-
Winsvold, Marte Slagsvold; Haugsgjerd, Atle; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
(2022).
What makes people trust or distrust politicians? A qualitative approach using open-ended survey questions.
Show summary
Research on political trust typically uses closed-ended survey questions that ask citizens how much they trust political actors, without defining the concept of trust. However, to say something about the consequences of political (dis)trust, we need to know what trust and distrust actually mean to people. Inspired by Van der Meer’s classification of judgement bases for political trust—competence, intrinsic and extrinsic commitment, and predictability—we analysed the responses to two open-ended survey questions about political trust and distrust. We found that Van der Meer’s trust criteria are relevant, but not exhaustive. We suggest a new category—responsiveness—to be added to the typology. Moreover, we found that citizens use different judgement bases to describe trust and distrust, suggesting that the two concepts are not pure negations of each other. While predictability is the basis most frequently reported for trusting politicians, lack of intrinsic commitment is the most frequently reported basis for distrusting politicians.
-
Segaard, Signe Bock
(2022).
Menighetsrådsvalg i demokratiperspektiv.
Luthersk Kirketidende.
p. 113–117.
-
-
Segaard, Signe Bock
(2022).
Digital folkeavstemning i Innlandet - TV2 nyheter.
[TV].
TV2 Norge.
-
-
Segaard, Signe Bock
(2022).
Menighetsrådsvalg i demokratiperspektiv.
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Demokratiet må utvikle seg i tråd med tiden .
Kommunal rapport.
p. 19–19.
-
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Pendlerboligsaken påvirker folks tillit til statsapparatet .
[Newspaper].
Aftenposten.
-
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Stressede byrødder .
[Radio].
DR Fyn.
-
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Danskene er lei av gamle politikere. Valgforskere vil ha alder med på stemmeseddelen. .
[Internet].
Aftenposten online.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Vil ta grep for å få flere unge politikere valgt.
[Newspaper].
Aftenposten.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Sådan blev Norge klar til at holde valg med høje smittetal.
[Radio].
Danmarks Radio, P1 Morgen.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Norsk forsker: I Norge har vi alder på stemmesedlerne.
[Radio].
Danmarks Radio, P1 Morgen.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Betyr det egentlig noe hvem som bestemmer i en sammenslått kommune?
[Newspaper].
Fosna-Folket.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Norsk lokalvalg - og noen paralleller til Danmark.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Bør vi stole på politikere og media?
[Newspaper].
Tønsbergs Blad.
-
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Därför backar ”Norges SD”: Sämsta valet på 30 år.
[Newspaper].
Expressen.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Ställ dina frågor om valet i Norge.
[Newspaper].
Expressen.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Kuppet makten med hemmelige frokoster og møter på do.
[Newspaper].
Budstikka Pluss.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Politiske spørsmål om kultur gir ikke valgkamp.
[Newspaper].
Vårt Land Pluss.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Spiste gubbevelldet til frokost.
[Newspaper].
Budstikka.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Valgforskere i ny bok: Klima var viktigste sak ved valget i 2019.
[Internet].
Naturpress.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Det må bli et klimavalg.
[Newspaper].
Dagsavisen.
-
Segaard, Signe Bock
(2021).
Det gode lokaldemokrati? Selvstyre, velferd og politisk tillit.
-
Segaard, Signe Bock; Kjær, Ulrik & Saglie, Jo
(2021).
Why are there More Female Local Councillors in Norway than in Denmark? A Crack in the Nordic gender equality model .
Show summary
The paper analyses the gender balance in municipal councils in Norway and Denmark, starting from the observation that women are better represented in Norway than in Denmark (40.5 % vs. 32.9 %). The comparative case study of Norway and Denmark offers a most-similar-system-design, as these two countries are similar on most relevant parameters, such as local government systems, electoral systems, party systems, and societal gender equality, but deviate on the dependent variable of women’s representation. To explore the reasons, we analyse two unique comparative data sets 1) Complete data of all local candidates of the Norwegian 2019 municipal elections and the Danish 2017 municipal elections. 2) Data from representative voter surveys in both countries. We conclude that structural explanations related to municipal structure, the electoral system and party system do not appear relevant. On the other hand, the parties’ candidate selection matters. Why, then, are Norwegian parties more concerned with gender balance than their Danish counterparts? From an international perspective, both Norway and Denmark are regarded as part of a ‘Nordic gender equality model’. However, the two countries seem to differ regarding the role of gender equality on the political agenda and in the public debate. While gender equality continues to be on the societal agenda in Norway, this is not to the same extent the case in Denmark. This is also reflected in the practice of the political parties.
