Hver gang det dukker opp nye teknologier, dukker det også opp spådommer om hvordan teknologien fullstendig vil endre samfunnet vi lever i, og kanskje også menneskets natur. Fargefjernsynet skulle få oss til å ikke kunne skille fantasi fra virkelighet; internett ville få oss til å slutte å gå utenfor huset; genteknologi ville skape supermennesker; Bitcoin ville gjøre penger overflødige; kvantedatamaskiner ville løse alle sikkerhetskoder. Denne gangen er spådommen at KI vil gjøre mennesker overflødige på mange områder. Alarmistiske påstander om teknologiutvikling pleier ikke å bli virkelighet. Det blir de neppe om KI heller.
Samtidig undervurderes ny teknologi. Paradoksalt nok viser også historien at teknologiene fører til mer grunnleggende endring av samfunnet enn vi så for oss. De villeste spådommene har en tendens til å dekke over de virkelige effektene. Det er i dag lett å se hvordan datamaskinene og internett fullstendig og for alltid har forandret hvordan vi lever og jobber. Ingen var i stand til å se hvordan vi alle skulle ha med oss en superavansert datamaskin i lommen i form av en telefon – noe som har gjort mange av oss i stand til å jobbe fra hvor som helst når som helst. Genteknologien skapte ikke supermennesker, men har i stedet gitt oss voldsomme fremskritt innen vaksiner og kreftbehandling.
I arbeidet med å forstå KIs effekt på samfunnet, kan det være fornuftig å holde hodet kaldt å bruke en del av de redskapene vi allerede har. Vi har over mange år forsket på hvordan ny teknologi påvirker arbeidslivet og økonomien. Det er grunn til å tro at effektene KI vil ha, har mye til felles med hva som allerede har skjedd innen innføring av roboter, datamaskiner og digitalisering. Det kan være interessant å forstå de spesifikke virkningene KI vil ha. Men for å forstå samfunnseffektene av KI trenger vi å forstå forutsetningene for å ta teknologien i bruk. Foreløpige undersøkelser har vist at faktorer som alder, kjønn, utdanning og inntekt, har betydning for hvilke holdninger folk har til KI. Det er all grunn til å tro at de samme bakgrunnsfaktorene vil bestemme hvem som faktisk blir påvirket av KI i sin arbeidshverdag, og hvem som lykkes i å ta KI i bruk. Det er også grunn til å tro at det vil være store forskjeller mellom ulike yrker i hvor mye de vil bli påvirket av KI. Dette har igjen mye å si for den økonomiske utviklingen i Norge.
Det er velkjent at innføring av ny teknologi skaper økte ulikheter mellom de som har ressurser til å ta teknologien i bruk, og de som havner utenfor. Dette henger igjen nært sammen med utdanning og sosial bakgrunn.
Demokratiet vil også bli påvirket av KI. Da Facebook slo gjennom i 2007 ble det sett på som en demokratiserende teknologi – når alle kunne nå ut med sine meninger, ville demokratiet tjene. Snart 20 år senere har vi lært at effektene kanskje var de motsatte. Sosiale medier har satt oss i stand til å leve i atskilte meningsbobler. Konflikt, konspirasjonsteorier og sterke følelser sprer seg raskere enn trauste kompromissene. Kunstig Intelligens har potensiale for å forsterke truslene mot demokratiet. Da blir det sentrale spørsmålet hvilke mekanismer fins som kan beskytte demokratiet. Hva er det som gjør at noen samfunn, som for eksempel det norske, opplever mindre polarisering enn andre, for eksempel det amerikanske? Vi har en lang historie for å forstå sammenhengen mellom meningsdannelse, valgsystemet og demokrati i Norge. Det kommer til å være sentralt også for å forstå effekten av KI.
Ny teknologi innebærer nye problemstillinger, men krever også at vi tar i bruk eksisterende kunnskap på nye måter. For å forstå hvilke effekter kunstig intelligens har på samfunnet, må vi overse alarmistene og forsøke å forstå mekanismene bak.
