Julia Orupabo

• Drange, Ida & Orupabo, Julia (2018). Lær meg å bli ansettbar : Refortolkninger av etnisitet i et karrierekurs. Norsk sosiologisk tidsskrift.  2(2), s 111- 126 . doi: 10.18261/issn.2535-2512-2018-02-01 Fulltekst i vitenarkiv.
• Orupabo, Julia (2018). Cultural Stereotypes and Professional Self-Socialisation in the Transition from Education to Work. Journal of Education and Work.  31(3), s 234- 246 . doi: 10.1080/13639080.2018.1459513 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  A key insight from studies of gender segregation is that the allocation of different groups to different positions in the labour market is strongly related to ascribed status. Shared gendered cultural beliefs generally portray men as more competent and of a higher status than women, and position some workers as more suited than others to perform different types of work and tasks. Yet, although much work has been done on status and gender segregation, this research tends to overlook the intersections of gender, race, and ethnicity. This study contributes to the literature by examining how skills and competence are valued in traditionally gender- segregated professions that have seen an increased influx of immigrants and ethnic minorities. Drawing on 66 qualitative interviews with Norwegian students, the study analyses, first, how gender, racial, and ethnic stereotyping of tasks and competencies affect the students’ aspirations in transition from education to work, and second, how the intersection between race, ethnicity, and gender plays out quite differently in different professions. Theoretically, I develop the concept of ‘professional self-socialisation’, which points to the process whereby individuals adapt and redefine their aspirations to the gendered, ethnic, and racial hierarchy of suitability within their profession.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Orupabo, Julia & Røthing, Åse (2017). Gamle minoriteter i det nye Norge, I: Nik. Brandal; Cora Alexa Døving & Ingvill Thorson Plesner (red.),  Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-51580-5.  Kapittel 13.  s 255 - 271 Vis sammendrag

  Norge er i dag både et flerkulturelt og et flerreligiøst samfunn. Samer og ulike nasjonale minoriteter har utgjort et mer eller mindre synlig mindretall i århundrer, men fra slutten av 1960- tallet har det etniske og religiøse mangfoldet økt i takt med innvandring fra land utenfor OECD- området. Denne utviklingen krever at skolen må kunne behandle spørsmål om respekt og likeverd i forhold til kulturelle og religiøse forskjeller i befolkningen. Læremidlenes omtaler av ulike minoritetsgrupper har betydning for hvordan skolen håndterer sin rolle som normdanner og «fellesskaper» i en flerkulturell og flerreligiøs kontekst. Dette kapitlet tar utgangspunkt i en analyse av lærebøker i fagene historie og samfunnsfag, samt ti fokusgruppeintervjuer med 45 lærere og elever på skoler i Oslo og Rogaland, og diskuterer hvordan samer og nasjonale minoritetsgrupper omtales i læremidler og oppfattes av lærere og elever. Mer spesifikt drøftes hvorvidt samer og nasjonale minoriteter fremstilles som en del av det flerkulturelle norske samfunnet i dag, eller om «flerkultur» snarere har blitt synonymt med nyere innvandrergrupper mens eldre minoritetsgrupper er noe som tilhører fortiden. Våre funn viser at de gamle, norske minoritetene – og i særlig grad de nasjonale minoritetsgruppene – tildeles en marginal plass i den bredere fortellingen om dagens mangfoldige Norge.

• Grødem, Anne Skevik & Orupabo, Julia (2015). Gradering av sykmeldinger - hvilke problemer løser det?. Søkelys på arbeidslivet.  32(1-2), s 41- 60 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Gradering av sykmeldinger («deltidssykmeldinger») har de siste årene vært et viktig tiltak for å redusere sykefraværet i Norge. I denne artikkelen søker vi å problematisere antakelsen om at gradering av sykefravær i seg selv bidrar til lavere fraværsrater og mindre frafall fra arbeidslivet. Vi diskuterer de institusjonelle rammene rundt sykefraværet, med vekt på oppfølgingsregimet og reglene for overgang til arbeidsavklaringspenger. Datamaterialet er fokusgruppeintervjuer med Nav-ansatte. Vi påpeker at gradering medfører noen særlige risikoer, som overbelastning og risiko for at grunnleggende problemer i arbeidsforholdet underkommuniseres. Videre problematiserer vi tildelingskriteriene for arbeids-avklaringspenger, som kan skape rigiditet i siste fase av sykmeldingsperioden.

