Bakgrunn
Oppdraget er forankret i Rom for deltakelse - regjeringens kulturfrivillighetsstrategi (2023-2025), som setter mål om at flere barn og unge skal få oppleve og delta i kultur uavhengig av hvem de er, hvor de bor og sosial og økonomisk status. Det mangler imidlertid kunnskap om i hvilken grad økonomi er en barriere for barn og unges deltakelse i kulturfrivilligheten og hvordan kulturen nyttiggjør seg av lokale og nasjonale ordninger for å bygge ned økonomiske barrierer. Dette gjør det krevende å identifisere konkrete tiltak for å senke økonomiske terskler for deltakelse. Derfor skal kartleggingen gi ny kunnskap om kostnader, foreldrebetaling og kostnadsdrivere i kulturaktivitetene og mulige tiltak for å redusere økonomiske barrierer i kulturfrivilligheten.
Problemstillinger
I prosjektet undersøkes følgende problemstillinger:
- Hva koster det å delta i organisert kulturfrivillighet for barn og unge i grunnskolealder?
- Hva er kostnadsdriverne?
- Hvordan påvirker kostnader deltakelsen i kulturfrivilligheten?
- Er økonomi en særlig barriere for deltakelse og hvilke kostnader er særlig utfordrende?
- Benytter kulturfrivilligheten seg av etablerte tilskuddsordninger til å senke kostnadsnivået for aktiviteten?
- Hvilke tiltak kan bidra til å senke økonomiske barrierer for deltakelse i kulturfrivilligheten?
- Hvordan varierer kostnader, økonomiske barrierer og tiltak etter faktorer på kommunenivå?
Kartleggingen belyser kostnadsbildet i det laveste alderssegmentet, når barna rekrutteres inn i kulturaktiviteter, og hvordan det endrer seg i løpet av ungdomstiden, og er avgrenset til alderen 5-19 år.
Arbeidspakker
1. Kostnader, drivere og effekter på deltakelse i kulturfrivilligheten. I denne arbeidspakken kartlegges kostnader, kostnadsdrivere og effekter. Det gjennomføres en nettbasert spørreundersøkelse blant foreldre om barnas deltakelse i organiserte kulturaktiviteter og andre fritidsaktiviteter. Foreldrene vil bli stilt spørsmål, hva de betaler i kontingent, avgifter og utstyr, hvorvidt de har utført ulike innsatser som dugnad, transport og lignende i tilknytning til aktiviteten, samt vurderinger rundt kostnader, økonomi og andre forhold ved aktiviteten.
2. Økonomi som barriere for deltakelse i kulturfrivilligheten. Arbeidspakken går dypere inn i betydningen av kostnader og økonomi i deltakelsen og som årsak til ikke-deltakelse. Det vil gjennomføres intervjuer både med foreldre som har barn som deltar i kulturaktiviteter og som ikke gjør det, om deres vurderinger av rollen økonomi spiller for deltakelsen. Intervjuene suppleres med en analyse av åpne svar fra Ung i Oslo-undersøkelsen om årsaker til at ungdom sluttet i organiserte kulturaktiviteter.
3. Tilskudd og tiltak for å redusere kostnader i organisert kulturfrivillighet. Arbeidspakken undersøker om etablerte tilskuddsordninger benyttes for å senke kostnadsnivået i kulturfrivilligheten og andre tiltak for å redusere økonomiske barrierer i deltakelsen. For dette formålet gjennomføres en spørreundersøkelse blant foreninger som tilbyr aktiviteter innen musikk, scenekunst, visuell kunst, litteratur, dataspill, film og kulturarv. Denne komplementeres av intervjuer med tillitsvalgte i foreninger om vurdering av hvilken rolle økonomi spiller i aktivitetene og bruken av støtteordninger for å redusere kostnader i denne.
4. Kostnader, barrierer og tiltak i kulturfrivilligheten i kontekst. Arbeidspakken undersøker hvordan kostnader, økonomiske barrierer og tiltak og sammenhengen mellom kostnader og deltakelse varierer langs ulike kontekstuelle dimensjoner. Data fra undersøkelsene blant foreldre og foreninger kombineres, i tillegg til at det brukes kontekstdata på kommunenivå for å undersøke variasjoner etter geografi og sosiodemografiske faktorer.
Etikk og personvern
ISF følger de «Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi» gitt av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH), og prosjektet gjennomføres i tråd med disse. Barn og unge har de siste tiårene i stadig større grad blitt anerkjent som kompetente, sosiale aktører, og betydningen av å lytte til barns synspunkter har blitt sterkere vektlagt (jfr. f.eks. FNs barnekonvensjon artikkel 12). Samtidig reiser forskning på barn særskilte etiske problemstillinger og gruppen har særlig krav på beskyttelse i tråd med alder og behov. I datainnhentingen spør vi ikke bare og unge direkte, men de omtales som en tredjepart. Prosjektet tar særskilte forskningsetiske hensyn når det gjelder å ivareta barnas anonymitet og konfidensialitet.
