Moral og politikk
Johannes Due Enstad og Henning Finseraas utforsker i artikkelen «Moralske intuisjoner og politiske orienteringer blant norske velgere» hvilken rolle moralske intuisjoner spiller for politiske og ideologiske orienteringer i den norske befolkningen. Med utgangspunkt i Moral Foundations Theory (MFT) finner de et skille mellom moralsk universalisme (omsorg og rettferdighet) og moralsk partikularisme (gruppelojalitet, autoritet og hellighet). Artikkelen undersøker videre hvordan disse moralske intuisjonene samvarierer med politisk venstre-høyre orientering, partipreferanser, og andre viktige politiske spørsmål. Forfatterne finner, i tråd med tidligere internasjonale studier, at venstreorienterte individer har en tendens til å score høyt på moralsk universalisme og lavt på partikularisme. For høyreorienterte individer derimot, er universalistiske og partikularistiske intuisjoner omtrent like viktige. Studien viser at moralske intuisjoner forklarer mer variasjon i politisk orienteringer enn utdanning, noe som antyder at MFT kan gi verdifulle innsikter til fremtidige studier av politisk atferd.
Motstand mot hverdagsrasismen
I artikkelen «Rasisme og motstand: minoritetsungdom slår tilbake» undersøker Azin Banafsheh, Rune Ellefsen og Sveinung Sandberg ulike former for opplevd rasisme og hvordan disse blir motarbeidet gjennom ulike former for motstand. Studien, som er basert på 41 kvalitative intervjuer med minoritetsungdom i Black Lives Matter-demonstrasjoner i Norge, identifiserer fem former for rasisme: fornærmelser og nedsettende uttalelser, ulik behandling og diskriminering, forventninger om ikke å være "norsk", antakelser om lav sosial status og fordomsfull inkludering. Artikkelen undersøker videre de fem vanligste reaksjonene på slik rasisme, som inkluderer å ignorere, konfrontere, dele erfaringer om, rapportere og protestere. Forfatterne argumenterer for at det de kaller "hverdagsmotstand" er viktigere enn både politisk protest og formell rapportering til myndighetene, på grunn av hverdagslivets kontinuerlige tilstedeværelse og regularitet. Bidraget viser at minoritetsungdom i Norge ikke er passive ofre, men aktivt forhandler, takler og bekjemper rasisme.
Samisk molteplukking som bærekraft i praksis
I artikkelen «Mijá duobddága: Sankingspraksiser i samiske kystområder – relasjoner, verdier og bærekraft» studerer Stine Rybråten og hennes medforfattere den ofte oversette betydningen av molteplukking som samisk praksis. Forfatterne viser hvordan molteplukking er en grunnleggende del av samisk liv, og hvilken kunnskap og hvilke verdier dagens multeplukking rommer. De bruker kvalitative data fra intervjuer med molteplukkere i Divtasvuodna-Tysfjord, Porsáŋgu-Porsanger og Unjárga-Nesseby. Artikkelen gir eksempler på molteplukking som en måte å samhandle med landskapet på, preget av omsorg og respekt for naturen. Forfatterne argumenterer for at disse sankingsaktivitetene kan beskrives som bærekraft i praksis, og at dette perspektivet bør informere den pågående debatten om hva bærekraftig utvikling er og bør være.
