanse veves sammen med kjønn og etnisitet på forskjellige måter i disse karrierene. Slike uformelle aspekter ved kompetanse preger ikke bare informantenes evaluering av andre, men også hvordan de evaluerer sin egen kompetanse og muligheter i overgangen til arbeid. På et overordnet nivå illustrerer artikkelen hvordan kjønns og etnisk ulikhet kan opprettholdes gjennom selvseleksjon.

• Orupabo, Julia Kristine B. (2011). Kjønn og etnisitet som symbolske grenser i to profesjonsutdanninger. I Leseth, Anne Birgitte & Solbrække, Kari Nyheim (Red.), Profesjon, kjønn og etnisitet. Cappelen Damm Akademisk. s. 95–120. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Orupabo, Julia (2016). Kvinnejobber, mannsjobber og innvandrerjobber. Cappelen Damm Akademisk. 170 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvorfor oppfattes noen arbeidsoppgaver og yrker som «kvinnejobber», «mannsjobber» og «innvandrerjobber»? Hva betyr det egentlig når studenter opplever etnisitet som en barriere i noen profesjoner, mens det blir ansett som en fordel for å lykkes i andre? Kan etniske minoriteters inntog i kjønnstradisjonelle yrker bidra til å kaste lys over det at det norske arbeidsmarkedet er blitt mindre kjønnssegregert? Denne boken handler om 36 mennesker som har valgt typisk kvinne- eller mannsdominerte utdanninger. Første gang vi møter dem er de fremdeles studenter. Den andre gangen har de fullført sin høgskoleutdanning og befinner seg i arbeidslivet. Men selv med en formell utdanning vurderer studentene sine muligheter på arbeidsmarkedet svært ulikt. Et argument som fremmes i boken, er at slike forskjeller handler om mer enn formell kompetanse. Det handler også om de subtile og skjulte barrierene og mulighetene i arbeidsmarkedet; nemlig det å beherske de uformelle kompetanseformene. Det å ikke lykkes med å innfri en uuttalt standard, kan føre til marginalisering og en følelse av diskriminering uten at den som havner utenfor helt klarer å sette fingeren på det som skjer. Julia Orupabo utforsker i boken Kvinnejobber, mannsjobber og innvandrerjobber forholdet mellom kulturelle stereotypier om kompetanse på den ene siden, og utdannings- og karriereaspirasjoner hos unge voksne på den andre siden. Boken gir kvalitativ innsikt i mekanismene som bidrar til at ellers like studenter plasserer seg ulikt i arbeidsmarkedet etter endte studier.

Se alle arbeider i NVA

• Orupabo, Julia; Drange, Ida; Larsen, Edvard Nergård & Nadim, Marjan (2026). Etnisk ulikhet i arbeidslivet. Arbeidstakeres erfaringer med diskriminering og arbeidsgiveres arbeid for inkludering. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I hvilken grad møter personer med etnisk minoritetsbakgrunn barrierer i det norske arbeidslivet? Det eksisterer etter hvert en omfattende forskningslitteratur som dokumenterer at det forekommer etnisk diskriminering i ansettelsesprosesser i det norske arbeidsmarkedet. Vi vet derimot mindre om omfanget av etnisk ulikhet i lønn og karriereutvikling, og hvilke former for diskriminering etniske minoriteter erfarer etter at de har sikret seg en jobb. I hvilken grad – og på hvilke måter – er det fortsatt en ulempe å ha en etnisk minoritetsbakgrunn etter ansettelse? I denne rapporten undersøker vi hvilken rolle det å ha en etnisk minoritetsbakgrunn spiller for arbeidstakeres inkludering i arbeidsmiljøet og karrieremuligheter i norsk arbeidsliv. Rapporten har et todelt formål. For det første analyserer vi arbeidstakeres erfaringer med etnisk diskriminering og omfanget av etnisk ulikhet i lønn, overkvalifisering og intern mobilitet etter ansettelse. For det andre undersøker vi hvilke tiltak arbeidsgivere iverksetter for å motvirke diskriminering, og hvordan de arbeider for å skape like muligheter og et mer inkluderende arbeidsliv. Rapporten svarer på disse spørsmålene gjennom å benytte et rikt tilfang av data, inkludert registerdata, surveydata, kvalitative intervjudata og tidligere forskning.

