Jo Saglie

• Segaard, Signe Bock; Kjaer, Ulrik & Saglie, Jo (2022). Why Norway has more female local councillors than Denmark: a crack in the Nordic gender equality model? West European Politics. 46(2), s. 401–424. doi: 10.1080/01402382.2022.2050590. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article explores why women are better represented in municipal councils in Norway than in Denmark. This comparative case study offers a most similar systems design, as these two countries are similar on most relevant institutional variables, such as local government systems, electoral systems, party systems and societal gender equality, but they deviate on the dependent variable of women’s representation. Two unique comparative data sets are analysed: representative voter surveys and register data on all candidates (from the 2019 Norwegian and 2017 Danish municipal elections). The study focuses on demand-side explanations and concludes that institutional explanations do not appear relevant. Instead, the parties’ candidate selection matters: Norwegian parties are more concerned with gender balance than their Danish counterparts. Finally, the article discusses why this is the case and asks whether gender equality plays a more prominent role on the societal agenda in Norway than in Denmark.

• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2022). Norway: Local democracy by trial (and error). I Gendźwiłł, Adam; Kjaer, Ulrik & Steyvers, Kristof (Red.), The Routledge Handbook of Local Elections and Voting in Europe. Routledge. s. 51–61. doi: 10.4324/9781003009672-7.
• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2021). Politisk avstand ved sametingsvalg: En kartlegging av det samiske ideologiske landskapet i Norge. I Saglie, Jo; Berg-Nordlie, Mikkel & Pettersen, Torunn (Red.), Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk. Cappelen Damm Akademisk. s. 181–204. doi: 10.23865/noasp.137.ch7. Vis sammendrag

  Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging. Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket. For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget? For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen? For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene? For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene. Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk henvender seg til alle som er opptatt av ulike sider ved det å ha et samisk demokratisk system i Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og samepolitisk aktive.

• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2021). Passive innmeldte: Om hjemmesitterne ved sametingsvalg. I Saglie, Jo; Berg-Nordlie, Mikkel & Pettersen, Torunn (Red.), Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk. Cappelen Damm Akademisk. s. 165–179. doi: 10.23865/noasp.137.ch6. Vis sammendrag

  Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging. Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket. For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget? For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen? For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene? For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene. Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk henvender seg til alle som er opptatt av ulike sider ved det å ha et samisk demokratisk system i Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og samepolitisk aktive.

• Berg-Nordlie, Mikkel & Saglie, Jo (2021). Sametingsvalget 2017: Velgere, kretser, partier og politikk. I Saglie, Jo; Berg-Nordlie, Mikkel & Pettersen, Torunn (Red.), Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk. Cappelen Damm Akademisk. s. 11–40. doi: 10.23865/noasp.137.ch1. Vis sammendrag

  Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging. Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket. For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget? For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen? For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene? For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene. Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk henvender seg til alle som er opptatt av ulike sider ved det å ha et samisk demokratisk system i Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og samepolitisk aktive.

• Pettersen, Torunn & Saglie, Jo (2021). Valgt av og blant samer – og enkelte andre? Ulike velgergruppers holdninger til kriteriene for å delta ved sametingsvalg i Norge. I Saglie, Jo; Berg-Nordlie, Mikkel & Pettersen, Torunn (Red.), Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk. Cappelen Damm Akademisk. s. 41–66. doi: 10.23865/noasp.137.ch2. Vis sammendrag

  Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging. Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket. For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget? For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen? For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene? For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene. Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk henvender seg til alle som er opptatt av ulike sider ved det å ha et samisk demokratisk system i Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og samepolitisk aktive.

• Saglie, Jo; Bergh, Johannes; Gitlesen, Jens Petter & Rommetvedt, Hilmar (2021). Hva skjedde ved valget? Nasjonale trender og lokale variasjoner. I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?. Cappelen Damm Akademisk. s. 27–61. doi: 10.23865/noasp.134.ch2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene. Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Saglie, Jo & Allern, Elin Haugsgjerd (2020). Et åpnere partisystem? I Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle & Karlsen, Rune (Red.), Valg og politikk siden 1945. Velgere, institusjoner og kritiske hendelser i norsk politisk historie. Cappelen Damm Akademisk. s. 182–194.
• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2020). A gender-generation gap in political representation? The contingent impact of preference voting in Norwegian municipal elections. Local Government Studies. 47(1), s. 145–165. doi: 10.1080/03003930.2020.1797691. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article analyses the impact of preference votes on the gender balance in municipal councils in Norway, and to what extent this impact varies with candidates’ age, party and local context. We compare actual representation with a hypothetical closed-list outcome. The analyses show that both local political representation and the impact of preference votes are characterised by a gender-generation gap. Older women are underrepresented, while young women are represented on equal terms with young men. Young female candidates benefit from preference voting in larger municipalities, whereas the older generation of women loses out in both large and small municipalities. In conclusion, we argue that an intersectionality approach should pay more attention to variables other than ethnicity, including age and local context. Moreover, research on gender and political representation should take into account a gender-generation perspective.

• Saglie, Jo; Mörkenstam, Ulf & Bergh, Johannes (2020). Political Cleavages in Indigenous Representation: The Case of the Norwegian and Swedish Sámediggis. Nationalism & Ethnic Politics. 26(2), s. 105–125. doi: 10.1080/13537113.2020.1754555. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Using Lipset and Rokkan’s cleavage theory in an Indigenous context, the article compares political cleavages in internal Sámi politics in Norway and Sweden. The authors discuss the historical legacies of each country’s policies toward the Sámi and subsequent development of party systems before using survey data to analyze cleavages within the Sámi electorates. The analysis shows a prominent cleavage in Sámi politics in Norway regarding the extent of Sámi self-determination, whereas the main cleavage in Sweden can be found in the category-split between reindeer herders and other Sámi created by state policy. Contemporary cleavages in Indigenous politics may, thus, be deeply rooted in nation-building processes.

• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2020). Why Did Young Norwegians Mobilize: External Events or Early Enfranchisement? I Eichhorn, Jan & Bergh, Johannes (Red.), Lowering the Voting Age to 16: Learning from Real Experiences Worldwide. Palgrave Macmillan. s. 189–210. Vis sammendrag

  This book explores the consequences of lowering the voting age to 16 from a global perspective, bringing together empirical research from countries where at least some 16-year-olds are able to vote. With the aim to show what really happens when younger people can take part in elections, the authors engage with the key debates on earlier enfranchisement and examine the lead-up to and impact of changes to the voting age in countries across the globe. The book provides the most comprehensive synthesis on this topic, including detailed case studies and broad comparative analyses. It summarizes what can be said about youth political participation and attitudes, and highlights where further research is needed. The findings will be of great interest to researchers working in youth political socialization and engagement, as well as to policymakers, youth workers and activists.

• Pettersen, Torunn & Saglie, Jo (2019). Hand i hand? Om bysamer som tema i valgprogram ved sametingsvalg i Norge 2009–2017. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. 35(3), s. 115–140. doi: 10.18261/issn.1504-2936-2019-03-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Samer bosatt i byer utgjør en stadig stigende andel av de registrerte i Sametingets valgmanntall. Dermed har de bybosatte samene blitt gjenstand for økt oppmerksomhet, inkludert samepolitisk interesse. Hva skjer så med det samiske partisystemet når bysamene kommer på den samepolitiske dagsordenen? I artikkelen undersøker vi i hvilken grad aktører som stiller liste ved sametingsvalg i Norge, eksplisitt utformer politikk innrettet mot samer som er bosatt i byer. Dette gjøres gjennom en studie av valgprogram for åtte partier og andre listestillere i perioden 2009–2017. Vi finner at bysamer generelt er blitt et tema i valgprogrammene. I 2009 var det tydelige forskjeller mellom de store listestillerne i prioritering av bysamene. Fra og med 2013 har derimot ingen av disse partiene utvetydig prioritert samiske bygdesamfunn på bekostning av bysamene. Det har således funnet sted en konvergens på dette saksfeltet. Noen partier er mer forbeholdne overfor bysamene, men det ser ut til å være primært fordi deres samepolitiske ambisjoner generelt er mer begrensede. Det er derfor ikke treffende å snakke om en skillelinje mellom bysamiske og bygdesamiske partier. Bysamenes situasjon er heller blitt et valensspørsmål; en fellesverdi som de fleste listestillerne vil prioritere, men uten å nedprioritere samiske bygdesamfunn.

• Saglie, Jo (2019). Do party organizations integrate multi-level states? The case of the Norwegian Local Government Reform. Regional & Federal Studies. 30(4), s. 579–597. doi: 10.1080/13597566.2019.1684268. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2019). Lav kvinnerepresentasjon som demokratisk problem: Lokale partilags arbeid med kjønnsbalanse på valglistene. Tidsskrift for kjønnsforskning. 43(3), s. 141–157. doi: 10.18261/issn.1891-1781-2019-03-02. Vis sammendrag

  Lokale partilag og lister har en viktig portvokterfunksjon når de velger ut kandidater som velgerne kan stemme på til lokalvalg. Slik har partiene innvirkning på kjønnsfordelingen blant de folkevalgte. I denne artikkelen belyser vi hvorvidt lokale partilag og lister betrakter lav kvinnerepresentasjon som et demokratisk problem. Vi undersøker dels hvordan de forholder seg til kjønnsbalanse som en demokratisk verdi, og dels hvorvidt de arbeider for å oppnå kjønnsbalanse når de nominerer kandidater til kommunestyrevalg. Med data fra partilag og lister i 43 norske kommuner som skiller seg ut ved å ha lav kvinnerepresentasjon og som deltok i et prosjekt for å sette kvinner og politikk på den lokale dagsordenen, studerer vi partipolitiske likheter og forskjeller. I likhet med tidligere studier med mer representative utvalg, viser også våre funn partiforskjeller: Partier ytterst til høyre – her FrP – er minst likestillingsorienterte og minst opptatt av kjønnsrepresentasjon. Funnet etterlater et hvorfor-spørsmål: Handler det bare om ideologi og holdninger, eller handler det (også) om praktiske og konkrete forhold som setter begrensninger for hva som er mulig?

• Folkestad, Bjarte; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2019). When do consultative referendums improve democracy? Evidence from local referendums in Norway. International Political Science Review. 42(2), s. 213–228. doi: 10.1177/0192512119881810. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Consultative referendums may provide crucial information about public opinion but have received little attention in the literature compared with their binding counterparts. In this article, we analyse 221 Norwegian local consultative referendums on municipal amalgamation using the Venice Commission’s code on referendums. Much of the referendum literature suggests that consultative referendums are in fact binding. The municipal councils followed the outcomes of the referendums in most cases, but 14% chose to go against it. While the overall impression is that the outcomes of consultative referendums are seen as binding, the data indicate that ballot design may affect voters’ choice as well as council decisions. Although many democratic standards were met, the wording of questions and alternatives on the ballot paper were problematic in a number of cases – reducing the democratic value of the citizens’ advice.

