Vibeke Wøien Hansen

• Allern, Elin Haugsgjerd; Arnesen, Daniel; Hansen, Vibeke Wøien & Røed, Maiken (2023). Mellom korporatisme og lobbyisme: Norske interesseorganisasjoners tilgang til politiske beslutningsprosesser. Norsk sosiologisk tidsskrift. 7(4-5), s. 26–44. doi: 10.18261/nost.7.4-5.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne artikkelen handler om interesseorganisasjoners involvering i og tilgang til politiske beslutningsprosesser i Norge. Vi presenterer kunnskapsstatus på feltet siden siste makt- og demokratiutredning og analyserer originale data om hvilke beslutningsorganer og -takere organisasjoner prioriterer og får tilgang til. Litteraturgjennomgangen viser at den institusjonaliserte kontakten mellom interessegrupper og regjering og forvaltning i den «korporative kanal» er ytterligere svekket siden 2003. Kontakten gjennom lobbyisme rettet mot Storting og regjering i enkeltsaker er på sin side styrket. Samtidig finnes det fortsatt bånd som legger til rette for rutinemessig kontakt mellom partier og interessegrupper. I tillegg viser forskning at ressurssterke interessegrupper i større grad har tilgang til bestemte beslutningsorganer og -takere enn andre. Våre originale analyser ser på forsøk rettet mot og tilgang til Stortinget, regjeringen og forvaltningen, samt politiske partier og politikere. I hvilken grad er det skjevheter i hva slags typer interesser som søker og får tilgang på tvers av institusjoner og aktører? Vi avdekker at interesseorganisasjonene til en viss grad prioriterer å få tilgang til de samme organene og aktørene, men at det også er forskjeller etter type interesse. Gruppenes faktiske tilgang på tvers av beslutningsorganer og -takere har økt over tid, men det finnes visse skjevheter i hvilke typer interesser som får bred tilgang. I sum indikerer analysene et mønster av «priviligert pluralisme».

• Røed, Maiken; Allern, Elin Haugsgjerd & Hansen, Vibeke Wøien (2023). Party–Interest Group Ties and Patterns of Political Influence. Political Studies. s. 1–21. doi: 10.1177/00323217231202596. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Organizational ties between political parties and interest groups are common in contemporary democracies, but little is known about the political effects of such ties. This article examines whether the strength of organizational ties between parties and interest groups affects the probability of (1) interest group influence on parties, (2) party influence on interest groups, and (3) mutual party–interest group influence in decision-making. Using novel interest group survey data from six democracies, we are the first to systematically examine the relationship between organizational ties and perceived and attributed influence across multiple policy areas. The findings indicate that one-sided influence is more likely when the actors have stronger ties but that such ties also increase the likelihood of influence going both ways. Close party–interest group relationships hence likely involve give-and-take across policy issues. These findings shed important new light on the role of parties and interest groups as intermediaries in democracies.

• Saglie, Jo; Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar & Segaard, Signe Bock (2023). Lokaldemokratiets deltakere - bør partier og lokale lister likestilles? Nytt Norsk Tidsskrift. 40(2-3), s. 168–179. doi: 10.18261/nnt.40.2-3.8. Vis sammendrag

  Lokale lister utgjør en viktig del av partisystemet i en del kommuner, men har dårligere rammebetingelser enn partier fordi de i praksis ikke kan registrere seg som partier. Lokale partilag og lokale lister gjør mye av det samme arbeidet i lokaldemokratiet, men har også hver sine unike fortrinn. I denne artikkelen kartlegger vi hva partilag og lister gjør, og stiller spørsmål ved grunnlaget for forskjellsbehandlingen av lokale lister og partier.

