Valgforskningsprogrammet ved Institutt for samfunnsforskning har analysert norske valg siden 1950-tallet. Det omfattende datamaterialet gir forskerne en unik mulighet til å følge norske velgere over tid og forklare hvorfor de skifter parti, hvilke saker de er opptatt av, og hvem som velger å bli hjemme.
I dag publiseres valgforskernes analyser av stortingsvalget i boken Konflikt og mobilisering. En studie av stortingsvalget 2025. Bokens hovedfunn presenteres under Arendalsuka av bokens redaktører og valgforskere Johannes Bergh og Atle H. Haugsgjerd. Boken gir både en oppdatert analyse av norsk velgeradferd og norsk politikk, samtidig som den undersøker forklaringer av valgets utfall og hvilke trender som gjorde seg gjeldende.
Flere ting skjer i norsk politikk nå. Denne boken har mye nytt å fortelle, sier Bergh.
Boken finnes åpent tilgjengelig på Cappelen Damm Forskning. 23 forfattere bidrar med analyser i boken.

Fem forklaringer på valgresultatet
Stortingsvalget 2025 resulterte i rødgrønn valgseier, samtidig som mange velgere trakk mot høyre og FrP gjorde et rekordvalg.
Forskerne peker på fem forhold som bidrar til å forklare utfallet av valget i 2025:
1. En høyredreining blant norske velgere, som går mer mot høyre generelt og til FrP særlig.
2. En politisk mobilisering for FrP, som lyktes med å vinne stemmer fra tidligere hjemmesittere som ikke hadde stemt ved forrige valg.
3. Økonomi fikk større betydning for velgernes prioriteringer.
4. Regjeringen og Arbeiderpartiet styrket sin posisjon frem mot valget, blant annet som følge av håndteringen av utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål.
5. Et medielandskap i rask endring påvirket hvilke saker velgerne var opptatt av, og hvilket parti de stemte på.
Konflikt og mobilisering
Bokens tittel «Konflikt og mobilisering» beskriver den politiske situasjonen og peker på hvordan konflikt og polarisering bidrar til å mobilisere velgere.
«Økt konflikt fører også til mobilisering og økt valgdeltakelse. Det skaper engasjement. Men blir det for mye, kan det gå galt. Man vil gjerne ha en viss grad av polarisering, men ikke for mye,» forklarer Bergh.
Har fulgt velgerne siden 1957
Valgforskningsprogrammet ved ISF har analysert norske valg siden 1950-tallet. Den nye boken bygger på Valgundersøkelsen 2025 og tidligere undersøkelser helt tilbake til stortingsvalget i 1957. Statistisk sentralbyrå gjennomfører datainnsamlingen i samarbeid med ISF.
Det lange tidsspennet gjør det mulig å skille kortvarige utslag fra varige endringer i norsk politikk. Målet er også større enn å forklare ett valg. Forskningen på demokrati, valg og velgeratferd i Norge gir oss kunnskap som gjør at vi bedre kan ta vare på demokratiet.