I 2003 vedtok Stortinget å regulere kjønnsrepresentasjon i styrene for de børsnoterte selskapene (ASA), samt statlige og interkommunale selskap. Tjue år senere, i 2023, ble det vedtatt å utvide kravet om kjønnsbalanse, til også å gjelde privateide aksjeselskap. Hvorvidt kjønnskvoteringen har vært vellykket politikk har forsker og leder for CORE ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) Mari Teigen undersøkt.
– Studiet av hvordan og hvorfor noe politikk fungerer bedre enn annen, kan gi innsikt i forutsetningene for gode politiske løsninger, hva slags tiltak som bør prioriteres, og hva slags tiltak som er mindre viktig, forteller Mari Teigen.
Tall fra CORE topplederbarometer viser at styrer i de største børsnoterte selskapene har blitt mer kjønnsbalanserte. Et mål med kravet om kjønnsbalanse i bedriftsstyrer var at det skulle gi ringvirkninger til toppledernivå i disse bedriftene, og til andre selskaper. Men det har ikke blitt mer kjønnsbalanse i styrene i de selskapene som ikke har vært underlagt krav om kjønnsbalanse. Kjønnskvoteringen har heller ikke bidratt til mer kjønnsbalanse i den ansatte toppledelsen av de børsnoterte selskapene, selv om det nå er kjønnsbalanse i styret.
– Selskaper som er omfattet av lovgivningen, opptrer lovlydig og har oppnådd kjønnsbalanse i bedriftsstyrene, mens selskap som ikke er det, er ikke påvirket av den, forklare Teigen.
Selv om kjønnskvoteringen ikke har hatt ringvirkninger til andre deler av næringslivet, har likevel oppslutningen om tiltaket økt. Tidligere kritiske stemmer har endret oppfatning og blitt mer positive til kjønnsbalanse i styret, som har gjort det mulig å utvide den til flere norske selskaper.
Kjønnskvoteringen har lykkes i å skape mer kjønnsbalanse og økt oppslutning om tiltaket, men Teigen påpeker at kjønnskvoteringen alene ikke kan føre til kjønnsbalanse i næringslivet.
– En mulig svakhet ved innføring av kjønnskvotering i bedriftsstyrer er at det kan ha bidratt til at offentlig politikk og debatt har blitt for ensidig opptatt av om det er nettopp dette tiltaket som skal til for å fremme kjønnsbalanse på toppen av næringslivet, bemerker Teigen.