-
Segaard, Signe Bock; Kjær, Ulrik & Saglie, Jo
(2021).
Why are there More Female Local Councillors in Norway than in Denmark? A Crack in the Nordic gender equality model .
Show summary
The paper analyses the gender balance in municipal councils in Norway and Denmark, starting from the observation that women are better represented in Norway than in Denmark (40.5 % vs. 32.9 %). The comparative case study of Norway and Denmark offers a most-similar-system-design, as these two countries are similar on most relevant parameters, such as local government systems, electoral systems, party systems, and societal gender equality, but deviate on the dependent variable of women’s representation. To explore the reasons, we analyse two unique comparative data sets 1) Complete data of all local candidates of the Norwegian 2019 municipal elections and the Danish 2017 municipal elections. 2) Data from representative voter surveys in both countries. We conclude that structural explanations related to municipal structure, the electoral system and party system do not appear relevant. On the other hand, the parties’ candidate selection matters. Why, then, are Norwegian parties more concerned with gender balance than their Danish counterparts? From an international perspective, both Norway and Denmark are regarded as part of a ‘Nordic gender equality model’. However, the two countries seem to differ regarding the role of gender equality on the political agenda and in the public debate. While gender equality continues to be on the societal agenda in Norway, this is not to the same extent the case in Denmark. This is also reflected in the practice of the political parties.
-
-
Christensen, Dag Arne; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
(2021).
Lokalvalget 2019: Et fremoverskuende valg? .
In Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Ed.),
Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?.
Cappelen Damm Akademisk.
p. 9–25.
doi:
10.23865/noasp.134.ch1.
Show summary
Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene.
Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen.
Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.
-
Segaard, Signe Bock & Rommetvedt, Hilmar
(2020).
Hvem skal bestemme for oss? Velgernes syn på lokalpolitisk representasjon.
Show summary
I dette paperet undersøker vi velgernes syn på politisk representasjon i lokalpolitikken. Basert på en representativ befolkningsundersøkelse gjennomført i forbindelse med det norske lokalvalget 2019, studerer vi velgernes oppfatning om politisk representasjon dels fra et holdningsperspektiv og dels fra et handlingsperspektiv. Holdningene avspeiler hvor viktige ulike former for representasjon oppfattes: kjønnsmessig, aldersmessig, etnisk, geografisk og partipolitisk representasjon. Spørsmålet om holdninger får konsekvenser for handling besvares ved å undersøke hva velgernes faktisk legger vekt på når de gir personstemme: Er det samsvar mellom velgernes vektlegging av representasjonsform og kjennetegn ved de kandidatene som velgerne gir personstemmer? Søkelyset settes særlig på geografi og lokal tilknytning ettersom lokalvalget i 2019 innebar at mange velgere skulle velge kommunestyrer til nye, sammenslåtte kommuner. Spørsmålet er om geografi var viktigere for disse velgere, enn for velgere som ikke på samme måte var direkte berørt av kommunesammenslåingene.
Paperet er et utkast til et kapittel i den kommende boken fra den norske lokalvalgsundersøkelsen som er planlagt publisert sommeren 2021.
-
Winsvold, Marte; Haugsgjerd, Atle; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
(2020).
Trust by default. What is political trust - and what is political distrust?
-
-
-
Segaard, Signe Bock
(2020).
Forord.
In Segaard, Signe Bock (Eds.),
Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet.
Institutt for samfunnsforskning.
p. 5–6.
-
Segaard, Signe Bock
(2020).
Innledning.
In Segaard, Signe Bock (Eds.),
Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet.
Institutt for samfunnsforskning.
p. 9–18.
-
Segaard, Signe Bock
(2020).
Politisk tillit og demokratisk legitimitet.- Presentasjon av rapport og sentrale funn om politisk tillit.
-
-
Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
(2020).
Tilliten til politikerne faller mest blant dem som har minst av den.
Aftenposten Viten.
p. 24–25.
-
-
Segaard, Signe Bock & Haugsgjerd, Atle
(2020).
Hvor mye tillit har vi til lokalpolitikken?
Kommunal rapport.
-
Segaard, Signe Bock
(2020).