• Orupabo, Julia (2025). Nedtone forskjellighet? Etniske minoriteters håndtering av diskriminering i arbeidsmarkedet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Selv om norske ledere er positive til etnisk mangfold, viser gjentatte studier at jobbsøkere med etnisk minoritetsbakgrunn diskrimineres. Personer med minoritetsbakgrunn opplever også diskriminering etter de har fått en jobb. Å få innpass i arbeidsmarkedet beskytter ikke nødvendigvis mot diskriminering. Forskningen på etnisk diskriminering er viktig, men den har først og fremst vært opptatt av å studere arbeidsgiveres valg og holdninger. Men hva er konsekvensene for dem som potensielt kan rammes av diskriminering i norsk arbeidsliv? I forskningsprosjektet Downplaying difference? How ethnic minorities navigate discrimination in Norway (NAVIGATE) har vi undersøkt hvordan personer med etnisk minoritetsbakgrunn håndterer og navigerer erfaringer med – eller forventninger om – å møte diskriminering i arbeidsmarkedet. Et delmål er å undersøke konsekvensene av ulike måter å navigere diskriminering på, både når det gjelder den enkeltes subjektive opplevelse av muligheter og minoriteters faktiske karriereutfall. I denne brosjyren oppsummerer vi hovedfunnene fra dette forskningsprosjektet.

• Umblijs, Janis; Orupabo, Julia & Drange, Ida (2022). Sammenhenger mellom etnisk mangfold og lønnsomhet i norske virksomheter. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi sammenhengen mellom etnisk mangfold og lønnsomhet. Rapporten bygger på en kunnskapsoppsummering av eksisterende forskning, kvantitative analyser av registerdata og en kvalitativ studie av et utvalg norske virksomheter. Rapporten består av tre selvstendige deler. Først presenterer vi en kunnskapsstatus der vi systematisk gjennomgår eksisterende nasjonal og internasjonal forskning. I rapportens andre del benytter vi registerdata. Her gir vi først en deskriptiv analyse av statusen for etnisk mangfold i norsk arbeids- og næringsliv. Deretter undersøker vi sammenhenger mellom etnisk mangfold og lønnsomhet i det norske arbeidsmarkedet. Rapportens tredje og siste del er en kvalitativ studie av norske virksomheter som profilerer seg utad som virksomheter som satser på mangfold.

• Nadim, Marjan & Orupabo, Julia (2022). Arbeidskraftstrategier og bruk av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet: Delrapport om arbeidsgiveres begrunnelser for å ansette eller bruke ekstern arbeidskraft. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Arbeidsgivere er en viktig aktør hvis man ønsker å forstå utviklingen i bruken av ulike tilknytningsformer i arbeidsmarkedet. Arbeidsgivere er arbeidslivets portvoktere og bestemmer hvem som får arbeid, og hvordan. En ambisjon med studien er å identifisere hvilke begrunnelser, motivasjoner og konsekvensvurderinger som ligger til grunn for arbeidsgivernes bruk av ulike tilknytningsformer, og særlig hvordan de vurderer hvorvidt de skal ansette eller bruke ekstern arbeidskraft. Med utgangspunkt i kvalitative intervjuer med arbeidsgivere undersøker vi arbeidsgiveres arbeidskraftstrategier. Gjennom å studere arbeidskraftstrategier ønsker vi å identifisere noen av mekanismene som kan forklare hvorfor arbeidsgivere velger å ansette eller bruke ekstern arbeidskraft.

• Brekke, Jan-Paul; Fladmoe, Audun; Lidén, Hilde & Orupabo, Julia (2020). Etnisk og religiøst mangfold i arbeidslivet: Holdninger, erfaringer, diskriminering og praksis. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten beskriver og analyserer vi holdninger, erfaringer og praksis når det gjelder etniske og religiøse minoriteter i fem deler av det norske arbeidslivet: ledere i offentlig og privat sektor og ledere og ansatte på skoler, i barnehager og i barnevernet. Grunnlaget er en spørreundersøkelse med drøyt 9000 svar til sammen i de fem utvalgene. Mens det er gjort en rekke studier av situasjonen for innvandrere i arbeidslivet, har det vært mindre oppmerksomhet rundt synet på urfolk (samer) og nasjonale minoriteter (skogfinner, kvener/norskfinner, rom (sigøynere), romani/tatere, jøder). Denne studien omhandler holdninger i arbeidslivet til disse gruppene i tillegg til innvandrere og deres etterkommere.

