Nyheter

En ny rapport gir en kunnskapsoversikt over frivillige og sivilsamfunnets rolle i områdesatsninger i Norge.

I starten av koronapandemien bidro mer enn hver fjerde nordmann med frivillig innsats. Sammenlignet med 9 land kommer imidlertid Norge ut blant de med lavest andel frivillig innsats.

Ingvild Reymerts doktoravhandling kartlegger hvordan vitenskapelige ansettelser på universitetene foregår. Her er de fem hovedfunnene hennes. 

Klimaendringer, økt turisme, befolkningsvekst og eldrebølgen er noen av trendene som påvirker samfunnets behov for frivillig beredskapsinnsats i fremtiden, viser ny ISF-rapport.

Vår nyansatte forsker Mirjam Linnea Wentzel disputerer for PhD-graden sin ved Norges Handelshøyskole 15. desember 2021.  

Selv om kommunene ikke har en felles forståelse av hva en tillitsreform er, er de nokså samstemte når det gjelder hvilke problemer en tillitsreform skal til livs.
 

Bruken av underentreprenører og innleid arbeidskraft i norske foretak har gått opp siden 2005, viser ny ISF-rapport.

Temanummeret om diskriminering tar blant annet for seg diskriminering av funksjonshemmede, gravide, etniske minoriteter og menn i kvinneyrker.

Ny ISF-rapport ser på forholdet mellom offentlige, kommersielle og ideelle barnehager i de fem nordiske landene.

Forskningsministeren sier at Forskningsrådet ikke bør lyse ut penger før Stortinget har bevilga dem. Det tror jeg egentlig ikke han mener. Men, utsagnet viser at vi trenger å tenke nytt om hvordan vi investerer i forskning. Her er fire forslag som kan gjøre forskningsinvesteringene mer langsiktige. 

Vi bør feire lokalvalgenes rolle i å finne ut hvordan demokratiet kan bli enda mer inkluderende og representativt, skriver vår forsker Signe Bock Segaard.

#metoo-bevegelsen har skapt store fremskritt i arbeidet mot seksuell diskriminering, men fortsatt gjenstår viktige utfordringer, understreket paneldeltakerne på COREs debattmøte.

Sosiologen Miriam brenner blant annet for å finne ut hvordan helse og psykisk sykdom påvirker hvordan vi gjør det i utdanning og arbeidslivet.

CORE-forskerne Mari Teigen og Liza Reisel er medredaktører av et nytt temanummer om likestillingsutfordringer i de nordiske arbeidsmarkedene.

NORMS-forsker Erlend Paasche ble nylig invitert til UDIs Ambassadeseminar for å presentere forskningen sin og gå i dialog med sentrale aktører som jobber med retur av migranter.

Tidsskriftet inneholder artikler om byrommet som politisk arena, kommunal naboprat og digital teknologi for å motvirke ensomhet blant eldre.

Se rapportlanseringen om hvordan sårbarhetsbegrepet forstås og brukes i regelverket og av beslutningstakere i flyktningesaker.

Ny rapport undersøker hvordan flyktningers sårbarhet vurderes og tas hensyn til av norske myndigheter.

Vår nye kollega er sosialantropolog med særlig interesse for spørsmål knyttet til kjønn, kunnskap og utdanning.

Hvilke stemmer slipper til i medienes helsedekning? Hvordan jobber interessegrupper i kulissene og hva opplever pasienter som forteller sin sykdomshistorie i mediene? Les om hovedfunnene fra et stort forskningsprosjekt.

Vår nye kollega er samfunnsøkonom med særlig interesse for arbeidslivet i bred forstand. Les mer om henne her.

Nesten halvparten av norske velgere mener at det lokale folkestyret ikke er så viktig, bare de offentlige tjenestene blir opprettholdt, skriver vår forsker Marte Slagsvold Winsvold.

Trond Flaarønning og Ester Bøckmann er nye doktorgradsstipendiater ved Institutt for samfunnsforskning. Les mer om dem og forskningen deres her.

Inneholder blant annet artikler om fagorganisering blant unge, bemanning i sykehjem og hjemmesykepleien, samt en skisse til borgerlønn «light».

Medietilbudet i Norge er blitt digitalisert, globalisert og fragmentert de siste tiårene. Hva gjør det med mediebransjen, samfunnet og demokratiet?