• Orupabo, Julia (2014). Interseksjonalitet i praksis: Utfordringer med å anvende et interseksjonalitetsperspektiv i empirisk forskning. Sosiologisk Tidsskrift.  22(4), s 329- 351 Vis sammendrag

  Interseksjonalitet er betraktet både som et akademisk motefenomen og som en radikal forståelse av sosial ulikhet i sosiologien. I denne artikkelen skal jeg undersøke hvilke utfordringer det knytter seg til å bruke et interseksjonalitetsperspektiv i empirisk forskning. Med utgangspunkt i tidligere forskning argumenterer jeg for at en utfordring med perspektivet er at en betydelig del av arbeidene ikke er forankret i empiriske data. Videre kjennetegnes de empiriske arbeidene av at de ikke undersøker betydningen av interseksjonalitet på ulike nivåer. Få adresserer interseksjonalitet gjennom å undersøke hvordan ulikhet virker gjennom representasjoner, identifikasjoner og strukturer. Gjennom å vise hvordan sosiologer kan undersøke betydningen av interseksjonalitet på ulike nivåer i et datamateriale, bidrar denne artikkelen til den voksende litteraturen om interseksjonalitet.

• Orupabo, Julia (2014). Kompromisser og anerkjennelse: overgang fra utdanning til arbeid, I: Liza Reisel & Mari Teigen (red.),  Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-48088-9.  Kapittel 8.  s 149 - 169 Vis sammendrag

  Temaet for denne artikkelen er hvordan kulturelle stereotypier om kjønn og etnisitet kan begrense aspirasjoner i overgangen mellom utdanning og arbeid. Gjennom en komparativ studie av studenter og nyutdannedes forståelse av kompetanse i tre karriereløp, viser artikkelen hvordan kompetanse veves sammen med kjønn og etnisitet på forskjellige måter i disse karrierene. Slike uformelle aspekter ved kompetanse preger ikke bare informantenes evaluering av andre, men også hvordan de evaluerer sin egen kompetanse og muligheter i overgangen til arbeid. På et overordnet nivå illustrerer artikkelen hvordan kjønns og etnisk ulikhet kan opprettholdes gjennom selvseleksjon.

• Orupabo, Julia Kristine B. (2011). Kjønn og etnisitet som symbolske grenser i to profesjonsutdanninger, I: Anne Birgitte Leseth & Kari Nyheim Solbrække (red.),  Profesjon, kjønn og etnisitet.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-34942-4.  5.  s 95 - 120
• Orupabo, Julia Kristine B. (2010). En klassereise nedover, I: Kenneth Dahlgren & Jørn Ljunggren (red.),  Klassebilder: Ulikhet og sosial mobilitet i Norge.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-01580-4.  -.  s 71 - 83
• Orupabo, Julia Kristine B. (2008). ”I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb". Søkelys på arbeidslivet.  25(1), s 51- 62 Vis sammendrag

  Temaet for denne artikkelen er opplevelser av diskriminering og mobilitetsmuligheter hos ikke-hvite arbeidstakere som befinner seg i jobber der de ikke får brukt sin kompetanse. Gjennom intervjuer med høyt utdannede personer med minoritetsbakgrunn, ønsker jeg å undersøke hvorfor informantene fra afrikanske land opplever at den ”svarte afrikanske kroppen” og den ”norske middelklassekroppen” er to kategorier som utelukker hverandre. Artikkelen viser hvordan ulike individer møter forskjellige forventninger til hvilket yrke de passer til i stillingshierarkiet. Hvilken betydning har disse forventningene for individets ambisjoner og oppfatning av egne mobilitetsmuligheter i det norske arbeidsmarkedet? Et sentralt mønster er at informantene som har erfaringer med diskriminering, snakker om å flytte til andre land for å realisere seg som middelklasse. De oppfatter at hudfarge ikke betyr noe i andre land – så lenge man er kompetent og har kvalifikasjonspapirer, vil man lykkes.

