Hjemmekontor som kollektiv interesse
Hjemmekontor har blitt et mye diskutert tema etter koronapandemien. Forskning rundt hjemmekontor har ofte handlet om ansattes erfaringer, spesielt balansen mellom jobb og hjem. I artikkelen Hjemmekontor som kollektiv interesse? Representasjon på norske arbeidsplasser etter pandemien undersøker Anders Underthun og Per Bonde Hansen hjemmekontor fra en annen vinkel. De ser nærmere på hvordan verneombud og tillitsvalgte opplever at adgangen til hjemmekontor blir fremmet som interesse, og hvordan de velger å representere ulike synspunkter knyttet til denne interessen. Studien baserer seg på intervjuer fra fem norske virksomheter i offentlig og privat sektor. Forskerne finner at hjemmekontor særlig trer fram som en kollektiv interesse når arbeidsgivere ønsker å begrense muligheten til å jobbe hjemmefra. I slike situasjoner blir tillitsvalgte og verneombuds rolle som representanter for de ansattes ønsker tydeligere. Samtidig må de vurdere hva som er best for arbeidsfellesskapet som helhet. Dette skaper flere dilemmaer. Hjemmekontor kan være viktig for ansatte som trenger ro og konsentrasjon. Samtidig kan mye hjemmekontor svekke det faglige og sosiale miljøet og føre til at ansatte som er fysisk til stede får større andel av de stedbundne oppgavene.
Plattformproblemer: når teknologien ikke virker
Digitale plattformer utvikles blant annet for å forenkle og organisere arbeidsprosesser og transaksjoner mellom tjenesteleverandører og kunder. Likevel fungerer ikke teknologien alltid slik den skal. I artikkelen Plattformproblemer: når teknologien ikke virker. Eksempler fra plattformarbeid i Norge undersøker forskere Johanne Stenseth Huseby og Sigurd M. Nordli Oppegaard det de kaller plattformproblemer – tilfeller der plattformteknologien ikke fungerer – med utgangspunkt i plattformarbeid innen renhold og drosjetransport i Norge. Forfatterne skiller mellom to typer plattformproblemer: tekniske «bugger» som fører til problemer i samhandlingen med kunder, og «for-enklinger» som oppstår når plattformene forsøker å forenkle arbeidsprosesser uten å ta høyde for kompleksiteten i samhandlingen mellom mennesker. Analysen viser at konsekvensene av slike problemer i stor grad bæres av plattformarbeidere fordi de ofte er selvstendig næringsdrivende og får betalt per oppdrag, noe som gjør dem økonomisk avhengige av at teknologien fungerer. Studien viser dermed at plattformteknologien ikke nødvendigvis er så friksjonsfri som den kan framstå.
Tillit og kunstig intelligens i offentlig forvaltning
«Regjeringen har satt ambisiøse mål for bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor samtidig som den ønsker å styrke befolkningens tillit til forvaltningen», skriver Edmund Henden i artikkelen Tillitsverdig kunstig intelligens i forvaltningen. Henden undersøker spenningen mellom disse to målene og hvordan de kan forenes. Med utgangspunkt i Navs utprøving av en maskinlæringsmodell for å forutsi lengden på sykefravær, diskuterer han hvilke utfordringer som kan oppstå når KI brukes som støtte til å ta offentlige beslutninger. Han argumenterer for at en sentral utfordring knyttet til regjeringens mål om tillitsverdig bruk av KI ligger i å oppfylle kravet om objektive og etterprøvbare begrunnelser for KI-understøttede beslutninger i forvaltningen. Ifølge Henden er ikke mer lovregulering eller KI-veiledere alene nok til å sikre at KI brukes på en måte som opprettholder tilliten til forvaltningen. Som en mulig løsning foreslår Henden en uavhengig KI-komité som kan fungere som en uavhengig og tverrfaglig institusjonell arena der relevante samfunnsmessige, rettslige, etiske og faglige hensyn gjøres eksplisitte og vurderes samlet.
Om tidsskriftet
Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) er Norges ledende samfunnsvitenskapelige tidsskrift. TfS publiserer vitenskapelige originalartikler, forskningkommentarer og symposier, samt bokanmeldelser. Eier av TfS er Institutt for samfunnsforskning (ISF), som publiserte første utgave i 1960.
Redaktører er ISF-forskere Atle Hennum Haugsgjerd og Marjan Nadim.