ISF-forskere Julia Orupabo, Marjan Nadim og Sigtona Halrynjo har med Marte Mangset (UiO) undersøkt hvordan idealarbeideren og rammene for suksess i akademia forstås og defineres. Deres artikkel (Un)divided Work Devotion? Navigating the ideal worker norm in academia bygger på analyser av intervjuer 92 ph.d.-utdannede som arbeider innen og utenfor akademia i Norge.
Akademisk suksess har en snever målestokk
Akademikerne som ble intervjuet beskriver et smalt ideal, der de som lykkes er drevet av et kall. Hvis du skal få en toppstilling i akademia må du ha en cv med artikler i internasjonale tidsskrifter av høyt rennommé. Dette krever full dedikasjon. Noen av de som ble intervjuet oppfyller dette idealet. De aksepterer ikke bare betingelsene, men gjør dem til sine egne. Jobben er det som gir alt mening. De jobber dag og natt, i helger og i ferier. Og de får andre, helst en partner, til å passe barna. I denne gruppen møtte forskerne både kvinner og menn. Motsatsen til denne informantgruppen er de som har forlatt akademia i protest. En av grunnene de oppgir er at krav om å reise på utenlandsopphold, eller det å publisere på det høyeste nivået, ble for vanskelig å kombinere med familieliv. Dette er en historie både menn og kvinner med omsorgsansvar fortalte.
Ønsker om nye idealer
De fleste som ble intervjuet forsøker å skape alternative måter å være i akademia på. Dette gjør de ved å vektlegge betydningen av delt dedikasjon. Disse akademikerne ønsker hele liv. Det vil si et liv der det er rom til både jobb og familie. Flere peker også på andre suksessfaktorer som meningsfulle og viktige – som selve forskningen, undervisning, veiledning, og sosial påvirkning – utover artikkelpublisering. Beskrivelsene peker mot et mer mangfoldig og menneskelig bilde av akademisk suksess og idealer.
Motstand mot akademikeridealet innenfra
Selv om flertallet av akademikerne ønsker et liv i akademia der det er mulig å kombinere jobb og familie, har de en klar oppfattelse om hva det er som egentlig teller og gjelder. Idealet om professoren som er drevet av et kall er noe de hele tiden definerer seg i forhold til og tar avstand fra. Kritikk og motstand mot etablerte idealer blir en form for hverdagsmotstand. Hvorvidt de opplevde å ha rom for slik motstand var dels avhengig av jobbsikkerhet og posisjon.
Spiller det noen rolle at unge akademikere løfter frem alternative idealer? De som ble intervjuet endrer nok ikke systemet gjennom sin kritikk av etablerte idealer, men det er likevel viktig å synliggjøre denne formen for motstand. Den er viktig fordi den bidrar til å skape en opplevelse av kontroll og mestring for den enkelte. De holder fast ved alternative idealer samtidig som de krever å være en legitim del av akademia, forklarer forskerne.
Les mer i artikkelen (Un)divided Work Devotion? Navigating the ideal worker norm in academia og i forskernes egne kronikk Rethinking the norm of the “ideal” worker in academia.