• Rogstad, Jon Christian & Orupabo, Julia Kristine B. (2007). Vennligst vent, du rykker stadig tilbake til start. Søkelys på arbeidsmarkedet.  (1)

Se alle arbeider i Cristin

• Orupabo, Julia (2016). Kvinnejobber, mannsjobber og innvandrerjobber. Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-49952-5.  170 s. Vis sammendrag

  Hvorfor oppfattes noen arbeidsoppgaver og yrker som «kvinnejobber», «mannsjobber» og «innvandrerjobber»? Hva betyr det egentlig når studenter opplever etnisitet som en barriere i noen profesjoner, mens det blir ansett som en fordel for å lykkes i andre? Kan etniske minoriteters inntog i kjønnstradisjonelle yrker bidra til å kaste lys over det at det norske arbeidsmarkedet er blitt mindre kjønnssegregert? Denne boken handler om 36 mennesker som har valgt typisk kvinne- eller mannsdominerte utdanninger. Første gang vi møter dem er de fremdeles studenter. Den andre gangen har de fullført sin høgskoleutdanning og befinner seg i arbeidslivet. Men selv med en formell utdanning vurderer studentene sine muligheter på arbeidsmarkedet svært ulikt. Et argument som fremmes i boken, er at slike forskjeller handler om mer enn formell kompetanse. Det handler også om de subtile og skjulte barrierene og mulighetene i arbeidsmarkedet; nemlig det å beherske de uformelle kompetanseformene. Det å ikke lykkes med å innfri en uuttalt standard, kan føre til marginalisering og en følelse av diskriminering uten at den som havner utenfor helt klarer å sette fingeren på det som skjer. Julia Orupabo utforsker i boken Kvinnejobber, mannsjobber og innvandrerjobber forholdet mellom kulturelle stereotypier om kompetanse på den ene siden, og utdannings- og karriereaspirasjoner hos unge voksne på den andre siden. Boken gir kvalitativ innsikt i mekanismene som bidrar til at ellers like studenter plasserer seg ulikt i arbeidsmarkedet etter endte studier.

Se alle arbeider i Cristin

• Orupabo, Julia & Kitterød, Ragni Hege (2016). Understandings and discussions regarding the gender pay gap in Norway. Report by the gender pay gap and gender care gap project. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2016:02. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  This report presents results from six interviews with people that are responsible for/or negotiate in collective bargaining, and/or participate in the managing of human resources in their company. The questions applied to the interviewees’ own workplace as well as to the Norwegian labour market more generally and captured the interviewees’ viewpoints about women and men’s situation on the labour market, possible gender differences in employees’ competence, productivity, career ambitions and wages, and the availability and use of work-family-reconciliation measures on the workplace. The interviews revealed two different understandings of reality when it comes to a possible gender pay gap in Norway, namely one of gender equality and one of gender difference. According to the first understanding, gender equality, there are no differences between men and women on the labour market in Norway, and there is not really a gendered wage gap, at least not at the company level. The interviewees emphasize that men and women have equal opportunities on the labour market and justify this by general and more specific descriptions of women’s labour market position. First, equal opportunities occur in a society where the dual-earner-family model is the norm. Women have entered the labour market and higher education in large numbers, and generous work-family policies enable parents to combine family and employment. Second, equal opportunities occur in a work environment where the ideal competence is not gender labelled. This reflects that the informants’ work in an environment where gender-neutral skills are valued. Third, equal opportunities occur in an environment where flexible work arrangements are offered, where full-time work is the norm and high work commitment is expected. Flexible working hour opportunities facilitate the combination of work and family life, but still, work devotion and continuous availability is expected. The main argument in the second understanding, called gender difference, is that there is, in fact, a gender-related pay gap in Norway, and that this is related to women and men’s different opportunities and choices. This is supported by two explanations. First, the interviewees emphasize the gendered choices in working life. The gender pay gap is explained by the fact that economic rewards and working conditions vary across sectors and industries, and also that women and men have different skills and chose different social roles at the workplace. Second, the interviewees’ maintain that when children arrive, women are more likely than men to reduce their working hours. This is related to structural differences in women and men’s position on the labour market in that women more often than men work in the public sector where part time is common and wages are typically somewhat lower than in the private sector. The interviewees’ descriptions of gender-equality reflect that they themselves work in high-skilled middle class professions and at workplaces where flexible work hours and home-office are offered, where part-time work is rare, where most employees have high work commitments and career ambitions, and where competence is seen as gender neutral. In contrast to the gender blindness that characterizes

