I artikkelen «Bærekraftig reinsdrift? Bruksreglenes påvirkning på reindriftssamenes selvstyre og klimatilpasning» undersøker forfatterne Anna-Laila Danielsen, Sara Heidenreich og Robert Næss hvordan myndighetenes styring påvirker reindriftsnæringens rom for klimatilpasningsarbeid og selvstyre. Reindriftssamene står daglig overfor utfordringer som følge av klimaendringer og «grønne» utbyggingsprosjekter som fører til reduksjon i beitearealer for reinene. Gjennom intervjuer med både representanter fra norske myndigheter og sør- og nordsamiske reindriftsutøvere viser studien at selv om myndighetene har sett på bruksreglene som et sentralt verktøy for å oppnå bærekraft og selvstyre i reindriften, oppleves de av reindriftsutøvere som en kilde til konflikt og utfordringer reindriftsutøvere opplever i dag. Gitt de pågående klimaendringene og ambisjonene om et grønt skifte, er det viktig å integrere reindriftssamenes kunnskap og erfaringer i forvaltningsbeslutninger, skriver forfatterne.
Andreas Tutić undersøker mulighetene for å utvikle en generell enhetlig teori om menneskelig atferd. I artikkelen «Mot en generell handlingsteori, om igjen: Dual-prosess-perspektivet» argumenterer han for at dual-prosess-perspektivet kan representere en tverrfaglig syntese som forener eksisterende handlingsteorier fra sosiologi, psykologi og økonomi. Dual prosess-perspektivet skiller mellom to ulike typer tankesystemer: den automatiserte, raske og assosiative - som vi ikke er bevisst - og den kontrollerte, langsomme og regelbaserte - som vi er mer bevisst. Forfatteren viser hvordan dette perspektivet kan brukes til å forstå sosiale klasseforskjeller i moralske vurderinger og diskriminering, og han utforsker hvordan dual prosess-perspektivet kan videreutvikles til å bli en forklarende handlingsteori.
«Samskaping» har blitt et populært begrep i både velferdsforskning, politiske styringsdokumenter og i presentasjoner omkring i norske kommunestyresaler. I forskningskommentaren «Nok om samskaping? Når misjonen overvinner presisjonen» diskuterer forfatterne Christian Lo, Halvard Vike og Ailin Aastvedt begrepets opphav og hvordan sentrale antagelser i litteraturen om samskaping er med på å forme vår forståelse av demokrati og den norske velferdsmodellens utvikling. Forfatterne er kritiske til det de karakteriserer som den «misjonerende fortellingen i litteraturen om samskaping», og etterlyser et klarere analytisk skille mellom samskaping som normativ modell og hva empirien kan fortelle oss om sammenhengene mellom demokratisk deltakelse, frivillighet og utviklinger innen velferdstjenestene.
Nummeret inneholder videre et debattinnlegg fra ansatte i Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør som svar på artikkelen «Etnografisk forskning på sykehjem: Fremmer juridifisert forskningsetikk en systematisk ekskludering av eldres stemmer ved livets slutt?» av Gitte H. Koksvik og Gunhild Tøndel (2024).
I tillegg inneholder nummeret tre bokanmeldelser. Iver B. Neumann anmelder Iran og Israel. Gamle venner, nye fiender av Eirik Kvindesland, Claudia Lenz diskuterer Tore Witsø RafossRosetogenes paradokser. Dyp nasjonalisme og rituell demokrati og Gunnar Thesen anmelder Å studere politisk adferd av Anders Todal Jenssen og Toril Aalberg.
Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS) er Norges ledende samfunnsvitenskapelige tidsskrift. TfS publiserer vitenskapelige originalartikler, forskningskommentarer og symposier, samt bokanmeldelser. Eier av TfS er Institutt for samfunnsforskning (ISF), som publiserte første utgave i 1960.
Redaktører for TfS er ISF-forskere Atle Hennum Haugsgjerd og Marjan Nadim.