• Saglie, Jo (2019). Om partiorganisasjonenes iboende treghet. I Allern, Elin Haugsgjerd; Saglie, Jo & Østerud, Øyvind (Red.), Makt og opposisjon : De politiske partiene som demokratisk paradoks. Universitetsforlaget. s. 43–55. Vis sammendrag

  "Makt og opposisjon" diskuterer partienes rolle i det norske demokratiet. Hva ved partiene fungerer relativt bra i Norge, og hva fungerer mindre godt? Boka tar for seg de norske partienes utforming og virke både i sivilsamfunnet og i storting og regjering, sett i et internasjonalt perspektiv. "Makt og opposisjon" inneholder både fagartikler og essays. I første del presenterer ledende forskere status og bidrar med ny forskning på hver sine felt, og de diskuterer partienes bidrag til å fremme ulike demokratiske verdier og demokratiaspekter. I andre del skriver et knippe tidligere og nåværende politikere samt én erfaren journalist og politisk kommentator om mange av de samme temaene, basert på egne erfaringer. Slik får leseren kjennskap til hvordan problemstillingene fortoner seg for dem som selv er en del av eller jobber tett på det politiske liv, og vi får gode eksempler på hvordan partienes utfordringer fortoner seg i den politiske hverdagen.

• Bergh, Johannes; Dahlberg, Stefan; Mörkenstam, Ulf & Saglie, Jo (2018). Participation in indigenous democracy: Voter turnout in Sámi parliamentary elections in Norway and Sweden. Scandinavian Political Studies. 41(4), s. 263–287. doi: 10.1111/1467-9477.12129. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article compares and analyzes voter turnout in the 2013 elections to the Sámi parliaments in Norway and Sweden, using data from voter surveys. Is voting in these elections motivated by the same factors that explain turnout in national parliamentary elections? First, the study showed that a common election day for national and Sámi elections is an important reason for the higher turnout in Norway. Second, involvement in Sámi society was the most important factor for explaining turnout in both countries. General political resources and motivation had some explanatory power in Norway, but not in Sweden. This possibly reflects a more far-reaching difference between Sámi politics in Norway and Sweden. In Norway, the Sámi electorate seems to be more politically integrated in the national polity, and the institutional ties between Sámi and national politics are stronger. This may be explained in part by the historical legacy of each state’s policy.

• Saglie, Jo & Sivesind, Karl Henrik (2018). Civil society institutions or semi-public agencies? State regulation of parties and voluntary organizations in Norway. Journal of Civil Society. 14(4), s. 292–310. doi: 10.1080/17448689.2018.1518769. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The relationship between the Norwegian State on the one hand, and political parties and voluntary organizations on the other, has traditionally been based on mutual trust. To assess the claim that civil society institutions are developing towards ‘semi-public agencies’, we review state regulation of Norwegian voluntary organizations and political parties. The State does demand more accountability and transparency in return for public funding, but many aspects are also regulated scarcely or not at all. This indicates that substantial mutual trust remains. This relationship might be characterized as a partnership based on interdependence, rather than colonization.

• Saglie, Jo (2018). Hvor godt fungerer partiorganisasjonene – slik medlemmene ser det? Tidsskrift for samfunnsforskning. 59(3), s. 239–260. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2018-03-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Partiorganisasjonene sies å få mindre betydning, ifølge forskere og eksperter – men hva mener medlemmene selv? Denne artikkelen kaster lys over hvordan norske partimedlemmer og landsmøtedelegater selv vurderer organisasjonene sine, ved hjelp av data fra Partimedlems- og landsmøtedelegatundersøkelsen 2009. Det er blitt færre partimedlemmer, og partienes folkevalgte politikere har styrket sin stilling. Likevel var medlemmer og landsmøtedelegater ganske fornøyd med hvordan organisasjonene fungerte. I strid med forventningene ble utadrettede aktiviteter ikke oppfattet som mer velfungerende enn det interne arbeidet. Landsmøtedelegater var mer tilfreds enn vanlige medlemmer. Partiforskjellene var jevnt over små, med ett unntak: I Fremskrittspartiet var medlemmer og delegater klart mer fornøyd enn i de andre partiene.

• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2017). Education and Elderly Care in Denmark, Norway and Sweden: National Policies and Legal Frameworks for Private Providers. I Sivesind, Karl Henrik & Saglie, Jo (Red.), Promoting Active Citizenship : Markets and Choice in Scandinavian Welfare. Palgrave Macmillan. s. 75–115. doi: 10.1007/978-3-319-55381-8_3. Vis sammendrag

  Market mechanisms are used in new ways to create progress in the welfare state in the Scandinavian countries. Surprisingly, this does not mean that the core welfare goals have been replaced. The Scandinavian countries still subscribe to many of the deep-rooted ideals, such as public funding and regulation of core welfare services, decentralization of governance, equal access for all to high quality services, and adaptation of services to the user’s needs and preferences. However, there is a willingness to innovate in order to better reach these goals and consequently large differences between the Scandinavian countries and between the service areas are evolving rapidly. In particular the voucher system and competition between public and private for-profit schools have attracted a lot of attention internationally. In effect, the Scandinavian countries have emerged as a laboratory of different welfare reform experiments. It is a testing ground for solving similar problems that other countries will encounter. The book draws conclusions based on systematic and integrated research conducted by local experts in Denmark, Sweden, and Norway. The researchers are therefore uniquely positioned to conduct comparative analysis between countries, primary schools and nursing homes, and between public, for-profit, and nonprofit providers. These new insights are relevant for other countries in the process of reforming how welfare services are provided while promoting active citizenship.

• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Saglie, Jo (2017). The Future of the Scandinavian Welfare Model: User Choice, Parallel Governance Systems, and Active Citizenship. I Sivesind, Karl Henrik & Saglie, Jo (Red.), Promoting Active Citizenship : Markets and Choice in Scandinavian Welfare. Palgrave Macmillan. s. 285–310. doi: 10.1007/978-3-319-55381-8_8. Vis sammendrag

  Market mechanisms are used in new ways to create progress in the welfare state in the Scandinavian countries. Surprisingly, this does not mean that the core welfare goals have been replaced. The Scandinavian countries still subscribe to many of the deep-rooted ideals, such as public funding and regulation of core welfare services, decentralization of governance, equal access for all to high quality services, and adaptation of services to the user’s needs and preferences. However, there is a willingness to innovate in order to better reach these goals and consequently large differences between the Scandinavian countries and between the service areas are evolving rapidly. In particular the voucher system and competition between public and private for-profit schools have attracted a lot of attention internationally. In effect, the Scandinavian countries have emerged as a laboratory of different welfare reform experiments. It is a testing ground for solving similar problems that other countries will encounter. The book draws conclusions based on systematic and integrated research conducted by local experts in Denmark, Sweden, and Norway. The researchers are therefore uniquely positioned to conduct comparative analysis between countries, primary schools and nursing homes, and between public, for-profit, and nonprofit providers. These new insights are relevant for other countries in the process of reforming how welfare services are provided while promoting active citizenship.

• Josefsen, Eva; Mörkenstam, Ulf; Nilsson, Ragnhild & Saglie, Jo (2017). Inledning. I Josefsen, Eva; Mörkenstam, Ulf; Nilsson, Ragnhild & Saglie, Jo (Red.), Ett folk, ulike valg : Sametingsvalg i Norge og Sverige. Gyldendal Akademisk. s. 11–23. Vis sammendrag

  Denne boka presenterer den første systematiske sammenligningen av sametingsvalg i Norge og Sverige. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og mediestudier spør vi blant annet: Hvem stemmer ved valg til Sametinget? Hvilke politiske skillelinjer finnes blant velgerne? Hva mener velgerne om Sametingets legitimitet? Og hvordan ser medienes rapportering av sametingsvalg ut? I begge land er sametingene de folkevalgte organene som skal ivareta samenes rett til selvbestemmelse. Boka viser likevel at det er betydelige forskjeller mellom de to sametingene. Det gjelder ikke bare sametingenes lovgrunnlag, ressurser og institusjonelle utforming, men også velgernes atferd og holdninger. Utformingen av institusjonene, sammen med den politikken de to statene har ført overfor samene, har lagt grunnlaget for disse forskjellene. Det er dermed vanskelig å snakke om én nordisk modell for urfolks selvbestemmelse, verken på institusjonsnivå eller velgernivå. Boka er redigert av statsviterne Eva Josefsen, Ulf Mörkenstam, Ragnhild Nilsson og Jo Saglie, og har bidrag fra statsvitere og medieforskere fra Norge og Sverige. Boka henvender seg særlig til forskere, studenter og samepolitisk aktive, men vil være av interesse for alle som er opptatt av utfordringene knyttet til et samisk demokratisk system i Norge og Sverige.

• Pettersen, Torunn; Saglie, Jo; Josefsen, Eva & Nilsson, Ragnhild (2017). Kvinners saker? Om kjønn og sametingspolitikk. I Josefsen, Eva; Mörkenstam, Ulf; Nilsson, Ragnhild & Saglie, Jo (Red.), Ett folk, ulike valg : Sametingsvalg i Norge og Sverige. Gyldendal Akademisk. s. 238–256. Vis sammendrag

  Denne boka presenterer den første systematiske sammenligningen av sametingsvalg i Norge og Sverige. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og mediestudier spør vi blant annet: Hvem stemmer ved valg til Sametinget? Hvilke politiske skillelinjer finnes blant velgerne? Hva mener velgerne om Sametingets legitimitet? Og hvordan ser medienes rapportering av sametingsvalg ut? I begge land er sametingene de folkevalgte organene som skal ivareta samenes rett til selvbestemmelse. Boka viser likevel at det er betydelige forskjeller mellom de to sametingene. Det gjelder ikke bare sametingenes lovgrunnlag, ressurser og institusjonelle utforming, men også velgernes atferd og holdninger. Utformingen av institusjonene, sammen med den politikken de to statene har ført overfor samene, har lagt grunnlaget for disse forskjellene. Det er dermed vanskelig å snakke om én nordisk modell for urfolks selvbestemmelse, verken på institusjonsnivå eller velgernivå. Boka er redigert av statsviterne Eva Josefsen, Ulf Mörkenstam, Ragnhild Nilsson og Jo Saglie, og har bidrag fra statsvitere og medieforskere fra Norge og Sverige. Boka henvender seg særlig til forskere, studenter og samepolitisk aktive, men vil være av interesse for alle som er opptatt av utfordringene knyttet til et samisk demokratisk system i Norge og Sverige.

• Mörkenstam, Ulf; Bergh, Johannes; Nilsson, Ragnhild; Saglie, Jo & Svensson, Richard (2017). Politiska skiljelinjer i den samiska väljarkåren i Norge och Sverige. I Josefsen, Eva; Mörkenstam, Ulf; Nilsson, Ragnhild & Saglie, Jo (Red.), Ett folk, ulike valg : Sametingsvalg i Norge og Sverige. Gyldendal Akademisk. s. 195–219. Vis sammendrag

  Denne boka presenterer den første systematiske sammenligningen av sametingsvalg i Norge og Sverige. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og mediestudier spør vi blant annet: Hvem stemmer ved valg til Sametinget? Hvilke politiske skillelinjer finnes blant velgerne? Hva mener velgerne om Sametingets legitimitet? Og hvordan ser medienes rapportering av sametingsvalg ut? I begge land er sametingene de folkevalgte organene som skal ivareta samenes rett til selvbestemmelse. Boka viser likevel at det er betydelige forskjeller mellom de to sametingene. Det gjelder ikke bare sametingenes lovgrunnlag, ressurser og institusjonelle utforming, men også velgernes atferd og holdninger. Utformingen av institusjonene, sammen med den politikken de to statene har ført overfor samene, har lagt grunnlaget for disse forskjellene. Det er dermed vanskelig å snakke om én nordisk modell for urfolks selvbestemmelse, verken på institusjonsnivå eller velgernivå. Boka er redigert av statsviterne Eva Josefsen, Ulf Mörkenstam, Ragnhild Nilsson og Jo Saglie, og har bidrag fra statsvitere og medieforskere fra Norge og Sverige. Boka henvender seg særlig til forskere, studenter og samepolitisk aktive, men vil være av interesse for alle som er opptatt av utfordringene knyttet til et samisk demokratisk system i Norge og Sverige.

