Årets første utgave av Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) inneholder blant annet artikler om nyspiritualitet, hvordan foreldreskap påvirker kvinner og menns karriereutvikling, habilitet i norske kommuner, holdninger til klimatiltak samt hvordan begrepet «negativ sosial kontroll» har fått gjennomslag i norsk offentlighet og forskning.
Alternative erfaringer på alvor
I artikkelen Det porøse selvet og moderniteten: En sosiologisk og fenomenologisk analyse av nyspiritualitet undersøker forfatterne Mats Eirik Lillehagen og Tore Witsø Rafoss hvordan grensen mellom selvet og verden tegnes opp i moderne nyspirituelle miljøer, med utgangspunkt i en norsk alternativ podkast. Forfatterne viser at spirituelle praksiser innebærer en distinkt væren-i-verden, og argumenterer for at det nyspirituelle selvet kombinerer det moderne og førmoderne ved å sette det unike og autentiske individet i sentrum – samtidig som det åpner for en mer flytende forståelse av grenser, der påvirkning og kommunikasjon oppleves å sirkulere mer fritt. Studien peker på verdien av å ta alternative erfaringer på alvor for å forstå både spirituelle og sekulære aspekter ved moderniteten.
Kjønnsforskjeller i karriereutvikling
Adrian Farner Rogne og Kari Vea Salvanes analyserer om det å få barn har ulike konsekvenser for kvinner og menns arbeidsmarkedsutfall, og om dette henger sammen med at kvinner skifter til mer familievennlige jobber når de blir mødre. I artikkelen Kjønnsforskjeller i karriereutvikling etter fødsel av første barn analyserer de arbeidsmarkedsutfallene til norske kvinner og menn som fikk sitt første barn mellom 2015 og 2021. Forfatterne finner en betydelig og vedvarende nedgang i sysselsetting og inntekt blant kvinner etter første fødsel. Nedgangen i inntekt er hovedsakelig forklart av permisjoner og midlertidige karriereavbrudd, men også redusert arbeidstid og lavere timelønn. Det er noen tegn til at kvinner endrer yrke i retning av mer familievennlige yrker etter fødsel, mens menns karriereutvikling i liten grad påvirkes av å få barn.
Habilitet i kommuner
Har små kommuner større utfordringer med habilitetsproblemer enn store kommuner? Det undersøker forfatterne Dag Ingvar Jacobsen og Kjetil Reite i artikkelen «Alle kjenner jo alle her»: En studie av kommunestørrelse og inhabilitet. Studien er den første kvantitative kartleggingen av habilitetssaker i norske kommuner og bygger på analyser av 9530 saker fra planutvalgsmøter i 118 kommuner i 2022. Habilitet blir hovedsakelig et tema knyttet til reguleringsplaner, og de viktigste årsakene til inhabilitet handler om ansettelse, eierskap og næring, snarere enn slektskap. Studien konkluderer med at små kommuner ikke har større habilitetsproblemer enn store, men peker samtidig på metodiske begrensninger, blant annet at de aller minste kommunene ikke er inkludert i analysen.
Formidling av restriktive klimatiltak
I forskningskommentaren Selvrapporterte årsaker til å støtte eller motsette seg restriktive klimatiltak undersøker Thea Gregersen med flere nordmenns holdninger til restriktive klimatiltak knyttet til kjøttkonsum, flyreiser, bilbruk, arealbruk og klesforbruk. Basert på en nasjonalt representativ spørreundersøkelse viser studien at tilhengere og motstandere av slike tiltak argumenterer langs de samme dimensjonene, men de legger ulik vekt på konsekvensene av tiltakene versus konsekvensene av mangel på tiltak. Begge grupper uttrykker et ønske om økt tilrettelegging og insentiver fremfor restriksjoner. Studien gir ny kunnskap om hvordan restriktive klimatiltak bør utformes og kommuniseres for å imøtekomme motstand.
Negativ sosial kontroll
I forskningskommentaren Når «negativ sosial kontroll» er bestillingen: En (selv)kritisk analyse av oppdragsforskning og et problematisk policybegrep undersøker Ingrid Smette med flere hvordan begrepet «negativ sosial kontroll» har fått gjennomslag i norsk offentlighet og forskningsfelt. Analysen viser hvordan forskeres tilnærminger i oppdragsprosjekter har bidratt til å konsolidere begrepet «negativ sosial kontroll» som et eget kunnskapsfelt. Forfatterne argumenterer for at forskerfellesskapet må rette et kritisk blikk mot bruken av begrepet i politikk, praksis og forskning, og oppfordrer til en refleksjon over hvordan slike policybegreper påvirker både forskning og offentlig diskurs.
I tillegg inneholder nummeret en bokanmeldelse av Dagfinn Skres The Northern Routes to Kingship. A History of Scandinavia AD 180–550 skrevet av Iver B. Neumann.
Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) er Norges ledende samfunnsvitenskapelige tidsskrift. TfS publiserer vitenskapelige originalartikler, forskningskommentarer og symposier, samt bokanmeldelser. Eier av TfS er Institutt for samfunnsforskning (ISF), som publiserte første utgave i 1960.
Redaktører er ISF-forskere Atle Hennum Haugsgjerd og Marjan Nadim.