– I en tid der velferdsstatens bærekraft diskuteres i lys av demografiske endringer, økende ulikhet og press på offentlige budsjetter, står spørsmål om inntektssikring og arbeidsdeltakelse sentralt, skriver gjesteredaktørene Heidi Moen Gjersøe og Anne Hege Strand.
I temanummeret kan du lese følgende artikler:
Eldre arbeidstakere og sykefravær
Asbjørn Goul Andersen og Øystein Hernæs gir i artikkelen Sykepengemottak blant eldre arbeidstakere i Norge 1993-2019 en omfattende analyse av sykefravær i aldersgruppen 45-66 år. Studien viser at sykefraværet har falt siden tidlig 2000-tallet, samtidig som sysselsettingen i aldersgruppen har økt. Andersen og Hernæs’ artikkel utfordrer antagelsen om at et lengre arbeidsliv vil være belastende på trygdesystemet. De argumenterer for at man bør revurdere hvordan man forstår aldring i arbeidslivet, og finne ut hvordan man kan tilpasse velferdsordninger blant en aldrende befolkning.
Innvandrer med nedsatt arbeidsevne tilgang på helserelaterte ytelser
Artikkelen Innvandrere med nedsatt arbeidsevne: Har de lik tilgang til helserelaterte ytelser som andre? av Magne Bråthen, Anne Grete Tøge og Kjersti Stabell Wiggen undersøker innvandreres tilgang til ulike trygdeytelser.
Forfatterne finner blant annet at innvandrer med nedsatt arbeidsevne i mindre grad enn andre grupper mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). De påpeker at dette kan skyldes at Nav ikke har tilstrekkelig med dokumentasjon på gruppens helseproblemer, og at innvandrere har begrenset kunnskap om sine rettigheter.
Arbeidsmarkedsintegrasjon blant flyktninger
I artikkelen Barrier for arbeidsmarkedsintegrasjon: Jobbveilederes perspektiv på utfordringer for flyktninger i arbeidspraksis undersøker Memory Jane Tembo-Pankuku hvilke utfordringer flyktninger møter i arbeidspraksis. Studien viser at manglende godkjenning av utdanning, språkkrav og et spesialisert arbeidsliv skaper strukturelle barrierer for flykninger. I tillegg finner Tembo-Pankuku at arbeidsgivers skepsis og diskriminerende praksiser, samt helseutfordringer og urealistiske forventninger, skaper barrierer for flyktninger. Artikkelen viser at det er behov for inkluderende praksiser, tillitsbygging og individuelle tilpasninger i arbeidsrettet oppfølging av flykninger.
Place-train i norsk kontekst
Line Fossum Skogstad undersøker i artikkelen Place-traning i møte med aktiveringspolitikk og tverr sektoriell samhandling: en litteraturbasert drøfting av norsk praksis vilkår og status for såkalt place-train-tilnærming i norsk arbeidsliv. Place-train-tilnærming betyr at det ordinære arbeidslivet brukes som opplærings- og integreringsarena, i stedet for å gjennomgå opplæring i skjermede omgivelser først.
Skogstad viser i artikkelen hvordan place-train-tilnærminger utfordrer etablerte praksiser og forståelser av jobbklarhet. Artikkelen peker på behovet for inkluderingskompetanse og erfaringsbasert læring for å hjelpe de med sammensatte bistandsbehov ut i arbeidslivet.
Nav-veilederes erfaringer med utsatt ungdom
I Michaela Nilsen, Lisa Kleppe og Heidi Moen Gjersøe sin artikkel Sosialt arbeid i Nav: Hverdagspraksis og utfordringer i oppfølging av utsatt ungdom undersøkes Nav-veiledere sin erfaring med å følge opp utsatt ungdom som mottar økonomisk sosialhjelp. Denne ungdomsgruppen befinner seg ofte i komplekse og utfordrende livssituasjoner, som krever støtte fra flere instanser. Forfatterne av artikkelen finner at mange Nav-veiledere opplever at de er utilstrekkelig i møte med utsatt ungdom. Krav om at brukere selv må bidra til overgang til arbeid for å motta ytelser, i tillegg til digitalisering og begrensede ressurser, gjør helhetlig og relasjonell oppfølging vanskelig. Artikkelen viser at det er behov for sosialfaglig kompetanse og praksis som tar utgangspunkt i ungdommens livssituasjon – ikke bare i systemets krav.
Helhetlige tjenester i Nav
I artikkelen Hvilke Nav-kontor kan gi brukere helhetlig tjenester? Betydningen av intern integrasjon og eksterne samarbeid undersøker Tone Alm Andreassen, Lasse Holtar og Therese Saltkjel hvilke Nav-kontor som er best i stand til å gi helhetlige tjenester til brukere med sammensatte behov. De ser på Nav-kontorers grad av integrering og samarbeidsorientering, og reiser spørsmål om hvordan organiseringen av Nav-kontor påvirker kvaliteten på tjenestene.
Forfatterne finner betraktelig variasjon mellom Nav-kontorene, men at kontorene som kjennetegnes av både intern integrasjon og eksternt samarbeid, virker å være best forberedt på brukere med sammensatte utfordringer.
Hvilken effekt har sanksjoner i dagpengeregelverket i overgang til jobb og sysselsetting?
I artikkelen Effekten av sanksjoner i dagpengeregelverket på overgang til jobb og senere sysselsetting undersøker Kristine von Simons og Johannes Sørbø effekten av sanksjonen i dagpengeregelverket. De finner at arbeidssøkere som blir ilagt sanksjoner kommer raskere i jobb, men oftere faller ut av arbeidsstyrken eller mister jobben igjen, sammenlignet med usanksjonerte arbeidssøkere. Forfatterne mener at sanksjoner fører til mindre stabile arbeidsforhold, fordi arbeidssøkere tar på seg jobber som ikke passer deres kvalifikasjoner. De finner også at strengere sanksjoner ikke gir sterkere effekt.