• Grødem, Anne Skevik; Orupabo, Julia & Pedersen, Axel West (2015). Gradert sykemelding : oppfølging og trygdemottak etter sykepengeperiodens utløp. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2015:005. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten handler om arbeidstakere med graderte sykepenger: Hvordan de følges opp i sykepengeperioden, og hva som skjer når retten til sykepenger er oppbrukt. Analyse av registerdata viser at flere med graderte enn med fulle sykepenger er registrert med et arbeidsforhold to år etter at retten til sykepenger er oppbrukt, samtidig mottar en høy andel velferdsstatlige ytelser. Fokusgruppeintervjuer med Nav-ansatte leder oppmerksomheten mot utfordringene i samarbeidet mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, lege og Nav, institusjonelle barrierer, og utfordringene som oppstår når den nedsatte arbeidsevnen vedvarer over tid.

• Orupabo, Julia & Drange, Ida (2015). Kvinner med innvandringsbakgrunn i arbeidsmarkedet. Effekter av stønader og tiltak for arbeidsmarkedstilknytning..
• Bredal, Anja & Orupabo, Julia (2014). Drammen som introduksjonsarena : En gjennomgang av kommunens introduksjons- og kvalifiseringsarbeid for nyankomne innvandrere. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2014:004. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten er skrevet på oppdrag for Drammen kommune basert på en gjennomgang av kommunens introduksjonsordning, norskopplæring for nyankomne innvandrere samt grunnskoleopplæring for voksne, som er samlokalisert på Introduksjonssenteret. Datamaterialet er kvalitative intervjuer med deltakere og ansatte på senteret, nøkkelpersoner i kommuneadministrasjonen, samt et utvalg av senterets samarbeidspartnere. Rapporten dokumenterer arbeidsmetoder, organisasjonsstruktur, utfordringer og muligheter i det lokale introduksjonsapparatet.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Orupabo, Julia & Røthing, Åse (2014). Beskrivelser av etniske og religiøse minoriteter i læremidler. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2014:010. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten kartlegger hvordan urfolk og nasjonale, etniske og religiøse minoriteter er beskrevet i læremidler, samt hvordan innvandring og flerkulturelle samfunn, antisemittisme, fremmedfrykt, rasisme, ekstremisme, terrorisme og radikaliseringsprosesser, er behandlet. Vi har kartlagt samtlige lærebøker for RLE og samfunnsfag for ungdomstrinnet, og for religion og etikk, historie og samfunnsfag for studieforberedende på videregående skole.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Orupabo, Julia & Røthing, Åse (2014). Etniske og religiøse minoriteter i læremidler: lærer- og elevperspektiver. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2014:011. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne rapporten bygger vi videre på en omfattende kartlegging av læremidler i norsk skole (Midtbøen, Orupabo og Røthing 2014) ogpresenterer analyser av fokusgruppeintervjuer med lærere og elever ved et utvalg ungdoms- og videregående skoler. I intervjuene med lærerne la vi vekt på hvordan de anvender læremidlene de har til rådighet og hvordan de legger opp undervisningen om temaene vi har studert. I intervjuene med elevene var vi opptatt av hvordan de opplever at læremidlene brukes og hva de synes om undervisningen om disse emnene. Intervjuene både bekrefter og utdyper funnene fra den første rapporten. I læremidlene står det for eksempel lite om utfordringer som samer og nasjonale minoriteter står overfor i det norske samfunnet i dag. Dette gjenspeiles i intervjuene, der et flertall av lærerne opplever disse gruppene som fjerne for egen del og mange av elevene gir uttrykk for at de ikke engang har hørt om flere av de nasjonale minoritetsgruppene i Norge. Tilsvarende fant vi at både lærere og elever knytter an til den biologiske, individualiserte rasismeforståelsen som vi fant i læremidlene. De kobler i stor grad rasisme til historiske og ekstreme hendelser som Holocaust, Apartheid og USAs raseskillepolitikk, til marginale grupperinger som nynazister, og til unntakstilfeller som mobbing på skolen – noe som står i kontrast til flere av minoritetselevenes fortellinger om diskriminering og utenforskap.