• Frølich, Nicoline; Reiling, Rune Borgan; Gunnes, Hebe; Mangset, Marte; Orupabo, Julia & Ulvestad, Marte E.S. [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2019). Attraktive akademiske karrierer? Søkning, rekruttering og mobilitet i UH-sektoren. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Akademiske karrierer, rekruttering av vitenskapelig ansatte og forskeres mobilitet har fått større oppmerksomhet etter stortingsmeldingen Kultur for kvalitet (2016–2017). Ikke minst er det en sentral politisk målsetting at akademiske karrierer skal være attraktive. I den forbindelse har Kunnskapsdepartementet ønsket en kartlegging av søkning, rekruttering og mobilitet i universitets- og høgskolesektoren. Resultatene av kartleggingen presenteres i denne rapporten.

• Orupabo, Julia & Kitterød, Ragni Hege (2016). Understandings and discussions regarding the gender pay gap in Norway. Report by the gender pay gap and gender care gap project. ISF. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This report presents results from six interviews with people that are responsible for/or negotiate in collective bargaining, and/or participate in the managing of human resources in their company. The questions applied to the interviewees’ own workplace as well as to the Norwegian labour market more generally and captured the interviewees’ viewpoints about women and men’s situation on the labour market, possible gender differences in employees’ competence, productivity, career ambitions and wages, and the availability and use of work-family-reconciliation measures on the workplace. The interviews revealed two different understandings of reality when it comes to a possible gender pay gap in Norway, namely one of gender equality and one of gender difference. According to the first understanding, gender equality, there are no differences between men and women on the labour market in Norway, and there is not really a gendered wage gap, at least not at the company level. The interviewees emphasize that men and women have equal opportunities on the labour market and justify this by general and more specific descriptions of women’s labour market position. First, equal opportunities occur in a society where the dual-earner-family model is the norm. Women have entered the labour market and higher education in large numbers, and generous work-family policies enable parents to combine family and employment. Second, equal opportunities occur in a work environment where the ideal competence is not gender labelled. This reflects that the informants’ work in an environment where gender-neutral skills are valued. Third, equal opportunities occur in an environment where flexible work arrangements are offered, where full-time work is the norm and high work commitment is expected. Flexible working hour opportunities facilitate the combination of work and family life, but still, work devotion and continuous availability is expected. The main argument in the second understanding, called gender difference, is that there is, in fact, a gender-related pay gap in Norway, and that this is related to women and men’s different opportunities and choices. This is supported by two explanations. First, the interviewees emphasize the gendered choices in working life. The gender pay gap is explained by the fact that economic rewards and working conditions vary across sectors and industries, and also that women and men have different skills and chose different social roles at the workplace. Second, the interviewees’ maintain that when children arrive, women are more likely than men to reduce their working hours. This is related to structural differences in women and men’s position on the labour market in that women more often than men work in the public sector where part time is common and wages are typically somewhat lower than in the private sector. The interviewees’ descriptions of gender-equality reflect that they themselves work in high-skilled middle class professions and at workplaces where flexible work hours and home-office are offered, where part-time work is rare, where most employees have high work commitments and career ambitions, and where competence is seen as gender neutral. In contrast to the gender blindness that characterizes

• Grødem, Anne Skevik; Orupabo, Julia & Pedersen, Axel West (2015). Gradert sykemelding : oppfølging og trygdemottak etter sykepengeperiodens utløp. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten handler om arbeidstakere med graderte sykepenger: Hvordan de følges opp i sykepengeperioden, og hva som skjer når retten til sykepenger er oppbrukt. Analyse av registerdata viser at flere med graderte enn med fulle sykepenger er registrert med et arbeidsforhold to år etter at retten til sykepenger er oppbrukt, samtidig mottar en høy andel velferdsstatlige ytelser. Fokusgruppeintervjuer med Nav-ansatte leder oppmerksomheten mot utfordringene i samarbeidet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, lege og Nav, institusjonelle barrierer, og utfordringene som oppstår når den nedsatte arbeidsevnen vedvarer over tid.