• Bergh, Johannes; Dahlberg, Stefan; Mörkenstam, Ulf & Saglie, Jo (2017). Valdeltagande vid sametingsval. I Josefsen, Eva; Mörkenstam, Ulf; Nilsson, Ragnhild & Saglie, Jo (Red.), Ett folk, ulike valg : Sametingsvalg i Norge og Sverige. Gyldendal Akademisk. s. 178–194. Vis sammendrag

  Denne boka presenterer den første systematiske sammenligningen av sametingsvalg i Norge og Sverige. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og mediestudier spør vi blant annet: Hvem stemmer ved valg til Sametinget? Hvilke politiske skillelinjer finnes blant velgerne? Hva mener velgerne om Sametingets legitimitet? Og hvordan ser medienes rapportering av sametingsvalg ut? I begge land er sametingene de folkevalgte organene som skal ivareta samenes rett til selvbestemmelse. Boka viser likevel at det er betydelige forskjeller mellom de to sametingene. Det gjelder ikke bare sametingenes lovgrunnlag, ressurser og institusjonelle utforming, men også velgernes atferd og holdninger. Utformingen av institusjonene, sammen med den politikken de to statene har ført overfor samene, har lagt grunnlaget for disse forskjellene. Det er dermed vanskelig å snakke om én nordisk modell for urfolks selvbestemmelse, verken på institusjonsnivå eller velgernivå. Boka er redigert av statsviterne Eva Josefsen, Ulf Mörkenstam, Ragnhild Nilsson og Jo Saglie, og har bidrag fra statsvitere og medieforskere fra Norge og Sverige. Boka henvender seg særlig til forskere, studenter og samepolitisk aktive, men vil være av interesse for alle som er opptatt av utfordringene knyttet til et samisk demokratisk system i Norge og Sverige.

• Josefsen, Eva; Mörkenstam, Ulf & Saglie, Jo (2017). Sametingene - institusjoner for selvbestemmelse? I Josefsen, Eva; Mörkenstam, Ulf; Nilsson, Ragnhild & Saglie, Jo (Red.), Ett folk, ulike valg : Sametingsvalg i Norge og Sverige. Gyldendal Akademisk. s. 24–55. Vis sammendrag

  Denne boka presenterer den første systematiske sammenligningen av sametingsvalg i Norge og Sverige. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og mediestudier spør vi blant annet: Hvem stemmer ved valg til Sametinget? Hvilke politiske skillelinjer finnes blant velgerne? Hva mener velgerne om Sametingets legitimitet? Og hvordan ser medienes rapportering av sametingsvalg ut? I begge land er sametingene de folkevalgte organene som skal ivareta samenes rett til selvbestemmelse. Boka viser likevel at det er betydelige forskjeller mellom de to sametingene. Det gjelder ikke bare sametingenes lovgrunnlag, ressurser og institusjonelle utforming, men også velgernes atferd og holdninger. Utformingen av institusjonene, sammen med den politikken de to statene har ført overfor samene, har lagt grunnlaget for disse forskjellene. Det er dermed vanskelig å snakke om én nordisk modell for urfolks selvbestemmelse, verken på institusjonsnivå eller velgernivå. Boka er redigert av statsviterne Eva Josefsen, Ulf Mörkenstam, Ragnhild Nilsson og Jo Saglie, og har bidrag fra statsvitere og medieforskere fra Norge og Sverige. Boka henvender seg særlig til forskere, studenter og samepolitisk aktive, men vil være av interesse for alle som er opptatt av utfordringene knyttet til et samisk demokratisk system i Norge og Sverige.

• Mjelde, Hilmar Langhelle & Saglie, Jo (2017). Deltakelse i partiene: medlemmer, mulige medlemmer og ikke-medlemmer. I Saglie, Jo & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?. Abstrakt forlag. s. 185–200. Vis sammendrag

  Det er først og fremst i kommunene at innbyggerne får anledning til å påvirke utformingen av politikk, og det er her den nasjonale velferdspolitikken blir omgjort til praktisk politikk. Men det norske kommunelandskapet er mangfoldig, og spenner fra storbyer til små utkantkommuner. Rammene for innbyggernes deltakelse og innflytelse er dermed ganske ulike. Denne boken gir en bred oversikt over det norske lokaldemokratiet anno 2015. Bokens utgangspunkt er lokalvalget 2015. Mens lokalvalget i 2011 ble gjennomført i en helt spesiell situasjon rett etter terrorangrepet den 22. juli, var mye tilbake til det normale i 2015. Valget kan likevel vise seg å være et viktig vannskille – spesielt i småkommunene. Et viktig bakteppe for 2015-valget var utvilsomt kommunereformen. Da valget ble holdt var det 428 kommuner i Norge. Regjeringens ambisjon er å redusere antall kommuner betydelig. Dermed kan vi gi et tidsbilde av situasjonen før reformen settes ut i livet. Boken er inndelt i fem tematiske bolker. De fire første kapitlene handler om selve valgresultatet og dekker temaer som stemmegivningen, deltakelsen i valget og betydningen av lokale lister. Deretter følger tre kapitler som går valgkampen etter i sømmene, og ser i hvilken grad partivalg, politisk interesse og oppfatninger av sakseierskap endrer seg i løpet av valgkampen. Den tredje bolken består av tre kapitler som studerer politisk deltakelse mellom valgene. Bokens fjerde bolk består av tre kapitler som studerer de unges og de eldres representasjon i lokalpolitikken. Bokens femte, og siste bolk, inneholder to kapitler, der det ene undersøker innbyggernes holdninger til kommunereformen. Det andre og avsluttende kapitlet trekker de lange linjene med bakgrunn i data fra 20 år med lokalvalgundersøkelser. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men kanskje særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Mjelde, Hilmar Langhelle & Saglie, Jo (2017). Velgeratferd: tilbakegang for regjeringspartiene og rekordstor personstemmegivning. I Saglie, Jo & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?. Abstrakt forlag. s. 21–41. Vis sammendrag

  Det er først og fremst i kommunene at innbyggerne får anledning til å påvirke utformingen av politikk, og det er her den nasjonale velferdspolitikken blir omgjort til praktisk politikk. Men det norske kommunelandskapet er mangfoldig, og spenner fra storbyer til små utkantkommuner. Rammene for innbyggernes deltakelse og innflytelse er dermed ganske ulike. Denne boken gir en bred oversikt over det norske lokaldemokratiet anno 2015. Bokens utgangspunkt er lokalvalget 2015. Mens lokalvalget i 2011 ble gjennomført i en helt spesiell situasjon rett etter terrorangrepet den 22. juli, var mye tilbake til det normale i 2015. Valget kan likevel vise seg å være et viktig vannskille – spesielt i småkommunene. Et viktig bakteppe for 2015-valget var utvilsomt kommunereformen. Da valget ble holdt var det 428 kommuner i Norge. Regjeringens ambisjon er å redusere antall kommuner betydelig. Dermed kan vi gi et tidsbilde av situasjonen før reformen settes ut i livet. Boken er inndelt i fem tematiske bolker. De fire første kapitlene handler om selve valgresultatet og dekker temaer som stemmegivningen, deltakelsen i valget og betydningen av lokale lister. Deretter følger tre kapitler som går valgkampen etter i sømmene, og ser i hvilken grad partivalg, politisk interesse og oppfatninger av sakseierskap endrer seg i løpet av valgkampen. Den tredje bolken består av tre kapitler som studerer politisk deltakelse mellom valgene. Bokens fjerde bolk består av tre kapitler som studerer de unges og de eldres representasjon i lokalpolitikken. Bokens femte, og siste bolk, inneholder to kapitler, der det ene undersøker innbyggernes holdninger til kommunereformen. Det andre og avsluttende kapitlet trekker de lange linjene med bakgrunn i data fra 20 år med lokalvalgundersøkelser. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men kanskje særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2017). Party Bureaucrats, Independent Professionals, or Politicians? A Study of Party Employees. West European Politics. 40(6), s. 1331–1351. doi: 10.1080/01402382.2017.1290403. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The number of party employees is increasing, but to what extent and in what sense are party employees integrated into their parties? Based on the literature on party change, the article identifies three important dimensions ‒ ties, tasks, and career plans ‒ and constructs a typology of four ideal types of party employees – technical assistants, party bureaucrats, independent professionals, and unelected politicians. Data on Norwegian party employees suggest that they have strong party ties and are entrusted with a wide range of political tasks. However, career plans rarely include elected office. The results indicate that party employees have stronger party ties than envisaged in influential party models. Professionalisation does not render party grassroots irrelevant, but rather turns some grassroots activists into professionals – what can be called ‘unelected politicians’. In conclusion, the article discusses implications for contemporary understandings of political parties.

• Folkestad, Bjarte; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). Hva fremmer en likestilt lokalpolitikk? Et lokalt perspektiv. Tidsskrift for samfunnsforskning. 58(1), s. 84–104. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2017-01-04. Vis sammendrag

  Hva avgjør hvem som velges inn i kommunestyret? Artikkelen diskuterer sentrale funn fra tidligere forskning om rekruttering til lokaldemokratiske organer generelt og kjønnsbalanse mer spesifikt. Innledningsvis presenteres noen sammenfattende perspektiver på kjønnsbalanse og -ubalanse i politikken, før vi setter opp en modell som gir oversikt over ulike forklaringsfaktorer. I de følgende seksjonene diskuterer vi enkelte av disse faktorene mer inngående: partienes og velgernes etterspørsel etter kvinnelige kandidater, tilbudet av kvinnelige kandidater, samt normer og offentlighet. Artikkelen avsluttes med en diskusjon av mulige tiltak. Her legger vi vekt på behovet for lokale vurderinger: en strategi for bedre kjønnsbalanse bør ta utgangspunkt i årsakene til ubalanse i hver konkrete situasjon.