• Allern, Elin Haugsgjerd; Hansen, Vibeke Wøien; Marshall, David & Otjes, Simon (2023). Party-interest group ties: The resource exchange model revisited. European Journal of Political Research. s. 1–22. doi: 10.1111/1475-6765.12595. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We examine the existence and strength of organizational ties between parties and interest groups by innovating on classic resource exchange theory. First, we propose that the nature of interest groups’ policy orientation and their general organizational capacity primarily explain the presence of ties, that is, ties are less likely to materialize when groups lack ideological policy goals and have limited organizational capacity. Second,the size and types of resources on offer from both sides are what principally account for the strength of existing ties. We hypothesize that resources from both parties and interest groups are positively associated with institutionalized relationships, but also that resources are hierarchically ordered, that is, resources that are exclusive for the transaction are particularly important for ties at higher levels of institutionalization. Using data from a novel organizational survey of parties and interest groups in seven Western democracies, we find support for the hypotheses using an integrated design of analysis.

• Allern, Elin Haugsgjerd; Hansen, Vibeke Wøien; Rødland, Lise; Maiken, Røed; Klüver, Heike & Le Gall, Cal [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2022). Introducing the Party-interest group relationships in contemporary democracies datasets. Party Politics. 29(2), s. 394–403. doi: 10.1177/13540688221075591. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Few existing datasets on parties and interest groups include data from both sides and a wide variety of interest groups and parties. We contribute to filling this gap by making several interconnected new datasets publicly available. The Party-Interest Group Relationships in Contemporary Democracies (PAIRDEM) datasets include cross-national data from three different surveys of (1) central party organizations, (2) legislative party groups, and (3) interest groups. A fourth dataset based on coding of party statutes and party finance data was established together with the Political Party Database. The datasets contain novel indicators on party-group relationships in up to 21 mature democracies. In this research note, we first present the main content of the datasets and the research design. Second, we present descriptive statistics documenting the extent of organizational ties between parties and groups in contemporary democracies. Third, we illustrate more advanced usage through a simple application.

• Allern, Elin Haugsgjerd; Otjes, Simon; Poguntke, Thomas; Hansen, Vibeke Wøien; Saurugger, Sabine & Marshall, David (2020). Conceptualizing and measuring party-interest group relationships. Party Politics. 27(6), s. 1254–1267. doi: 10.1177/1354068820949393. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Relationships between political parties and interest groups form structures that enable and constrain political action. Yet there is a lack of consensus on what ‘party-group relationships’ means. We propose a conceptualization focusing on ties as means for structured interaction, which is different from sharing or transfer of resources and ideological kinship. Our conceptual discussion suggests that organizational ties form a single yet hierarchical scale of strength: groups that have many formal ties with particular parties would also have weaker ties with these parties, but not vice versa. To validate our conceptual map, we furthermore check whether the distinction between organizational ties, resource sharing/provision and ideological kinship holds empirically. We explore our expectations by means of novel interest group survey data from seven mature democracies. The results of our scaling analysis provide support for our predictions and have multiple implications for future research on the causes and effects of party-group relationships.

• Allern, Elin Haugsgjerd; Hansen, Vibeke Wøien; Marshall, David; Rasmussen, Anne & Webb, Paul D (2020). Competition and interaction: Party ties to interest groups in a multidimensional policy space. European Journal of Political Research. 60(2), s. 275–294. doi: 10.1111/1475-6765.12403. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Political parties and interest groups play a vital role in incorporating societal interests into democratic decision‐making. Therefore, explaining the nature and variation in the relationship between them will advance our understanding of democratic governance. Existing research has primarily drawn attention to how exchange of resources shapes these relationships largely neglecting the role of contextual conditions. Our contribution is to examine whether parties’ structured interactions with different categories of interest groups vary systematically with the pattern of party competition at the level of policy dimensions. First, we argue that higher party fragmentation in a policy space makes organisational ties to interest groups more likely, due to fears of voter loss and splinter groups. Second, we expect higher polarisation between parties on a policy dimension to make ties to relevant groups less likely due to increased electoral costs. We find support for both expectations when analysing new data on 116 party units in 13 mature democracies along nine different policy dimensions. Our findings underline the value of considering the strategic context in which parties and interest groups interact to understand their relationship. The study sheds new light on parties and interest groups as intermediaries in democracy and contributes to a new research agenda connecting interest group research with studies of parties’ policy positions and responsiveness.