• Orupabo, Julia & Drange, Ida (2015). Kvinner med innvandringsbakgrunn i arbeidsmarkedet. Effekter av stønader og tiltak for arbeidsmarkedstilknytning. Norges forskningsråd. Fulltekst i vitenarkiv
• Bredal, Anja & Orupabo, Julia (2014). Drammen som introduksjonsarena : En gjennomgang av kommunens introduksjons- og kvalifiseringsarbeid for nyankomne innvandrere. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten er skrevet på oppdrag for Drammen kommune basert på en gjennomgang av kommunens introduksjonsordning, norskopplæring for nyankomne innvandrere samt grunnskoleopplæring for voksne, som er samlokalisert på Introduksjonssenteret. Datamaterialet er kvalitative intervjuer med deltakere og ansatte på senteret, nøkkelpersoner i kommuneadministrasjonen, samt et utvalg av senterets samarbeidspartnere. Rapporten dokumenterer arbeidsmetoder, organisasjonsstruktur, utfordringer og muligheter i det lokale introduksjonsapparatet.

• Orupabo, Julia (2014). Gender diversity. Andre rapporter. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2014). Kompetanse – en symbolsk markør. Kjønn, etnisitet og aspirasjoner i overgangen mellom utdanning og arbeidsmarked. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et veldokumentert funn fra sosiologisk og sosialpsykologisk forskning, er at ulike personers mobilitetsmuligheter i arbeidsmarkedet kan begrenses av etniske og kjønnsmessige stereotyper. Det er imidlertid ikke bare personer som rammes av kulturelle stereotypier. Også jobber og kompetanse stemples som feminine eller maskuline, som etnisk minoritetstypiske eller majoritetstypiske. Denne avhandlingen handler om slike uformelle og implisitte meningsforbindelser mellom kompetanse, kjønn og etnisitet. Et hovedanliggende er å undersøke på hvilke måter kulturelle stereotypier om kompetanse begrenser og muliggjør ulike individers aspirasjoner og opplevelser av egne muligheter i overgangen mellom utdanning og arbeid.<br> Avhandlingen publiseres som monografi og er basert på kvalitative intervjuer med 36 sykepleiere, datateknologer og bioingeniører på to stadier: mens de er under utdanning og etter de har fullført sin utdanning. Studien beskriver definisjoner og fortolkninger av kompetanseidealer i disse tre karriereløpene samt hvordan slike fagspesifikke idealer virker gjennom sosiale kategorier som kjønn og etnisitet og bidrar til å skape ulike betingelser for individers overgang mellom utdanning og arbeidsliv. Avhandlingen handler om møtet mellom forventninger og forestillinger om det ideelle, og studenters og nyutdannedes oppfattelser av egen kompetanse og muligheter i arbeidsmarkedet. Gjennom kvalitative intervjuer undersøker jeg hvordan individers aspirasjoner endres over tid, og hvordan kulturelle stereotypier om kompetanse i de tre karriereløpene kan være en kilde til endring og stabilitet.<br> Et sentralt funn i avhandlingen er at ulike kategorier individer har forskjellige muligheter til å identifisere seg med og gjøre bruk av kompetanseidealene som verdsettes i et karriereløp. Dette handler ikke først og fremst om deres tilgang til en formell og målbar kompetanse, men måten formelle kompetanseformer veves sammen med uformelle aspekter ved kompetanse. Det betyr at i informantenes evaluering av seg selv og andres kompetanse, bruker de kulturelle stereotypier om kompetanse, kjønn og etnisitet. Kompetanseidealene i de tre karriereløpene kjønnes og etnifiseres på forskjellige måter. Studien viser dermed også hvordan sammenhengene mellom kompetanse, kjønn og etnisitet er kontekstuelt forankret og får «lokale» uttrykk og betydninger i de tre karriereløpene. Implisitte og uformelle meningsforbindelser mellom kjønn, etnisitet og kompetanse varierer med andre ord mellom karrierer og er viktige betingelser for individers aspirasjoner og beslutninger i en karriere.<br> For å analysere slike prosesser benyttes det et tilbudssideperspektiv. Det vil si at studien tar utgangspunkt i studenter og nyutdannedes forventninger og ressurser for å forstå og forklare forskjeller mellom individers aspirasjoner og karrierebeslutninger. Tilbudssideperspektivet som anvendes i denne avhandlingen bygger hovedsakelig på tre teoretiske perspektiver. For det første anvendes sosiologiske videreutviklinger av sosialpsykologisk forskning på kulturelle stereotypier, for å undersøke hvordan individers aspirasjoner formes i relasjon til kulturelle stereotypier om kompetanse. For det andre benyttes et Bourdieu-orientert feltperspektiv for å undersøke hvordan stereotypier om kjønn, etnisitet og kompetanse kan variere mellom ulike yrkes- og utdanningsfelt og skape spesifikke kompetanseidealer. For det tredje benyttes perspektiver fra livsløpsstudier som behandler aspirasjoner som aktive læringsprosesser for å konkretisere og spesifisere samspillet mellom individers aspirasjoner og disse kontekstuelle mulighetsbetingelsene.<br> På et overordnet nivå kan de teoretiske perspektivene som anlegges i avhandlingen forankres i det som er blitt omtalt den kulturelle vendingen i arbeidsmarkedsforskningen. Et sentralt poeng i dette perspektivet er at maktforskjeller mellom kvinner og menn, etniske minoriteter og etnisk majoritet handler om noe mer enn relasjoner mellom personer eller grupper. Det handler også om hvordan disse relasjonene selv er formidlet gjennom sosiale institusjoner og materielle strukturer som har et kjønnet og etnisk betydningsinnhold. Det kulturelle perspektivet åpner opp for at vi kan undersøke hvordan forskjeller knyttet til kjønn og etnisitet skapes og gjenskapes gjennom spesifikke materielle forhold, som arbeidslivets organisering.<br> De empiriske funnene i denne avhandlingen taler for en sosiologisk videreutvikling av tilbudssideperspektiver i arbeidsmarkedsforskningen. De forskjellsskapende prosessene som er avdekket i denne avhandlingen adresserer et behov for å løfte opp og diskutere ulike former for makt som analytiske forklaringer på individers aspirasjoner og beslutninger. På et nivå understreker avhandlingens funn betydningen av selvseleksjonsprosesser. For å forstå prosessene som skaper og gjenskaper et etnisk- og kjønnsdelt arbeidsmarked, er det ikke tilstrekkelig å rette fokuset mot hvordan individer velges bort av andre. Vi må også undersøke hvordan individer selv bidrar til å opprettholde etniske og kjønnede mulighetsstrukturer. På et mer generelt nivå demonstrerer funnene betydningen av implisitte og uformelle kompetanseformer for inkluderende og ekskluderende prosesser i arbeidslivet. Individer og gruppers mulighetsstrukturer og livssjanser formes gjennom komplekse symbolske meningsforbindelser mellom kjønn, etnisitet og kompetanse.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Orupabo, Julia & Røthing, Åse (2014). Beskrivelser av etniske og religiøse minoriteter i læremidler. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten kartlegger hvordan urfolk og nasjonale, etniske og religiøse minoriteter er beskrevet i læremidler, samt hvordan innvandring og flerkulturelle samfunn, antisemittisme, fremmedfrykt, rasisme, ekstremisme, terrorisme og radikaliseringsprosesser, er behandlet. Vi har kartlagt samtlige lærebøker for RLE og samfunnsfag for ungdomstrinnet, og for religion og etikk, historie og samfunnsfag for studieforberedende på videregående skole.

• Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2014). Miljøterapi med unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold: oppfølging i det nasjonale bo- og støttetilbudet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gikk ut på å kartlegge hjelpebehovene til unge som bryter med familien, og det miljøterapeutiske arbeidet i bo- og støttetilbudene til unge utsatt for tvangsekteskap eller æresrelatert vold. Prosjektet har hatt to hovedsiktemål. For det første skal vi beskrive det miljøterapeutiske arbeidet i bo- og støttetilbudet i de fem kommunene. Hvilke utfordringer, flaskehalser og potensialer finner vi i arbeidet med å ruste de unge til et liv etter oppholdet i botilbudet? Og hvordan varierer dette mellom botilbudene i de ulike kommunene? Dette har vi undersøkt gjennom individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer med ledelse og ansatte i det nasjonale bo- og støttetilbudet. Intervjuene har gitt oss innsikt i metodiske praksiser og forståelsesmåter, men også rutiner for organisering og samarbeid rundt de ulike botilbudene. For det andre skal vi kartlegge beboernes behov og erfaringer fra tilbudet, gjennom intervjuer med nåværende og tidligere beboere. Dermed inkluderer studien et eksplisitt brukerperspektiv.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Orupabo, Julia & Røthing, Åse (2014). Etniske og religiøse minoriteter i læremidler: lærer- og elevperspektiver. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten bygger vi videre på en omfattende kartlegging av læremidler i norsk skole (Midtbøen, Orupabo og Røthing 2014) ogpresenterer analyser av fokusgruppeintervjuer med lærere og elever ved et utvalg ungdoms- og videregående skoler. I intervjuene med lærerne la vi vekt på hvordan de anvender læremidlene de har til rådighet og hvordan de legger opp undervisningen om temaene vi har studert. I intervjuene med elevene var vi opptatt av hvordan de opplever at læremidlene brukes og hva de synes om undervisningen om disse emnene. Intervjuene både bekrefter og utdyper funnene fra den første rapporten. I læremidlene står det for eksempel lite om utfordringer som samer og nasjonale minoriteter står overfor i det norske samfunnet i dag. Dette gjenspeiles i intervjuene, der et flertall av lærerne opplever disse gruppene som fjerne for egen del og mange av elevene gir uttrykk for at de ikke engang har hørt om flere av de nasjonale minoritetsgruppene i Norge. Tilsvarende fant vi at både lærere og elever knytter an til den biologiske, individualiserte rasismeforståelsen som vi fant i læremidlene. De kobler i stor grad rasisme til historiske og ekstreme hendelser som Holocaust, Apartheid og USAs raseskillepolitikk, til marginale grupperinger som nynazister, og til unntakstilfeller som mobbing på skolen – noe som står i kontrast til flere av minoritetselevenes fortellinger om diskriminering og utenforskap.