• Mörkenstam, Ulf; Dahlberg, Stefan; Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2016). Valdeltagande, skiljelinjer och legitimitet: en jämförelse med Norge. I Dahlberg, Stefan; Mörkenstam, Ulf & Nilsson, Ragnhild (Red.), Sametingsval : Väljare, partier och media. Santérus Förlag. s. 289–311. Vis sammendrag

  I denna bok presenteras resultat från den första väljarundersökning som genomförts i samband med val till Sametinget i Sverige: om väljare, partier och medias roll. De olika kapitlen berör alltifrån Sametingets tillkomst och politiska mandat, till valdeltagande, politiskt förtroende och om det finns några avgörande åsiktsskillnader mellan kvinnor och män.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2016). Personvalg ved stortingsvalg? Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. 32(3), s. 217–242. doi: 10.18261/issn.1504-2936-2016-03-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen vurderer effekten av en eventuell innføring av reelt personvalg ved stortingsvalg. Utgangspunkt er tidligere forskning og simuleringer basert på data fra norske valg. Vi ser dels på mulige effekter på valgkamp og parlamentarisk arbeid, og dels på effekter på hvem som velges inn på Stortinget. Personvalg ved stortingsvalg kan få konsekvenser for Stortingets sammensetning, og små partier ser ut til å berøres sterkere enn store. Men omfanget vil være avhengig av den konkrete utformingen av en personvalgordning: En lav sperregrense kombinert med en mulighet til å gi mer enn én personstemme gir større spillerom for velgerinnflytelse også på listene til de større partiene. Effektene vil også være avhengig av forhold som ligger utenfor Stortingets kontroll, som i hvilken grad velgerne tar personstemmeretten i bruk og i hvilken grad kandidatene bruker muligheten til å drive personlig valgkamp.

• Saglie, Jo; Winsvold, Marte Slagsvold & Blåka, Sara (2016). Ansvarsutkreving i lokaldemokratiet: i eller mellom valg? Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. 32(1), s. 59–81. doi: 10.18261/issn.1504-2936-2016-01-03. Vis sammendrag

  Politisk ansvarsutkreving forstås vanligvis som at velgerne belønner eller straffer partier ved valg. Vi argumenterer for at ansvarsutkreving kan skje også mellom valg, når politikerne i møte med innbyggerne aktivt må begrunne sine avgjørelser. Gjennom casestudier i tolv norske kommuner belyser vi i hvilken grad forutsetningene for disse to mekanismene for ansvarsutkreving er oppfylt. Ansvarsutkreving gjennom valg vanskeliggjøres blant annet fordi det finnes en forventning om konsensusbygging som vanskelig kan forenes med konkurransedemokratiets krav om å gi velgerne klare alternativer. Men også ansvarsutkreving gjennom direkte kontakt kan være problematisk. Å lytte til innspill fra befolkningen i periodene mellom valg kan komme i konflikt med hensynet til å oppfylle valgløfter, og dermed med ansvarsutkreving gjennom valg. Kvaliteten på denne formen for ansvarsutkreving kan dessuten svekkes der innbyggernes engasjement er begrenset og skjevt. Begge former for ansvarsutkreving kan svekkes av velgernes manglende kunnskap om kommunal politikk og forvaltning. Resultatene indikerer likevel at direkte kontakt med innbyggerne er en ikke uvesentlig mekanisme for ansvarsutkreving – hvilket gjør representasjon og ansvarsutkreving til kontinuerlige prosesser.

Se alle arbeider i Cristin

• Saglie, Jo; Berg-Nordlie, Mikkel & Pettersen, Torunn (2021). Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk. Cappelen Damm Akademisk. 266 s. Vis sammendrag

  Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging. Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket. For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget? For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen? For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene? For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene. Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk henvender seg til alle som er opptatt av ulike sider ved det å ha et samisk demokratisk system i Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og samepolitisk aktive.

• Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (2021). Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg? Cappelen Damm Akademisk. 288 s. Vis sammendrag

  Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene. Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Allern, Elin Haugsgjerd; Saglie, Jo & Østerud, Øyvind (2019). Makt og opposisjon : De politiske partiene som demokratisk paradoks. Universitetsforlaget. 267 s. Vis sammendrag

  "Makt og opposisjon" diskuterer partienes rolle i det norske demokratiet. Hva ved partiene fungerer relativt bra i Norge, og hva fungerer mindre godt? Boka tar for seg de norske partienes utforming og virke både i sivilsamfunnet og i storting og regjering, sett i et internasjonalt perspektiv. "Makt og opposisjon" inneholder både fagartikler og essays. I første del presenterer ledende forskere status og bidrar med ny forskning på hver sine felt, og de diskuterer partienes bidrag til å fremme ulike demokratiske verdier og demokratiaspekter. I andre del skriver et knippe tidligere og nåværende politikere samt én erfaren journalist og politisk kommentator om mange av de samme temaene, basert på egne erfaringer. Slik får leseren kjennskap til hvordan problemstillingene fortoner seg for dem som selv er en del av eller jobber tett på det politiske liv, og vi får gode eksempler på hvordan partienes utfordringer fortoner seg i den politiske hverdagen.

• Sivesind, Karl Henrik & Saglie, Jo (2017). Promoting Active Citizenship : Markets and Choice in Scandinavian Welfare. Palgrave Macmillan. 325 s. Vis sammendrag

  Market mechanisms are used in new ways to create progress in the welfare state in the Scandinavian countries. Surprisingly, this does not mean that the core welfare goals have been replaced. The Scandinavian countries still subscribe to many of the deep-rooted ideals, such as public funding and regulation of core welfare services, decentralization of governance, equal access for all to high quality services, and adaptation of services to the user’s needs and preferences. However, there is a willingness to innovate in order to better reach these goals and consequently large differences between the Scandinavian countries and between the service areas are evolving rapidly. In particular the voucher system and competition between public and private for-profit schools have attracted a lot of attention internationally. In effect, the Scandinavian countries have emerged as a laboratory of different welfare reform experiments. It is a testing ground for solving similar problems that other countries will encounter. The book draws conclusions based on systematic and integrated research conducted by local experts in Denmark, Sweden, and Norway. The researchers are therefore uniquely positioned to conduct comparative analysis between countries, primary schools and nursing homes, and between public, for-profit, and nonprofit providers. These new insights are relevant for other countries in the process of reforming how welfare services are provided while promoting active citizenship.

• Josefsen, Eva; Mörkenstam, Ulf; Nilsson, Ragnhild & Saglie, Jo (2017). Ett folk, ulike valg : Sametingsvalg i Norge og Sverige. Gyldendal Akademisk. 259 s. Vis sammendrag

  Denne boka presenterer den første systematiske sammenligningen av sametingsvalg i Norge og Sverige. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og mediestudier spør vi blant annet: Hvem stemmer ved valg til Sametinget? Hvilke politiske skillelinjer finnes blant velgerne? Hva mener velgerne om Sametingets legitimitet? Og hvordan ser medienes rapportering av sametingsvalg ut? I begge land er sametingene de folkevalgte organene som skal ivareta samenes rett til selvbestemmelse. Boka viser likevel at det er betydelige forskjeller mellom de to sametingene. Det gjelder ikke bare sametingenes lovgrunnlag, ressurser og institusjonelle utforming, men også velgernes atferd og holdninger. Utformingen av institusjonene, sammen med den politikken de to statene har ført overfor samene, har lagt grunnlaget for disse forskjellene. Det er dermed vanskelig å snakke om én nordisk modell for urfolks selvbestemmelse, verken på institusjonsnivå eller velgernivå. Boka er redigert av statsviterne Eva Josefsen, Ulf Mörkenstam, Ragnhild Nilsson og Jo Saglie, og har bidrag fra statsvitere og medieforskere fra Norge og Sverige. Boka henvender seg særlig til forskere, studenter og samepolitisk aktive, men vil være av interesse for alle som er opptatt av utfordringene knyttet til et samisk demokratisk system i Norge og Sverige.

• Saglie, Jo & Christensen, Dag Arne (2017). Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn? Abstrakt forlag. 334 s. Vis sammendrag

  Det er først og fremst i kommunene at innbyggerne får anledning til å påvirke utformingen av politikk, og det er her den nasjonale velferdspolitikken blir omgjort til praktisk politikk. Men det norske kommunelandskapet er mangfoldig, og spenner fra storbyer til små utkantkommuner. Rammene for innbyggernes deltakelse og innflytelse er dermed ganske ulike. Denne boken gir en bred oversikt over det norske lokaldemokratiet anno 2015. Bokens utgangspunkt er lokalvalget 2015. Mens lokalvalget i 2011 ble gjennomført i en helt spesiell situasjon rett etter terrorangrepet den 22. juli, var mye tilbake til det normale i 2015. Valget kan likevel vise seg å være et viktig vannskille – spesielt i småkommunene. Et viktig bakteppe for 2015-valget var utvilsomt kommunereformen. Da valget ble holdt var det 428 kommuner i Norge. Regjeringens ambisjon er å redusere antall kommuner betydelig. Dermed kan vi gi et tidsbilde av situasjonen før reformen settes ut i livet. Boken er inndelt i fem tematiske bolker. De fire første kapitlene handler om selve valgresultatet og dekker temaer som stemmegivningen, deltakelsen i valget og betydningen av lokale lister. Deretter følger tre kapitler som går valgkampen etter i sømmene, og ser i hvilken grad partivalg, politisk interesse og oppfatninger av sakseierskap endrer seg i løpet av valgkampen. Den tredje bolken består av tre kapitler som studerer politisk deltakelse mellom valgene. Bokens fjerde bolk består av tre kapitler som studerer de unges og de eldres representasjon i lokalpolitikken. Bokens femte, og siste bolk, inneholder to kapitler, der det ene undersøker innbyggernes holdninger til kommunereformen. Det andre og avsluttende kapitlet trekker de lange linjene med bakgrunn i data fra 20 år med lokalvalgundersøkelser. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men kanskje særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

Se alle arbeider i Cristin

• Saglie, Jo; Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar & Segaard, Signe Bock (2022). Lokale partilag og lister. Organisasjon, aktiviteter og økonomi. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lokale partilag og lokale lister har fått lite oppmerksomhet i forskningen til tross for deres viktige rolle i demokratiet. Denne rapporten gir et oversiktsbilde av kommunepartier og lokale lister i Norge og beskriver så vel deres interne arbeid og organisering som deres forhold til kommunestyret, lokalsamfunnet, partienes fylkesledd og nasjonale ledd samt de økonomiske rammebetingelsene for driften. Rapporten bygger på tre datakilder: en spørreundersøkelse til alle kommunepartier og lokale lister som ble representert i norske kommunestyrer etter valget i 2019, en spørreundersøkelse til alle norske kommuner og kvalitative intervjuer med 19 ledere av kommunepartier og lokale lister. Den overordnede konklusjonen er at det står nokså bra til med lokalpartiene og listene: De fungerer fortsatt som rekrutteringskanaler til lokalpolitikken, som medlemsorganisasjoner, som medspillere for kommunestyregruppene og som bindeledd til samfunnet for øvrig. De opplever også at rammevilkårene generelt er gode nok til at de kan utføre sine demokratiske kjernefunksjoner.

