Årets andre nummer av Tidsskrift for samfunnsforskning

Det er vår og andre nummer av Tidsskrift for samfunnsforskning er publisert. Nummeret byr på tre artikler som belyser krigsmotstand blant russiske migranter, utdanning under pandemien og den unike tidsstrukturen i landbruket.

"Krigsmotstand blant russiske migranter i Norge: Moralsk sjokk og kollektiv identitet" av Susanne Bygnes

I dagene etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022, ble store antikrigsdemonstrasjoner organisert i mange deler av verden, inkludert Norge. Under protestene i Norge marsjerte folk fra norske, ukrainske, hviterussiske og russiske organisasjoner sammen. Etter de første demonstrasjonene begynte imidlertid mange russiske migranter å organisere egne protester, ved hjelp av et alternativt blå-hvitt-blått flagg for å symbolisere russere mot krig (RAW). Denne artikkelen undersøker motivasjonen til å organisere disse separate protestene og betydningen av den kollektive identitetsprosessen som fulgte. Analysen viser at motstanden mot krigen åpnet muligheten for en relativt inkluderende ideologisk tilhørighet, og at negative følelser og anklager mot russere ser ut til å ha bundet sammen aktivister med russisk tilhørighet. Det moralske sjokket som krigen utgjør, kan derfor forstås som en katalysator i produksjonen av en kollektiv identitet i den pro-demokratiske russiske diasporaen i Norge.

"Pandemi og gjennomføring av videregående opplæring" av Otto S. Lillebø, Asgeir Skålholt og Marianne Takvam Kindt

Under COVID-19-pandemien økte både fullføringsgraden og gjennomsnittskarakterene i videregående skole. Samtidig viser internasjonale studier at skolestengninger under pandemien førte til betydelig læringstap, spesielt for elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn. Betyr dette at vi har en situasjon der elever fullfører videregående utdanning uten egentlig å være forberedt til videre utdanning? Basert på analyse av registerdata undersøker forfatterne hvordan fullføringen av videregående har endret seg for forskjellige grupper av elever under pandemien, samt hvordan overgangen til arbeid og videre utdanning har utviklet seg for disse gruppene. Artikkelen viser for det første at elever med svake karakterer i større grad klarte å fullføre og bestå videregående opplæring under pandemien. For det andre virker det som at disse elevene faktisk omsetter vitnemålet sitt til deltagelse i høyere utdanning. Forfatterne konkluderer altså med at koronapandemien på kort sikt ser ut til å ha hjulpet elever med svake karakterer både til å gjennomføre videregående opplæring, og til å omsette dette til deltagelse i høyere utdanning.

"Bondeyrkets temporaliteter: Naturtidens livsrytmer og klokketidens krav" av Mari Støverud Beitnes og Ann Nilsen

Temaet for denne artikkelen er bøndenes situasjon, og de temporale dimensjonene ved bondeyrket. Forfatterne argumenterer for at mens kalender- og klokketiden styrer virksomheten i samfunnet generelt, noe bønder også må forholde seg til, er bondeyrket bundet til naturtiden. Det er preget av krav fra årstidens rytmer for såing og høsting, og fra dyreholdets døgnrytme for fjøsstell. Artikkelen utforsker hvilke utfordringer samfunnets tidsstrukturer gir for bondeyrkets hverdag. Mer spesifikt diskuterer forfatterne kjønnede dimensjoner i bondeyrket knyttet til synkronisering av biografisk timing, familietid og samfunnstid innenfor rammene av naturtiden. Forfatterne viser at bønder kan forstås som en tidsminoritet i samfunnet, og at konflikten mellom kravene fra års- og døgnrytmene fra naturtiden og klokke- og kalendertiden i yrkeslivet kan være svært krevende. 

Bokmeldinger

Andre nummer av TfS inneholder hele fire bokmeldinger. Her kan du både lese om nasjonalisme og høyreradikalisme, velferdspolitikk, kvalitative metodeutfordringer og Habermas. 

  • Johannes Due Enstad skriver om boka Nasjonalisme og høyreradikalisme i Europa 1789–2019 av Elisabetta Cassina Wolff
  • Stein Kuhnle skriver om Velferdspolitikk: Helse, omsorg, trygd av Aksel Hatland og Axel West Pedersen
  • Kristian Mjåland skriver om antologien Tett på profesjon, arbeid og politikk: Kvalitative metodeutfordringer og verktøy for å løse dem redigert av Marte Mangset, Hanna Marie Ihlebæk, Tanja Nordberg og Anne Birgitte Leseth
  • Hallvard Moe diskuterer Jürgen Habermas’ Den nye offentligheten: Strukturendring og deliberativ politikk

Du finner bokmeldingene og tidligere nummer av tidsskriftet på idunn.no

Publisert 6. mai 2024 11:12 - Sist endret 6. mai 2024 11:12