Rapporten ble lansert på ISFs frokostseminar i dag Likestilling under press – hva skjer når kjønnsgapet vokser?
Likestillingslandet i endring: Polariserte holdninger og oppfatninger er skrevet av ISF-forskerne Mari Teigen, Ragni Hege Kitterød, Edvard N. Larsen, Sara Seehuus og Åsa Martine Nygaard Wik, alle tilknyttet CORE – Senter for likestillingsforskning.
Den ferske rapporten viser utvalgte resultater fra CORE Survey – likestillingsundersøkelsen som ble gjennomført i 2025. Til sammen har 4 375 personer i alderen 18–79 år svart på undersøkelsen.
Bred støtte til likestilling – men økende polarisering
Den ferske rapporten beskriver befolkningens syn på likestilling og undersøker hvordan dette henger sammen med blant annet kjønn, alder, utdanning, bosted og politisk stemmegivning. Vi får innsikt i et Norge preget av både bred støtte til likestilling og et økende kjønnsgap, særlig blant unge. Mange unge kvinner mener at det fortsatt er likestillingsutfordringer i samfunnet og støtter aktive likestillingstiltak. Blant unge menn er det en økende skepsis til likestillingspolitikk, og mange mener at likestilling er oppnådd.
Polariseringen er altså tydeligst blant unge, der mange unge kvinner oppfatter likestilling som en pågående utfordring, mens flere unge menn mener at likestilling allerede er oppnådd.
Debatt i endring
Senterleder ved CORE, Mari Teigen, understreket under presentasjonen hvordan likestillingsdebatten har utviklet seg:
– Vi ser tegn til økende avstand mellom yngre kvinner og yngre menn. Dette er mest fremtredende i spørsmål om likestillingens betydning og behovet for videre tiltak. Internasjonalt ser vi også at motstanden mot likestilling bidrar til politisk mobilisering på ytre høyre side.
Teigen la vekt på at rapporten gir et bredt bilde av holdninger til likestilling, inkludert tradisjonelle temaer som lønnsforskjeller og nyere spørsmål om mangfoldige kjønnsidentiteter og tredje juridisk kjønn.
Stort skifte i holdninger til familie og arbeidsliv
Medforfatter Hege Kitterød fremhevet hvordan holdningene til likestilling i familien har utviklet seg over tid:
– Den norske befolkningen har i stor grad et ideal om en likestilt familie der kvinner og menn deler både hjemlige og økonomiske forpliktelser. Dette står i kontrast til holdninger fra 90-tallet, der mange mente at kvinner burde være hjemme når barna var små.
Kitterød bemerket også at unge menn i stor grad mener at menn bør ta hovedansvaret for familiens økonomiske forsørgelse.
– Det blir spennende å se om disse unge mennene svarer på samme måte i senere undersøkelser, eller om de endrer oppfatning etter hvert som de blir eldre.
Likestillingsholdninger er flerdimensjonale
Medforfatter Edvard N. Larsen presenterte en metode brukt i rapporten for å analysere holdninger til likestilling. Han introduserte begrepet «likestillingskonfigurasjoner» og forklarte hvordan de har identifisert fem hovedgrupper med ulike holdningsmønstre i befolkningen.
– Vi har funnet fem klasser eller grupper av respondenter, som varierer i sine holdninger til likestilling. På den ene siden finner vi de universelt likestillingsorienterte, som utgjør den største gruppen. De mener at likestilling er viktig og bør videreføres. På den andre siden har vi de likestillingskritiske, som utgjør rundt 10 %, og som mener at likestillingen allerede er ført for langt, forklarte Larsen.
Han påpekte videre at holdningene til likestilling ikke kan reduseres til én enkel dimensjon og at denne analysen gir en dypere forståelse av hvordan ulike grupper i samfunnet oppfatter likestilling.
Et viktig kunnskapsgrunnlag
Rapporten Likestillingslandet i endring: Polariserte holdninger og oppfatninger gir et viktig kunnskapsgrunnlag for å forstå dagens likestillingsdebatt og hvordan ulike grupper oppfatter likestilling i Norge.
Teigen avsluttet med å understreke betydningen av rapportens funn:
– Vi håper denne rapporten kan bidra til å informere debatten og bidra til at vi bedre forstår og følger med på det økende kjønnsgapet i holdninger til likestilling.