Institutt for samfunnsforskning publiserte i dag rapporten Unges utdanningsvalg: Valgprosess og påvirkningsfaktorer av Sara Seehuus, Runa B. Myklebust og Thora B. Sandberg. Gjennom intervjuer og et surveyeksperiment har forskerne undersøkt ungdommers opplevelser av å velge utdanning, hvilke motiver de har for valgene de gjør og hvilken betydning faktorer som familie, kjønn og sted har for valgene. Bekymringer og ønsker om økonomisk trygghet i fremtiden er gjennomgående faktorer som preger ungdommer som skal velge utdanning.
Om studien
Undersøkelsen bygger på en kombinasjon av kvalitative dybdeintervjuer og et kvantitativt surveyeksperiment. Utvalget består av 70 elever på studiespesialiserende utdanningsprogram fra tre ulike steder i Norge: Oslo, Midt-Norge og Vestlandet. Kombinasjonen av metoder gir dybdekunnskap både om prosessen unge står i når de skal velge utdanning og karrierevei, og om hvilke faktorer som påvirker utdanningsvalget.
Interesse, trivsel og økonomi som motiv
Interesse og trivsel er de viktigste motivene som trekkes frem, men også inntekt og fremtidig økonomisk sikkerhet er svært sentralt i både det kvalitative og kvantitative materialet. Gjennom surveyeksperimentet har forskerne undersøkt hvordan ungdommene veier ulike aspekter ved et utdanningsalternativ mot hverandre. Der utpekes lønn som det aspektet med klart størst betydning for ungdommenes utdanningspreferanser.
I de kvalitative intervjuene løftes økonomi og lønn frem som viktige motiver for valg. De unge begrunner fokuset på lønn med ønsker om å kunne forsørge en fremtidig familie, bekymringer for høyere levekostnader, samt ønsker om «økonomisk frihet», for eksempel til reiser og materielle ting.
Foreldres økonomi
I hvor stor grad og hvordan det økonomiske motivet påvirker valget henger sammen med familiens økonomi. Ungdommer med foreldre i lavtlønte yrker eller med dårlig økonomi, opplever i større grad at de har «dårlig tid» på å komme seg i jobb og tjene penger. Denne gruppen ser også annerledes på mulighetene for å ta opp igjen fag og i vurdering av «friår» eller folkehøgskole. Bekymringer for fremtidig økonomi, særlig i form av studielån, gjeld og boligpriser, er mer fremtredende blant ungdommene som har erfaringer med dårlig økonomi i oppveksten.
Sted og kjønn
Hvor ungdommene bor, påvirker hvilke yrkesretninger og næringer de ser som aktuelle og hvor de kan tenke seg å studere. Blant ungdommene i denne studien skiller Oslo seg ut, med det største arbeidsmarkedet og det mest mangfoldige studietilbudet, mens for ungdommene fra Midt-Norge og Vestlandet er spørsmålet om å flytte for å studere – og mulighetene for å kunne flytte hjem igjen etter endte studier – en viktig del av vurderingen.
I denne undersøkelsen er jenter og gutter relativt samstemte i hvordan de opplever å skulle velge utdanning. Alle preges av en følelse av tidspress og en frykt for å velge feil. Men noen kjønnsforskjeller trer frem. For det første gjelder det hvilke utdanninger de ser for seg å kunne velge, og hvordan de vurderer ulike yrker. Videre gjelder det også prestasjonspress, ved at det er flere jenter som beskriver et forventningspress rundt karakterer og prestasjoner. Til sist beskrives gutter som mer opptatt av inntekt, til tross for at lønn og økonomi er sentralt for både gutter og jenter når de snakker om yrker og utdanningsvalg.