Inés Hardoy

• Hardoy, Ines; Hyggen, Christer & Schøne, Pål (2019). Arbeidsledighet, I: Ann-Helén Bay; Aksel Hatland; Tale Hellevik & Lars Inge Terum (red.),  Trygd i aktiveringens tid.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50231-4.  Kapittel 11.  s 202 - 225
• Hardoy, Ines; Mastekaasa, Arne & Schøne, Pål (2018). Immigrant concentration and student outcomes in upper secondary schools: Norwegian evidence. European Societies: The Official Journal of the European Sociological Association.  20(2), s 301- 321 . doi: 10.1080/14616696.2017.1402120 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  We analyse the effects of immigrant concentration on two measures of native students’ outcomes in upper secondary schools in Norway, completion and exam grades. Administrative data for full cohorts of new students 2002-2008 are employed. To take into account potential selection effects, we rely mainly on models with fixed school and educational programme effects. The analyses present a consistent picture: Immigrant concentration seems to have no effect on either school completion or grades. Sensitivity analyses provide further evidence that these results hold across subsamples and when various methodological problems are addressed. Our results do not lend support to policies aimed to redistribute immigrants’ students more evenly across schools.

• Hardoy, Ines; Røed, Knut; von Simson, Kristine & Zhang, Tao (2018). Initiatives to Combat the Labour Market Exclusion of Youth in Northern Europe: A Meta-analysis, In Miguel Angel Malo & Almudena Moreno Minguez (ed.),  European Youth Labour Markets. Problems and Policies.  Springer Nature.  ISBN 978-3-319-68221-1.  Kapittel 16.  s 235 - 251
• Fevang, Elisabeth; Hardoy, Ines & Røed, Knut (2017). Temporary Disability and Economic Incentives. Economic Journal.  127(603), s 1410- 1432 . doi: 10.1111/ecoj.12345 Vis sammendrag

  We investigate the impacts of economic incentives on the duration and outcome of temporary disability insurance (TDI) spells. The analysis is based on a large quasi-experiment taking place in Norway, involving a complete overhaul of the TDI benefit system. Our findings show that the labour supply of TDI claimants does respond to both the benefit level and the level of local labour demand. The estimated elasticity of the transition rate to employment with respect to the benefit level is −0.33. We also find that the TDI benefit level significantly affects the transition rate to alternative social insurance programmes.

• Hardoy, Ines; Røed, Knut; von Simson, Kristine & Zhang, Tao (2017). Effekter av arbeidsmarkedspolitikk rettet mot ungdom i Nord-Europa – en meta-analyse. Søkelys på arbeidslivet.  34(3), s 167- 181 . doi: 10.18261/issn.1504-7989-2017-03-02 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Vi setter sammen resultater fra flere studier i en syntetisk database og gjennomfører en såkalt meta-analyse for å gi et sammenfattende bilde av effekter av arbeidsmarkedstiltak rettet mot ungdom. I alt inngår 425 effektestimater fra 44 forskjellige forskningsarbeider fra Finland, Norge, Sverige, Danmark, Tyskland og Storbritannia i meta-analysen. Våre konklusjoner bekrefter at opplæringstiltak, lønnstilskudd og forsterket aktivering er forbundet med mer positive effektestimater enn arbeidspraksis og sysselsettingstiltak i offentlig sektor.

• Hardoy, Ines; Schøne, Pål & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Children and the gender gap in management. Labour Economics.  47, s 124- 137 . doi: 10.1016/j.labeco.2017.05.009 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Women are typically less likely to hold management positions than men. Despite the converging roles of men and women in several labour market outcomes, the gender management gap is persistent. In this paper, we analyse the impact of children on the gender gap in management, focussing on the within-couple gap, allowing us to control for both observed and unobserved attributes of the spouse. The main findings suggest that the gender gap in management increases considerably after the arrival of the first child. Nine years after the birth of the firstborn child, the male–female gap in management has increased by approximately 5 percentage points. Heterogeneity analyses suggest that the gender gap is wider, and gets steeper over time, for couples where the father has a management education or higher education, compared to the gap for the overall sample. In households where the spouses share the parental leave and the mother returns to full-time employment after the leave, the increase in the gender management gap is much smaller, and it is no longer significant towards the end of the period.