• Allern, Elin Haugsgjerd; Hansen, Vibeke Wøien; Otjes, Simon; Rasmussen, Anne; Røed, Maiken & Bale, Tim (2019). All about the money? A cross-national study of parties’ relations with trade unions in 12 western democracies . Party Politics. 27(3), s. 407–417. doi: 10.1177/1354068819862143. Fulltekst i vitenarkiv
• Allern, Elin Haugsgjerd & Hansen, Vibeke Wøien (2019). Organiserte interesser: Hvem har tilgang til partiene? I Allern, Elin Haugsgjerd; Saglie, Jo & Østerud, Øyvind (Red.), Makt og opposisjon : De politiske partiene som demokratisk paradoks. Universitetsforlaget. s. 161–175. Vis sammendrag

  "Makt og opposisjon" diskuterer partienes rolle i det norske demokratiet. Hva ved partiene fungerer relativt bra i Norge, og hva fungerer mindre godt? Boka tar for seg de norske partienes utforming og virke både i sivilsamfunnet og i storting og regjering, sett i et internasjonalt perspektiv. "Makt og opposisjon" inneholder både fagartikler og essays. I første del presenterer ledende forskere status og bidrar med ny forskning på hver sine felt, og de diskuterer partienes bidrag til å fremme ulike demokratiske verdier og demokratiaspekter. I andre del skriver et knippe tidligere og nåværende politikere samt én erfaren journalist og politisk kommentator om mange av de samme temaene, basert på egne erfaringer. Slik får leseren kjennskap til hvordan problemstillingene fortoner seg for dem som selv er en del av eller jobber tett på det politiske liv, og vi får gode eksempler på hvordan partienes utfordringer fortoner seg i den politiske hverdagen.

• Røed, Maiken & Hansen, Vibeke Wøien (2018). Explaining Participation Bias in the European Commission's Online Consultations: The Struggle for Policy Gain without too Much Pain. Journal of Common Market Studies. 56(6), s. 1446–1461. doi: 10.1111/jcms.12754. Fulltekst i vitenarkiv
• Hansen, Vibeke Wøien (2014). Incomplete information and bargaining in the EU: An explanation of first-reading non-agreements. European Union Politics. 15(4), s. 472–495. doi: 10.1177/1465116514541555.
• Høyland, Bjørn & Hansen, Vibeke Wøien (2014). Issue-specific policy-positions and voting in the Council. European Union Politics. 15(1), s. 59–81. doi: 10.1177/1465116513495970.

Se alle arbeider i Cristin

• Arnesen, Daniel & Hansen, Vibeke Wøien (2024). Kunnskapsoppsummering om barn og unges deltakelse i fritidsaktiviteter. Dimensjoner i deltakelse, barrierer, behov og tiltak. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv
• Brekke, Jan-Paul; Damsa, Dorina; Evertsen, Kathinka Fossum; Hansen, Vibeke Wøien; Liden, Hilde & Paasche, Erlend [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). Tilrettelegging for integrering av flyktninger i Norge. Organisering, tiltak og erfaringer. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan kan norske myndigheter best legge til rette for integrering av flyktninger? De siste årene har norske kommuner måttet finne løsninger som passer til stadig nye grupper flyktninger. Denne studien viser hvor man lykkes godt og hvor det kan være behov for justeringer.

• Eimhjellen, Ivar; Myksvoll, Thomas M.; Espegren, Astrid; Hansen, Vibeke Wøien & Guribye, Eugene (2023). Rekruttering og inkludering i organisasjonslivet. NORCE Norwegian Research Centre. Vis sammendrag

  Denne rapporten er laget på oppdrag for IMDi og med utgangspunkt i behov for kunnskap om tiltak og metoder for å øke rekrutteringen og inkluderingen av barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i organisasjonslivet. I prosjektet har vi gjort empiriske undersøkelser på individnivå, organisasjonsnivå, og på myndighetsnivå og samlet inn både kvalitative og kvantitative data.

