Prosjektbakgrunn
Et overordnet mål i arbeidsmarkedspolitikken er at unge med nedsatt arbeidsevne og svak arbeidsmarkedstilknytning gis muligheten til å få et fotfeste i arbeidsmarkedet. Utenforskap er potensielt nedbrytende for alle, men kan ha spesielt store effekter for unge, både på individnivå og på samfunnsnivå. Forskning viser at perioder utenfor arbeidsmarked eller utdanning i ung alder kan få langsiktige konsekvenser.
Prosjektformål
Formålet med dette prosjektet var å kartlegge og systematisere det som finnes av vitenskapelig forskning i Norden om effekter av innsats for å hjelpe utsatte unge til å komme i arbeid. Målgruppen vår er ungdom mellom 15 og 30 år. I den komparative analysen inkluderer vi Tyskland, Storbritannia og Nederland i tillegg til de fem nordiske landene. Dette er land som ligner på de nordiske landene i større eller mindre grad når det gjelder kultur, historie, institusjoner og arbeidsmarkedets funksjonsmåte. Likhetene og kontrastene kan bidra med verdifulle erfaringer og en bedre forståelse av effekter av innsats for å inkludere utsatte unge i arbeid i Norden.
Med utgangspunkt i den innsamlede vitenskapelige forskningen på feltet har vi gjennomført en metaanalyse i et forsøk på å finne bedre holdepunkter for hva som er pålitelige, holdbare og robuste forskningsresultater enn det man kan få fra å vurdere hver enkelt studie for seg. Metaanalyser er et statistisk verktøy som brukes for å oppsummere mange ulike og til dels sprikende resultater.
Prosjektresultater
I alt inngår om lag 425 effektestimater fra 44 forskjellige forskningsarbeider i metaanalysen. Våre konklusjoner bekrefter at opplæringstiltak og lønnstilskudd gir opphav til mer positive effektestimater enn arbeidspraksis og sysselsettingstiltak i offentlig sektor. Det er også verdt å merke seg at effektestimatene tenderer til å bli mer positive over tid, hvilket kan tyde på at det finner sted en læringsprosess der tiltakene blir gradvis mer effektive.
Det er imidlertid stor spredning i rapporterte effektestimater – fra klart positive til klart negative – hvilket kan indikere at det faktisk er en betydelig variasjon mellom ulike tiltaks treffsikkerhet i forhold til den brukergruppen de er designet for. Dermed finnes det heller ingen allmenngyldige «sanne» effekter. Det som er klart, er at det finnes mange eksempler på tiltak som synes å ha hatt positive effekter, og at riktig designede tiltak har et potensial for å hjelpe ungdom inn i arbeid eller videre utdanning.
