Formålet er å gi ny kunnskap og komme med anbefalinger om tiltak som kan dempe eller snu negative virkninger av pandemien.
Prosjektet har en kostnadsramme på 24 millioner og består av 12 delstudier. Det legges opp til å benytte flere datakilder og empiriske design som vil identifisere kort- og langtidseffekter av pandemien på oppvekstsvilkår og likestilling. Dette vil gi et godt grunnlag for anbefalinger om tiltak som kan dempe eller snu negative konsekvenser. Prosjektet er et samarbeid mellom NOVA, AFI, SIFO, FHI og ISF.
ISF vil undersøke koronapandemiens konsekvenser for likestilling i arbeidslivet og hjemme etter dimensjoner som kjønn, etnisitet, sosial bakgrunn, funksjonsnedsettelse, alder og andre relevante dimensjoner. Vi vil undersøke om og hvordan koronapandemien har påvirket likestillingen i arbeidslivet, og om dette er ulikt andre kriser, som finanskrisen og oljepriskrisen. Vi ser blant annet på utviklingen i sysselsetting, arbeidstid og lønn for ulike grupper. Videre undersøker vi konsekvenser av pandemien for fordeling av omsorgs- og husarbeid i familien i ulike grupper, og for forholdet mellom familie og arbeidsliv. Analysene baseres på administrative registerdata, på den løpende arbeidskraftundersøkelsen som gjennomføres av Statistisk sentralbyrå, og på en befolkningsrepresentativ spørreundersøkelse som designes spesielt for dette prosjektet, med tilleggsutvalg av bestemte grupper, som personer med nedsatt funksjonsevne, personer med innvandrerbakgrunn og LHBT-personer.
ISF vil også undersøke hatytringer, trakassering og rasisme under koronapandemien. Vi ser på omfanget av trakasserende, hatefulle og rasistiske kommentarer blant personer med ulike minoritetsbakgrunner (nedsatt funksjonsevne, innvandrerbakgrunn, LHBT) og ulike sosioøkonomiske grupper i den øvrige befolkningen, og om det har vært en økning under pandemien. Videre undersøker vi konsekvenser av slike erfaringer, i form av emosjonelle reaksjoner, atferdsmessige tilpasninger og psykisk helse, og om slike erfaringer kan knyttes til pandemien. Analysene baseres på befolkningsundersøkelsen som gjennomføres i prosjektet (se over), samt på en tidligere undersøkelse av befolkningens erfaringer med hatytringer og hets.
Publikasjoner
Teigen, Mari & Østbakken, Kjersti Misje (2024). The Resilience of Gender Equality: How Covid-19 was Gendered in Norway, The Routledge Companion to Gender and Covid-19. Routledge. doi: 10.4324/9781003267904-17.
Halrynjo, Sigtona; Kitterød, Ragni Hege (2023). Likestilling hjemme og på jobb før og etter koronapandemien. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
Fladmoe, Audun Tran & Nadim, Marjan (2023). Omfang og konsekvenser av hets og hatytringer i kritiske perioder. Erfaringer fra koronapandemien (2020–2022) og skytingen ved London pub og apekopputbruddet (sommeren 2022). Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv
Personvern
Dette prosjektet behandler personopplysninger. ISF er databehandler for OsloMet og det er inngått en databehandleravtale. For spørsmål om behandlingen av personopplysninger i prosjektet kontakt prosjektleder.