• Hardoy, Ines; Schøne, Pål & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Kjønnsforskjeller i ledelse: Kohort eller -livsløp?. Søkelys på arbeidslivet.  34(1-2), s 95- 107 . doi: 10.18261/issn-1504-7989-2017-01-02-06 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Kvinner er fortsatt underrepresentert i lederposisjoner. I denne artikkelen undersøker vi om den lave andelen kvinner i lederstillinger kan tilbakeføres til forskjeller mellom kohorter eller om dette er en konsekvens av valg og muligheter gjennom livsløpet. Dersom kjønnsforskjellene i ledelse skyldes kohortforskjeller, ved at forskjellen er større blant eldre arbeidstakerne enn blant yngre, vil vi forvente at kjønnsforskjellene i ledelse reduseres over tid.Motsatt, dersom kjønnsforskjellene skyldes livsløpsforskjeller, så vil vi forvente at kjønnsforskjellen i ledelse øker med alder, når de unge kohortene blir eldre. Resultater fra denne artikkelen viser at det er kjønnsforskjeller i ledelse gjennom yrkeslivet som er hovedforklaringen.

• Finseraas, Henning; Hardoy, Ines & Schøne, Pål (2016). School enrolment and mothers’ labor supply: evidence from a regression discontinuity approach. Review of Economics of the Household.  s 1- 18 . doi: 10.1007/s11150-016-9350-0 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  We analyze the impact on maternal employment of a universal school reform in Norway which lowered the school starting age from seven to six. We use a regression discontinuity approach exploiting exogenous variation in the compulsory school enrollment rule caused by the reform. Our results reveal positive short-term effects on labor supply (approximately five percentage points) and on earnings (about 12600/1350 NOK/Euro). Subgroup analyses show that the positive effects are much stronger for mothers with low wage potential, a group of mothers that were less likely to use formal childcare prior to the reform. The positive effects for this subgroup of mothers suggest that expanding child-care can be an effective tool for increasing labor supply of mothers who previously had relatively low labor market earnings potential.

• Hardoy, Ines; Mastekaasa, Arne & Schøne, Pål (2015). Lærernes kompetanse og elevenes resultater: Er det noen sammenheng?. Samfunnsøkonomen.  129(5), s 50- 57 Vis sammendrag

  Lærerens betydning for elevprestasjoner er vel anerkjent. Forskningslitteraturen synes å være enig om at lærerens kvalitet teller for elevenes resultater, men det er fortsatt usikkerhet med hensyn til hvilke egenskaper som best fanger lærerkvalitet. I denne artikkelen tester vi betydningen av noen sentrale observerte kjennetegn ved lærere i videregående skole i Norge, yrkeserfaring, ansiennitet, karakterer fra universitet eller høyskole, og utdanningslengde. Ved hjelp av registerdata som dekker alle elever og lærere i perioden 2003-2008, finner vi at elever som går på skoler med erfarne lærere, høyt utdannede lærere, og mange lærere som fikk gode karakterer under lærerutdanningen, ikke presterer bedre enn andre elever. Det er imidlertid en positiv sammenheng mellom lærernes ansiennitet og elevenes karakterer, selv om den er svak.

