Årets andre utgave av Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) inneholder saker om barnløshet blant menn, manglende selvkritikk i norske medier, hvordan hatkriminalitet ble konstruert som et samfunnsproblem i Norge, prinsippet om arbeidslinja og hvordan foreldrenes bakgrunn påvirker diagnosene barn får i spesialisthelsetjenesten.
Barnløshet: ikke fordi kvinner «gjenbruker» velstående menn
En ofte gjentatt påstand er at menn med lav inntekt i økende grad forblir barnløse fordi kvinner «gjenbruker» menn med høyere sosioøkonomisk status. I artikkelen Flerpartnerfertilitet og det økende kjønnsgapet i barnløshet benytter forskerne Bernt Bratsberg, Sara Cools og Ole Røgeberg norske registerdata til å analysere flerpartnerfertilitet (å ha fått barn med flere enn én partner) for ulike inntektsgrupper av menn og kvinner født mellom 1945 og 1978. Forskerne finner ingen tegn til økende gjenbruk av menn med høy inntekt. Ett av funnene viste motsatt at flerpartnerfertilitet er vanligst hos menn med lav inntekt. Forskerne påpeker derfor at forklaringen ligger andre steder enn at «de samme» høyinntektsmennene blir gjenbrukt av flere kvinner.
Mediekritikk: Å kritisere sine egne
Utgangspunktet i artikkelen Å kritisere sine egne: mediekritikk, tillit og transparens av Birgit Røe Mathisen og Lisbeth Morlandstø er at de redigerte mediene jevnlig får kritikk for å være for forsiktige med å rette et kritisk søkelys mot seg selv. Basert på intervjuer med syv profilerte mediekritikere som publiserer jevnlig i redaktørstyrte medier, analyserer forfatterne hvordan personer som driver mediekritikk vurderer mediekritikkens rolle i offentligheten, og hva de opplever som viktig og utfordrende i sin egen mediekritiske utøvelse. Forskerne diskuterer også hvordan selvkritikk både kan styrke og svekke publikums tillit til mediene.
Hatkriminalitet som et samfunnsproblem
Rune Ellefsen, Kristina Os og Birgitte P. Haanshuus viser i artikkelen Framveksten av hatkriminalitet som et sosialt problem i Norge: En prosessorientert analyse når, hvorfor og hvordan hatkriminalitet er blitt etablert som et sosialt problem i Norge. Gjennom en analyse av nyhetsdekning og supplerende data fra 2001–2023, viser artikkelen hvilke sekvenser av hendelser som har bidratt til å begrepsfeste, skape oppmerksomhet og oppslutning om at hatkriminalitet er en samfunnsutfordring som må bekjempes.
Færre diagnoser blant barn av innvandrere
I forskningskommentaren Har innvandrerforeldres botid betydning for barnas risiko for å få en diagnose i spesialisthelsetjenesten? påviser Marte Kjøllestad, Angela Susan Labberton, Ylva Helland og Thor Indseth at barn av innvandrere sjeldnere får en somatisk diagnose eller en luftveisinfeksjonsdiagnose i spesialisthelsetjenesten enn barn med norskfødte foreldre. Disse forskjellene avtar imidlertid med botid. Også risikoen for ADHD-diagnose er lavere blant barn med innvandrerforeldre, særlig når mor har kort botid i Norge. Forskerne tolker funnene som at barrierer knyttet til integrering gjør det vanskeligere for innvandrerforeldre å få hjelp og at dette også rammer barna.
Arbeidslinja siden middelalderen
Arbeidslinja har vært et bærende prinsipp i norsk velferdspolitikk siden 1992. Prinsippet går ut på at det alltid skal lønne seg å jobbe fremfor å motta trygd. Men selv om begrepet er nytt, så kan prinsippet det bygger på spores tilbake til de første lovene i middelalderen. I forskningskommentaren Arbeidslinja – ny etikett på gammel vin viser Aksel Hatland hvordan dette prinsippet er blitt tilpasset skiftende samfunnsforhold, der særlig overgangen fra primærnæringer til industri- og tjenesteytende næringer har stått sentralt.
Om tidsskriftet
Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) er Norges ledende samfunnsvitenskapelige tidsskrift. TfS publiserer vitenskapelige originalartikler, forskningskommentarer og symposier, samt bokanmeldelser. Eier av TfS er Institutt for samfunnsforskning (ISF), som publiserte første utgave i 1960.
Redaktører er ISF-forskere Atle Hennum Haugsgjerd og Marjan Nadim.