• Arnesen, Daniel; Enjolras, Bernard; Fladmoe, Audun; Hansen, Vibeke Wøien & Sivesind, Karl Henrik (2023). Frivillighet før og etter pandemiens tid. Koronapandemiens betydning for frivillig innsats og lokale og nasjonale frivillige organisasjoner. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten undersøker hvilke konsekvenser koronapandemien hadde på kort og mellomlang sikt for frivillig innsats og for organisasjoners rekruttering, aktivitet og økonomi. Rapporten baserer seg på data fra befolkningsundersøkelser. organisasjonsundersøkelser, momskompensasjonsordningen og koronastøtteordninger over tid, Hovedkonklusjonen fra analysene er at frivillig innsats i befolkningen og aktiviteter og økonomi blant lokale foreninger og nasjonale organisasjoner ligger på omtrent tilsvarende nivå før og etter pandemien. Fremtidige analyser vil kunne avdekke om koronapandemien har gitt varige endringer for frivilligheten som denne rapporten ikke har hatt mulighet til å fange opp enda. Mer spesifikt viser analysene at det fra før pandemien til sent i pandemien var større nedgang i frivillig innsats enn i medlemskap. Det var også en markant nedgang i andelen som hadde utført tidsavgrenset frivillig arbeid, for eksempel i forbindelse med en festival eller et sportsarrangement. Deretter økte den frivillige innsatsen gradvis igjen, og våren 2023 var nivået nesten tilbake til «normalen». Det var imidlertid tegn til at færre frivillige engasjerer seg mye: Færre frivillige bidrar for mange organisasjoner; andelen kjernefrivillige, de som bruker mest tid, er lavere enn før pandemien; og andelen som engasjerer seg i organisasjonenes driftsoppgaver, er færre enn før pandemien. Nedgangen i frivillig innsats under pandemien var større for kvinner enn for menn, for høyt utdannede enn for lavt utdannede, og for dem med barn i husholdningen enn for dem uten barn. På mellomlang sikt er disse gruppeforskjellene igjen som før pandemien. De geografiske variasjonene i frivillig deltakelse var begrensede, men omfanget av innsatsen til de frivillige i Oslo og omegn er forblitt på et noe lavere nivå enn andre steder i landet. Aktiviteten i de lokale foreningene og i de nasjonale organisasjonene ser stort sett ut til å ha samme bredde og omfang før og etter koronapandemien. Andelen lokale foreninger som samarbeider med andre, går imidlertid noe tilbake i perioden. Men blant foreningene som har samarbeid med andre, øker andelen som samarbeider med kommunen. Det kan være flere mulige forklaringer. Én kan være at økt samarbeid under pandemien har bidratt til større formalisering av samhandlingen mellom frivillighet og kommune, for eksempel i egne samarbeidsorganer eller mer varige avtaler. Det vil kunne skape mindre behov for at de enkelte foreningene har kontakt med kommunen. Det er ikke noen store endringer i økonomien til lokale foreninger og nasjonale organisasjoner. I organisasjonsanalysene er merker vi oss spesielt tendensen til økt medlemsorientering og en ytterligere forsterket sårbarhet blant de små foreningene etter pandemien. Tendensen til en dreining mot medlemmene, en forsterket medlemsorientering eller prioritering, finner vi både i de lokale og de nasjonale organisasjonsundersøkelsene. Fremtidig forskning vil kunne se nærmere på om dette er en langsiktig trend.

