Mye av litteraturen om urfolks representasjon handler urfolks egne organisasjoner eller organer. I prosjektet IMPART forsker vi derimot på hvordan urfolk søker å påvirke politikken gjennom majoritetsfolkets politiske partier: Vi ser på hvordan samer er – eller ikke er – inkludert i Norge og Sverige sine riksdekkende politiske partier.
Norge og Sverige regnes gjerne som to ganske like land, men i dette tilfellet finner vi altså ganske store forskjeller. Hva består de av? Hvorfor har ulikheter mellom de to landene oppstått når det kommer til samers inklusjon i politiske partier? Og hva kan forklare ulikhetene mellom ulike partier i samme land? Hvordan påvirker de ulike forholdene mellom partier og samiske aktivister i Norge og Sverige, forholdet mellom sameting og stat?
Når IMPARTs forskere søker forklaringer på dette kartlegger vi politiske strukturer i samtidspolitikken via intervjuer og dokumentstudier, vi ser på den historiske utviklinga av forholdet mellom samene og de ulike partiene og landene, og vi ser hen til internasjonal forskning på urfolksrepresentasjon og partipolitikk.
IMPART ser også spesifikt på hvordan urfolks inklusjon eller mangel på sådan forholder seg til ulike partiers politikk hva angår «det grønne skiftet». Vår samtids politiske debatt preges av store konflikter rundt interessemotsetninga mellom på den ene siden urfolks tradisjonsnæringer og naturvern - på den andre siden industriutbygging som er innretta mot å produsere mer klimavennlig energi. Har partier med sterk inklusjon av urfolk en «grønt skifte»-politikk som i større grad tar hensyn til partiets urfolk sine standpunkter? Eller er urfolksinklusjonen symbolsk, og har ingen effekt på politikken? IMPART studerer ulike partier i begge land for å komme til bunns i dette.
