Elisabeth Tuestad Isaksen, Knut Røed og Åsmund Hermansen er gjesterdaktører for temanummeret. Arbeidsmarkedet er i stadig endring og står overfor flere strukturelle skift i årene som kommer. Dette reiser viktige spørsmål: Hvilke konsekvenser vil slike omstillinger ha for arbeidslivet og arbeidsmarkedet? Og hva vet vi om konsekvensene av tidligere omstillinger?
I artikkelen Robotene kommer – hvordan omstilles industrien? skriver forfatterne Erling Barth, Marianne Røed, Pål Schøne og Janis Umblijs om hva som kjennetegner foretak som tar i bruk robotteknologi, samt hvilke effekter det har å ta i bruk robotteknologi de fem første årene etter investeringen. De finner at foretak som innfører robotteknologi er større, har høyere verdiskaping og et høyere utdanningsnivå blant arbeidstakerne. Men etter å ha kontrollert for utdanningsnivå, finner de videre at foretak som robotiserer har lavere sysselsettingsvekst uten at verdiskapingen per ansatt øker. Studien viser samlet sett at robotisering endrer vekstbanen til store foretak, styrker betydningen av kunnskapsintensiv arbeidskraft og endrer dynamikken i både produktivitet og inntektsfordeling.
Vil den grønne omstillingen fremme innovasjonsaktiviteten i norske foretak? er et høyaktuelt spørsmål i omstillingsfasen norsk arbeidsliv står i. Forskerne Erling Barth, Harald Dale-Olsen, Kjersti M. Østbakken og Pål Schøne har undersøkt om foretak som sysselsetter en høy andel i grønne yrker, er mer innovative enn andre. Analysen deres viser at foretak med en høy andel fremvoksende grønne yrker er betydelig mer innovative enn andre, både når det gjelder produkt-, prosess- og teknologiinnovasjon. Foretak med høy andel forurensende yrker er derimot klart mindre innovative. Funnene peker på at den grønne omstillingen i Norge samsvarer med høyere innovasjonsaktivitet i foretak.
Grønn omstilling er også tema for artikkelen til Camilla Houeland og David Jordhus-Lier om Den grønne omstillingen som oljearbeideres interesselandskap. Petroleumsarbeidernes interesser er særlig berørt av den grønne omstillingen. Intervjuer med rundt 50 tillitsvalgte fra denne gruppen tar for seg hvordan de forstår sine interesser i møte med klimakrav, industripolitikk og skiftende rammevilkår. Oljearbeidere framstilles ofte som både sårbare og privilegerte i offentlig debatt, men samtidig utgjør de en mektig interessegruppe med sterk innflytelse. Arbeiderne uttrykker usikkerhet om framtidige jobber, men de peker også på sin kompetanse som sentral i grønn omstilling, særlig knyttet til havvind, hydrogen og karbonfangst.
I det siste bidraget i temanummeret, Sysselsetting blant eldre før, under og etter covid-19-pandemien, undersøker Bernt Bratsberg, Knut Røed og Oddbjørn Raaum hvordan pandemien påvirket sysselsettingsmønstre blant eldre. Gjennom analyse av registerdata fant forskerne at pandemien ikke utløste en bred, varig tilbaketrekning fra arbeidslivet. Samtidig fant de klare forskjeller mellom yrker: Der arbeidsbelastningen var særlig høy, arbeidsformene endret seg raskt eller smitterisikoen var stor, finner forskerne tegn til tidligere avgang. Det gjelder særlig i kvinnedominerte sektorer som helse, omsorg og undervisning. Samlet sett peker analysen på at eldre arbeidstakere står relativt støtt gjennom kriser når arbeidshverdagen er håndterbar – mens vedvarende høy belastning og raske krav til omstilling, særlig i kvinnedominerte yrker, øker risikoen for tidlig avgang fra arbeidslivet.
Søkelys på arbeidslivet (Norwegian Journal of Working Life Studies) formidler forskning om arbeidslivet i Norge og Norden. Viktige tema er sysselsetting, lønn, arbeidsforhold, utdanning og forholdet mellom arbeidsliv og familieliv. Tidsskriftet er eid av Institutt for samfunnsforskning og utgis av Scandinavian University Press med støtte fra Arbeids- og inkluderingspartementet.
Redaktører for Søkelys på arbeidslivet er ISF-forskere Runa Brandal Myklebust, Kari Vea Salvanes og Sara Seehuus.