Usikkerhet truer integreringen

Ny norsk asylpraksis påvirker innvandreres integrering og livskvalitet, viser ISF-rapporten Losing the Right to Stay.

Rapportforside

Under flyktningkrisen i 2015 vedtok et bredt politisk flertall en rekke tiltak for å redusere tilstrømmingen av asylsøkere til Norge. Ett av tiltakene var å tilbakekalle oppholdstillatelser når forholdene i flyktningenes hjemland blir endret slik at norske myndigheter mener det er trygt å reise hjem.

Jan-Paul Brekke

Et annet tiltak var en innskjerping av praksisen med å trekke tilbake oppholdstillatelser der man oppdaget at det var gitt uriktige opplysninger i søknadsprosessen. I sistnevnte type saker var det også et mål at utlendingsforvaltningen sikrer at de har riktig informasjon om personer som har kommet til Norge, enten de ender med å bli i landet, eller må reise ut.

De siste årene er det opprettet mer enn 8000 av disse to typene tilbakekallssaker. Den nye ISF-rapporten Losing the Right to Stay undersøker opplevelsene og konsekvensene for de som blir berørt av tilbakekallsordningen, samt personer i deres omgivelser.

– Saksbehandlingstiden for mange av disse sakene er lang, noen ganger tar det flere år. Rapporten vår viser at ventetiden og usikkerheten gir seg utslag i dårligere livskvalitet og integrering for flere av dem som berøres, sier Jan-Paul Brekke. Han har skrevet rapporten sammen med Simon Roland Birkvad fra Universitetet i Oslo og Marta Bivand Erdal fra PRIO, på oppdrag fra UDI.

Mange somaliere og afghanere er berørt

Personer med bakgrunn fra Somalia og Afghanistan er to av gruppene som er mest berørt av linjeskiftet i tilbakekallspolitikken. Siden 2017 er det opprettet mer enn 3000 tilbakekallssaker mot personer med bakgrunn fra disse landene. I tre av fire saker som involverte personer med bakgrunn fra disse to landene var det ikke gjort et endelig vedtak i desember 2018. I sakene som var behandlet, endte kun et fåtall med at oppholdstillatelsen faktisk ble tilbakekalt.

– Vi ønsket å undersøke hvordan disse sakene påvirker dem de berører. Hva betyr det at framtidsutsiktene i Norge plutselig blir usikre? Hvilke konsekvenser får tilbakekall for integreringen, spør Brekke.

Negative konsekvenser for integreringen

Flere av informantene fortalte om mentale og fysiske plager som følge av uvissheten. Sosial tilbaketrekking var ikke uvanlig, og det ble også vanskeligere å skaffe seg en jobb. Integreringsprosessen ble også påvirket for flere av informantene.

– Flere av dem fortalte om redusert motivasjon for å fullføre kurs og skolegang, og mindre innsats for å komme i arbeid på grunn av usikkerheten om fremtiden i Norge, forteller Brekke.

I tillegg fortalte flere informanter at de var usikre på hvorfor de sto i fare for å miste oppholdstillatelsen. Ofte hadde de heller ikke oversikt over hvordan saken skulle behandles. Noen hadde fått et forhåndsvarsel i posten, mens noen ble kontaktet direkte av politiet i forbindelse med saken. Andre hadde ikke fått direkte beskjed, men ante at noe var «feil» fordi søknader om for eksempel reisedokumenter var satt på vent.

Anbefaler raskere saksbehandling og klare retningslinjer

Rapporten kommer med flere konkrete anbefalinger om tiltak i tilbakekallspolitikken. To av dem er å redusere saksbehandlingstiden og å lage klarere retningslinjer for hvordan man kommuniserer med de berørte.

– Saksbehandlingen tar ofte for lang tid. Noen av sakene er riktignok komplekse, men da er det desto viktigere at de berørte får god informasjon underveis. Alle er tjent med at perioden der integreringen blir satt på vent blir kortest mulig, avslutter Jan-Paul Brekke.

Mer informasjon:

Emneord: Migrasjon Av Hallvard Kvale
Publisert 6. juni 2019 07:17 - Sist endret 1. juli 2019 09:17