Se alle arbeider i NVA

• Orupabo, Julia (2026). Forskningsseminar IMDI. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2026). Boklansering: Har jeg bare vært et alibi? – En samtale om makt og mangfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2025). Hvordan håndtere tvetydige opplevelser av rasisme i arbeidslivet. doi: https:/www.forskersonen.no/arbeid-kronikk-meninger/rasisme-kan-vaere-en-tvetydig-opplevelse-hva-betyr-det/2579530. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  KRONIKK: Alle kan ha ubehagelige erfaringer i arbeidslivet. Men for personer med etnisk minoritetsbakgrunn ligger det ofte et spørsmål og lurer i bakgrunnen: handler dette om bakgrunnen min? Kan det være at jeg har blitt utsatt for diskriminering eller rasisme?

• Orupabo, Julia (2025). Forskningsfrokost: Hvordan navigerer etniske minoriteter diskriminering i arbeidsmarkedet? - Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Institutt for samfunnsforskning (ISF) inviterer til presentasjoner og samtaler om ny forskning fra prosjektet Downplaying difference? How ethnic minorities navigate discrimination in Norway (NAVIGATE)

• Orupabo, Julia (2025). Rapport: Det lønner seg for innvandrere å bytte navn for å få jobb. [Journal]. VG. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Få innvandrere bytter navn for å unngå diskriminering. Men de som gjør det, opplever forskjeller i arbeidsmarkedet, både i form av høyere lønn og stillinger.

• Orupabo, Julia; Umblijs, Janis; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Hermansen, Are Skeie (2025). Når Fatima bytter navn til Kari, øker lønnen. Lørdag 8 november, s. 54–55. doi: https:/www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/wgye8G/naar-fatima-bytter-navn-til-kari-oeker-loennen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Flere unge med minoritetsbakgrunn skjuler deler av identiteten sin for å få jobb. For noen gir navnebytte til et «norsk» navn både flere intervjuer og høyere lønn.

• Mangset, Marte & Orupabo, Julia (2025). Mesurer et fabriquer l’excellence: Comment les processus de recrutement façonnent les normes de qualité académique. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2025). – Jeg får jobb når jeg ikke har fletter. [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2025). Nedtone forskjellighet for å bli inkludert? Etniske minoriteter i arbeidsmarkedet. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2025). Nedtone forskjellighet for å få en sjans. Etniske hierarkier og stigmahåndtering på arbeidsmarkedet i dag. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia; Nadim, Marjan; Mangset, Marte & Halrynjo, Sigtona (2025). Rethinking the norm of the ‘ideal’ worker in academia. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2025). Nedtone forskjellighet for å få en sjans? Etniske minoriteter i arbeidslivet. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2024). Ambivalent mangfold? Jobbsøkeres oppfatning av bedrifters mangfoldstiltak. Fulltekst i vitenarkiv
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Orupabo, Julia (2024). Downplaying difference at work How ethnoracial minorities strive for labour market access in an egalitarian context. Fulltekst i vitenarkiv
• Vassenden, Anders; Handulle, Ayan Abdi Mohamoud & Orupabo, Julia (2024). To Whom The Racialised Turn: Telling Minority vs Majority People About Incidents of Ethnoracial Stigmatisation Or: Two Types of Interaction Ritual. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2024). Diskriminering i arbeidslivet. Status for omfang og nye perspektiver på minoriteters responser. Fulltekst i vitenarkiv
• Nadim, Marjan & Orupabo, Julia (2024). Racism and Discrimination as an Interpretative Frame: Ethnoracial minorities in business and finance in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2024). Derfor bytter unge navn: - Jeg syntes det var flaut. [Journal]. VG. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2024). Hvitvasket av den norske stat. [TV]. TV 2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Unge frykter at utenlandskklingende navn vil by på problemer i arbeidsmarkedet. Flere ser seg nødt til å bytte navn.