• Saglie, Jo; Christensen, Dag Arne; Ervik, Rune; Hesstvedt, Stine & Segaard, Signe Bock (2022). Tilgjengelighet og tilrettelegging for funksjonshemmede ved stortingsvalget 2021. Institutt for samfunnsforskning. Rapport(2022:2). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et formål med valgloven er at alle personer med stemmerett skal kunne stemme uavhengig av funksjonsevne. Selv om tilgjengeligheten og tilretteleggingen er god for velgerne i norske valg, kan enkelte oppleve at praktiske forhold gjør det vanskelig å bruke stemmeretten. Med det som utgangspunkt undersøker denne rapporten tilgjengeligheten for velgere med funksjonsnedsettelser i stortingsvalget 2021. Kommunene har ansvaret for at formålet i valgloven blir realisert i landets i overkant av 2800 valglokaler. Måten kommunene løser denne oppgaven på, er dermed avgjørende for tilretteleggingen i og utenfor valglokalene. Rapporten konsentreres om kommunenes arbeid med tilrettelegging for velgerne under forberedelsene til valget, og i hvilken grad de oppfyller kravene til tilgjengelighet og tilrettelegging i og rundt valglokalene. Datamaterialet består av tre kilder: en elektronisk spørreundersøkelse til alle landets kommuner, kvalitative intervjuer med valgansvarlige i ni kommuner, og faktiske observasjoner i 27 valglokaler fordelt på de sistnevnte ni kommunene. Med hensyn til valgforberedelsene viser analysen at kun et mindretall av kommunene involverer representanter for velgere med funksjonsnedsettelser når valget planlegges. Det gjelder med hensyn til valg av valglokaler og i utformingen av informasjonsmateriell. Med hensyn til selve stemmegivningen mener hele 90 prosent av kommunene at den aktuelle velgergruppen vil kunne avgi stemme i samtlige valglokaler i kommunen. Likevel viser observasjonene i valglokalene at det er rom for forbedring når det gjelder blant annet framkommelighet og merking/skilting. Avslutningsvis diskuterer rapporten enkelte konkrete forslag til hvordan tilretteleggingen kan forbedres ytterligere for velgere med funksjonsnedsettelser.

• Gjertsen, Arild; Brobakk, Jostein Tapper; Saglie, Jo; Seppola, Annelin; Lo, Christian & Reinar, Mathias Brynildsen (2019). Nye veier til godt lokaldemokrati? . Nordlandsforskning. 2019(5). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten gir en oppdatert analyse av hvilke forhold som kjennetegner kommuner med et godt lokaldemokrati. Utgangspunktet er KS’ Lokaldemokratiundersøkelse gjennomført i 2017/2018. Som i tidligere studier setter denne rapporten fokus på de fem dimensjonene pålitelighet, ansvarlighet, borgernærhet, effektivitet og folkevalgtes rolletrivsel som det analytiske utgangspunktet for studien.

• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2018). Personvalg ved stortingsvalg : Konsekvenser av ulike valgordninger (Vedlegg til NOU 2020:6 "Frie og hemmelige valg : ny valglov"). Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer informasjon, funn og resultater fra flere undersøkelser som belyser ulike problemstillinger og aspekter ved lokale folkeavstemninger generelt, og de mer enn 200 folkeavstemningene som de siste årene har blitt gjennomført om kommunestruktur. Sentrale temaer er lovregulering av lokale folkeavstemninger i Norge og andre land, omfang og deltakelse, praktisk gjennomføring, valgordninger og utforming av stemmeseddel samt lokale folkeavstemningers legitimitet som beslutningsgrunnlag og -mekanisme. Rapportens mange analyser og konklusjoner er ment å bidra til refleksjon i det videre arbeidet med lokale folkeavstemninger. Av sentrale konklusjoner kan blant annet nevnes: • Danmark og Norge kan vise til lover om lokale folkeavstemninger knyttet til bestemte saksfelt. Sverige og Finland har derimot lovfestet en allmenn regel om adgang til borgerinitierte lokale folkeavstemninger. Muligheten for velgere i Sverige og Finland til å vinne frem med et krav om en lokal folkeavstemning er imidlertid omgitt av mange restriksjoner. • Det er stor deltakelsesvariasjon i de norske folkeavstemningene om kommunereform. Folkelig motstand mot kommunesammenslåing virker mobiliserende, og deltakelsen er generelt størst i små, spredtbygde kommuner. • Mer enn ¾ av kommunene hadde satt stemmerettsalderen til 16 år. • Prinsippene om hemmelig valg og god tilgjengelighet står sterkt i kommunenes arbeid med folkeavstemninger. • Utformingen av stemmesedler og valgalternativer er kritikkverdige i flere kommuner. Utfordringene knytter seg særlig til bruken av flere alternativer på stemmeseddelen, uspesifiserte alternativer, subsidiær stemmegivning, preferansestemmegivning og betinget stemmegivning. Det er en risiko for at mange velgere ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å forstå konsekvensene av egen stemmegivning. • Rettslig sett er lokale folkeavstemninger rådgivende, men mange lokalpolitikere betrakter dem som politisk bindende. Gjennomgående blir folkeavstemninger lokalt oppfattet som et sterkere virkemiddel inn mot en beslutning, mens det hos fylkesmannen er en rådende oppfatning at innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger er to likeverdige høringsformer. • I befolkningen generelt er det en ganske utbredt aksept for at et kommunestyre kan fatte vedtak som går mot resultatet fra en folkeavstemning. • Ved flere svaralternativer kan en ordning med supplerende stemmegivning tilsvarende den som ble benyttet ved direkte ordførervalg i 2007, gi en klar og entydig regel for hvordan stemmene telles opp, og gjøre det enklere å finne frem til et alternativ som er akseptabelt for flertallet. Det forutsetter imidlertid god informasjon om spillereglene. • Det er vanskelig å betrakte folkeavstemninger og opinionsundersøkelser som likeverdige verktøy. De er snarere å betrakte som supplerende verktøy som med hver sine kvaliteter egner seg i ulike stadier av en beslutningsprosess. • En nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger vil kunne imøtekomme et kommunalt behov.

Se alle arbeider i Cristin

• Saglie, Jo (2022). Lokalvalget i 2019: Nasjonale trender og lokale variasjoner .
• Saglie, Jo; Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar & Segaard, Signe Bock (2022). Lokale listers paradoks: Både innenfor og utenfor. Vis sammendrag

  Lokale lister utgjør en viktig del av partisystemet i en del kommuner, men framstår likevel som en «underdog» sammenlignet med partiene. En årsak er at de har dårligere rammebetingelser, ved at de i praksis ikke kan registrere seg som partier. Lokale partilag og lokale lister gjør mye av det samme arbeidet i lokaldemokratiet, men har også hver sine unike fortrinn. I denne artikkelen kartlegger vi hva partilag og lister gjør, og stiller spørsmål ved grunnlaget for forskjellsbehandlingen.

• Saglie, Jo (2022). Stabilitet i en ustabil tid: status for partilag og lister.
• Kjær, Ulrik; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2022). I Danmark har vi markant færre kvinder i kommunalbestyrelser end i Norge. [Internett]. Videnskab.dk .
• Saglie, Jo (2022). Sami Political Institutions and Indigenous National Representation in the North.
• Saglie, Jo; Solvang, Øystein & Winsvold, Marte Slagsvold (2022). Does municipal amalgamation affect trust in local politicians? The case of Norway. Vis sammendrag

  Studies of the municipal amalgamation reform in Denmark has demonstrated that political trust is vulnerable to changes in jurisdictional borders. In this paper, we explore the extent to which the large-scale municipal amalgamation reform in Norway of the 2010s affected citizens’ trust in local and national elected assemblies. Using data from before the merger and at the time of the merger, we compare the development of trust in local and national political assemblies in unmerged municipalities, ‘senior partners’ in merged municipalities, and ‘junior partners’ in merged municipalities. We regard the reform as a quasi-experiment and compare trends in merged and non-merged municipalities in order to examine the effect of size on political trust. Because trust in both the national government and local government could be affected by the reform, but only the local government changes in size, we compare trust in the two levels in order to separate the effects of size from the effects of reform in itself. Unlike results from studies of a similar reform in Denmark, we do not find evidence that the Local Government Reform has had significant negative effects on political trust. We argue that the likely reason for the difference between the Danish and Norwegian findings may be differences in the procedural aspects of the two reforms, but also that previous studies may not have been able to separate the effect of the reform process from the effect of size as such.

• Saglie, Jo; Solvang, Øystein & Winsvold, Marte Slagsvold (2022). Does municipal amalgamation affect trust in local politicians? Vis sammendrag

  In this paper, we explore to what extent the Norwegian Local Government Reform of the 2010s affected local political trust. We regard a large-scale municipal amalgamation reform as a quasi-experiment, which makes it possible to compare trends in merged and non-merged municipalities, and thereby separate the effects of changes in size from other trends. We use data from the Norwegian Local Election Studies of 2011 and 2019 (before and at the time of the merger), and compare the development of trust in both local and national politicians in 1) unmerged municipalities, 2) ‘senior partners’ in merged municipalities, and 3) ‘junior partners’ in merged municipalities. Unlike earlier studies from Denmark, we do not find strong evidence that the Local Government Reform has had significant negative effects on political trust. We argue that a possible reason for the difference between the Danish and Norwegian findings is that previous studies have not been able to separate the effect of the reform process from the effect of size as such. The reforms were implemented differently in the two countries, with potentially different consequences for political trust.

• Winsvold, Marte Slagsvold; Haugsgjerd, Atle; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2022). What makes people trust or distrust politicians? A qualitative approach using open-ended survey questions. Vis sammendrag

  Research on political trust typically uses closed-ended survey questions that ask citizens how much they trust political actors, without defining the concept of trust. However, to say something about the consequences of political (dis)trust, we need to know what trust and distrust actually mean to people. Inspired by Van der Meer’s classification of judgement bases for political trust—competence, intrinsic and extrinsic commitment, and predictability—we analysed the responses to two open-ended survey questions about political trust and distrust. We found that Van der Meer’s trust criteria are relevant, but not exhaustive. We suggest a new category—responsiveness—to be added to the typology. Moreover, we found that citizens use different judgement bases to describe trust and distrust, suggesting that the two concepts are not pure negations of each other. While predictability is the basis most frequently reported for trusting politicians, lack of intrinsic commitment is the most frequently reported basis for distrusting politicians.

• Josefsen, Eva & Saglie, Jo (2022). The Sami Parliament in Norway: a ‘breaking in’ perspective.
• Berg-Nordlie, Mikkel & Saglie, Jo (2022). Antisámism in Norway. Experiences of individually and collectively targeted ethnic hostility.
• Saglie, Jo (2021). The Nordic Sámi Parliaments: cases of non-territorial autonomy.
• Saglie, Jo (2021). Politiske skillelinjer og politisk avstand ved sametingsvalg.
• Saglie, Jo (2021). Hva skjedde ved lokalvalget i 2019?
• Saglie, Jo (2021). Politiske skillelinjer og politisk avstand ved sametingsvalg.
• Segaard, Signe Bock; Kjær, Ulrik & Saglie, Jo (2021). Why are there More Female Local Councillors in Norway than in Denmark? A Crack in the Nordic gender equality model . Vis sammendrag

  The paper analyses the gender balance in municipal councils in Norway and Denmark, starting from the observation that women are better represented in Norway than in Denmark (40.5 % vs. 32.9 %). The comparative case study of Norway and Denmark offers a most-similar-system-design, as these two countries are similar on most relevant parameters, such as local government systems, electoral systems, party systems, and societal gender equality, but deviate on the dependent variable of women’s representation. To explore the reasons, we analyse two unique comparative data sets 1) Complete data of all local candidates of the Norwegian 2019 municipal elections and the Danish 2017 municipal elections. 2) Data from representative voter surveys in both countries. We conclude that structural explanations related to municipal structure, the electoral system and party system do not appear relevant. On the other hand, the parties’ candidate selection matters. Why, then, are Norwegian parties more concerned with gender balance than their Danish counterparts? From an international perspective, both Norway and Denmark are regarded as part of a ‘Nordic gender equality model’. However, the two countries seem to differ regarding the role of gender equality on the political agenda and in the public debate. While gender equality continues to be on the societal agenda in Norway, this is not to the same extent the case in Denmark. This is also reflected in the practice of the political parties.