• Hårsaker, Cathrine Tranberg; Karmhus, Andreas Aksnes; Hansen, Vibeke Wøien & Winsvold, Marte Slagsvold (2023). Fremtidens frivillige beredskap. Norges Røde Kors. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik; Hansen, Vibeke Wøien; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2023). Koronapandemiens konsekvenser for frivilligheten i Trøndelag. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Koronapandemien påvirket alle deler av det norske samfunnet, også frivillig sektor. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har gjennomført spørreundersøkelser i befolkningen og blant organisasjoner før og underveis i pandemien for å analysere dens betydning for frivillig sektor. Denne rapporten tar utgangspunkt i dette store prosjektet, men ser nærmere på rollen til frivilligheten i Trøndelag spesielt. Dette fylket sammenlignes med resten av landet for å se om pandemien har hatt andre konsekvenser i Trøndelag. I tillegg sammenlignes organisasjoner for barn og unge og organisasjoner i større byer og på mindre steder i Trøndelag. Analysene i denne rapporten viser at de kortsiktige konsekvensene av koronapandemien har vært nokså like i Trøndelag og i resten av landet, både når det gjelder endringer i frivillig innsats på individnivå, og når det gjelder endringer som er rapportert av organisasjonene selv. Befolkningsundersøkelsen viser at det var en nedgang i andelen som gjorde frivillig arbeid i Trøndelag, og at nedgangen var omtrent som i andre deler av landet. Likevel var andelen som oppga å være medlem i en frivillig organisasjon, omtrent på samme nivå i 2019 og 2022 i Trøndelag, mens det var en liten nedgang i andelen medlemmer i andre landsdeler. Når det gjelder de organisasjonene der flest gjør frivillig arbeid, dvs. innenfor bolig og økonomi, idrett og kultur og fritid, var Trøndelag fortsatt i toppsjiktet sammenlignet med andre landsdeler, til tross for en liten nedgang. I Trøndelag var det dessuten mer stabilitet i andelen som utførte frivillig innsats for samfunnsrettede organisasjoner, som innbefatter humanitære organisasjoner, politiske organisasjoner og miljøorganisasjoner. Kjernefrivilligheten ser ut til å ha bestått i Trøndelag. Andelen som brukte mange timer på frivillig innsats i uka, var omtrent på samme nivå i 2022 som i 2019, mens nedgangen i frivillig innsats i hovedsak skyldes at det var færre som gjorde en liten innsats. Organisasjonsundersøkelsen viser at det er en lavere andel som rapporterer om en reduksjon i aktivitet i Trøndelag som følge av pandemien, sammenlignet med i Oslo og omegn og resten av landet. Denne forskjellen gjelder spesielt for idrett. Når det gjelder organisasjonenes økonomi, er bortfall av kostnader større enn bortfall av inntekter for organisasjonene sett under ett i alle deler av landet. Organisasjoner i Trøndelag gjorde i noe større grad særskilte aktiviteter rettet mot målgrupper i 2021 sammenlignet med Oslo og omegn og resten av landet. Dette gjelder spesielt særskilte aktiviteter for eldre og for barn og/eller ungdom, men forskjellene på tvers av de tre regioninndelingene er små. Analysene av Trøndelag spesielt viser at det var noe større reduksjon i aktivitet blant organisasjoner for barn og unge enn blant de andre organisasjonene. Det var større bortfall av medlemmer og frivillige blant foreninger med aktiviteter for barn og/eller ungdom sammenlignet med de andre organisasjonene i området. Forskjellen er signifikant når det gjelder medlemmer, men ikke når det gjelder frivillige. Når det gjelder forskjeller mellom by og land i Trøndelag, var det ingen forskjell i andelen organisasjoner som rapporterte om endring i aktivitet. Reduksjonen i antall medlemmer var imidlertid signifikant større i de mest sentraliserte kommunene sammenlignet med de minst sentraliserte kommunene. Samlet sett ser det altså ut til at frivillig sektor i Trøndelag kom noe mindre svekket ut av pandemien enn i andre deler av landet, særlig sammenlignet med Oslo og omegn.

• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Hansen, Vibeke Wøien; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard (2022). Helsefrivillighetens samfunnsbidrag under koronapandemien. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi hvilke følger koronapandemien har hatt for frivillig innsats. Vi kartlegger også omfanget av koronarelatert aktivitet for helsefrivilligheten nasjonalt og lokalt samt illustrerer innsatsen gjennom eksempler fra noen organisasjoner. Datagrunnlaget er i hovedsak spørreundersøkelser senteret gjorde av befolkningen om frivillig innsats før (høsten 2019) og sent (vinteren 2021/2022) i pandemien, og spørreundersøkelser senteret gjorde av frivillige organisasjoner våren 2020, 2021 og 2022. I en krisesituasjon kan frivillige organisasjoner mobilisere frivillige og spille en sivilsamfunnsrolle ved å være bindeledd til myndighetene. Helsefrivilligheten har bidratt på begge områder under pandemien; gjennom både helseberedskap og sosial beredskap. I en krisetid som det koronapandemien var fra mars 2020 til tidlig 2022, er organisasjonene særlig viktige fordi de oppdager behov, setter i gang prosjekter, og kommuniserer og samarbeider med myndighetene basert på sin spesifikke og lokale kunnskap. Men til tross for slike viktige oppgaver har helsefrivilligheten opplevd nedgang i både medlemskap og frivillig arbeid fra 2019 til 2022, for nesten alle befolkningsgrupper. Befolkningsundersøkelsene viser at nedgangen i andelen som gjør frivillig innsats og var medlemmer i helsefrivilligheten gjennom pandemien, var større enn for andre typer organisasjoner. Størst nedgang finner vi når det gjelder frivillig arbeid for unge under 30 år, for eldre over 60 år og for dem som har barn, mens det har vært stabilt for dem som er 30–44 år og 45–59 år. Det er de korttidsfrivillige som gir størst utslag i denne analysen, der alle som utførte minst én time frivillig arbeid siste år, er med. Nedgangen svekker organisasjonene fordi medlemskontingent er viktig for økonomien, frivillige er viktige for arbeidskapasitet og aktive er viktige for rekkevidden av arbeidet. I helsefrivilligheten var det likevel en økning i andelen som bidro for én og for to organisasjoner, mens det var nedgang i andelen som bidro for tre eller flere organisasjoner. Gjennom organisasjonsundersøkelsene våre i koronaperioden har vi brakt på bane at helsefrivilligheten har bidratt på mange måter og områder under pandemien, både nasjonalt og lokalt. Nasjonale og lokale helseorganisasjoner har i større grad enn andre organisasjoner under pandemien drevet med aktiviteter for flere typer grupper, deriblant for personer med funksjonsnedsettelse eller syke, for barn og/eller ungdom og for eldre. Det er også flere helseorganisasjoner enn andre organisasjoner som rapporterer at de har samarbeidet med offentlige myndigheter, næringslivsaktører eller andre frivillige organisasjoner om konkrete aktiviteter eller tiltak i forbindelse med pandemien, både i 2020 og i 2021. Disse forskjellene må sees i sammenheng med at pandemien først og fremst var en helsekrise, men tallene viser at helsefrivilligheten har mobilisert til både rask og langvarig innsats under pandemien.

• Hansen, Vibeke Wøien & Winsvold, Marte Slagsvold (2022). Fremtidens frivillige beredskap. Delrapport 2. Beredskapsorganisering i møte med fremtiden. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Delrapport 1 så først og fremst på trender som antas å påvirke fremtidig behov for beredskap (for eksempel flere aksjoner og hendelser, befolkningsvekst og klimaendringer). I delrapport 2 ser vi disse trendene i sammenheng med trendene som påvirker samfunnets, Røde Kors’ og andre frivillige organisasjoners kapasitet til å møte beredskapsbehov i fremtiden. Rapporten forsøker å svare på disse hovedspørsmålene: • Hva er det som fungerer godt i dagens Beredskaps-Norge? Og hva bør bli bedre for at man skal kunne oppfylle fremtidens beredskapsbehov? • Hvordan påvirker samfunnstrender lokale og nasjonale beredskapsbehov? • Hvordan vurderes beredskapskapasiteten i dag, og tåler man med dagens kapasitet en økning i antall hendelser i fremtiden? Hvilke krav til kompetanse og ressurser vil de skisserte endringene og trendene kunne føre med seg for beredskapen i fremtiden? • Hvem vil være de viktigste beredskapsaktørene lokalt? Og hva kan vi gjøre for å sikre den lokale beredskapen i møte med en sannsynlig økning (se delrapport 1) i uønskede hendelser? For å besvare disse spørsmålene bruker vi data samlet inn gjennom intervjuer med offentlige og frivillige beredskapsaktører i Norge og spørreundersøkelser til frivillige og ledere i Røde Kors. Ved hjelp av vårt eget innsamlede datamateriale, sekundærlitteratur på feltet og strategisk fremtidstenkning løfter og drøfter vi en rekke aktuelle problemstillinger som Beredskaps-Norge generelt og frivilligheten spesielt vil stå overfor i tiden frem mot 2050.