Kulturfrivillighet. De frivilliges perspektiv.
-
-
-
-
Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
(2020).
Local Elections and Voting in Norway.
-
Segaard, Signe Bock
(2019).
Dagsnytt18 - intervju om det danske folketingsvalg.
[TV].
NRK2/ NRK P2.
-
Segaard, Signe Bock
(2019).
Dagsrevyen - ekstra program om det danske folketingsvalg.
[TV].
NRK1.
-
Segaard, Signe Bock
(2019).
Orientering - intervju om bonpengelistene rolle i det norske lokalvalg.
[Radio].
Danmarks Radio P1.
-
Segaard, Signe Bock
(2019).
Orientering - intervju om det norske lokalvalg.
[Radio].
Danmarks Radio P1.
-
Segaard, Signe Bock
(2019).
Debatten - deltagelse i panel om det norske lokalvalg.
[TV].
NRK1.
-
Segaard, Signe Bock
(2019).
Refleksjoner over valgkampen 2019.
-
Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo
(2019).
A gender-generation gap in political representation? The impact of preferential voting in Norwegian municipal elections.
Show summary
The article looks into gender balance in municipal councils in ‘one of the most gender equal countries in the world’: Norway. We aim to combine a gender-generation approach and an intra-state context (municipal size) perspective. We ask: what is the impact of preferential votes on gender representation, and to what extent does the impact vary between age groups and municipalities? In order to analyse representation of men and women in different generations and in municipalities of different size, we use a complete data set with all candidates (58093) for the 2015 Norwegian municipal elections. These data enable us to compare actual representation with a hypothetical closed-list outcome (elected candidates if preferential votes had not counted, and list position alone had been decisive). The analyses clearly show that political representation in local councils is not just gendered – more men than women are elected – but characterized by a gender-generation gap. Older women are underrepresented, while young women are represented on equal terms with young men. Moreover, this gender-generation gap depends on municipal size and so does the impact of the open-list system. Indeed, young female candidates benefit from preferential voting in larger municipalities, whereas the older generation of women lose in both large and small municipalities.
-
-
Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo
(2018).
A gender-generation gap in political representation?
The impact of preferential voting in Norwegian municipal elections
.
Show summary
The article looks into gender balance in municipal councils in ‘one of the most gender equal countries in the world’: Norway. We aim to bring a new perspective to this field of research, by including a gender-generation approach. In addition, we analyse the impact of the intra-state context (municipal size) and ballot structure (open lists). First, we take Norris’ concept of a ‘gender-generation gap’ as the starting point: Is there a gender-generation gap in political representation, i.e. does the gender gap vary between generations? Second, despite high gender equality scores at the national level, Norway is also among the countries with the highest intra-state variation in local gender representation in Europe. Therefore, we ask: Does a potential gender-generation gap in Norwegian local councils depend on municipal size? Third, the article sheds light on the mechanisms by which a potential gender-generation gap arises by asking: What is the impact of preferential votes on gender-generation representation?
In order to analyse representation of men and women in different generations and in municipalities of different size, we use a complete data set with all candidates (58093) for the 2015 Norwegian municipal elections. These data also enable us to compare actual representation with a hypothetical closed-list outcome (elected candidates if preferential votes had not counted, and list position alone had been decisive).
The analyses clearly show that political representation in local councils is not just gendered – more men than women are elected – but characterized by a gender-generation gap. Older women are underrepresented, while young women are represented on equal terms with young men. Moreover, this gender-generation gap depends on municipal size and so does the impact of the open-list system. Indeed, young female candidates benefit from preferential voting in larger municipalities, whereas the older generation of women is harmed in both large and small municipalities.
-
Folkestad, Bjarte; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
(2018).
Can consultative referendums improve democracy?
Evidence from local referendums in Norway
.
Show summary
According to Norwegian law, municipal council should consult the citizens on matters of boundary changes, by means of referendums, opinion surveys, public meetings or in other ways. The tools are to be considered equal. Some kind of citizen participation was thus required in the current municipal reform. The national government recommended the use of opinion surveys. Nevertheless, many municipalities preferred to arrange a referendum. Referendum may be considered as an instrument for direct democracy as a mechanism for decision making or as an instrument for consulting citizens as a basis of decisions made by representative institutions. In the first case, a referendum will be binding, while in the second case it will, at least formally, be advisory. In Norway local referendums are always advisory, legally speaking. However, the legal understanding of local referendum does not totally correspond with the political understanding. This was particularly the case in the Norwegian municipal reform where more than 200 local referendums on municipal amalgamation were held. Many local politicians considered them politically binding.