• Orupabo, Julia (2014). Gender diversity.
• Orupabo, Julia (2014). Kompetanse - en symbolsk markør. Kjønn, etnisitet og aspirasjoner i overgangen mellom utdanning og arbeidsmarked. Series of Dissertations submitted to the Faculty of Social Sciences, University of Oslo. 436. Vis sammendrag

  This doctoral thesis explores the relationship between cultural stereotypes and individuals’ perceptions of their competence in the transition from education to work. It is argued that cultural beliefs about gender and ethnicity enable and constrain aspirations. Drawing on a study of students and employees’ perceptions of the ideal competence, the aim of this thesis is to examine processes of inclusion and exclusion in the transition to work. Through interviews with a sample of 36 nurses, IT-engineers and biomedical engineers – interviewed both prior to their final exams and one year after graduating – the study identifies how the ideal competence is produced and interpreted in three different educational fields. The study shows how individuals’ aspirations, decisions, concepts of risk and feelings of belonging, are shaped by gendered and ethnic symbolic boundaries in different careers. At the most general level, the study demonstrates how gender and ethnic inequality can be reproduced through self-selection. By shedding light on how competence is gendered and ethnicized differently in three carriers, this study also illustrates how processes of inclusion and exclusion are context specific. Such context specific processes of inclusion and exclusion have powerful cultural impact in shaping students’ aspirations and perceptions of opportunities in the transition to work. Through examining perceptions of competence in three different careers, the study develops an understanding of a supply- side mechanism showing how cultural beliefs about ethnicity and gender influence aspirations and career- decisions differently across educational fields. To explore how self-assessments are shaped by cultural beliefs about gender and ethnicity, the study combines Pierre Bourdieu’s notions of symbolic fields, Michèle Lamont’s theory of symbolic boundaries, and sociological perspectives of cultural stereotypes. In contrast to previous research the study argues that aspirations are neither solely exogenous to labor market matching processes, nor merely a reflection of pre- educational socialization or the resources people bring into the labour market. By addressing how supply-side processes also involve symbolic, contextual and implicit power relations, the study demonstrates how aspirations are also enabled and constrained through interaction with and self-socialization through gendered and ethnic expectations in different educational and occupational contexts.

• Orupabo, Julia & Nadim, Marjan (2014). Miljøterapi med unge utsatt for tvangsekteskap og æresrelatert vold: oppfølging i det nasjonale bo- og støttetilbudet. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2014:013. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gikk ut på å kartlegge hjelpebehovene til unge som bryter med familien, og det miljøterapeutiske arbeidet i bo- og støttetilbudene til unge utsatt for tvangsekteskap eller æresrelatert vold. Prosjektet har hatt to hovedsiktemål. For det første skal vi beskrive det miljøterapeutiske arbeidet i bo- og støttetilbudet i de fem kommunene. Hvilke utfordringer, flaskehalser og potensialer finner vi i arbeidet med å ruste de unge til et liv etter oppholdet i botilbudet? Og hvordan varierer dette mellom botilbudene i de ulike kommunene? Dette har vi undersøkt gjennom individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer med ledelse og ansatte i det nasjonale bo- og støttetilbudet. Intervjuene har gitt oss innsikt i metodiske praksiser og forståelsesmåter, men også rutiner for organisering og samarbeid rundt de ulike botilbudene. For det andre skal vi kartlegge beboernes behov og erfaringer fra tilbudet, gjennom intervjuer med nåværende og tidligere beboere. Dermed inkluderer studien et eksplisitt brukerperspektiv.

