Nyheter

Vår nye kollega er samfunnsøkonom med særlig interesse for arbeidslivet i bred forstand. Les mer om henne her.

Nesten halvparten av norske velgere mener at det lokale folkestyret ikke er så viktig, bare de offentlige tjenestene blir opprettholdt, skriver vår forsker Marte Slagsvold Winsvold.

Trond Flaarønning og Ester Bøckmann er nye doktorgradsstipendiater ved Institutt for samfunnsforskning. Les mer om dem og forskningen deres her.

Inneholder blant annet artikler om fagorganisering blant unge, bemanning i sykehjem og hjemmesykepleien, samt en skisse til borgerlønn «light».

Medietilbudet i Norge er blitt digitalisert, globalisert og fragmentert de siste tiårene. Hva gjør det med mediebransjen, samfunnet og demokratiet?

Vi har destillert 60 år med valgundersøkelser ned til enkle grafer: Hvilke velgergrupper stemmer på de ulike partiene? Og i hvilke saker synes de at partiene har den beste politikken?

Hva har vi lært om det norske samfunnet under pandemien? Og hvor går veien videre? Se Raymond Johansen og Kristin Clemet i diskusjon med ISF-forskere.

Mer enn en av tre innvandrings- og kjønnsforskere har opplevd ubehagelige kommentarer knyttet til forskningen sin. Rundt ti prosent har mottatt trusler. Hva får det å si for forskningen?

«Alle» er enige om at vi trenger etnisk mangfold i næringslivet – men hva betyr det i praksis? Se Abid Raja i debatt med næringslivsledere og Core-forskere.

Tillitens rolle i våre høymoderne samfunn er ett av spørsmålene som drøftes i det nye nummeret av TfS.

Forskere som er ansatt i staten tjener mindre enn andre høyt utdannede i offentlig og privat sektor og har hatt dårligere lønnsutvikling de siste fem årene, viser ny rapport.

Hvordan har pandemien påvirka politikken? Er opplevelsen av fellesskap endra? Hva har konsekvensene vært for arbeids- og samfunnsliv? Blir samfunnet endra for godt?

Ny bok analyserer forrige sametingsvalg og identifiserer sentrale utfordringer for det samiske demokratiet.

Demokratiet tåler litt hjemmesitting, men det tåler dårligere at velgerne føler seg maktesløse, skriver vår forsker Marte Winsvold.

Smittetallene viser at COVID-19 rammer kvinner og menn ulikt. I tillegg har pandemien også forsterket kjønnsforskjellene på ulike arenaer i det norske samfunnet.

Saker som bompenger, klima og kommunereform preget lokalvalget i 2019 og bidro til rekordhøy valgdeltakelse. Les om hovedfunnene fra en ny bok om valget.

Kvinner er i flertall blant jurister – betyr det at likestillingen er i boks? Nye tall viser at menn fortsatt dominerer på toppen i bransjen og at mange kvinner og menn ikke konkurrerer på like fot.

Rundt en av tre forskere i ny undersøkelse sier at de er redd for å bli oppfattet som en politisk aktør når de deltar i offentligheten som forsker eller fagperson.

Ny rapport sammenligner utvalgskriterier og praksis for bosetting av FN-flyktninger i Norge og sju andre land.

Hvordan påvirker innvandringen det norske arbeidsmarkedet? Her er fire funn fra vår forsker Maria Forthun Hoens nye doktoravhandling.

I senere år er det observert en tendens til økende likestillingsskepsis og antifeminisme i en rekke land. Dette er imidlertid ikke tilfellet i Norge – tvert imot.

Norske lokalpolitikere trives best dersom noen er uenig med dem, skriver vår forsker Marte Winsvold.

Koronautvalget i Bydel Stovner foreslår flere tiltak for å motvirke de sosiale konsekvensene av pandemien, særlig blant unge. Her forklarer utvalgsmedlem Anne Skevik Grødem forslagene.

De slutter sterkt opp om at begge foreldre jobber og deltar i hus- og omsorgsarbeidet.

Økningen i antallet eldre innvandrere og lange trender i arbeidsmarkedet er blant temaene som tas opp.