With this empirical point of departure, we study and discuss: What influences the democratic quality and throughput legitimacy of participatory instruments in general and local referendums in particular?
The case of the Norwegian referendums sheds light on a more general question: the role of participatory political institutions in policy-making processes. The need for more participatory democracy and the idea that the involvement of citizens should be encouraged have been met with approval in both the literature as well by politicians; ‘democracy policy’ has appeared a new policy area. However, the praising of participatory democracy by itself or within the frame of the representative institutions particularly has a tendency to ignore essential dilemmas with potential consequences for democratic quality and hence; the throughput legitimacy. The paper sheds light on and contributes to an understanding of normative dilemmas and practical choices that local referendums may involve when used in political processes.
-
Segaard, Signe Bock; Brookes, Nadia & Pahl, Joachim Benedikt
(2018).
Decisive factors for national political discourses on EU policies for public procurement.
The conditions for non-profit health and social service providers
.
Show summary
This paper investigates responses to the 2014 EU public procurement directives in Norway, Germany and the UK, representing three distinctive welfare paradigms. The research question is: What are the decisive factors for national discourses in the implementation process of the EU public procurement regulation? Based on the content of national parliament debates, consultation statements and media coverage, with a particular focus on discourses on the conditions for non-profit providers of publicly funded health and social services, the study explores the extent national discourses are driven by institutional and ideological path dependency or political conflict among national political actors. The paper concludes with a discussion on EU as a driver for policy harmonization across borders. The paper shows that the influence of the welfare context, its norms and values (path dependency) are important in understanding how supranational policies for public procurement are interpreted, but that the existence or absence of intra-national political conflict is also a factor. Thus, harmonization of policy areas is challenging
-
Segaard, Signe Bock & Sivesind, Karl Henrik
(2018).
The Power of Nonprofit Actors in Policy Making Process.Analyzing Interest Group Strategies that Changed the Implementation of an EU Directive in Norway.
Show summary
The focus of this paper is on the role and power of nonprofit actors during the implementation process of the new EU policies for public procurement in the health and social service area. Norway has one of the smallest nonprofit shares of welfare employment in Western Europe. It has been a blind spot in the debate about out-contracting of public services to private actors. In line with this, the conservative coalition government proposed a more restrictive law than the EU-directive that would increase competition for contracts between nonprofit and for-profit providers. The nonprofit stakeholders and umbrella organizations strongly opposed this in media-discussions and hearings, and they succeeded in getting a majority of the parliament committee to support their view. The new law embraces the EU-directive’s full potential for promoting nonprofit providers with reserved contracts, higher threshold values, and in services that involve exercise of official authority.
We ask: How did the Norwegian nonprofit welfare providers succeed in promoting their interests through the debate, resulting in the parliament passing a more supportive law than the government proposed?
We answer the question by means of a research design based on content analysis of national parliament debates, consultative statements from stakeholders, and the media coverage in connection to the Norwegian implementation processes of the new EU directives on public procurement and concession contracts. Additionally, the design includes interviews with key actors in the implementation process. These data make it possible to identify the strategies of the non-profit sector umbrella organizations, which can be related to previous research on different interest group strategies: direct contacts to bureaucrats and parliamentarians and indirect activities such as media campaigns and mobilizations of members. The minority government meant that it was possible to get influence by appealing to general interests in order to build broader coalitions in the parliament.
The most important outcome was that the third sector welfare providers are recognized as distinctive and valuable contributors in the welfare service area. The same recognition was not achieved in Sweden that went through a similar legal process at the same time. This makes it important to analyze the interest group strategies and the relations that was built with the administration in the ministries, with politician in different parties, and how media were brought in to play.
-
Folkestad, Bjarte; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
(2017).
The legitimacy of local referendums on municipal amalgamation: An instrument for decision-making or consulting citizens?
-
-
Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
(2017).
Avslutning: behov for veiledning?
In Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (Ed.),
Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper.
Institutt for samfunnsforskning.
p. 176–179.