• Orupabo, Julia & Steen Jensen, Ragnhild (2010). Evaluering av forsøket med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2010:005. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Januar 2008 ble det igangsatt et forsøk med moderat kvotering av innvandrere i 12 statlige virksomheter. Forsøket hadde en tidsramme på to år og denne rapporten er sluttevalueringen av forsøket. I denne rapporten stiller vi spørsmålene: Har moderat kvotering vært benyttet for å ansette personer med innvandrerbakgrunn i de utvalgte virksomhetene? Hvilke utfordringer er knyttet il å bruke virkemiddelet og hvordan vurderer ledelsen og personalansvarlige tiltaket? Vi ser også på om forsøket har bidratt til økt fokus på rekruttere innvandrere og om personalpraksiser og rutiner er endret. Vi finner at moderat kvotering i liten grad er benyttet i konkrete ansettelsessaker. Det er fire virksomheter som rapporterer at de har benyttet tiltaket. Begrunnelsene for at tiltaket er lite benyttet er knyttet til at virksomhetene opplever at de har stillinger som setter høye krav til utdanning, arbeiderfaring og god beherskelse av norsk skriftlig og muntlig, virksomhetene vurderer at de har få kvalifiserte søkere til stillingene fra den aktuelle målgruppen, at de sjelden opplever at de er i en situasjon hvor de hat to likt kvalifiserte søkere. Vi finner at tre av virksomhetene som har benyttet moderat kvotering har benyttet tiltaket flere ganger. Det kan tyde på at når man først har erfart at moderat kvotering er et virkemiddel som kan brukes – så brukes det igjen. Vi ser også at de virksomhetene som har benyttet tiltaket er virksomheter som har et bredere stillingstilfang blant annet når det gjelder utdanningskrav. De har muligens også stillinger som retter seg mot segmenter i arbeidsmarkedet der det finnes en større andel arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn. Alle de 12 forsøksvirksomhetene legger vekt på at deltakelse i forsøket har skapt oppmerksomhet og økt bevissthet om å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn.

• Orupabo, Julia; Jensen, Ragnhild Steen & Storvik, Aagoth Elise Lossius (2009). Midtveisevaluering av forsøk med moderat kvotering av personer med ikke-vestlig bakgrunn. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2009:003. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten er en midtveisevaluering av forsøket med moderat kvotering av personer med ikke-vestlig bakgrunn i tolv statlige virksomehter. Prosjektet har pågått siden januar 2008 og har en tidsramme på to år. Rapporten ser på erfaringene etter ett år. Spørsmålene som stilles er om moderat kvotering har vært benyttet for å ansette personer med ikke-vestlig bakgrunn i de utvalgte virksomhetene, hvilke utfordringer som er knyttet til å bruke virkemidlet og holdningen til moderat kvotering blant de som ansetter. Det er liten tvil om at forsøket med moderat kvotering har skapt oppmerksomhet og økt bevissthet om rekruttering av ikke-vestlige innvandrere i de tolv forsøksvirksomehtene. Samtidig viser resultatene at ordingen i liten grad er brukt i konkrete ansettelsessaker. Rapporten er kun publisert i digital utgave.