• Orupabo, Julia (2024). Et interseksjonelt perspektiv på ulikhet. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2024). Rejecting Racism as an Interpretative Frame: Ethnoracial Minorities Navigating the Prospect of Stigmatisation in Business and Finance. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2023). Norsk, og diskriminert på jobb – personlige historier og ambisjoner for norsk arbeidsliv. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2023). Rasisme og diskriminering i Norge. Kunnskapsstatus og nye perspektiver. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2023). Managing the racialized self: what minorities do to access the labour market. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2023). Unge med minoritetsbakgrunn spiller opp norskhet for å få en sjanse på jobbmarkedet. [Journal]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2023). Handlingsplan om rasisme og diskriminering nevner ikke akademia: - Ble ikke lyttet til. [Internet]. Kif info. Fulltekst i vitenarkiv
• Vassenden, Anders; Handulle, Ayan Abdi Mohamoud & Orupabo, Julia (2023). The Force of Situations: Ambiguous Ethnoracial Stigmatization and the Interaction Order. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2023). Nedtone forskjellighet for å lykkes? Etniske minoriteter i arbeidsmarkedet. Fulltekst i vitenarkiv
• Vassenden, Anders; Orupabo, Julia & Handulle, Ayan Abdi Mohamoud (2022). The Force of Situations: Ambiguous Ethnic Stigmatization and the Interaction Order. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2022). Rasismen påvirker selvforståelsen. [Radio]. Verdibørsen P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2022). Hva er et interseksjonelt perspektiv? Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2022). Å håndtere rasisme og diskriminering i arbeidsmarkedet. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2022). Alarmerende funn om diskriminering. [Internet]. Kif info. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2022). Forskning: Kobling mellom etnisk mangfold og lønnsomhet. [Journal]. Utrop. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2022). Etnisk mangfold og lønnsomhet. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2022). Drømmen om høyere utdanning: Innvandrerdriv, diskriminering og ønsker om anerkjennelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia; Vassenden, Anders & Handulle, Ayan Abdi Mohamoud (2022). Saving the white guys’ face: Unpacking the invisible labour behind non-responses to racial stigmatization. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2022). Vurderinger av kvalitet og mangfold i vitenskapelige ansettelsesprosesser. Fulltekst i vitenarkiv
• Drange, Ida & Orupabo, Julia (2021). Er norsk akademia egentlig så mangfoldig? Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2021). Lønnsomt eller brysomt mangfold? Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2021). U/Synlig. Hverdagsrasisme i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia Kristine B. (2021). Ønsker mangfold, men velger eksellense. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2021). Spranget fra hvem som er rasist, til når, hvor og hvordan. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 62(1), s. 116–120. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2021-01-10. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia & Ljunggren, Jørn (2020). Yrkesfag – en alternativ vei til integrering. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia; Ljunggren, Jørn; Hansen, Marianne Nordli & Figenschou, Tine Ustad (2020). Den moderne arbeiderklassen. 1 Mai med Manifest Tankesmie. [Radio]. P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2019). HANDLING DIVERSITY, BUT STRIVING FOR EXCELLENCE: OPENING THE ‘BLACK BOX’ OF ACADEMIC RECRUITMENT. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2019). DEN IDEELLE AKADEMIKER - om spenningen mellom eksellens og likestilling i rekruttering til vitenskapelige stillinger. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte & Orupabo, Julia (2019). Reproducing elites through diversity talk. Judging merit in appointments to professorships in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangset, Marte & Orupabo, Julia (2019). Handling diversity, but striving for excellence. Fulltekst i vitenarkiv
• Løvgren, Mette & Orupabo, Julia (2018). En sosiologi om symbolske grenser :. Norsk sosiologisk tidsskrift. 2(3), s. 203–207. doi: 10.18261/issn.2535-2512-2018-03-01. Fulltekst i vitenarkiv
• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Orupabo, Julia (2014). Sosiologi og sosialpsykologi. 39(4), s. 14–16. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva er forholdet mellom sosiologi og sosialpsykologi? Og kan sosiologer lære noe av sosialpsykologiske perspektiver, teorier og metodisk tilnærmingsmåter? I denne kronikken argumenterer Midtbøen og Orupabo for at sosialpsykologi kan hjelpe sosiologer til bedre å forstå hvordan gruppetilhørighet påvirker individers selvforståelse, livsmuligheter og ferdigheter. Selv om vi som sosiologer dokumenterer at individers samfunnsmessige posisjon strukturerer både livssjanser og muligheter, er det få av oss som viser hvordan sosiale betingelser muliggjør og begrenser individers synspunkter, følelser og handlinger. Styrken ved sosialpsykologiske tilnærminger er at de søker å spesifisere når og hvordan det samfunnsmessige former individuelle valg.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Orupabo, Julia (2014). Sosialpsykologi. Sosiologi i dag. 44(3), s. 3–10. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sosialpsykologi er en del av det bredere psykologifaget, men fremstår i en del sammenhenger som en tverrvitenskapelig disiplin i skjæringsfeltet mellom sosiologi og psykologi. I USA har sosialpsykologien historisk hatt et svært tett forhold til sosiologien, med et utstrakt samarbeid på tvers av faggrener. I en norsk og nordisk kontekst har det tradisjonelt vært tettere skott mellom de fagfeltene, men idag arbeider nordiske sosiologer med sosialpsykologiske teorier, problemstillinger og metoder, og en del psykologer er interessert i typisk sosiologiske emner. I dette nummeret av Sosiologi i dag retter vi fokus mot disse nyere tendensene gjennom tre artikler og tre bokanmeldelser som alle på sitt vis demonstrerer fruktbarheten i å koble sammen sosiologiske og sosialpsykologiske perspektiver.

