Hvem er de utsatte på boligmarkedet?

Ikke-vestlige innvandrere og store barnefamilier er overrepresentert blant de vanskeligstilte på boligmarkedet, viser ny ISF-rapport. Forskerne kartlegger også hvordan boforhold henger sammen med jobbstatus, trygdemottak og skoleresultater.

Ifølge anslag fra SSB kan over 170 000 personer regnes som vanskeligstilte på boligmarkedet i Norge, det vil si at de har lav inntekt og i tillegg bor trangt og/eller har høy gjeldsbelastning. 65 000 av dem er barn.

Likevel har det lenge vært store huller i kunnskapen om denne gruppen. To nye forskningsrapporter fra ISF undersøker på ulike måter sammenhengen mellom boforhold og velferd.

– Gode boforhold er et viktig velferdsgode med stor betydning for andre velferdsområder, som utdanning, helse og arbeid. Disse rapportene bidrar til å øke forståelsen av boligens rolle i velferdspolitikken, sier ISF-forskerne Kristine von Simson og Janis Umblijs, som har vært med på å skrive begge rapportene.

Stor utskifting i gruppen

Et nytt boforholdsregister fra SSB har åpnet nye muligheter for forskning på bolig og velferd. Registeret gjør det mulig å koble opplysninger om boforhold med informasjon om jobbstatus, trygdemottak og skoleresultater, samt om bosted, sivilstatus, alder, etnisk bakgrunn og mer.

Den ene av rapportene tar utgangspunkt i dette nye registeret, og ser på hvordan boforhold henger sammen med blant annet skoleresultater og arbeidsmarkedstilknytning. Den andre rapporten oppsummerer hva den nasjonale og internasjonale forskningslitteraturen sier om boforholdenes betydning for andre velferdsutfall.

Et viktig funn er at de vanskeligstilte på boligmarkedet er en gruppe med stor utskifting. I aldersgruppen 25-65 år er halvparten av dem som er registrert som vanskeligstilt i ett år, ikke lenger i denne gruppen året etter. 30 prosent av de vanskeligstilte i 2015 var fortsatt i denne kategorien to år etter.

– Når man utformer tiltak for å hjelpe de vanskeligstilte på boligmarkedet kan det derfor være grunn til å målrette en del av tiltakene mot de gruppene som oftere er vanskeligstilte over tid, sier von Simson og Umblijs.

Ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert

Ikke-vestlige innvandrere har langt høyere risiko for å være utsatt på boligmarkedet enn gjennomsnittet, viser analysene. Denne gruppen utgjør 8 prosent av den norske befolkningen, men hele 37 prosent av de vanskeligstilte.

– De ikke-vestlige innvandrerne blir også i stor grad værende i denne kategorien, slik at de faktisk utgjør så mye som halvparten av dem som er vanskeligstilte over tid, forteller von Simson og Umblijs.

Unge personer er tydelig overrepresentert blant de vanskeligstilte på boligmarkedet, men samtidig kommer mange unge seg ut av denne kategorien igjen relativt raskt. De litt eldre er færre, men forblir i større grad vanskeligstilte over tid.

Påvirker barns skoleprestasjoner

De vanskeligstilte har også en del andre kjennetegn man kan forvente fra grupper med dårlig økonomi: De er oftere lavt utdannet, arbeidsledige og stønadsmottakere. En større andel av dem leier bolig i stedet for å eie, og de tilhører oftere store husholdninger med mange barn. Samtidig ser vi at enkelte store livshendelser som skilsmisse og tap av arbeid øker sannsynligheten for å bli vanskeligstilt på boligmarkedet.

Barns skoleresultater ser ut til å ha sammenheng med boforholdene, viser analysene. Det å bo trangt, å være leietaker og å være utsatt for støy er forbundet med dårligere skoleresultater hos barn. Boforholdene ser ut til å bli viktigere for skoleprestasjonene jo eldre barna blir.

– Én årsak til dette kan være at det å ha et rolig og stabilt sted til å gjøre lekser blir viktigere når barna blir større, sier von Simson og Umblijs.

Les hele rapportene her: 

Boligens betydning for annen velferd: En gjennomgang av nasjonal og internasjonal forskning

Boforhold og velferd

Av Hallvard Kvale
Publisert 10. jan. 2019 01:20 - Sist endret 1. aug. 2022 14:59