I dette prosjektet undersøker vi tre mulige mekanismer bak kjønnsforskjeller i sykefravær i Norge; (1) Betydningen av å få barn, (2) Investering i helse og (3) Statistisk diskriminering.
Den første delen av prosjektet vil gi en oversikt over sykefraværsmønster over livsløpet med særlig vekt på betydningen av barn i familien. Vi vil også bruke instrument-variabel metoder for å kunne evaluere den kausale effekten av barn på sykefravær.
Den andre delen av prosjektet undersøker nærmere det tilsynelatende paradokset at kvinner har høyere sykefravær, men allikevel lever lenger. En mulig forklaring på dette kan være at kvinner i større grad og på et tidligere tidspunkt går til lege eller på annen måte tar bedre vare på egen helse. En annen forklaring er at det er biologiske forskjeller mellom menn og kvinner i typen sykdom og hvor fort man blir frisk. Vi ønsker å undersøke betydningen av forskjeller i adferd ved å sammenligne adferd etter sykdom som biologisk rammer menn og kvinner likt.
Den tredje delen av prosjektet undersøker om høyt sykefravær blant kvinner i seg selv gir lavere terskel for å sykemelde seg. En grunn til dette kan være at arbeidsgivere forventer at kvinner har høyt fravær sammenlignet med menn og at fravær derfor ikke gir det samme negative signalet til arbeidsgiver for kvinner. (Karriere-) kostnaden av å være hjemme når man er syk kan derfor være lavere for kvinner.