• Hardoy, Ines & Schøne, Pål (2015). Enticing even higher female labor supply: the impact of cheaper day care. Review of Economics of the Household.  13(4), s 815- 836 . doi: 10.1007/s11150-013-9215-8 Fulltekst i vitenarkiv.
• Barth, Erling; Hardoy, Ines; Schøne, Pål & Østbakken, Kjersti Misje (2014). Hva betyr høy yrkesdeltakelse for kjønnssegregering?, I: Liza Reisel & Mari Teigen (red.),  Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-48088-9.  Kapittel 6.  s 108 - 118
• Hardoy, Ines & Schøne, Pål (2014). Displacement and household adaptation: Insured by the spouse or the state?. Journal of Population Economics.  27(3), s 683- 703 . doi: 10.1007/s00148-013-0469-5 Fulltekst i vitenarkiv.
• Hardoy, Ines & Schøne, Pål (2014). Does the impact of plant closure on labour market attachment differ between immigrants and native workers across the business cycle?. Empirical Economics.  46(1), s 229- 252 . doi: 10.1007/s00181-012-0676-z Fulltekst i vitenarkiv.
• Hardoy, Ines & Schøne, Pål (2014). Returns to pre-immigration education for non-western immigrants: why so low?. Education Economics.  22(1), s 48- 72 . doi: 10.1080/09645292.2010.511846
• Hardoy, Ines & Schøne, Pål (2013). Does the clustering of immigrant peers affect the school performance of natives?. Journal of Human Capital.  7(1), s 1- 25 . doi: 10.1086/669680 Fulltekst i vitenarkiv.
• Hardoy, Ines & Schøne, Pål (2013). No Youth Left behind? The Long-Term Impact of Displacement on Young Workers. Kyklos (Basel).  66(3), s 342- 364 . doi: 10.1111/kykl.12025 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  We investigate short- and long-term impacts on labour market outcomes of experiencing a displacement for young workers. The period under study is 2000–2009. The end of the observation period is characterised by a shrinking labour market, coinciding with the start of the financial crisis. The main merit of the study is the inclusion of a wide battery of dependent variables. In general we find sizeable short-term effect on both unemployment and wage-employment. Furthermore, the results indicate that displacement has a long-term negative effect on wage employment. Part of this pattern seems to be masked by an increased likelihood of self-employment. A positive effect on self-employment is desirable from a policy perspective. Finally, among those who are employed in the final observation year, we find a small negative effect of displacement on hourly wages. This is solely explained by the foregone work experience of the displaced workers in the years after displacement.

• Falch, Nina Skrove; Hardoy, Ines & Røed, Knut (2012). Analyse av en dagpengereform: Virkninger av forkortet dagpengeperiode. Søkelys på arbeidslivet.  29(3), s 181- 197
• Falch, Nina Skrove; Hardoy, Ines & Røed, Knut (2011). Mindre arbeidsledighet uten dagpengerettigheter?. Søkelys på arbeidslivet.  28(1/2), s 135- 155
• Hardoy, Ines; Hyggen, Christer & Schøne, Pål (2010). Arbeidsledighet, I: Ann-Helén Bay; Aksel Hatland; Tale Hellevik & Charlotte Koren (red.),  De norske trygdene : framvekst, forvaltning og fordeling.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-40390-1.  14.  s 273 - 296
• Hardoy, Ines & Schøne, Pål (2010). Incentives to work? The impact of a 'Cash-for-Care' benefit for immigrant and native mothers labour market participation. Labour Economics.  17(6), s 963- 974 . doi: 10.1016/j.labeco.2010.02.008
• Hardoy, Ines & Schøne, Pål (2010). Kan billigere barnehage øke kvinners arbeidstilbud?. Søkelys på arbeidslivet.  27(4), s 410- 426
• Hardoy, Ines & Zhang, Tao (2010). Innvandrere i arbeid : hjelper arbeidsmarkedstiltak?. Søkelys på arbeidslivet.  27(4), s 343- 363
• Hyggen, Christer; Hardoy, Ines & Schøne, Pål (2010). Arbeidsledighet, I: Ann-Helén Bay; Aksel Hatland; Tale Hellevik & Charlotte Koren (red.),  De norske trygdene : framvekst, forvaltning og fordeling.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-40390-1.  14.  s 273 - 296
• Hardoy, Ines & Schøne, Pål (2008). Subsidizing “Stayers”? The Effect of a Childcare Reform on Marital Stability in Norway. Journal of Marriage and Family.  70, s 571- 584
• Hardoy, Ines & Schøne, Pål (2008). The family gap and family friendly policies: The case of Norway. Applied Economics.  40, s 2857- 2871
• Hardoy, Ines & Schøne, Pål (2006). The part-time wage gap: How large is it really?. British Journal of Industrial Relations.  44(2) Vis sammendrag