Show summary
Denne rapporten presenterer informasjon, funn og resultater fra flere undersøkelser som belyser ulike problemstillinger og aspekter ved lokale folkeavstemninger generelt, og de mer enn 200 folkeavstemningene som de siste årene har blitt gjennomført om kommunestruktur. Sentrale temaer er lovregulering av lokale folkeavstemninger i Norge og andre land, omfang og deltakelse, praktisk gjennomføring, valgordninger og utforming av stemmeseddel samt lokale folkeavstemningers legitimitet som beslutningsgrunnlag og -mekanisme. Rapportens mange analyser og konklusjoner er ment å bidra til refleksjon i det videre arbeidet med lokale folkeavstemninger. Av sentrale konklusjoner kan blant annet nevnes:
• Danmark og Norge kan vise til lover om lokale folkeavstemninger knyttet til bestemte saksfelt. Sverige og Finland har derimot lovfestet en allmenn regel om adgang til borgerinitierte lokale folkeavstemninger. Muligheten for velgere i Sverige og Finland til å vinne frem med et krav om en lokal folkeavstemning er imidlertid omgitt av mange restriksjoner.
• Det er stor deltakelsesvariasjon i de norske folkeavstemningene om kommunereform. Folkelig motstand mot kommunesammenslåing virker mobiliserende, og deltakelsen er generelt størst i små, spredtbygde kommuner.
• Mer enn ¾ av kommunene hadde satt stemmerettsalderen til 16 år.
• Prinsippene om hemmelig valg og god tilgjengelighet står sterkt i kommunenes arbeid med folkeavstemninger.
• Utformingen av stemmesedler og valgalternativer er kritikkverdige i flere kommuner. Utfordringene knytter seg særlig til bruken av flere alternativer på stemmeseddelen, uspesifiserte alternativer, subsidiær stemmegivning, preferansestemmegivning og betinget stemmegivning. Det er en risiko for at mange velgere ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å forstå konsekvensene av egen stemmegivning.
• Rettslig sett er lokale folkeavstemninger rådgivende, men mange lokalpolitikere betrakter dem som politisk bindende. Gjennomgående blir folkeavstemninger lokalt oppfattet som et sterkere virkemiddel inn mot en beslutning, mens det hos fylkesmannen er en rådende oppfatning at innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger er to likeverdige høringsformer.
• I befolkningen generelt er det en ganske utbredt aksept for at et kommunestyre kan fatte vedtak som går mot resultatet fra en folkeavstemning.
• Ved flere svaralternativer kan en ordning med supplerende stemmegivning tilsvarende den som ble benyttet ved direkte ordførervalg i 2007, gi en klar og entydig regel for hvordan stemmene telles opp, og gjøre det enklere å finne frem til et alternativ som er akseptabelt for flertallet. Det forutsetter imidlertid god informasjon om spillereglene.
• Det er vanskelig å betrakte folkeavstemninger og opinionsundersøkelser som likeverdige verktøy. De er snarere å betrakte som supplerende verktøy som med hver sine kvaliteter egner seg i ulike stadier av en beslutningsprosess.
• En nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger vil kunne imøtekomme et kommunalt behov.
-
Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo
(2017).
Lokale folkeavstemningers legitimitet - en drøftelse.
In Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (Ed.),
Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper.
Institutt for samfunnsforskning.
p. 162–175.
Show summary
Denne rapporten presenterer informasjon, funn og resultater fra flere undersøkelser som belyser ulike problemstillinger og aspekter ved lokale folkeavstemninger generelt, og de mer enn 200 folkeavstemningene som de siste årene har blitt gjennomført om kommunestruktur. Sentrale temaer er lovregulering av lokale folkeavstemninger i Norge og andre land, omfang og deltakelse, praktisk gjennomføring, valgordninger og utforming av stemmeseddel samt lokale folkeavstemningers legitimitet som beslutningsgrunnlag og -mekanisme. Rapportens mange analyser og konklusjoner er ment å bidra til refleksjon i det videre arbeidet med lokale folkeavstemninger. Av sentrale konklusjoner kan blant annet nevnes:
• Danmark og Norge kan vise til lover om lokale folkeavstemninger knyttet til bestemte saksfelt. Sverige og Finland har derimot lovfestet en allmenn regel om adgang til borgerinitierte lokale folkeavstemninger. Muligheten for velgere i Sverige og Finland til å vinne frem med et krav om en lokal folkeavstemning er imidlertid omgitt av mange restriksjoner.