• Segaard, Signe Bock; Kjær, Ulrik & Saglie, Jo (2021). Why are there More Female Local Councillors in Norway than in Denmark? A Crack in the Nordic gender equality model . Vis sammendrag

  The paper analyses the gender balance in municipal councils in Norway and Denmark, starting from the observation that women are better represented in Norway than in Denmark (40.5 % vs. 32.9 %). The comparative case study of Norway and Denmark offers a most-similar-system-design, as these two countries are similar on most relevant parameters, such as local government systems, electoral systems, party systems, and societal gender equality, but deviate on the dependent variable of women’s representation. To explore the reasons, we analyse two unique comparative data sets 1) Complete data of all local candidates of the Norwegian 2019 municipal elections and the Danish 2017 municipal elections. 2) Data from representative voter surveys in both countries. We conclude that structural explanations related to municipal structure, the electoral system and party system do not appear relevant. On the other hand, the parties’ candidate selection matters. Why, then, are Norwegian parties more concerned with gender balance than their Danish counterparts? From an international perspective, both Norway and Denmark are regarded as part of a ‘Nordic gender equality model’. However, the two countries seem to differ regarding the role of gender equality on the political agenda and in the public debate. While gender equality continues to be on the societal agenda in Norway, this is not to the same extent the case in Denmark. This is also reflected in the practice of the political parties.

• Bergh, Johannes; Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2021). Hva kan vi lære av valget i 2019? Kommunal rapport.
• Christensen, Dag Arne; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2021). Lokalvalget 2019: Et fremoverskuende valg? . I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?. Cappelen Damm Akademisk. s. 9–25. doi: 10.23865/noasp.134.ch1. Vis sammendrag

  Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene. Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Saglie, Jo; Bergh, Johannes & Rommetvedt, Hilmar (2020). Hva skjedde ved valget? Nasjonale trender og lokale variasjoner.
• Winsvold, Marte; Haugsgjerd, Atle; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2020). Trust by default. What is political trust - and what is political distrust?
• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2020). Politisk avstand ved sametingsvalg.
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2020). Lokaldemokratiets legitimitet - tillit,deltakelse og ulikhet. Avsluttende drøftelse. I Segaard, Signe Bock (Red.), Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet. Institutt for samfunnsforskning. s. 96–114.
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2020). Tilliten til politikerne faller mest blant dem som har minst av den. Aftenposten Viten. s. 24–25.
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2020). Local Elections and Voting in Norway.
• Flo, Yngve; Askim, Jostein; Vabo, Signy Irene; Fimreite, Anne Lise; Saglie, Jo & Aars, Jacob [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). Følgjeforskingsprosjekt kommune- og regionreforma. Eit presentasjon for embetsverket i KMD.
• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2019). A gender-generation gap in political representation? The impact of preferential voting in Norwegian municipal elections. Vis sammendrag

  The article looks into gender balance in municipal councils in ‘one of the most gender equal countries in the world’: Norway. We aim to combine a gender-generation approach and an intra-state context (municipal size) perspective. We ask: what is the impact of preferential votes on gender representation, and to what extent does the impact vary between age groups and municipalities? In order to analyse representation of men and women in different generations and in municipalities of different size, we use a complete data set with all candidates (58093) for the 2015 Norwegian municipal elections. These data enable us to compare actual representation with a hypothetical closed-list outcome (elected candidates if preferential votes had not counted, and list position alone had been decisive). The analyses clearly show that political representation in local councils is not just gendered – more men than women are elected – but characterized by a gender-generation gap. Older women are underrepresented, while young women are represented on equal terms with young men. Moreover, this gender-generation gap depends on municipal size and so does the impact of the open-list system. Indeed, young female candidates benefit from preferential voting in larger municipalities, whereas the older generation of women lose in both large and small municipalities.

• Saglie, Jo (2019). Do Party Organizations Integrate Multi-level States? The Case of the Norwegian Local Government Reform. Vis sammendrag

  Party organizations are often said to integrate the territorial levels in a multi-level political system. This paper analyses how party organizations handled a specific issue – a large-scale attempt to merge municipalities, initiated by the state – in a unitary state – Norway. Two types of organizational linkage are explored. First, bottom-up influence: to what extent did party branches attempt to influence national party policy? Second, top-down coordination: to what extent were party branches tools for implementing national party policy? Based on qualitative interviews in five Norwegian parties, the analyses show that party organizations provided linkage in different ways. In the most united parties, low levels of internal disagreement enabled the parties – at all levels – to promote their national policies. In divided parties, the party organization became an arena for competition between opposing views. These parties chose to emphasise local self-determination. Accordingly, they had less of a national policy to implement.

• Saglie, Jo; Bergh, Johannes & Mörkenstam, Ulf (2019). Political Cleavages in Indigenous Representation: The Case of the Norwegian and Swedish Sámediggis. Vis sammendrag

  In response to indigenous demands for self-determination, Norway and Sweden both established a Sámediggi (Sámi parliament) consisting of popularly elected Sámi representatives. The political systems of these two countries are generally regarded as similar. However, the legal bases, electoral systems and party systems of the two Sámediggis vary significantly, and so does their influence and autonomy within their respective political systems. In this paper, we compare the political cleavages that structure Sámi politics within the two countries. In Sweden, the main cleavage is caused by the ‘category split’ between reindeer herders and other Sámi, created by state policy. In contrast, disagreement on the extent of Sámi self-determination seems to be a major cleavage in Norwegian Sámi politics. The left-right dimension appears to be important in Norway, but not in Sweden. This depends on the fact that national Norwegian parties participate in Norwegian Sámi elections, unlike their counterparts in Sweden.

• Saglie, Jo (2019). Personstemmene teller i kommunestyrene. Kommunal rapport. s. 18–19.
• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2019). Hvordan forholder lokale partier seg til lav kvinnerepresentasjon? . Kommunal rapport.
• Allern, Elin Haugsgjerd; Saglie, Jo & Østerud, Øyvind (2019). Politiske partier som demokratisk paradoks. I Allern, Elin Haugsgjerd; Saglie, Jo & Østerud, Øyvind (Red.), Makt og opposisjon : De politiske partiene som demokratisk paradoks. Universitetsforlaget. s. 13–25. Vis sammendrag

  "Makt og opposisjon" diskuterer partienes rolle i det norske demokratiet. Hva ved partiene fungerer relativt bra i Norge, og hva fungerer mindre godt? Boka tar for seg de norske partienes utforming og virke både i sivilsamfunnet og i storting og regjering, sett i et internasjonalt perspektiv. "Makt og opposisjon" inneholder både fagartikler og essays. I første del presenterer ledende forskere status og bidrar med ny forskning på hver sine felt, og de diskuterer partienes bidrag til å fremme ulike demokratiske verdier og demokratiaspekter. I andre del skriver et knippe tidligere og nåværende politikere samt én erfaren journalist og politisk kommentator om mange av de samme temaene, basert på egne erfaringer. Slik får leseren kjennskap til hvordan problemstillingene fortoner seg for dem som selv er en del av eller jobber tett på det politiske liv, og vi får gode eksempler på hvordan partienes utfordringer fortoner seg i den politiske hverdagen.

• Saglie, Jo; Bergh, Johannes & Mörkenstam, Ulf (2018). Political Cleavages in Indigenous Representation: The Case of the Norwegian and Swedish Sámediggis.
• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2018). A gender-generation gap in political representation? The impact of preferential voting in Norwegian municipal elections . Vis sammendrag

  The article looks into gender balance in municipal councils in ‘one of the most gender equal countries in the world’: Norway. We aim to bring a new perspective to this field of research, by including a gender-generation approach. In addition, we analyse the impact of the intra-state context (municipal size) and ballot structure (open lists). First, we take Norris’ concept of a ‘gender-generation gap’ as the starting point: Is there a gender-generation gap in political representation, i.e. does the gender gap vary between generations? Second, despite high gender equality scores at the national level, Norway is also among the countries with the highest intra-state variation in local gender representation in Europe. Therefore, we ask: Does a potential gender-generation gap in Norwegian local councils depend on municipal size? Third, the article sheds light on the mechanisms by which a potential gender-generation gap arises by asking: What is the impact of preferential votes on gender-generation representation? In order to analyse representation of men and women in different generations and in municipalities of different size, we use a complete data set with all candidates (58093) for the 2015 Norwegian municipal elections. These data also enable us to compare actual representation with a hypothetical closed-list outcome (elected candidates if preferential votes had not counted, and list position alone had been decisive). The analyses clearly show that political representation in local councils is not just gendered – more men than women are elected – but characterized by a gender-generation gap. Older women are underrepresented, while young women are represented on equal terms with young men. Moreover, this gender-generation gap depends on municipal size and so does the impact of the open-list system. Indeed, young female candidates benefit from preferential voting in larger municipalities, whereas the older generation of women is harmed in both large and small municipalities.

• Saglie, Jo (2018). Do Party Organizations Integrate Multi-level States? The Case of the Norwegian Local Government Reform. Vis sammendrag

  Party organizations are often said to provide integrate the territorial levels in a multi-level political system, especially in a unitary state like Norway. However, even though earlier research has described such organizational linkage, we know less about how specific political issues are dealt with. There is also little research on unitary states, and on the municipal level. In this paper I explore how party organizations handled the current Norwegian Local Government Reform – a large-scale attempt to merge municipalities, initiated by the central government. I look into top-down coordination as well as bottom-up influence: To what extent were local and regional party branches tools for implementing the party’s national policy on the reform, and to what extent did local and regional party branches attempt to influence the party’s national policy? Based on qualitative interviews in five of the largest Norwegian parties, the analyses show that party organizations indeed provided linkage, but in quite different ways. In the two most united parties – the pro-reform Conservatives and the anti-reform Centre Party – the low level of internal disagreement enabled the party – at all levels – to promote its national policy. In the most divided parties – Labour and the Christian Democrats – the party organization functioned as an arena for competition between opposing views, and the outcome was a greater emphasis on local self-determination. Accordingly, these parties had less of a national policy to implement. The Progress Party falls between these extremes.

