Nyheter

Ny ISF-rapport ser på forholdet mellom offentlige, kommersielle og ideelle barnehager i de fem nordiske landene.

Forskningsministeren sier at Forskningsrådet ikke bør lyse ut penger før Stortinget har bevilga dem. Det tror jeg egentlig ikke han mener. Men, utsagnet viser at vi trenger å tenke nytt om hvordan vi investerer i forskning. Her er fire forslag som kan gjøre forskningsinvesteringene mer langsiktige. 

Vi bør feire lokalvalgenes rolle i å finne ut hvordan demokratiet kan bli enda mer inkluderende og representativt, skriver vår forsker Signe Bock Segaard.

#metoo-bevegelsen har skapt store fremskritt i arbeidet mot seksuell diskriminering, men fortsatt gjenstår viktige utfordringer, understreket paneldeltakerne på COREs debattmøte.

Sosiologen Miriam brenner blant annet for å finne ut hvordan helse og psykisk sykdom påvirker hvordan vi gjør det i utdanning og arbeidslivet.

CORE-forskerne Mari Teigen og Liza Reisel er medredaktører av et nytt temanummer om likestillingsutfordringer i de nordiske arbeidsmarkedene.

NORMS-forsker Erlend Paasche ble nylig invitert til UDIs Ambassadeseminar for å presentere forskningen sin og gå i dialog med sentrale aktører som jobber med retur av migranter.

Tidsskriftet inneholder artikler om byrommet som politisk arena, kommunal naboprat og digital teknologi for å motvirke ensomhet blant eldre.

Se rapportlanseringen om hvordan sårbarhetsbegrepet forstås og brukes i regelverket og av beslutningstakere i flyktningesaker.

Ny rapport undersøker hvordan flyktningers sårbarhet vurderes og tas hensyn til av norske myndigheter.

Vår nye kollega er sosialantropolog med særlig interesse for spørsmål knyttet til kjønn, kunnskap og utdanning.

Hvilke stemmer slipper til i medienes helsedekning? Hvordan jobber interessegrupper i kulissene og hva opplever pasienter som forteller sin sykdomshistorie i mediene? Les om hovedfunnene fra et stort forskningsprosjekt.

Vår nye kollega er samfunnsøkonom med særlig interesse for arbeidslivet i bred forstand. Les mer om henne her.

Nesten halvparten av norske velgere mener at det lokale folkestyret ikke er så viktig, bare de offentlige tjenestene blir opprettholdt, skriver vår forsker Marte Slagsvold Winsvold.

Trond Flaarønning og Ester Bøckmann er nye doktorgradsstipendiater ved Institutt for samfunnsforskning. Les mer om dem og forskningen deres her.

Inneholder blant annet artikler om fagorganisering blant unge, bemanning i sykehjem og hjemmesykepleien, samt en skisse til borgerlønn «light».

Medietilbudet i Norge er blitt digitalisert, globalisert og fragmentert de siste tiårene. Hva gjør det med mediebransjen, samfunnet og demokratiet?

Vi har destillert 60 år med valgundersøkelser ned til enkle grafer: Hvilke velgergrupper stemmer på de ulike partiene? Og i hvilke saker synes de at partiene har den beste politikken?

Hva har vi lært om det norske samfunnet under pandemien? Og hvor går veien videre? Se Raymond Johansen og Kristin Clemet i diskusjon med ISF-forskere.

Mer enn en av tre innvandrings- og kjønnsforskere har opplevd ubehagelige kommentarer knyttet til forskningen sin. Rundt ti prosent har mottatt trusler. Hva får det å si for forskningen?

«Alle» er enige om at vi trenger etnisk mangfold i næringslivet – men hva betyr det i praksis? Se Abid Raja i debatt med næringslivsledere og Core-forskere.

Tillitens rolle i våre høymoderne samfunn er ett av spørsmålene som drøftes i det nye nummeret av TfS.

Forskere som er ansatt i staten tjener mindre enn andre høyt utdannede i offentlig og privat sektor og har hatt dårligere lønnsutvikling de siste fem årene, viser ny rapport.

Hvordan har pandemien påvirka politikken? Er opplevelsen av fellesskap endra? Hva har konsekvensene vært for arbeids- og samfunnsliv? Blir samfunnet endra for godt?

Ny bok analyserer forrige sametingsvalg og identifiserer sentrale utfordringer for det samiske demokratiet.