• Det er stor deltakelsesvariasjon i de norske folkeavstemningene om kommunereform. Folkelig motstand mot kommunesammenslåing virker mobiliserende, og deltakelsen er generelt størst i små, spredtbygde kommuner.
• Mer enn ¾ av kommunene hadde satt stemmerettsalderen til 16 år.
• Prinsippene om hemmelig valg og god tilgjengelighet står sterkt i kommunenes arbeid med folkeavstemninger.
• Utformingen av stemmesedler og valgalternativer er kritikkverdige i flere kommuner. Utfordringene knytter seg særlig til bruken av flere alternativer på stemmeseddelen, uspesifiserte alternativer, subsidiær stemmegivning, preferansestemmegivning og betinget stemmegivning. Det er en risiko for at mange velgere ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å forstå konsekvensene av egen stemmegivning.
• Rettslig sett er lokale folkeavstemninger rådgivende, men mange lokalpolitikere betrakter dem som politisk bindende. Gjennomgående blir folkeavstemninger lokalt oppfattet som et sterkere virkemiddel inn mot en beslutning, mens det hos fylkesmannen er en rådende oppfatning at innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger er to likeverdige høringsformer.
• I befolkningen generelt er det en ganske utbredt aksept for at et kommunestyre kan fatte vedtak som går mot resultatet fra en folkeavstemning.
• Ved flere svaralternativer kan en ordning med supplerende stemmegivning tilsvarende den som ble benyttet ved direkte ordførervalg i 2007, gi en klar og entydig regel for hvordan stemmene telles opp, og gjøre det enklere å finne frem til et alternativ som er akseptabelt for flertallet. Det forutsetter imidlertid god informasjon om spillereglene.
• Det er vanskelig å betrakte folkeavstemninger og opinionsundersøkelser som likeverdige verktøy. De er snarere å betrakte som supplerende verktøy som med hver sine kvaliteter egner seg i ulike stadier av en beslutningsprosess.
• En nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger vil kunne imøtekomme et kommunalt behov.
-
Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
(2017).
Gjennomføring av og erfaringer med folkeavstemninger i kommunene.
In Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (Ed.),
Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper.
Institutt for samfunnsforskning.
p. 53–85.
Show summary
Denne rapporten presenterer informasjon, funn og resultater fra flere undersøkelser som belyser ulike problemstillinger og aspekter ved lokale folkeavstemninger generelt, og de mer enn 200 folkeavstemningene som de siste årene har blitt gjennomført om kommunestruktur. Sentrale temaer er lovregulering av lokale folkeavstemninger i Norge og andre land, omfang og deltakelse, praktisk gjennomføring, valgordninger og utforming av stemmeseddel samt lokale folkeavstemningers legitimitet som beslutningsgrunnlag og -mekanisme. Rapportens mange analyser og konklusjoner er ment å bidra til refleksjon i det videre arbeidet med lokale folkeavstemninger. Av sentrale konklusjoner kan blant annet nevnes:
• Danmark og Norge kan vise til lover om lokale folkeavstemninger knyttet til bestemte saksfelt. Sverige og Finland har derimot lovfestet en allmenn regel om adgang til borgerinitierte lokale folkeavstemninger. Muligheten for velgere i Sverige og Finland til å vinne frem med et krav om en lokal folkeavstemning er imidlertid omgitt av mange restriksjoner.
• Det er stor deltakelsesvariasjon i de norske folkeavstemningene om kommunereform. Folkelig motstand mot kommunesammenslåing virker mobiliserende, og deltakelsen er generelt størst i små, spredtbygde kommuner.
• Mer enn ¾ av kommunene hadde satt stemmerettsalderen til 16 år.
• Prinsippene om hemmelig valg og god tilgjengelighet står sterkt i kommunenes arbeid med folkeavstemninger.
• Utformingen av stemmesedler og valgalternativer er kritikkverdige i flere kommuner. Utfordringene knytter seg særlig til bruken av flere alternativer på stemmeseddelen, uspesifiserte alternativer, subsidiær stemmegivning, preferansestemmegivning og betinget stemmegivning. Det er en risiko for at mange velgere ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å forstå konsekvensene av egen stemmegivning.