• Orupabo, Julia (2014). Drammen som introduksjonsarena. En gjennomgang av kommunens introduksjons- og kvalifiseringsarbeid for nyankomne innvandrere. Fulltekst i vitenarkiv
• Orupabo, Julia (2014). Det kjønnssegregerte arbeidslivet - maskulinisering av toppen og etnifisering av bunnen? Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). s. 160–166. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Vi vet at kvinner og menn utfører forskjellige oppgaver og har ulike posisjoner i arbeidsmarkedet. Vi vet mindre om hva som skaper og oppretteholder disse forskjellene. I denne kommentaren retter jeg fokuset mot etniske minoriteters inntog i kjønnstradisjonelle yrker. Hva betyr det egentlig når arbeid som tidligere var forbundet med kvinner i en norsk historisk kontekst nå oppfattes som innvandrerjobber? For å forstå og forklare inklusjon og eksklusjon i et samfunn preget av migrasjon og en mer etnisk sammensatt norsk befolkning, må vi undersøke hvordan ulike forskjellskategorier kan virke sammen og forsterke eller utfordre betydningen av hverandre.

• Løvgren, Mette & Orupabo, Julia Kristine B. (2011). Norskhet. Sosiologi i dag. 41(3/4), s. 5–11. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nasjonale identiteter og nasjonale selvforståelser har aldri vært fastlagt og gitt. Iblant blir innholdet og grensene endret nesten umerkelig, iblant oppstår det angst, uro og konflikt som reaksjoner på forespeilet endring. Flukt og migrasjon til Europa har skapt en trang til å definere noen felles verdier, og å favne om bestemte nasjonale identiteter og symboler i europeiske samfunn. Kampen om hva som skal utgjøre norskhetens innhold og grenser er blitt mer eksplisitt. Politikere og folk flest uttaler seg stadig om hva som er typisk norsk og hva som ikke er det, mens det har vært påfallende stille fra sosiologer og samfunnsforskere – selv om vi utvilsomt har mye å bidra med i debatten. En målsetning med dette temanummeret er derfor å presentere noe av forskningen som har befattet seg med å undersøke norskhetens mange betydninger.

• Orupabo, Julia & Aarset, Monica Five (2010). Ta av muslimbrillene. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA