Nyheter

I samarbeid med Svensk-norska samarbetsfonden lyser vi ut stipend til mastergradsstudenter med interesse for politikk, demokrati og sivilsamfunn.

Dorina har tatt med seg sitt antropologiske blikk fra internasjonale organisasjoner til nordisk fengselsvesen. Nå vil hun drive migrasjonsforskning på ISF.

Vår nye kollega er interessert i det kronglete krysningspunktet mellom klimaendringer, migrasjon og kjønn.

I artikkelen «Sosial bærekraft i systemet for alderspensjon» undersøker forfatterne fordelingseffektene av både folketrygdens alderspensjon, AFP i privat sektor og AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor.

Hvordan ser den norske befolkningen på vilkårene for informasjonsfrihet og ytringsfrihet i dagens offentlighet? Hvor setter de grensene for ulike budskap og aktører – og i hvilken grad oppfatter de at debatten gjør det mulig for dem å ytre seg? 

Denne utgavens artikler handler om de langsiktige politiske konsekvensene av de tyske okkupantenes brente jords taktikk, foreldres nabolagsstrategier og samhandling og integrasjon i helsetjenesten.

Forskerne Daniel Arnesen og Audun Fladmoe har undersøkt status for frivillig sektor etter pandemien. Vi har oppsummert fem hovedfunn om blant annet aktivitetsnivå, rekruttering og økonomi. 

Vi lyser ut inntil to stipender – hver på 20 000 kroner – til mastergradsstudenter i samfunnsøkonomi som ønsker å skrive oppgave ved Institutt for samfunnsforskning.

I artikkelen «Unge uføre og veien til uføretrygd» diskuterer forfatterne hva som kan være årsakene til at stadig flere unge mottar uføretrygd.

I en nylig publisert global indeks måles det hvor gode forholdene for å gi støtte til frivillige organisasjoner, eller andre ideelle eller humanitære forhold er. 

Tidligere forskning tyder på at etnisk mangfold i virksomheter kan være lønnsom. Men få studier har sett på hvordan mangfold i foretak er forbundet med lønnsomhet i en nordisk kontekst.

En ny undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning gjennomført i uke tolv, viser en markant økning i andelen som mener at Norge bør ta imot flere flyktninger.

P. M. Røwdes stiftelse deler ut ett eller flere forskningsstipend på mellom 100.000 og 300.000 kroner til prosjekter om økonomisk utvikling i Norge. 

– Det er høy bevissthet, definerte mål og tiltak for kjønnsbalanse i selskapene, men paradokset er at det likevel er klare kjønnsforskjeller i inntekt og karriere i næringslivet, sier forsker Sigtona Halrynjo.

Ett av de tydeligste uttrykkene for at det fortsatt er kjønnsforskjeller i likestillingslandet Norge finner vi på toppen av samfunnssektorene. Her presenterer vi noen hovedfunn fra forskningen vår på norske makteliter.

Krigen raser i Ukraina. Allerede har over to millioner flyktet til nabolandene.

For første gang er det publisert en bok som tar for seg lokalvalg og lokale valgordninger i 40 europeiske land. ISF-forskerne Jo Saglie og Signe Bock Segaard har skrevet kapitlet om Norge

Teknologisk utvikling endrer vilkårene for arbeidslivet og demokratiet. Globalisering og klimakrise endrer forutsetningene for velferdssamfunnet. Utforming av politikk for framtida krever derfor ny kunnskap. Her er noen eksempler på hvordan ISF bidrar. #ForskningFunker

Tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet har fra årsskiftet gått over til løpende publisering. Årets to første artikler handler om pensjon.

Årets første nummer av Tidsskrift for samfunnsforskning er ute, med artikler om regjeringers koalisjonskontroll i Norge, årsaker til motvilje mot innvandring, og samisk systembygging i den norske enhetsstaten.

Arbeidsuka på ungdomsskolen er en super mulighet til å finne ut om et yrke passer for deg. Så hvorfor ikke bruke muligheten til å lære mer om hva forskere driver med?

ISF-forsker Signe Bock Segaard har det siste året sittet i Demokrati- og folkevalgutvalget oppnevnt av Den norske kirke. 

– Organiserte fritidsaktiviteter er viktige for at barn og unge får oppleve fellesskap, tilhørighet og mestring viser en ny rapport.

En ny rapport gir en kunnskapsoversikt over frivillige og sivilsamfunnets rolle i områdesatsninger i Norge.

I starten av koronapandemien bidro mer enn hver fjerde nordmann med frivillig innsats. Sammenlignet med 9 land kommer imidlertid Norge ut blant de med lavest andel frivillig innsats.