• Rettslig sett er lokale folkeavstemninger rådgivende, men mange lokalpolitikere betrakter dem som politisk bindende. Gjennomgående blir folkeavstemninger lokalt oppfattet som et sterkere virkemiddel inn mot en beslutning, mens det hos fylkesmannen er en rådende oppfatning at innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger er to likeverdige høringsformer.
• I befolkningen generelt er det en ganske utbredt aksept for at et kommunestyre kan fatte vedtak som går mot resultatet fra en folkeavstemning.
• Ved flere svaralternativer kan en ordning med supplerende stemmegivning tilsvarende den som ble benyttet ved direkte ordførervalg i 2007, gi en klar og entydig regel for hvordan stemmene telles opp, og gjøre det enklere å finne frem til et alternativ som er akseptabelt for flertallet. Det forutsetter imidlertid god informasjon om spillereglene.
• Det er vanskelig å betrakte folkeavstemninger og opinionsundersøkelser som likeverdige verktøy. De er snarere å betrakte som supplerende verktøy som med hver sine kvaliteter egner seg i ulike stadier av en beslutningsprosess.
• En nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger vil kunne imøtekomme et kommunalt behov.
-
Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock
(2017).
Introduksjon - undersøkelse om lokale folkeavstemninger.
In Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (Ed.),
Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper.
Institutt for samfunnsforskning.
p. 11–14.
Show summary
Denne rapporten presenterer informasjon, funn og resultater fra flere undersøkelser som belyser ulike problemstillinger og aspekter ved lokale folkeavstemninger generelt, og de mer enn 200 folkeavstemningene som de siste årene har blitt gjennomført om kommunestruktur. Sentrale temaer er lovregulering av lokale folkeavstemninger i Norge og andre land, omfang og deltakelse, praktisk gjennomføring, valgordninger og utforming av stemmeseddel samt lokale folkeavstemningers legitimitet som beslutningsgrunnlag og -mekanisme. Rapportens mange analyser og konklusjoner er ment å bidra til refleksjon i det videre arbeidet med lokale folkeavstemninger. Av sentrale konklusjoner kan blant annet nevnes:
• Danmark og Norge kan vise til lover om lokale folkeavstemninger knyttet til bestemte saksfelt. Sverige og Finland har derimot lovfestet en allmenn regel om adgang til borgerinitierte lokale folkeavstemninger. Muligheten for velgere i Sverige og Finland til å vinne frem med et krav om en lokal folkeavstemning er imidlertid omgitt av mange restriksjoner.
• Det er stor deltakelsesvariasjon i de norske folkeavstemningene om kommunereform. Folkelig motstand mot kommunesammenslåing virker mobiliserende, og deltakelsen er generelt størst i små, spredtbygde kommuner.
• Mer enn ¾ av kommunene hadde satt stemmerettsalderen til 16 år.
• Prinsippene om hemmelig valg og god tilgjengelighet står sterkt i kommunenes arbeid med folkeavstemninger.
• Utformingen av stemmesedler og valgalternativer er kritikkverdige i flere kommuner. Utfordringene knytter seg særlig til bruken av flere alternativer på stemmeseddelen, uspesifiserte alternativer, subsidiær stemmegivning, preferansestemmegivning og betinget stemmegivning. Det er en risiko for at mange velgere ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å forstå konsekvensene av egen stemmegivning.
• Rettslig sett er lokale folkeavstemninger rådgivende, men mange lokalpolitikere betrakter dem som politisk bindende. Gjennomgående blir folkeavstemninger lokalt oppfattet som et sterkere virkemiddel inn mot en beslutning, mens det hos fylkesmannen er en rådende oppfatning at innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger er to likeverdige høringsformer.
• I befolkningen generelt er det en ganske utbredt aksept for at et kommunestyre kan fatte vedtak som går mot resultatet fra en folkeavstemning.
• Ved flere svaralternativer kan en ordning med supplerende stemmegivning tilsvarende den som ble benyttet ved direkte ordførervalg i 2007, gi en klar og entydig regel for hvordan stemmene telles opp, og gjøre det enklere å finne frem til et alternativ som er akseptabelt for flertallet. Det forutsetter imidlertid god informasjon om spillereglene.
• Det er vanskelig å betrakte folkeavstemninger og opinionsundersøkelser som likeverdige verktøy. De er snarere å betrakte som supplerende verktøy som med hver sine kvaliteter egner seg i ulike stadier av en beslutningsprosess.
• En nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger vil kunne imøtekomme et kommunalt behov.