Hei, NRK. Vi må snakke om falske nyheter og forskning på tv

NRK har trådt alvorlig feil når de forsøker å manipulere ungdom gjennom falske nyheter. Jeg vil gjerne invitere NRK til dialog om hvordan vi kan få til god formidling av samfunnsvitenskapelig forskning og metode til barn og unge. 

Illustrasjon med NRK-logo, stemmeurne, personer, mobiltelefoner og pc-er

Jeg har lenge vært imponert over NRKs evne til å formidle naturvitenskap til barn og unge. Gjennom programmer som Newton og Barn ingen adgang formidles naturfaglige eksperimenter og innsikter og man lærer om alt fra pubertet til verdensrommet. Dette gjøres med humor og kunnskap, og engasjerer både voksne og barn. Programmene formidler ikke bare naturlover og fakta, men også hvordan man går fram for å komme fram til kunnskapen, altså metode.

Samfunnsvitenskapelig forskning har så langt ikke hatt samme plass i NRKs vitenskapsformidling. Samfunnsforskere deltar i høyeste grad i nyhetssendinger. Dette er kjempebra, og ISFs forskere deltar ofte og mye i både radio og tv med innsikter fra vår forskning om for eksempel valg, migrasjon, likestilling, og arbeidsliv. Men, hvordan vi kommer fram til denne kunnskapen – forskningsmetoden – er ikke aktualisert på samme måte som for naturvitenskapene, verken i barne- eller voksenprogrammer.

Dermed er det nok noen som tror, også i NRKs ganger, at det å forske på mennesker og samfunn er en enkel ting som ikke krever så mye forberedelser. Kanskje er det én av grunnene til at det kunne gå så galt når Folkeopplysningen skulle aktualisere hvordan valg kan manipuleres gjennom falske nyheter.

Folkeopplysningen er en vitenskapsserie som tar mål av seg til å skille mellom fakta og myter. Dette er et viktig oppdrag og burde bety at programmet også bruker metoder som gir en smule innsikt. Men, som mange har pekt på, er NRKs stunt dypt problematisk.

  • Det er uetisk. Å spre falske nyheter er i seg selv ille. Det er enda verre når dette gjøres for å manipulere noen. At dette handler om valg øker alvorlighetsgraden. Det å stemme i skolevalg er ikke trivielt. Det tas alvorlig både av ungdommene og partiene. I tillegg har mange av ungdommene også stemmerett. NRK kan dermed ha bidratt til manipulering av et norsk valg.
  • Det bryter med vitenskapelige prinsipper. Folkeopplysningen sier selv at det er en vitenskapsserie. I vitenskapen har man noen prinsipper og retningslinjer som gjelder for alle. De forskningsetiske retningslinjene som gjelder for samfunnsvitenskap legger stor vekt på at forskning ikke skal skade. Når vi forsker på mennesker har vi i tillegg strenge bestemmelser om personvern og at deltakelse i forskning skal være frivillig. NRKs stunt ville blitt stoppet på idéstadiet ved en forskningsinstitusjon.
  • Det gir ikke innsikt. Metoden som er brukt, der man har forsøkt å påvirke elevene i mange ulike retninger på en gang, betyr at man ikke kan måle på en god måte om påvirkninga har hatt noen effekt.

Intensjonen NRK hadde om å skape oppmerksomhet og engasjement om faren ved falske nyheter er god og viktig. Men dette burde vært gjort på andre måter.

Jeg er glad for at NRK tar mål av seg til å formidle vitenskap gjennom sine programmer. NRK har høy troverdighet og en viktig rolle i norsk offentlighet.

Jeg er sikker på at det er mulig å lage gode, underholdende og opplysende programmer om hvordan man forsker på samfunnet. I en tid med falske nyheter er innsikt i hvordan man kommer fram til kunnskap man kan stole på ekstra viktig. ISF vil derfor invitere NRK til dialog om hvordan vi kan få til god formidling av samfunnsvitenskapelig forskning og metode til barn og unge – og gjerne også voksne. 

Av Tanja Storsul
Publisert 6. sep. 2019 10:59 - Sist endret 6. sep. 2019 10:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

Om bloggen

En blogg om forskning og politikk, og særlig forskningspolitikk av tidligere professor i medievitenskap Tanja Storsul.