En sterk, levende og uavhengig frivillig sektor er viktig for et godt bysamfunn. En ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor kartlegger status, utfordringer og muligheter for frivilligheten i Oslo.
Rapporten Frivillig innsats i Oslo presenterer nøkkeltall om frivillig sektor i Oslo. Kartleggingen er gjennomført på oppdrag fra Oslo kommune.
Rapporten er basert på data fra spørreundersøkelser blant innbyggerne fra 2025 og organisasjoner fra 2023. Disse er så sammenlignet med tidligere undersøkelser fra en rapport fra 2020.
Funnene viser at mange engasjerer seg i frivillig arbeid i Oslo.
–Frivilligheten er fortsatt robust, men det finnes også tydelige utfordringer og forskjeller mellom bydelene, forklarer ISF-forsker Øyvind Bugge Solheim som har skrevet rapporten.
Stabil frivillighet tross pandemi
I rapporten avdekker Solheim at nivået på frivillig innsats har holdt seg stabilt på tvers av pandemiperioden. Antall organisasjoner, medlemskap og mengden frivillig arbeid som gjennomføres er på samme nivå som tidligere. Frivillig sektor har altså vært motstandsdyktig, til tross for de utfordringene pandemien har medført.
– Frivilligheten i Oslo er sterk og vital, men vi ser også noen faresignaler som krever oppmerksomhet framover, påpeker Solheim.
Økt sårbarhet og færre hender
Funnene viser at selv om mengden frivillig arbeid er stabil, er det færre personer som bidrar. Det gjør frivilligheten mer sårbar, både for organisasjonene som blir avhengige av færre nøkkelpersoner, og for de som risikerer å bli utbrent som følge av stort ansvar.
– Vi ser en utvikling der færre personer må gjøre mer. Dette kan på sikt føre til utfordringer for både individer og organisasjoner, advarer forskeren.
Store forskjeller mellom bydeler
Rapporten viser at det er store forskjeller mellom bydelene når det gjelder nivået på frivillig innsats. Bydeler som Søndre Nordstrand og Grorud peker seg positivt ut med høy frivillig aktivitet. I kontrast viser indre bydeler som gamle Oslo lavere nivåer av frivillighet.
Forskjellene kan skyldes en rekke faktorer, inkludert demografi og andre konkurrerende tilbud, påpeker Solheim.
- I ytre bydeler med mange småbarnsfamilier og færre kultur- og aktivitetstilbud, ser det ut til at innbyggerne i større grad organiserer seg selv og skaper egne tilbud, mens indre bydeler ofte har flere kommersielle og kommunale alternativer, forklarer han.
Analysen viser i tillegg at personer med innvandrerbakgrunn er omtrent like aktive som resten av befolkningen i frivillig arbeid.
Hovedfunn:
- Frivilligheten i Oslo er robust og stabil til tross for pandemien.
- Store forskjeller mellom bydelene, med høy aktivitet i Søndre Nordstrand og lavere nivåer i indre bydeler.
- Det er små forskjeller i frivillig innsats etter innvandrerbakgrunn
- Færre personer bidrar til frivilligheten, noe som øker risikoen for sårbarhet og utbrenthet.
- Foreldre til barn mellom 6 og 15 år, de med lengre høyere utdanning, menn og de over 60 år gjennomfører mer frivillig innsats enn andre.
Les også: Hvordan går det med frivilligheten i Oslo?
Klikk her for å lese hele rapporten Frivillig innsats i Oslo