Nettsider med emneord «Medier og offentlighet»

Årets siste utgave av Tidsskrift for samfunnsforskning byr på tre artikler som tar for seg koronasmitte hos gjestearbeidere, tapet av de spontane interaksjonene i det offentlige byrom, og holdninger til eldre arbeidssøkere.

Media Poverty undersøker mediebruk blant borgere som lever i fattigdom, med fokus på hvilken betydning mediebruk har for deres mulighet til å utøve medborgerskap.

Prosjektet undersøker hvor stor innflytelse eksperter har over offentlig politikk, og hvor mye makt de bør ha.

Hva var pressens rolle i Baneheia-saken? I hvilken grad bidro norske medier til at det tok 20 år før dommen ble omgjort og Viggo Kristiansen satt fri?

Noen grupper mener samfunnsutviklingen går i helt feil retning samtidig som de har svært lav tillit til medier og myndigheter. Dette prosjektet undersøker «den alarmerte borgerens» virkelighetsoppfatning, samfunnsdeltagelse, informasjonsnettverk og mediebruk.

Antallet personer som rapporterte at de hadde blitt utsatt for hatytringer var lavere etter pandemien enn før, viser en ny ISF-undersøkelse. Nedgangen gjaldt i mindre grad for de gruppene i befolkningen som vanligvis er mest utsatt for å motta hatytringer. 

Den nyeste utgaven av Tidsskrift for samfunnsforskning byr på artikler om utenlandsadoptertes erfaringer med rasisme og diskriminering, nederlaget for rusreformen og fagkritikkens innvirkning på velferdsstatens utvikling.  

Norske tenåringers mediehverdag domineres av globale plattformer som YouTube, TikTok og Netflix. Kan nasjonale medieaktører vinne tilbake den «tapte generasjonen»?

Valgdagbogsprojektet er et forskningsprojekt, som gennemføres af forskere ved Aalborg Universitet i Danmark og Institutt for samfunnsforskning i Norge.

Denne egenfinansierte paraplysatsingen Klima, miljø og samfunn løfter samfunnsfaglige problemstillinger innen klima- og miljøområdet med mål om å bidra med aktuell forskning og nyanserte innsikter i en brytningstid.

English title: Assessing the production and impact of migration narratives

Hvilke stemmer slipper til i medienes helsedekning? Hvordan jobber interessegrupper i kulissene og hva opplever pasienter som forteller sin sykdomshistorie i mediene? Les om hovedfunnene fra et stort forskningsprosjekt.

Medietilbudet i Norge er blitt digitalisert, globalisert og fragmentert de siste tiårene. Hva gjør det med mediebransjen, samfunnet og demokratiet?

Hva har vi lært om det norske samfunnet under pandemien? Og hvor går veien videre? Se Raymond Johansen og Kristin Clemet i diskusjon med ISF-forskere.

Rundt en av tre forskere i ny undersøkelse sier at de er redd for å bli oppfattet som en politisk aktør når de deltar i offentligheten som forsker eller fagperson.

Et klart flertall i befolkningen aksepterer offentlige ytringer som enkeltgrupper kan oppleve som krenkende, viser vår nye undersøkelse. Andelen som svarer dette har imidlertid gått litt ned siden 2015.

Opphetede debatter på nett har en egen dynamikk. Netthets handler ikke alltid om en aktiv angriper og en passiv mottaker, viser ny ISF-rapport.

Ny forskningsrapport retter søkelyset mot dem som deltar i tøffe debatter på nett og i sosiale medier.

Ny ISF-rapport drøfter de juridiske sidene ved den akademiske ytringsfriheten.

Kronprins Haakon inviterte tre ISF-forskere til en diskusjon om ytringsfrihet, politisk polarisering og integrering. Her er tre hovedpoenger fra samtalen.

Samfunnet er avhengig av tillit mellom mennesker og myndigheter for å kunne håndtere koronakrisa. Hvordan kommuniserer helsemyndighetene, hvilken rolle spiller sosiale medier og hvordan påvirker dette befolkningens. 

Hva er de største utfordringene for ytringsfriheten i dag, og hva bør forskerne undersøke nærmere?