Illustrasjonsbilde Foto: Pixabay

Millionstøtte til ISF-prosjekt om skole og psykisk helse

ISF-forsker Kari Vea Salvanes er tildelt 12 millioner kroner fra Norges Forskningsråd for FRIPRO- forskningsprosjektet Under press.
— Skolehverdagen har de siste tiårene blitt påvirket av store samfunnsendringer som digitalisering og økt vektlegging av akademiske ferdigheter. Vi trenger mer kunnskap om hvordan disse endringene påvirker elevene, sier Salvanes.

Prosjektets hovedmål er å belyse hvordan ulike aspekter ved skolemiljøet påvirker barn og unges psykiske helse, og hvilke konsekvenser dette har for skoleprestasjoner og gjennomføring på ulike nivåer i utdanningssystemet. 

Redusere utenforskap?

Kari Vea Salvanes
Kari Vea Salvanes, forsker ved ISF.
Foto: ISF

— Ettersom psykiske lidelser er en av de viktigste årsakene til uførhet blant unge, kan dette bidra til å forstå noen av de underliggende årsakene til utenforskap, forteller Kari Vea Salvanes. 

Prosjektet er tildelt 12 millioner kroner og løper over 4 år. Prosjektet er et samarbeid mellom forskere ved ISF, Norges Handelshøyskole,  Folkehelseinstituttet, Universitetet i Melbourne, og Det Nationale Forsknings- og Analysecenter for Velferd (VIVE). 

Digitalisering av undervisningen

En del av prosjektet vil undersøke hvordan digitaliseringen av undervisningen påvirker elevenes trivsel. 

— Ved å utnytte den gradvis innføringen av ett nettbrett per elev i skolen, vil vi studere hvordan digitalisering i skolen påvirker både elevenes trivsel og psykiske helse, i tillegg til skoleprestasjoner, fortsetter Salvanes.

Vekker politisk oppmerksomhet

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er glad for at vi nå får ny forskning på dette temaet:

— Mange er bekymret for hvordan skjermbruk påvirker barna. Mer og oppdatert kunnskap om dette er viktig for at vi skal kunne innrette skolehverdagen på en måte som gir trivsel og læring, sier hun i en pressemelding fra Norges Forskningsråd. 

Sosial bakgrunn og kjønn

Forskerne vil også se på hvordan den økte vektleggingen av akademiske ferdigheter blant elevene påvirker de unges trivsel og psykiske helse. Hvordan konsekvensene arter seg for elever fra ulik sosial bakgrunn er et gjennomgangstema i prosjektet. Kjønnsperspektivet vil også være svært relevant.

— Kjønnsperspektivet er særlig relevant når man studerer psykisk helse, ettersom de ulike typene psykiske helseproblemer har svært ulik forekomst hos gutter og jenter, samtidig som det er betydelige kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner og fullføring, avslutter Salvanes.

Salvanes, Kari Vea: Under pressure – Student achievement and wellbeing in a changing school environment.

Les mer om ISF-forsker Kari Vea Salvanes.


Pressemelding fra Norges Forskningsråd: 191 millioner kroner til toppforskning på blant annet digitalisering i skolen.

Av Ingunn Haraldsen
Publisert 15. sep. 2025 12:59 - Sist endret 16. juni 2026 12:34