• Saglie, Jo; Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar & Segaard, Signe Bock (2022). Lokale partilag og lister. Organisasjon, aktiviteter og økonomi. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lokale partilag og lokale lister har fått lite oppmerksomhet i forskningen til tross for deres viktige rolle i demokratiet. Denne rapporten gir et oversiktsbilde av kommunepartier og lokale lister i Norge og beskriver så vel deres interne arbeid og organisering som deres forhold til kommunestyret, lokalsamfunnet, partienes fylkesledd og nasjonale ledd samt de økonomiske rammebetingelsene for driften. Rapporten bygger på tre datakilder: en spørreundersøkelse til alle kommunepartier og lokale lister som ble representert i norske kommunestyrer etter valget i 2019, en spørreundersøkelse til alle norske kommuner og kvalitative intervjuer med 19 ledere av kommunepartier og lokale lister. Den overordnede konklusjonen er at det står nokså bra til med lokalpartiene og listene: De fungerer fortsatt som rekrutteringskanaler til lokalpolitikken, som medlemsorganisasjoner, som medspillere for kommunestyregruppene og som bindeledd til samfunnet for øvrig. De opplever også at rammevilkårene generelt er gode nok til at de kan utføre sine demokratiske kjernefunksjoner.

• Hansen, Vibeke Wøien & Winsvold, Marte Slagsvold (2021). Fremtidens frivillige beredskap. Delrapport 1: Framskrivinger. En analyse av risikoen for uønskede hendelser i fremtiden. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I delrapport 1 av Røde Kors-prosjektet Fremtidens frivillige beredskap stiller vi følgende to spørsmål: 1) Hvilke typer uønskede hendelser vil vi stå overfor i fremtiden? 2) Hvilket omfang kan vi anta at ulike typer uønskede hendelser vil få? Uønskede hendelser er definert som hendelser som vil utløse behov for koordinert respons og gjenopprettingsarbeid, og som spenner fra søk etter savnede enkeltpersoner til naturkatastrofer, større ulykker og tilsiktede voldshandlinger. For å besvare de to spørsmålene ovenfor sammenstiller vi det vi vet i dag, med framskrivinger av fremtiden. Vi analyserer registerdata over søk- og redningsaksjoner i Norge fra hovedredningssentralene i perioden 2010–2021 og kombinerer disse dataene med blant annet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps analyser av krisescenarioer, Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger og Norsk klimaservicesenters klimaframskrivinger. Vi drøfter også hvordan framskrivingene og ulike drivkrefter som påvirker disse, for eksempel teknologisk endringstakt og utenforskap, kan tenkes å påvirke behovet for frivillig beredskap og respons i fremtiden.

• Arnesen, Daniel & Hansen, Vibeke Wøien (2020). Oslos innbyggeres forventninger til kommunens tilrettelegging på tros- og livssynsfeltet. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse om hvilke forventninger innbyggerne i Oslo har til offentlige instansers tilrettelegging for tros- og livssynsrelaterte tjenester og aktiviteter på sykehjem, i skole og på andre arenaer. Formålet har vært å gi bedre kunnskap om kommunens rolle på dette området. Analysene peker på en rekke interessante variasjoner og trekk, når det gjelder både tros- og livssynsidentitet og medlemskap i tros- og livssynssamfunn, og langs dimensjoner som kjønn, alder og sosioøkonomisk status. Rapportens funn er et viktig bidrag til bedre kunnskap om innbyggernes forventninger til offentlige instanser på tros- og livssynsfeltet.