  The Norwegian working-life legislation has strict rules against discrimination between full-time and part-time work. Partly as a consequence of this a large portion of Norwegian women work part-time. The purpose of this paper is to establish whether there are systematic differences between part-time and full-time workers regarding the selection process and capacity.We find wage differences between part-time and full-time workers are small in Norway, and there is no evidence of systematic selection bias. The results may be explained by some features of the Norwegian labour market including, equal rights for part-time workers, strict rules against discrimination of part-time workers, and generous family policy enabling women to combine work and family life.

• Hardoy, Ines (2005). Impact of multiple labour market programmes on multiple outcomes: The case of Norwegian youth programmes. Labour.  19, s 425- 467

Se alle arbeider i Cristin

• Bolvig, Iben; Hardoy, Ines; Kauhanen, Merja; Røed, Marianne & Smith, Nina (2007). The labour supply of low-skilled – incentives in the unemployment insurance systems. A comparative description based on Nordic countries. Nordisk ministerråd.  ISBN 978-92-893-1571-5.  142 s. Vis sammendrag

  In this report we describe and discuss the changing character of unemployment insurance (UI) systems in the Nordic countries in relation to the changing labour market situation of low skilled adults, from around 1990 and onwards. The focus is on how different characteristics of the national UI systems – and particularly the changes in these systems0 – may have affected the labour market position of low skilled by affecting their work incentives. This report has two main purposes: First, to construct a descriptive empirical basis for a discussion regarding the relationship between the design of the unemployment benefit system and the labour market performance of low-skilled compared to higher-skilled workers. The second purpose is to lay the foundation for a more systematic econometric analysis regarding the influence of the unemployment insurance systems on the labour market performance of low skilled – compared to high skilled workers in Norway, Sweden, Denmark and Finland. This prospective analysis should be based on data sets established from administrative registers containing (panel) information about the labour market histories of individual workers in the four countries.

Se alle arbeider i Cristin

• Cools, Sara; Hardoy, Ines & von Simson, Kristine (2018). Sosial bakgrunn, utdanning, arbeid og stønader til personer under 30 år med nedsatt arbeidsevne. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:12. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Per mars 2018 var omtrent 190 000 personer registrert med nedsatt arbeidsevne. Nærmere 22 prosent av disse var under 30 år. Dette tilsvarer omtrent 5 prosent av alle unge mellom 18 og 29 år. Formålet med denne rapporten er å identifisere faktorer som kan bidra til å forklare hvem som blir registrert med nedsatt arbeidsevne i ung alder, samt å peke på risiko- og suksessfaktorer for hvordan det går med disse unge videre. I rapportens første del ser vi på inngangen til nedsatt arbeidsevne. Ved hjelp av registerdata over alle unge mellom 18 og 29 år i perioden 2002–2016 undersøker vi hvordan ulike kjennetegn ved de unge, som foreldrekjennetegn og arbeidsmarkeds- og stønadshistorikk, henger sammen med sannsynligheten for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne. Vi finner at utdanning, både egen og foreldres, har særlig stor betydning for sannsynligheten for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne. Andre opplysninger om bakgrunn og aktivitet har også betydning for sannsynligheten for å bli registrert med nedsatt arbeidsevne, men de betyr mindre enn utdanning. I rapportens andre del ser vi på hva som kan forklare utgangen fra nedsatt arbeidsevne for unge. Her er vi spesielt interessert i å undersøke hvilken rolle deltakelse på arbeidsrettede tiltak spiller for denne gruppen. Vi finner at lønnstilskudd er det tiltaket som er forbundet med de største positive effektene: Unge som deltar i lønnstilskuddsordningen, har høyere sannsynlighet for overgang til jobb eller utdanning og lavere sannsynlighet for overgang til trygd. Opplæringstiltak ser også ut til å fungere etter hensikten, mens resultatene er mer blandet for oppfølgingstiltak og arbeidspraksis.

