I artikkelen Kunsten å lage en handlingsplan: Samordning som problem i arbeidet mot vold i nære relasjoner undersøker Elisiv Bakketeig og May-Len Skilbrei hvorfor det har vist seg så vanskelig å utvikle en helhetlig og samordnet politikk på dette feltet, til tross for bred politisk enighet om målet. Gjennom intervjuer med forvaltningsaktører viser forfatterne at utfordringene ikke bare skyldes sektororganisering, men også spenninger mellom to styringslogikker: den hierarkiske, sektorbaserte og den nettverksorienterte. Studien viser hvordan tillit og kunnskapsfellesskap er avgjørende for at disse logikkene kan trekke i samme retning.
Sara Cools ser nærmere på ønsker om å ikke få barn og hvordan dette påvirker forskjeller i barnløshet mellom kjønn og utdanningsgrupper. I artikkelen Ufrivillig og frivillig barnløse: Resultater fra en spørreundersøkelse viser hun blant annet at det er store forskjeller i barnløshet mellom menn med og uten høyere utdanning. Menn med lavere utdanning er ikke oftere ufrivillig barnløse enn menn med høyere utdanning, men de er langt oftere frivillig barnløse. Studien gir ny innsikt i hvordan både kjønn og utdanning påvirker mønstre i barnløshet.
I artikkelen (U)lovlig smakløse ytringer: En rettssosiologisk analyse av domstolenes grensedragninger for straffbare hatefulle ytringer undersøker Rune Ellefsen, Carola Lingaas og Anette Bringedal Houge hvordan norske domstoler vurderer om hatefulle ytringer er straffbare etter straffelovens §185. Basert på en gjennomgang av dommer fra 2016–2023 analyserer forfatterne tre sentrale vurderingsmomenter: ordbruk, formål og mottaker/publikum. Studien gir et nytt og bredere grunnlag for å diskutere rettspraksis og dens samfunnsmessige betydning.
Til slutt ser Andreas Roaldsnes på sammenhengen mellom kulturell kapital og lesepraksiser i småbarnsfamilier. I artikkelen Lesekrise? Kulturell kapital og lesepraksiser i småbarnsfamilien undersøker han hvor mye og hvordan foreldrene leser for de minste barna. Analysen av surveydata fra Barnefamiliepanelet viser at nesten alle familier leser for barna sine, men at daglig lesing er langt vanligere i familier med høy kulturell kapital. Funnene reiser viktige spørsmål for politisk planlegging og den overordnede leseforskningen.
Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) er Norges ledende samfunnsvitenskapelige tidsskrift. TfS publiserer vitenskapelige originalartikler, forskningskommentarer og symposier, samt bokanmeldelser. Eier av TfS er Institutt for samfunnsforskning (ISF), som publiserte første utgave i 1960.
Redaktører for TfS er ISF-forskere Atle Hennum Haugsgjerd og Marjan Nadim.