I det nye CORE notatet Counting Her In: Women´s Contribution to Economic Growth in Norway undersøker Julie Brun Bjørkheim, Ragni Hege Kitterød, Mari Teigen og Kjersti Misje Østbakken, hvordan kvinners deltakelse i arbeidslivet har bidratt til verdiskapningen i Norge. Prosjektet er gjennomført på oppdrag for Bufdir.
Kvinners bidrag til økt BNP
Analysen viser at kvinners økte deltakelse i arbeidslivet har vært en viktig drivkraft bak Norges økonomiske vekst siden 1970-tallet. Beregningene viser eksempelvis at dersom kvinner hadde arbeidet like mange timer i 2024 som i 1972, ville fastlands-BNP vært om lag 400 milliarder kroner lavere.
Forskerne peker på at utviklingen skyldes et samspill mellom økonomiske, politiske og samfunnsmessige endringer. For eksempel har høyere utdanningsnivå blant kvinner, utbyggingen av velferdsstaten og endrede holdninger til kjønnsroller bidratt til at flere kvinner har kommet inn i arbeidslivet. Særlig har ordninger som barnehager og betalt foreldrepermisjon gjort det enklere å kombinere arbeid og familieliv. Også kvinnebevegelsen og politisk mobilisering har spilt en sentral rolle i utviklingen av likestillingspolitikken som har lagt til rette for høy yrkesdeltakelse blant både kvinner og menn.
Fortsatt potensial for økt verdiskapning gjennom likestilling
Notatet viser likevel at det fortsatt finnes et betydelig potensial for økt verdiskapning gjennom mer likestilling i arbeidslivet. Kvinner jobber fremdeles oftere deltid, er underrepresentert i lederstillinger og arbeider i stor grad i andre yrker og sektorer enn menn. Forskerne anslår at dersom kvinner hadde arbeidet like mange timer som menn, kunne BNP vært rundt 100 milliarder kroner høyere. De peker derfor på at fremtidig økonomisk vekst i større grad vil avhenge av å redusere kjønnsforskjeller i arbeidstid, karrieremuligheter og fordelingen av lønnet og ulønnet arbeid.
Lansering av notatet
Notatet ble i dag lansert under et arrangement på Kulturhuset i Oslo, arrangert av Institutt for samfunnsforskning og Bufdir. Lanseringen ble åpnet av statssekretær for Kultur- og likestillingsdepartementet Erlend Hanstveit, før notatet ble presentert av forskere Mari Teigen og Julie Brun Bjørkheim fra ISF. Arrangementet avsluttet med en panelsamtale med Sylvi Bratten fra FOKUS, Toril-Iren Pedersen fra UNDP Global Policy Centre for Governance, Elin Halvorsen fra SSB, Mari Teigen fra ISF og statssekretær Stine Renate Håheim fra Utenriksdepartementet.
Les forskernes metodenotat her: https://hdl.handle.net/11250/5531520