Tidligere forskning har dokumentert en økning i hatkriminalitet umiddelbart etter kritiske hendelser. Grupper som sees som «skyldige» eller «ansvarlige» for kritiske hendelser, som for eksempel terrorangrep, opplever i etterkant å bli mer utsatt for hatkriminalitet.
Den nye ISF-rapporten Omfang og konsekvenser av hets og hatytringer i kritiske perioder ser på koronapandemien (2020-2022), skytingen ved London pub og utbruddet av apekopper sommeren 2022, og undersøker om disse hendelsene har hatt betydning for ulike gruppers erfaringer med å motta hatytringer.
Studien bygger på tre spørreundersøkelser gjennomført våren 2018, våren 2022 og høsten 2022. Spørreundersøkelsene ble gjennomført i den generelle befolkningen og i utvalgte minoritetsgrupper. Mange av dem som svarte deltok i alle undersøkelsene, slik at deres erfaringer kan følges over tid.
Færre opplevde å bli utsatt for hatytringer
Undersøkelsen viser at det totale antallet personer som rapporterer å ha blitt utsatt for det de opplever som hatytringer, var lavere i 2022 enn i 2018. Men nedgangen gjelder ikke for de mest alvorlige typene hatytringene, og enkelte grupper er langt mer utsatt enn andre.
Koronapandemien, som traff Norge i mars 2020, førte til frykt og en sterk inngripen i folks hverdag. Gjennom pandemien ble ulike grupper i befolkningen trukket fram som særlige smittespredere og dermed drivere av pandemien.
«Det har vært en bekymring for at koronapandemien skulle føre til økt omfang av hets og hatytringer, blant annet fordi smittetrykket var høyere i enkelte minoritetsgrupper. Våre undersøkelser tyder på at dette ikke skjedde», sier forskerne bak studien, Audun Fladmoe og Marjan Nadim.
Skytingen ved London-pub og apekopputbruddet
Skytingen utenfor London pub i Oslo 25. juni 2022 ble av mange tolket som et angrep på LHBT+-miljøet, og ble utført av en gjerningsperson med innvandrerbakgrunn og bånd til kjente islamistiske ekstremister. Utbruddet av apekopper sommeren 2022, på sin side, rammet nesten utelukkende homofile menn. Dermed kunne disse hendelsene ha bidratt til å gjøre LHBT+ personer, personer med innvandrerbakgrunn og muslimer særlig utsatt for hets og hatytringer i etterkant.
Selv om antall erfaringer med hatytringer gikk litt opp igjen høsten 2022, etter nedgangen under koronapandemien, tyder ikke undersøkelsen på at økningen skyldtes hendelsene sommeren 2022. Totalt sett var det ikke en økning blant LHBT+-personer som rapporterte om å bli utsatt for hatytringer, men de LHBT+-personene som allerede var utsatt for hatytringer opplevde høsten 2022 at ytringene ofte var koblet til hendelsene sommeren 2022. Flere av disse respondentene svarte også at de oftere holdt meningene sine for seg selv og at de hadde blitt mer forsiktige med å si meningene sine offentlig.
Utsatte grupper – minoriteter og unge
Selv om det var en generell nedgang i erfaringer med hets og hatytringer, er enkelte grupper langt mer utsatt enn andre. Personer med ulike former for minoritetstilhørighet – som LHBT+-personer, personer med innvandrerbakgrunn og personer med fysisk funksjonsnedsettelse – er klart mer utsatt for hatytringer enn personer som ikke har noen minoritetstilhørighet. Sannsynligheten for å bli utsatt for hatytringer øker også markant dersom man har flere minoritetstilhørigheter. I tillegg rapporterer unge voksne (18–30 år) i større grad enn eldre at de har vært utsatt for hatytringer.
«Forskjellene vi finner mellom ulike grupper bekrefter det flere andre studier har vist. Forskningen finner gjennomgående at minoritetsgrupper er mer utsatt for hets og hatytringer enn majoritetsbefolkningen. En sannsynlig forklaring på hvorfor unge er mer utsatt enn eldre er at de er mer aktive på nett og at de oftere befinner seg i sosiale situasjoner der de er utsatt» sier forskerne.
Undersøkelsen er en del av prosjektet Langtidskonsekvenser av koronapandemien for oppvekst og likestilling, finansiert av BufDir.