Se alle arbeider i Cristin

• Sivesind, Karl Henrik; Hansen, Vibeke Wøien; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Enjolras, Bernard Louis (2023). Koronapandemiens konsekvenser for frivilligheten i Trøndelag.
• Allern, Elin Haugsgjerd; Hansen, Vibeke Wøien; Otjes, Simon & Marshall, David (2023). The different tiers of party-interest group ties. LSE EUROPP. Vis sammendrag

  https://blogs.lse.ac.uk/europpblog/2023/10/30/the-different-tiers-of-party-interest-group-ties/

• Folkestad Persson, Marlene; Enjolras, Bernard Louis & Hansen, Vibeke Wøien (2023). Det mangler ikke på engasjement blant innvandrerforeldre. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Hansen, Vibeke Wøien; Thau, Mads & Steen-Johnsen, Kari (2023). Party responsiveness to party voters and interest groups on different policy dimensions: Is the call for urgent climate change evident in voter-party-group relations across countries?
• Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2023). Lokale lister: Både innenfor og utenfor i 2023.
• Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2023). The Party Branch and the Council Party Group: Who Governs? .
• Hansen, Vibeke Wøien (2023). Inkludering av barn og unge i kulturfrivilligheten.
• Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2023). The Party Branch and the Council Party Group: Who Governs? Vis sammendrag

  The relationship between the three organizational ‘faces’ of political parties – the party on the ground, the party central office, and the party in public office – has received much attention in the party literature. However, the relationship between the local party branch organization and the local party in public office has been left largely unexplored. In this paper, we explore the relationship between these two ‘faces‘ at the local level in the case of Norway – a multi-party system with large variation in municipal size. Based on a survey of leaders of municipal party branches and local lists, as well as qualitative interviews with branch and list leaders, we analyse the causes of variation regarding two dependent variables: the involvement of party branches in council work, and the degree of integration between the party branch and council group. Overall, the general picture is that the work in the two local party ‘faces’ is strongly integrated. However, we also find that that local branches of left-of-centre parties are more likely to be highly involved in council work, and less likely to be fully integrated with its council group. The left-of-centre tradition of giving more power to the extra-parliamentary organization seems to prevail. However, municipal size and party branch size also matter, although these effects are less consistent.

• Arnesen, Daniel & Hansen, Vibeke Wøien (2022). Inkludering av barn og unge i frivilligheten.
• Hansen, Vibeke Wøien & Sivesind, Karl Henrik (2022). Helsefrivillighetens bidrag under pandemien.
• Hansen, Vibeke Wøien (2022). Helsefrivillighetens samfunnsbidrag gjennom pandemien.
• Allern, Elin Haugsgjerd; Bunea, Adriana; Hansen, Vibeke Wøien & Røed, Maiken (2022). Paradoksal motstand mot lobbyregister. VG : Verdens gang.
• Saglie, Jo; Hansen, Vibeke Wøien; Mjelde, Hilmar & Segaard, Signe Bock (2022). Lokale listers paradoks: Både innenfor og utenfor. Vis sammendrag

  Lokale lister utgjør en viktig del av partisystemet i en del kommuner, men framstår likevel som en «underdog» sammenlignet med partiene. En årsak er at de har dårligere rammebetingelser, ved at de i praksis ikke kan registrere seg som partier. Lokale partilag og lokale lister gjør mye av det samme arbeidet i lokaldemokratiet, men har også hver sine unike fortrinn. I denne artikkelen kartlegger vi hva partilag og lister gjør, og stiller spørsmål ved grunnlaget for forskjellsbehandlingen.

• Hansen, Vibeke Wøien (2022). Frivillige organisasjoner i lokal beredskap.
• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Hansen, Vibeke Wøien (2022). Konsekvenser av koronapandemien for frivilligheten i Trøndelag.
• Sivesind, Karl Henrik; Arnesen, Daniel; Fladmoe, Audun & Hansen, Vibeke Wøien (2022). Helsefrivillighetens bidrag og endringer under koronapandemien.
• Hansen, Vibeke Wøien (2021). Frivillig helseberedskap i endring: Hva sier forskningen?
• Hansen, Vibeke Wøien & Maiken, Røed (2018). Explaining participation bias in EU online consultations. EUROPP. LSE blog.
• Holtermann, Helge; Hansen, Vibeke Wøien; Hovi, Jon & Stankovic, Tatjana (2016). Bargaining, Enforcement, and Civil War.

Se alle arbeider i Cristin