Hvordan går det med etterkommerne av innvandrerne?

ISF-forskere har undersøkt hvordan barna til arbeidsinnvandrerne fra 1960- og 1970-tallet gjør det i utdanning og i arbeidsliv. Her er hovedfunnene fra prosjektet.

Arnfinn H. Midtbøen har ledet prosjektet Pathways to Integration.

I 1974 fullførte den unge ISF-forskeren Aud Korbøl sin originale og banebrytende studie av de første pakistanske arbeidsinnvandrerne i Norge. 45 år senere har en ny generasjon ISF-forskere fullført et forskningsprosjekt som gir et første, helhetlig bilde av hvordan det går med etterkommerne av disse første arbeidsinnvandrerne i utdanning og arbeidsliv.

– De langsiktige konsekvensene av innvandringen avgjøres på mange måter av hvordan det går med etterkommergenerasjonene på disse områdene, sier Arnfinn H. Midtbøen, som har ledet forskningsprosjektet Pathways to Integration: The Second Generation in Education and Work in Norway.

Polarisering blant etterkommerne

Forskerne finner at det foregår en tydelig polarisering blant etterkommerne, både når det gjelder utdanning og arbeid. Etterkommerne er ofte overrepresentert både i den positive og den negative enden av statistikkene for arbeid og utdanning. En høyere andel av dem tar utdanning sammenlignet med befolkningen ellers, men det er også en større andel av etterkommere som dropper ut av videregående skole.

Hele én av seks kvinner som har indiske foreldre og er mellom 26 og 35 år har fullført en medisinutdannelse. Samtidig dropper halvparten av alle gutter med tyrkiske og marokkanske foreldre ut av videregående skole.

– Denne polariseringen blant og mellom ulike grupper er en viktig del av historien om etterkommerne i Norge så langt, sier Midtbøen.

Opplever diskriminering

Selv om langt flere etterkommere tar høyere utdanning og er i arbeid sammenlignet med innvandrere på samme alder, forteller mange om opplevelser av diskriminering i arbeidslivet. Mer enn 20 prosent av etterkommerne som er i arbeid rapporterer at de har opplevd diskriminering på arbeidsplassen.

– Et interessant funn er at andelen som forteller at de har opplevd diskriminering på jobb er høyere i lederyrker og andre yrker med høy status. Det ser altså ikke ut til å være slik at utdanning og karriere beskytter deg mot å oppleve diskriminering, forteller Midtbøen.

Kjønnsrevolusjon på én generasjon

Kvinnelige innvandrere er i mindre grad i arbeid enn den øvrige befolkningen. Mens sysselsettingen i befolkningen som helhet er på 78 prosent, er den 61 prosent blant innvandrerkvinner som gruppe. Det varierer kraftig mellom innvandrere fra ulike landgrupper hvor høy den kvinnelige sysselsettingen er.

Tallene viser imidlertid at det har foregått en liten kjønnsrevolusjon i løpet av én generasjon. Blant kvinnelige etterkommere som er mellom 30 og 34 år, er sysselsettingsgraden på 72 prosent. Dette fortsatt er lavere enn blant andre kvinner på samme alder, men økningen fra forrige generasjon er betydelig. Kvinner med bakgrunn fra Pakistan er et godt eksempel. Blant alle innvandrere fra Pakistan i yrkesaktiv alder, er 37 prosent av kvinnene i arbeid. Blant etterkommerne er tallet nesten 70 prosent, marginalt lavere enn blant mennene.

– Disse tallene viser at dette er et felt i bevegelse, og at store endringer kan skje fra én generasjon til neste, sier Midtbøen.

Etniske nisjer i statusyrker

Intervjuene forskerne har gjort, viser også at etterkommere i statusyrker som lege og advokat ofte finner såkalte «etniske nisjer». Ett eksempel på en etnisk nisje er at man får et særlig ansvar for flerkulturelle kunder i firmaet man jobber for, som for eksempel advokater som får ansvaret for kunder med innvandrerbakgrunn.

En annen type etnisk nisje er starte et eget firma som har en stor andel flerkulturelle kunder, som for eksempel leger som åpner fastlege­kontor i innvandrertette områder eller advokater som starter egne kontorer, ansetter andre av egen etniske gruppe og primært henvender seg til en flerkulturell kundekrets.

– Noen finner slike etniske nisjer frivillig, mens andre føler seg plassert i en slik rolle, eller opplever at det er den beste måten å gjøre karriere på, utdyper Arnfinn H. Midtbøen.

 

Klikk på bildet under for å lese mer om hovedfunnene fra prosjektet (bruk fullskjerm). 

Bilder spreads

Om prosjektet

I forskningsprosjektet Pathways to Integration: The Second Generation in Education and Work in Norway har sosiologer, økonomer og antropologer ved ISF undersøkt hvordan barna til de første arbeidsinnvandrerne gjør det i utdanning og i arbeidsliv. Forskerne har blant annet studert frafall fra videregående skole, aspirasjoner blant elever i yrkesfaglig utdanning og oppnåelse av eliteutdanninger innen medisin, juss og økonomi. Også overganger fra utdanning til arbeidsliv, etnisk nisjedannelse på toppen av arbeidsmarkedet og opplevelser av diskriminering på arbeidsplassen, er blant problemstillingene. Gjennom komparative perspektiver bidrar dessuten prosjektet til en bedre forståelse av hvordan den norske velferdsstatens institusjonelle oppbygging preger etterkommernes sosiale mobilitetsmønstre.

Studien er basert på registerdata, surveydata fra Levekårsundersøkelsen blant personer med innvandrerbakgrunn 2016, og 136 kvalitative dybdeintervjuer med tre ulike grupper etterkommere: Personer med fullført utdanning innen medisin, juss og økonomi, og som arbeider som leger, advokater og økonomer («eliteutvalget»), personer som er i ferd med å ta en yrkesfaglig utdanning («det yrkesfaglige utvalget»), og ungdom som av ulike grunner ikke har fullført videregående skole «frafallsutvalget».

Emneord: Arbeid, Likestilling, Migrasjon og integrering Av Hallvard Kvale
Publisert 12. nov. 2019 20:57