• Østbakken, Kjersti Misje; Reisel, Liza; Schøne, Pål; Barth, Erling & Hardoy, Ines (2017). Kjønnssegregering og mobilitet i det norske arbeidsmarkedet. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:09.
• Hardoy, Ines; Røed, Knut; von Simson, Kristine & Zhang, Tao (2016). En komparativ analyse av effekter av innsats for å inkludere utsatte unge i arbeid i Norden. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2016:13. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Hovedformålet med denne studien har vært å kartlegge og systematisere det som finnes av forskning i Nord-Europa om effekter av innsats for å hjelpe ungdom å få et fotfeste i arbeidsmarkedet – ungdom som av ulike grunner befinner seg i utkanten av arbeidsmarkedet, eller som står i risikosonen for å havne utenfor for eksempel grunnet manglende utdanning. Målgruppen vår er ungdom opp til 30-årsalderen. I tillegg til de fem nordiske landene inkluderer vi Tyskland, Storbritannia og Nederland. Alle disse landene har iverksatt ulike typer aktiviseringstiltak innrettet mot å hindre at ungdom faller ut av de sentrale samfunnsarenaene knyttet til arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner. Institusjonelle forhold og offentlig politikk som ligger til grunn for arbeidsmarkedsregulering og utdannings-/yrkesopplæringssystemer, men også velferdsordninger og aktiveringsstrategier, spiller en viktig rolle for å tilrettelegge – men også hindre – ungdoms inntreden på arbeidsmarkedet og de første yrkesaktive årene. Vi avdekker likheter og forskjeller mellom de ulike landene. Dette vil danne et bakteppe for meta-analysen som sammenstiller evalueringsstudier fra utvalgte land slik at vi kan danne oss en bredere forståelse av hvorvidt ulike tiltak som er rettet mot ungdom, har virket etter hensikten på tvers av land og studier. I alt inngår om lag 425 effektestimater fra 44 forskjellige forskningsarbeider i meta-analysen. Våre konklusjoner bekrefter at opplæringstiltak og lønnstilskudd gir opphav til mer positive effektestimater enn arbeidspraksis og sysselsettingstiltak i offentlig sektor. Det er også verdt å merke seg at effektestimatene tenderer til å bli mer positive over tid, hvilket kan tyde på at det finner sted en læreprosess der tiltakene blir gradvis mer effektive.