• Folkestad, Bjarte; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2018). Can consultative referendums improve democracy? Evidence from local referendums in Norway . Vis sammendrag

  According to Norwegian law, municipal council should consult the citizens on matters of boundary changes, by means of referendums, opinion surveys, public meetings or in other ways. The tools are to be considered equal. Some kind of citizen participation was thus required in the current municipal reform. The national government recommended the use of opinion surveys. Nevertheless, many municipalities preferred to arrange a referendum. Referendum may be considered as an instrument for direct democracy as a mechanism for decision making or as an instrument for consulting citizens as a basis of decisions made by representative institutions. In the first case, a referendum will be binding, while in the second case it will, at least formally, be advisory. In Norway local referendums are always advisory, legally speaking. However, the legal understanding of local referendum does not totally correspond with the political understanding. This was particularly the case in the Norwegian municipal reform where more than 200 local referendums on municipal amalgamation were held. Many local politicians considered them politically binding. With this empirical point of departure, we study and discuss: What influences the democratic quality and throughput legitimacy of participatory instruments in general and local referendums in particular? The case of the Norwegian referendums sheds light on a more general question: the role of participatory political institutions in policy-making processes. The need for more participatory democracy and the idea that the involvement of citizens should be encouraged have been met with approval in both the literature as well by politicians; ‘democracy policy’ has appeared a new policy area. However, the praising of participatory democracy by itself or within the frame of the representative institutions particularly has a tendency to ignore essential dilemmas with potential consequences for democratic quality and hence; the throughput legitimacy. The paper sheds light on and contributes to an understanding of normative dilemmas and practical choices that local referendums may involve when used in political processes.

• Pettersen, Torunn & Saglie, Jo (2018). Hand i hand? Om "bysamer" som tema i valgprogram ved sametingsvalg i Norge 2009-2017.
• Christensen, Dag Arne & Saglie, Jo (2017). Lokalvalget 2015: tilbake til det normale? I Saglie, Jo & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?. Abstrakt forlag. s. 11–20. Vis sammendrag

  Det er først og fremst i kommunene at innbyggerne får anledning til å påvirke utformingen av politikk, og det er her den nasjonale velferdspolitikken blir omgjort til praktisk politikk. Men det norske kommunelandskapet er mangfoldig, og spenner fra storbyer til små utkantkommuner. Rammene for innbyggernes deltakelse og innflytelse er dermed ganske ulike. Denne boken gir en bred oversikt over det norske lokaldemokratiet anno 2015. Bokens utgangspunkt er lokalvalget 2015. Mens lokalvalget i 2011 ble gjennomført i en helt spesiell situasjon rett etter terrorangrepet den 22. juli, var mye tilbake til det normale i 2015. Valget kan likevel vise seg å være et viktig vannskille – spesielt i småkommunene. Et viktig bakteppe for 2015-valget var utvilsomt kommunereformen. Da valget ble holdt var det 428 kommuner i Norge. Regjeringens ambisjon er å redusere antall kommuner betydelig. Dermed kan vi gi et tidsbilde av situasjonen før reformen settes ut i livet. Boken er inndelt i fem tematiske bolker. De fire første kapitlene handler om selve valgresultatet og dekker temaer som stemmegivningen, deltakelsen i valget og betydningen av lokale lister. Deretter følger tre kapitler som går valgkampen etter i sømmene, og ser i hvilken grad partivalg, politisk interesse og oppfatninger av sakseierskap endrer seg i løpet av valgkampen. Den tredje bolken består av tre kapitler som studerer politisk deltakelse mellom valgene. Bokens fjerde bolk består av tre kapitler som studerer de unges og de eldres representasjon i lokalpolitikken. Bokens femte, og siste bolk, inneholder to kapitler, der det ene undersøker innbyggernes holdninger til kommunereformen. Det andre og avsluttende kapitlet trekker de lange linjene med bakgrunn i data fra 20 år med lokalvalgundersøkelser. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men kanskje særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Folkestad, Bjarte; Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). The legitimacy of local referendums on municipal amalgamation: An instrument for decision-making or consulting citizens?
• Klausen, Jan Erling; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). Skjønte folk hva de stemte på? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). s. 16–17.
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). Avslutning: behov for veiledning? I Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (Red.), Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper. Institutt for samfunnsforskning. s. 176–179. Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer informasjon, funn og resultater fra flere undersøkelser som belyser ulike problemstillinger og aspekter ved lokale folkeavstemninger generelt, og de mer enn 200 folkeavstemningene som de siste årene har blitt gjennomført om kommunestruktur. Sentrale temaer er lovregulering av lokale folkeavstemninger i Norge og andre land, omfang og deltakelse, praktisk gjennomføring, valgordninger og utforming av stemmeseddel samt lokale folkeavstemningers legitimitet som beslutningsgrunnlag og -mekanisme. Rapportens mange analyser og konklusjoner er ment å bidra til refleksjon i det videre arbeidet med lokale folkeavstemninger. Av sentrale konklusjoner kan blant annet nevnes: • Danmark og Norge kan vise til lover om lokale folkeavstemninger knyttet til bestemte saksfelt. Sverige og Finland har derimot lovfestet en allmenn regel om adgang til borgerinitierte lokale folkeavstemninger. Muligheten for velgere i Sverige og Finland til å vinne frem med et krav om en lokal folkeavstemning er imidlertid omgitt av mange restriksjoner. • Det er stor deltakelsesvariasjon i de norske folkeavstemningene om kommunereform. Folkelig motstand mot kommunesammenslåing virker mobiliserende, og deltakelsen er generelt størst i små, spredtbygde kommuner. • Mer enn ¾ av kommunene hadde satt stemmerettsalderen til 16 år. • Prinsippene om hemmelig valg og god tilgjengelighet står sterkt i kommunenes arbeid med folkeavstemninger. • Utformingen av stemmesedler og valgalternativer er kritikkverdige i flere kommuner. Utfordringene knytter seg særlig til bruken av flere alternativer på stemmeseddelen, uspesifiserte alternativer, subsidiær stemmegivning, preferansestemmegivning og betinget stemmegivning. Det er en risiko for at mange velgere ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å forstå konsekvensene av egen stemmegivning. • Rettslig sett er lokale folkeavstemninger rådgivende, men mange lokalpolitikere betrakter dem som politisk bindende. Gjennomgående blir folkeavstemninger lokalt oppfattet som et sterkere virkemiddel inn mot en beslutning, mens det hos fylkesmannen er en rådende oppfatning at innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger er to likeverdige høringsformer. • I befolkningen generelt er det en ganske utbredt aksept for at et kommunestyre kan fatte vedtak som går mot resultatet fra en folkeavstemning. • Ved flere svaralternativer kan en ordning med supplerende stemmegivning tilsvarende den som ble benyttet ved direkte ordførervalg i 2007, gi en klar og entydig regel for hvordan stemmene telles opp, og gjøre det enklere å finne frem til et alternativ som er akseptabelt for flertallet. Det forutsetter imidlertid god informasjon om spillereglene. • Det er vanskelig å betrakte folkeavstemninger og opinionsundersøkelser som likeverdige verktøy. De er snarere å betrakte som supplerende verktøy som med hver sine kvaliteter egner seg i ulike stadier av en beslutningsprosess. • En nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger vil kunne imøtekomme et kommunalt behov.

• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2017). Lokale folkeavstemningers legitimitet - en drøftelse. I Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (Red.), Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper. Institutt for samfunnsforskning. s. 162–175. Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer informasjon, funn og resultater fra flere undersøkelser som belyser ulike problemstillinger og aspekter ved lokale folkeavstemninger generelt, og de mer enn 200 folkeavstemningene som de siste årene har blitt gjennomført om kommunestruktur. Sentrale temaer er lovregulering av lokale folkeavstemninger i Norge og andre land, omfang og deltakelse, praktisk gjennomføring, valgordninger og utforming av stemmeseddel samt lokale folkeavstemningers legitimitet som beslutningsgrunnlag og -mekanisme. Rapportens mange analyser og konklusjoner er ment å bidra til refleksjon i det videre arbeidet med lokale folkeavstemninger. Av sentrale konklusjoner kan blant annet nevnes: • Danmark og Norge kan vise til lover om lokale folkeavstemninger knyttet til bestemte saksfelt. Sverige og Finland har derimot lovfestet en allmenn regel om adgang til borgerinitierte lokale folkeavstemninger. Muligheten for velgere i Sverige og Finland til å vinne frem med et krav om en lokal folkeavstemning er imidlertid omgitt av mange restriksjoner. • Det er stor deltakelsesvariasjon i de norske folkeavstemningene om kommunereform. Folkelig motstand mot kommunesammenslåing virker mobiliserende, og deltakelsen er generelt størst i små, spredtbygde kommuner. • Mer enn ¾ av kommunene hadde satt stemmerettsalderen til 16 år. • Prinsippene om hemmelig valg og god tilgjengelighet står sterkt i kommunenes arbeid med folkeavstemninger. • Utformingen av stemmesedler og valgalternativer er kritikkverdige i flere kommuner. Utfordringene knytter seg særlig til bruken av flere alternativer på stemmeseddelen, uspesifiserte alternativer, subsidiær stemmegivning, preferansestemmegivning og betinget stemmegivning. Det er en risiko for at mange velgere ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å forstå konsekvensene av egen stemmegivning. • Rettslig sett er lokale folkeavstemninger rådgivende, men mange lokalpolitikere betrakter dem som politisk bindende. Gjennomgående blir folkeavstemninger lokalt oppfattet som et sterkere virkemiddel inn mot en beslutning, mens det hos fylkesmannen er en rådende oppfatning at innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger er to likeverdige høringsformer. • I befolkningen generelt er det en ganske utbredt aksept for at et kommunestyre kan fatte vedtak som går mot resultatet fra en folkeavstemning. • Ved flere svaralternativer kan en ordning med supplerende stemmegivning tilsvarende den som ble benyttet ved direkte ordførervalg i 2007, gi en klar og entydig regel for hvordan stemmene telles opp, og gjøre det enklere å finne frem til et alternativ som er akseptabelt for flertallet. Det forutsetter imidlertid god informasjon om spillereglene. • Det er vanskelig å betrakte folkeavstemninger og opinionsundersøkelser som likeverdige verktøy. De er snarere å betrakte som supplerende verktøy som med hver sine kvaliteter egner seg i ulike stadier av en beslutningsprosess. • En nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger vil kunne imøtekomme et kommunalt behov.

• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). Gjennomføring av og erfaringer med folkeavstemninger i kommunene. I Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (Red.), Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper. Institutt for samfunnsforskning. s. 53–85. Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer informasjon, funn og resultater fra flere undersøkelser som belyser ulike problemstillinger og aspekter ved lokale folkeavstemninger generelt, og de mer enn 200 folkeavstemningene som de siste årene har blitt gjennomført om kommunestruktur. Sentrale temaer er lovregulering av lokale folkeavstemninger i Norge og andre land, omfang og deltakelse, praktisk gjennomføring, valgordninger og utforming av stemmeseddel samt lokale folkeavstemningers legitimitet som beslutningsgrunnlag og -mekanisme. Rapportens mange analyser og konklusjoner er ment å bidra til refleksjon i det videre arbeidet med lokale folkeavstemninger. Av sentrale konklusjoner kan blant annet nevnes: • Danmark og Norge kan vise til lover om lokale folkeavstemninger knyttet til bestemte saksfelt. Sverige og Finland har derimot lovfestet en allmenn regel om adgang til borgerinitierte lokale folkeavstemninger. Muligheten for velgere i Sverige og Finland til å vinne frem med et krav om en lokal folkeavstemning er imidlertid omgitt av mange restriksjoner. • Det er stor deltakelsesvariasjon i de norske folkeavstemningene om kommunereform. Folkelig motstand mot kommunesammenslåing virker mobiliserende, og deltakelsen er generelt størst i små, spredtbygde kommuner. • Mer enn ¾ av kommunene hadde satt stemmerettsalderen til 16 år. • Prinsippene om hemmelig valg og god tilgjengelighet står sterkt i kommunenes arbeid med folkeavstemninger. • Utformingen av stemmesedler og valgalternativer er kritikkverdige i flere kommuner. Utfordringene knytter seg særlig til bruken av flere alternativer på stemmeseddelen, uspesifiserte alternativer, subsidiær stemmegivning, preferansestemmegivning og betinget stemmegivning. Det er en risiko for at mange velgere ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å forstå konsekvensene av egen stemmegivning. • Rettslig sett er lokale folkeavstemninger rådgivende, men mange lokalpolitikere betrakter dem som politisk bindende. Gjennomgående blir folkeavstemninger lokalt oppfattet som et sterkere virkemiddel inn mot en beslutning, mens det hos fylkesmannen er en rådende oppfatning at innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger er to likeverdige høringsformer. • I befolkningen generelt er det en ganske utbredt aksept for at et kommunestyre kan fatte vedtak som går mot resultatet fra en folkeavstemning. • Ved flere svaralternativer kan en ordning med supplerende stemmegivning tilsvarende den som ble benyttet ved direkte ordførervalg i 2007, gi en klar og entydig regel for hvordan stemmene telles opp, og gjøre det enklere å finne frem til et alternativ som er akseptabelt for flertallet. Det forutsetter imidlertid god informasjon om spillereglene. • Det er vanskelig å betrakte folkeavstemninger og opinionsundersøkelser som likeverdige verktøy. De er snarere å betrakte som supplerende verktøy som med hver sine kvaliteter egner seg i ulike stadier av en beslutningsprosess. • En nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger vil kunne imøtekomme et kommunalt behov.

• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2017). Introduksjon - undersøkelse om lokale folkeavstemninger. I Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (Red.), Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing: Praksis og prinsipper. Institutt for samfunnsforskning. s. 11–14. Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer informasjon, funn og resultater fra flere undersøkelser som belyser ulike problemstillinger og aspekter ved lokale folkeavstemninger generelt, og de mer enn 200 folkeavstemningene som de siste årene har blitt gjennomført om kommunestruktur. Sentrale temaer er lovregulering av lokale folkeavstemninger i Norge og andre land, omfang og deltakelse, praktisk gjennomføring, valgordninger og utforming av stemmeseddel samt lokale folkeavstemningers legitimitet som beslutningsgrunnlag og -mekanisme. Rapportens mange analyser og konklusjoner er ment å bidra til refleksjon i det videre arbeidet med lokale folkeavstemninger. Av sentrale konklusjoner kan blant annet nevnes: • Danmark og Norge kan vise til lover om lokale folkeavstemninger knyttet til bestemte saksfelt. Sverige og Finland har derimot lovfestet en allmenn regel om adgang til borgerinitierte lokale folkeavstemninger. Muligheten for velgere i Sverige og Finland til å vinne frem med et krav om en lokal folkeavstemning er imidlertid omgitt av mange restriksjoner. • Det er stor deltakelsesvariasjon i de norske folkeavstemningene om kommunereform. Folkelig motstand mot kommunesammenslåing virker mobiliserende, og deltakelsen er generelt størst i små, spredtbygde kommuner. • Mer enn ¾ av kommunene hadde satt stemmerettsalderen til 16 år. • Prinsippene om hemmelig valg og god tilgjengelighet står sterkt i kommunenes arbeid med folkeavstemninger. • Utformingen av stemmesedler og valgalternativer er kritikkverdige i flere kommuner. Utfordringene knytter seg særlig til bruken av flere alternativer på stemmeseddelen, uspesifiserte alternativer, subsidiær stemmegivning, preferansestemmegivning og betinget stemmegivning. Det er en risiko for at mange velgere ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for å forstå konsekvensene av egen stemmegivning. • Rettslig sett er lokale folkeavstemninger rådgivende, men mange lokalpolitikere betrakter dem som politisk bindende. Gjennomgående blir folkeavstemninger lokalt oppfattet som et sterkere virkemiddel inn mot en beslutning, mens det hos fylkesmannen er en rådende oppfatning at innbyggerundersøkelser og folkeavstemninger er to likeverdige høringsformer. • I befolkningen generelt er det en ganske utbredt aksept for at et kommunestyre kan fatte vedtak som går mot resultatet fra en folkeavstemning. • Ved flere svaralternativer kan en ordning med supplerende stemmegivning tilsvarende den som ble benyttet ved direkte ordførervalg i 2007, gi en klar og entydig regel for hvordan stemmene telles opp, og gjøre det enklere å finne frem til et alternativ som er akseptabelt for flertallet. Det forutsetter imidlertid god informasjon om spillereglene. • Det er vanskelig å betrakte folkeavstemninger og opinionsundersøkelser som likeverdige verktøy. De er snarere å betrakte som supplerende verktøy som med hver sine kvaliteter egner seg i ulike stadier av en beslutningsprosess. • En nasjonal veileder og et administrativt system for praktisk gjennomføring av lokale folkeavstemninger vil kunne imøtekomme et kommunalt behov.

• Bergh, Johannes; Dahlberg, Stefan; Mörkenstam, Ulf & Saglie, Jo (2017). Voter Turnout in Sámi Parliamentary Elections in Sweden and Norway.
• Mjelde, Hilmar & Saglie, Jo (2017). Velgeratferd: tilbakegang for regjeringspartiene og rekordstor personstemmegivning.
• Saglie, Jo (2017). The 2017 Norwegian parliamentary election: Status quo – at the surface.
• Mjelde, Hilmar Langhelle & Saglie, Jo (2016). Deltakelse i partiene: medlemmer, mulige medlemmer og ikke-medlemmer.
• Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2016). Independent Professionals or a New Breed of (Unelected) Politicians? A Typology of Party Employees .
• Saglie, Jo & Sivesind, Karl Henrik (2016). Civil Society Institutions or Semi-public Agencies: State Regulations of Parties and Voluntary Organizations in Norway. Vis sammendrag

  This article describes and compares state regulation of Norwegian voluntary organizations and political parties. Our starting point is the thesis of ‘state colonization’ of civil society, transforming voluntary organizations and parties into ‘semi-public agencies’. On the basis of previous research on Norwegian parties and voluntary sector, we review relevant legislation and other regulations. We find that the relationship between state and civil society in Norway has undergone changes, but this does not necessarily amount to colonization. The state does demand more accountability and transparency in return for public funding, but many aspects are left unregulated or scarcely regulated. This indicates that a substantial element of mutual trust between the state and civil society remains. Norway is usually classified as belonging to the social democratic model of civil society, where the role of welfare-providing NGOs is minor. This may prevent ‘state colonization’, as the utility of voluntary organizations is more diffuse. The relationship between the government and the voluntary sector in Norway might be characterized as partnership based on interdependence, rather than colonization.

• Aars, Jacob & Saglie, Jo (2016). Recruitment of young councillors: Driven by parties or voters?
• Aars, Jacob & Saglie, Jo (2016). Recruitment of young councillors: Driven by parties or voters? I Bergh, Johannes (Red.), What happens when 16-year-olds are allowed to vote?. Institutt for samfunnsforskning. s. 88–107. Vis sammendrag

  The voting age for Norwegian local elections was lowered to 16 in 20 selected municipalities in the 2011 and 2015 elections, as part of a government-initiated trial. Based on data and analyses from those two elections, the purpose of this report is to determine what the consequences of a lower voting age are. The general finding is that this age does not lead to any fundamental changes in local politics. Specifically we report that: • Voter turnout does not change. The trial-voters, aged 16 or 17, have a rate of turnout that is similar to the population as a whole, though quite a bit higher than other young voters. Overall turnout therefore remains stable when the voting age is lowered. • There is no evidence to suggest that a lower voting age has an effect on long-term turnout. We do not find that those that were allowed to vote at the age of 16 are more likely to vote later in life than those who only received voting rights at the age of 18. • There are large differences in turnout by social background among the youngest voters. It does not appear that a lower voting age, in itself, can bridge social inequalities with respect to voter participation. • The political voting preferences of the youngest voters do not deviate substantially from the adult population. A lower voting age will therefore likely not affect the political composition of elected assemblies, such as municipal councils. • The local media generally covers the voting age trials as a positive event in the community. There is close to no coverage in the national media of the 2015-trial. • When the voting age is lowered to 16, young politicians are elected at a higher rate. This is the most concrete effect of the two voting age trials: the political representation of people below the age of 25 went up. In 2011, this happened because young political candidates received more preferential votes; whereas in 2015, parties were ahead of the curve and nominated young candidates at ballot-positions that secured their election.

• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes; Saglie, Jo & Winsvold, Marte (2016). Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Vassil, Kristjan; Solvak, Mihkel; Rozgonjuk, Dmitri; Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Goodman, Nicole (2016). Internet voter profiles: comparison of Estonian and Norwegian voters. Vis sammendrag

  The paper examines remote internet voter profiles in Estonia and Norway in 2011 and 2013. A systematic comparison of user profiles allows for the evaluation of whether internet voting is taken up according to general patterns or whether national idiosyncrasies prevail. We find that socio-demographic differences are stronger in Estonia, but weaken over time, while in Norway the differences are less pronounced and stable over time. We attribute this to the different periods when internet voting was introduced in the given countries and the different stages of the diffusion of i-voting in both contexts. Norwegian internet voting trials were introduced at a time of more advanced technology use by residents, but without internal diffusion. Estonia introduced internet voting earlier, during a period where there was a lower level of technology usage in society, but the internal diffusion started to unfold in the period under study. We conclude that the general spread of technology will most likely decrease the initial differences observed between internet and paper voters when internet voting is introduced in a country for the first time.

• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2016). Governments should consider the consequences when they decide whether to adopt Internet voting. Vis sammendrag

  It sometimes seems to be a matter of when, and not if, online and remote voting will become available across advanced democracies. A combination of loyalty to the traditional model of voting that is generally still used, and concerns about privacy and security continue to hold back its wider application – despite successful trials in Estonia. Here Jo Saglie and Signe Bock Segaard discusses the findings of Norway’s recent e-voting trials, and argue that hat governments should consider the consequences when they decide whether they shall adopt Internet voting or remote voting in general.

• Segaard, Signe Bock & Saglie, Jo (2016). Education and elderly care in Denmark, Norway and Sweden. National policies and legal framework for private providers . Vis sammendrag

  This paper analyses the national legal and policy context for private provision of publicly financed education and elderly care services in Denmark, Norway and Sweden. We describe the EU Public Procurement Directive and its implementation at the national level in each country, as well as the national policy standards within each country. We find considerable similarity between the national policies of the three countries. However, the interpretation of the Directive seems to vary and so do the national frameworks for interaction between the public payer and the private provider. Danish private providers are given more discretion in their service production and its underlying values, especially regarding education. Danish national policies thereby stand out by facilitating diversity in service production

• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2016). Why did they vote? Explaining the political mobilization of young Norwegians since 2011.

Se alle arbeider i Cristin