• Bredal, Anja & Orupabo, Julia (2008). Et trygt sted å bo. Og noe mer : Evaluering av botilbudet til unge som bryter med familien på grunn av tvangsekteskap. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2008:007. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Barne- og likestillingsdepartementet ønsket en evaluering av det eksisterende bo- og støttetilbudet til unge over 18 år som utsettes for tvangsekteskap. Studien tar for seg krisesentrene, et bokollektiv og ti kriseboliger med vekt på organisering og innhold, sett fra de ansvarlige aktørers ståsted. Sikkerhet og oppfølging av den enkelte beboer er viktige temaer.Rapporten viser at krisesentrene representerer et viktig tilbud til unge kvinner i en akutt krise, men at noen av de mest utsatte trenger mer oppfølging enn det sentrene kan gi. Vi spør ellers om generaliserte forforståelser medfører at enkelte sentre er tilbakeholdne med å motta tvangsekteskapsutsatte kvinner. Bokollektivet gir et viktig tilbud til unge minoritetskvinner som er i en særlig sårbar livssituasjon og har behov for tett psykososial støtte, og det anbefales å opprette flere slike tilbud. Kriseleilighetene kan fungere godt for de som ikke har altfor store sikkerhetsbehov, og som i det daglige klarer seg på egenhånd, men bør knyttes til individuelle oppfølgingspakker. Kommunene har gått langt i å overlate ansvaret for kriseboligene til to frivillige organisa-sjoner. Dette er uheldig fordi det kan svekke likebehandlingsprinsipper og forhindre innsyn. Det største problemet er imidlertid at denne arbeidsdelingen bidrar til at kommunene ikke bygger opp et eget apparat for å ta imot unge på flukt fra tvangsekteskap. Studien konkluderer generelt med at bo- og støttetilbudet bør styrkes og utvides i volum. Man bør både opprette flere plasser og tenke sambruk med andre grupper. I tillegg må det ordinære tilbudet til unge i en vanskelig livssituasjon tilpasses denne målgruppen. Flertallet av de som bruker botilbudet er heterofile kvinner mellom 18-25 år. Å sikre et tilbud til menn og par er fortsatt en utfordring. Det bør satses særlig på bo- og oppfølgingstiltak for de yngste og mest utsatte. Sikkerhet bør i større grad bli et tema for metodeutvikling på tvers av de involverte aktører. Rapporten viser både tendenser til bagatellisering og til overdramatisering.

• Orupabo, Julia (2008). «På TV sa de at de trengte ingeniører…» : Etniske minoriteter: klasseidentifikasjon og arbeidsposisjon. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2008:009. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker jeg hvordan et utvalg av høyt utdannede personer med ikke-vestlig minoritetsbakgrunn opplever, omtaler og håndterer det å ikke ha en jobb i henhold til sitt formelle kompetansenivå. Metoden for datainnsamling er kvalitative intervjuer. Hvilke opplevelser har velutdannede etniske minoriteter av sine muligheter og begrensninger innenfor det norske arbeidsmarkedet? Og hvordan henger disse opplevelsene sammen med den symbolske maktrelasjonen mellom majoritet og minoritet? Er det en sammenheng mellom informantenes fremstillinger av seg selv som arbeidstakere og majoritetens definisjon og evaluering av norsk kompetanse og en ”norsk middelklassekropp”? Et sentralt funn er at informantene har et ambivalent forhold til å være integrert i det norske arbeidsmarkedet. Informantene ønsker å få en jobb som står til sitt utdanningsnivå. Samtidig preges de av en usikkerhet når det gjelder deres fremtidige arbeidsliv; vil de forbli i en posisjon der de ikke får brukt sin formelle kompetanse, eller vil de oppnå mobilitet? For å skape kontroll og trygghet i eget arbeidsliv tar informantene i bruk ulike mestringsstrategier. Gjennom mestringsstrategiene opprettholder informantene sine mobilitetsambisjoner, og får bekreftet en middelklasseidentifikasjon. Innenfor alternative rom og situasjoner gir informantene sin kompetanse fra utlandet en verdi og oppnår en lokal anerkjennelse, selv om de ikke har tilgang til symbolsk anerkjennelse i det norske arbeidsmarkedet. Informantene motsetter seg dermed majoritetens perspektiver på den norske middelklassen. Samtidig tar informantene avstand fra sin utenlandske kompetanse, og tilegner seg en norsk utdannelse for å anerkjennes som attraktive arbeidstakere. Når informantene begynner på en norsk utdannelse for å oppnå mobilitet, tilpasser de seg majoritetens definisjoner av den norske middelklassen.

Se alle arbeider i Cristin

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Orupabo, Julia (2014). Sosialpsykologi. Sosiologi i dag.  44(3), s 3- 10 Vis sammendrag

  Sosialpsykologi er en del av det bredere psykologifaget, men fremstår i en del sammenhenger som en tverrvitenskapelig disiplin i skjæringsfeltet mellom sosiologi og psykologi. I USA har sosialpsykologien historisk hatt et svært tett forhold til sosiologien, med et utstrakt samarbeid på tvers av faggrener. I en norsk og nordisk kontekst har det tradisjonelt vært tettere skott mellom de fagfeltene, men idag arbeider nordiske sosiologer med sosialpsykologiske teorier, problemstillinger og metoder, og en del psykologer er interessert i typisk sosiologiske emner. I dette nummeret av Sosiologi i dag retter vi fokus mot disse nyere tendensene gjennom tre artikler og tre bokanmeldelser som alle på sitt vis demonstrerer fruktbarheten i å koble sammen sosiologiske og sosialpsykologiske perspektiver.

• Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Orupabo, Julia (2014). Sosiologi og sosialpsykologi. Sosiolognytt.  39(4), s 14- 16 Vis sammendrag

  Hva er forholdet mellom sosiologi og sosialpsykologi? Og kan sosiologer lære noe av sosialpsykologiske perspektiver, teorier og metodisk tilnærmingsmåter? I denne kronikken argumenterer Midtbøen og Orupabo for at sosialpsykologi kan hjelpe sosiologer til bedre å forstå hvordan gruppetilhørighet påvirker individers selvforståelse, livsmuligheter og ferdigheter. Selv om vi som sosiologer dokumenterer at individers samfunnsmessige posisjon strukturerer både livssjanser og muligheter, er det få av oss som viser hvordan sosiale betingelser muliggjør og begrenser individers synspunkter, følelser og handlinger. Styrken ved sosialpsykologiske tilnærminger er at de søker å spesifisere når og hvordan det samfunnsmessige former individuelle valg.

• Orupabo, Julia (2014). Drammen som introduksjonsarena. En gjennomgang av kommunens introduksjons- og kvalifiseringsarbeid for nyankomne innvandrere.
• Orupabo, Julia (2014). Det kjønnssegregerte arbeidslivet - maskulinisering av toppen og etnifisering av bunnen?. Nytt Norsk Tidsskrift.  (02), s 160- 166 Vis sammendrag

  Vi vet at kvinner og menn utfører forskjellige oppgaver og har ulike posisjoner i arbeidsmarkedet. Vi vet mindre om hva som skaper og oppretteholder disse forskjellene. I denne kommentaren retter jeg fokuset mot etniske minoriteters inntog i kjønnstradisjonelle yrker. Hva betyr det egentlig når arbeid som tidligere var forbundet med kvinner i en norsk historisk kontekst nå oppfattes som innvandrerjobber? For å forstå og forklare inklusjon og eksklusjon i et samfunn preget av migrasjon og en mer etnisk sammensatt norsk befolkning, må vi undersøke hvordan ulike forskjellskategorier kan virke sammen og forsterke eller utfordre betydningen av hverandre.

• Løvgren, Mette & Orupabo, Julia Kristine B. (2011). Norskhet. Sosiologi i dag.  41(3/4), s 5- 11 Vis sammendrag

  Nasjonale identiteter og nasjonale selvforståelser har aldri vært fastlagt og gitt. Iblant blir innholdet og grensene endret nesten umerkelig, iblant oppstår det angst, uro og konflikt som reaksjoner på forespeilet endring. Flukt og migrasjon til Europa har skapt en trang til å definere noen felles verdier, og å favne om bestemte nasjonale identiteter og symboler i europeiske samfunn. Kampen om hva som skal utgjøre norskhetens innhold og grenser er blitt mer eksplisitt. Politikere og folk flest uttaler seg stadig om hva som er typisk norsk og hva som ikke er det, mens det har vært påfallende stille fra sosiologer og samfunnsforskere – selv om vi utvilsomt har mye å bidra med i debatten. En målsetning med dette temanummeret er derfor å presentere noe av forskningen som har befattet seg med å undersøke norskhetens mange betydninger.

• Orupabo, Julia & Aarset, Monica Five (2010). Ta av muslimbrillene. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Orupabo, Julia Kristine B. & Midtbøen, Arnfinn (2010). Hamburgerøkonomiens bakside. Dagbladet.
• Orupabo, Julia Kristine B. & Nadim, Marjan (2010). Hvite bekymringer og fargede problemstillinger. Prosa - tidsskrift for skribenter.  (01), s 48- 53
• Orupabo, Julia (2009). Innvandrere som gisler i velferdsdebatten. Prosa - tidsskrift for skribenter.

Se alle arbeider i Cristin