• Barth, Erling; Hardoy, Ines; Schøne, Pål & Østbakken, Kjersti Misje (2013). Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn : Hva har skjedd på 2000-tallet?. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2013:007. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  At kvinner tjener mindre enn menn er et gjennomgående funn. I denne rapporten studerer vi timelønnsutviklingen for kvinner og menn i perioden 2002-2011. Vi analyserer betydningen av kjønnssegregering på næring og yrke, betydningen av utdanningsnivå, sammenhengen mellom timelønn og alder, og vi analyserer sammenhengen mellom barn og timelønn separat for kvinner og menn. I tillegg analyserer vi inntektsforskjeller der vi også inkluderer personer som ikke er aktive på arbeidsmarkedet. Resultatene viser en svak tilnærming mellom kvinners og menns timelønn. Den ujusterte gjennomsnittlige timelønnsforskjellen har falt fra 14,2 prosent til 12,7 prosent i perioden 2002-2011. Når vi sammenligner kvinner og menn som jobber i samme yrke innen samme næring er lønnsgapet på 7,1 prosent i 2011. Dette viser at timelønnsforskjellen henger sammen med det kjønnssegregerte arbeidsmarkedet. Likevel eksisterer det et ikke ubetydelig lønnsgap, selv etter kontroll for detaljert næring og yrke. Timelønnsforskjellene mellom kvinner og menn vokser tidlig i karrieren for de yngste kohortene, mens vi ser en viss tilnærming mot slutten av karrieren for de eldste. Sammenhengen mellom barn og timelønn er generelt negativ for kvinner, mens den er positiv for menn. Over tid ser vi at den negative sammenhengen mellom timelønn og barn blir svakere. Inntektsanalysene våre viser at menn har mest kapitalinntekter som bidrar til økte inntektsforskjeller, kvinner har mest offentlige overføringer som bidrar til en reduksjon i forskjellene, mens skatt har en omfordelende effekt og gir mindre inntektsforskjeller. Vi finner også at når vi kontrollerer for forskjeller i utdanning og erfaring, er inntektsforskjellene større innen familie enn mellom tilfeldig valgte kvinner og menn, noe som indikerer en viss form for spesialisering innad i husholdningen.

• Fevang, Elisabeth; Hardoy, Ines & Røed, Knut (2013). Getting Disabled Workers Back to Work: How Important Are Economic Incentives?. Vis sammendrag

  We investigate the impacts of economic incentives on the duration and outcome of temporary disability insurance (TDI) spells. The analysis is based on a large quasi-experiment in Norway, with a complete overhaul of the TDI benefit system. Our findings show that the labor supply of TDI claimants responds to both the benefit-level and to the level of local labor demand. The estimated elasticity of the employment hazard with respect to the benefit-level is – 0.3. We also find that the level of TDI benefits significantly affects the transition rate to alternative social insurance programs such as permanent disability and unemployment.

• Hardoy, Ines; Schøne, Pål & von Simson, Kristine (2010). Husholdningers tilpasning før og etter pensjonsalder. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2010:006. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer analyser av sammenhengene mellom ektefellers yrkesaktivitet, lønnsinntekt, og pensjonsinntekter, og hvordan dette varier med utdanning og alder. Rapporten består av en litteraturstudie og to deskriptive empiriske analyser basert på koblede registerdata for perioden 1992-2006. Vi ser blant annet nærmere på samvariasjon mellom ektefellenes årslønn i ulike alders- og utdanningsgrupper. Når vi tar utgangspunkt i kvinnene ser vi at samvariasjon er høyest for de med lav og høy utdanning. Når vi tar utgangspunkt i menn derimot er samvariasjonen generelt høyere blant menn i de laveste utdanningsgruppene. Dette henger nok sammen med at lavt utdannede menn ofte er gift med kvinner med lavt utdanningsnivå og lav årslønn. Menn med høy utdanning derimot er i større grad gift med kvinner med lav utdanning og lav årslønn. Når det gjelder analyser for personer etter pensjonsalder undersøker vi blant annet om den økonomiske velferden blir mindre etter at den ene ektefellen dør. Til dette formål justerer vi inntekten for å ta hensyn til at når ektemann dør så blir husholdningen redusert med en person. Det viser seg at kjøpekraften som oftest blir redusert de to første årene etter at man man har blitt enke sammenliknet med året før man ble enke. Denne rapporten finnes kun i digital utgave.

• Hardoy, Ines & Schøne, Pål (2007). Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn : Hvor mye betyr barn?. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2007:003. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Menn har høyere timelønn enn kvinner, det er et gjennomgående funn i nærmest alle analyser av lønnsforskjeller, nasjonalt og internasjonalt. De empiriske analysene har tradisjonelt fokusert på tre hovedkilder til lønnsforskjeller mellom kvinner og menn: Kjønnsforskjeller i personkapital, betydningen av diskriminering og betydningen av kjønnsforskjeller i forpliktelser i hjemmesfæren i hovedsak knyttet til omsorgsforpliktelser for små barn. I denne rapporten har vi fokusert på betydningen av den siste kilden; målt ved sammenhengen mellom barn og timelønn for kvinner og menn. Resultatene viser at barn forklarer relativt mye av timelønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Omtrent 40 prosent av timelønnsforskjellene mellom heltidsansatte kvinner og menn i privat sektor i aldersgruppen 20- 45 år skyldes barn. Betydningen av barn er mindre i offentlig sektor. Et annet viktig spørsmål er om kvinner med barn tar igjen kvinner uten barn over tid, det vil si om lønnsgapet mellom kvinner med og uten barn reduseres over karriereløpet. Våre analyser indikerer at lønnsgapet reduseres over tid. Dette er positivt i et likelønnsperspektiv mellom kvinner med og uten barn. Det betyr i så fall at lønngapet mellom kvinner med og uten barn er et forbigående fenomen, og at dette gapet blir markert mindre når kvinner med barn er ferdig med småbarnsfasen. Til slutt gjennomfører vi en analyse hvor vi forsøker å korrigere for at kvinner med barn har flere og lengre fravær fra arbeidsmarkedet. Dette gjør vi ved å korrigere målet på potensiell yrkeserfaring. Etter dette finner vi at den negative sammenhengen mellom barn og timelønn for kvinner reduseres markert. Dette resultatet indikerer at en stor del av lønnsgapet mellom kvinner med og uten barn skyldes reduksjon av personkapital i perioder utenfor arbeidsmarkedet.

• Hardoy, Ines; Røed, Knut; Torp, Hege & Zhang, Tao (2006). Ungdomsgarantien for 20-24-åringer: Har den satt spor?. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2006:004. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I perioden 1995-1998 ble det iverksatt en forsterket tiltakinnsats rettet mot langtidsledig ungdom i aldersgruppen 20-24 år. I denne rapporten evalueres effektene av denne innsatsen.Rapporten viser at den forsterkede innsatsen bidro til økt deltakelse på arbeidsmarkedstiltak og til raskere overgang fra ledighet til jobb. Effektene var sterkest for ungdom med ledighetsforløp på over seks måneder, men gjorde seg i noen grad også gjeldende for kortere forløp. På den annen side er det ingen indikasjoner på at den forsterkede tiltaksinnsatsen påvirket tilbøyeligheten til å gjenoppta ordinær utdanning.

• Dale-Olsen, Harald; Hardoy, Ines; Storvik, Aagoth Elise Lossius & Torp, Hege (2005). IA-avtalen og yrkesaktivitet blant personer med redusert funksjonsevne. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2005:009. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I rapporten evalueres arbeidet med delmål 2 i intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Analyser av kvalitative og kvantitative data indikerer at det er framgang i arbeidet med avtalens delmål 2, men det er fremdeles ikke mulig å se effekter på nasjonalt nivå når det gjelder sysselsetting blant personer med redusert funksjonsevne.Selve saken har fått større oppmerksomhet hos de sentrale aktørene: IA-virksomhetene, arbeidslivssent-rene og Aetat lokal. IA-virksomhetene er i hovedsak fornøyd med bistanden fra de offentlige etatene. Men samarbeidet mellom arbeidslivsentrene og Aetat lokal synes fremdeles lite strukturert.IA-virksomhetene har lykkes bedre med å beholde medarbeidere med redusert funksjonsevne enn med nytilsetting. Tre av ti IA-virksomheter rapporterer at IA-avtalen har ført til at de har beholdt medarbeidere som ellers måtte ha sluttet. Én av tjue rapporterer at avtalen har ført til at de har nyansatt personer med redusert funksjonsevne.

