Frivillige organisasjoner er en hjørnestein i et levende demokrati. Internasjonalt ser vi bekymringsfulle tendenser. I USA har blant annet organisasjoner mistet offentlig støtte, og i land som Ungarn knebles sivilsamfunnet gjennom lovgivning.
Norge skiller seg ut med et mangfoldig organisasjonsliv og en sterk tradisjon for å inkludere organisasjonslivet i politiske beslutninger gjennom blant annet høringer, råd, utvalg og mer uformelle kanaler. Likevel bør vi spørre oss om Norge er forberedt på økende press og politisk styring av frivilligheten.
"Annerledes" landet Norge?
ISF-forsker Daniel Stoltenberg skal i paneldebatt om «annerledeslandet» Norge på Frivillighet Norges fagkonferanse og prisutdeling 4. desember i anledning Frivillighetens dag. ISF-forsker Vibeke Wøien Hansen skal snakke om inkludering av barn og unge på Frivillighet Norges fagsamling samme dag. Hun sitter også i juryen for Frivillighetsprisen.
Sammen jobber de med flere forskningsprosjekter om temaet frivillighet. I prosjektet Sivilsamfunnsorganisasjonenes demokratiske rolle: Ulike strategier og rammevilkår for politisk påvirkning undersøker de og forskerkolleger hvordan organisasjoner påvirker politiske prosesser – både gjennom formelle kanaler som høringer og gjennom protester og rettslige tiltak.
Målet er å forstå hvordan endrede rammevilkår påvirker demokratiet, og hvilken rolle sivilsamfunnet spiller i å legitimere politiske beslutninger. Særlig ser forskerne på klima- og miljøfeltet, der konfliktene er store og organisasjonenes stemme kan være avgjørende.
– Så langt kan vi se en antydning til at organisasjoner med etablerte nettverk og ressurser har større mulighet til å påvirke i politiske prosesser, forteller Wøien Hansen.
Offentlig støtte gir organisasjonene handlingsrom, men kan også gjøre dem sårbare for politisk styring. Skiftende regjeringer og økte forventninger om at frivilligheten skal løse samfunnsoppgaver kan skape et press.
– Mange organisasjoner frykter en utvikling mot enda mer prosjektbasert finansiering, som kan svekke autonomien og ramme små aktører hardest, fortsetter hun.
Endringer og utfordringer
Verden preges i dag av klimakrise, desinformasjon, migrasjon og geopolitiske spenninger – utfordringer som setter politikere under press og som dermed også utfordrer sivilsamfunnet.
– Vi har sett endringer i politiske strukturer her i Norge helt siden 1980-tallet, inkludert nedbygging av korporative ordninger og økt digitalisering, noe som har endret rammevilkårene for påvirkning. Vi ønsker å bringe frem mer kunnskap om hvilke utfordringer sivilsamfunnet står overfor nå og i årene som kommer, sier prosjektleder og ISF-forsker Daniel Stoltenberg.
Høyt nivå av frivillighet i Norge
Ifølge Stoltenberg så har Norge et høyt nivå av frivillighet og et mangfold som er unikt i internasjonal sammenheng.
Likevel står sivilsamfunnsorganisasjoner overfor egne utfordringer og påvirkes av samfunnsmessige omveltninger.
Myndighetene er avhengige av et sterkt sivilsamfunn for å håndtere fremtidige oppgaver, som for eksempel eldrebølgen.
– Samtidig så ser vi tendenser til at organisasjoner blir mindre kritiske i krisesituasjoner, som for eksempel under pandemien. Skal sivilsamfunnet fortsatt være en demokratisk kraft, må organisasjonene ha frihet til å forfølge egne prioriteringer. Men de må også ta aktivt ansvar for å forvalte den rollen ved å problematisere offentlig politikk og utfordre myndighetene, avslutter Stoltenberg.