• Hardoy, Ines & Schøne, Pål (2004). I klemme mellom barneomsorg og karriereEn analyse av karriereutvikling for småbarnsmødre. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2004:017. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Likestillingsombudet rapporterer om at en stadig større andel av henvendelsene dit gjelder kvinner som ikke får tilbake den jobben de hadde før de gikk ut i svangerskapspermisjon. Omplassering eller nedgradering kan få negative konsekvenser for videre karriere, i form av lavere lønn eller kortere arbeidstid. I denne rapporten benytter vi paneldata fra representativ registerbaserte datamaterialet av sysselsatte kvinner for å se om vi finner indikasjoner på at karriereutviklingen for småbarnsmødre har forverret seg de senere årene (fram til 2001). Vi finner at kvinner med barn har lavere timelønn enn kvinner uten barn, men vi finner ingen klare tegn til at utviklingen har forverret seg de senere årene. Utviklingen preges av stabilitet. En analyse av sammen-hengen mellom barnefødsler og arbeidstid blant sysselsatte kvinner viser en utvikling mot mindre heltid til fordel for mer deltid i de senere årene.

• Hardoy, Ines & Schøne, Pål (2004). Mindre betaling for færre timer? En analyse av sammenhengen mellom uønsket deltid og timelønn. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2004:016. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Formålet er å analysere sammenhengen mellom deltidsarbeid og timelønn for kvinner, med spesiell fokus på sammenhengen mellom uønsket deltid og timelønn. Har kvinner som arbeider uønsket deltid lavere timelønn sammenlignet med kvinner som arbeider heltid, også etter kontroll for forskjeller i observerte kjennetegn? Vi benytter paneldata fra Statistisk sentralbyrås (SSBs) levekårsundersøkelse. Observasjonsårene er 1997 og 1998.Vi finner ingen forskjeller i timelønn mellom kvinner som arbeider deltid og ikke uttrykker ønske om lengre arbeidstid og kvinner som arbeider heltid. Imidlertid har kvinner som arbeider uønsket deltid ca. 2 prosent lavere timelønn sammenlignet med kvinner som arbeider heltid. Vi finner også at uønsket deltid ikke er en absorberende tilstand, men for de som blir værende i tilstanden er lønnsgapet dobbelt så stort, sammenlignet med lønnsgapet for de som forlater tilstanden, med overgang til enten ønsket deltid eller heltid.

• Hardoy, Ines; Torp, Hege & Storvik, Aagoth Elise Lossius (2004). Hvem får mer og hvem får mindre? Effekter av nye beregningsregler for stønader til livsopphold under attføring og rehabilitering. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2004:014. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Reglene for beregning av folketrygdens ytelser under yrkesrettet attføring og medisinsk rehabilitering ble endret med virkning fra 1. januar 2002. Denne rapporten viser at reformen i gjennomsnitt har gitt høyere dagsats for rehabiliterings- og attføringspenger, men at effekten av reformen varierer mye mellom grupper av stønadsmottakere. De som har hatt relativt høy inntekt tidligere, og som ikke har barn under 18 år, tjener mest på reformen. Stønadsmottakere med svært lav inntekt de siste tre årene og stønadsmottakere med 3 barn eller flere, taper på reformen. Stønadsmottakere som har fått godskrevet omsorg poeng, får også mindre i daglig ytelse.

• Hardoy, Ines (2000). Young and unemployed, then what? : effects of Norwegian labour market programmes in the early 90's. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2000:09. Fulltekst i vitenarkiv.

Se alle arbeider i Cristin

• Reisel, Liza; Østbakken, Kjersti Misje; Barth, Erling; Schøne, Pål & Hardoy, Ines (2017). Occupational Segregation in Europe - Dissentangling the Role of Paid and Unpaid Work.
• Finseraas, Henning; Hardoy, Ines & Schøne, Pål (2015). Free Childcare and Mothers' Labor Supply: Evidence Using a School Starting Age Reform.
• Finseraas, Henning; Hardoy, Ines & Schøne, Pål (2015). Free Childcare and Mothers' Labor Supply: Evidence Using a School Starting Age Reform.

Se alle arbeider i Cristin