Klikk på bildet for å lese (bruk fullskjermfunksjonen) eller se illustrasjonene i PDF-format.
Et klart flertall av befolkningen i Norge mener det bør være rom for ytringer i offentligheten som ulike grupper kan oppfatte som krenkende. Dette gjelder også ytringer rettet mot minoritetsgrupper som LHBT-personer og muslimer.
Samtidig svarer om lag tre av ti at det politiske klimaet i Norge gjør det vanskelig for dem å si hva de mener. 13 prosent mener media ikke bør publisere karikaturtegninger som noen kan oppleve som krenkende, mens 37 prosent sier at mediene bør være restriktive med slik publisering.
Dette er noen av funnene i en ny spørreundersøkelse om ytringsfrihet som forskere fra Institutt for samfunnsforskning har gjort på oppdrag for Fritt ord.
– Denne undersøkelsen gir en bedre forståelse av hvilke grenser befolkningen setter for hva som er akseptable ytringer, hvordan de opplever sin egen ytringsfrihet og i hvor stor grad ulike grupper har erfart netthets, sier ISF-forsker og prosjektleder Kjersti Thorbjørnsrud. Sammen med kollegene Audun Fladmoe, Dag Wollebæk og Kari Steen-Johnsen har hun gjennomført undersøkelsen.
Tredje kartlegging av ytringsfriheten
Undersøkelsen er del av det Fritt ord-finansierte prosjektet Kunnskapens rom i en ny offentlighet. Dette er tredje gang ISF er med på å kartlegge status for ytringsfriheten i Norge på oppdrag fra Fritt ord.
Forskerne legger i dette prosjektet særlig vekt på å undersøke betingelsene for produksjon og formidling av kunnskap i offentligheten, samt for tilgang til denne kunnskapen. I tillegg til befolkningsundersøkelsen gjennomfører de også en spørreundersøkelse blant vitenskapelig ansatte om ytringsfrihet i akademia.
– Funnene fra prosjektet blir samlet i en fagfellevurdert og åpent tilgjengelig bok neste år, forteller Thorbjørnsrud.
Flertall mener politisk korrekthet er et problem
Blant dem som har gjort seg opp en mening om spørsmålet, svarer 22 prosent av respondentene i spørreundersøkelsen at de er helt enig i at politisk korrekthet er et stort problem i Norge, mens nesten halvparten er delvis enig i påstanden. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom de ulike partienes velgere i dette spørsmålet.
– Et klart flertall av dem som stemmer Fremskrittspartiet og Høyre er helt eller delvis enig i at politisk korrekthet er et problem, mens et mindretall av velgerne til SV og Rødt svarer det samme, sier medforfatter Audun Fladmoe.
Befolkningen er også delt omtrent på midten i et spørsmål som har skapt mye debatt i flere vestlige land de siste årene: Bør universiteter og høyskoler beskytte studenter mot krenkende ytringer og ideer?
– Personer med høy utdanning mener i mindre grad enn andre at studenter bør beskyttes på denne måten. Det ser altså ikke ut til å være slik at en velutdannet elite ønsker å skjerme studenter fra politisk ukorrekte meninger, utdyper Fladmoe.
Én av fire aksepterer rasistiske ytringer
Svarene i undersøkelsen viser også noen av nyansene i befolkningens syn på ytringsfrihet og akseptable ytringer, både når det gjelder innholdet i en ytring og hvem den er rettet mot.
11 prosent av respondentene mener at ytringer som politikere kan oppleve som krenkende ikke kan aksepteres, enten ytringen faller privat eller i offentligheten. Nesten tre ganger så mange – 30 prosent – mener slike ytringer ikke er akseptable dersom de er rettet mot LHBT-personer.
– Selv om et flertall fortsatt aksepterer ytringer som kan oppleves som krenkende, ser vi en tendens i retning av at flere enn i 2015 mener at slike ytringer ikke kan aksepteres, særlig hvis ytringen er rettet mot minoritetsgrupper, forteller Fladmoe.
I overkant av en tredel av de spurte svarer at ytringer som håner religion bør være tillatt, mens nesten dobbelt så mange mener det bør være tillatt med ytringer som kritiserer religion. Én av fire mener at det bør være greit å ytre rasistiske meninger i offentligheten så lenge man ikke oppfordrer til vold.
Fem prosent har mottatt trusler etter ytringer
Forskerne har også spurt respondentene om de har blitt utsatt for ubehagelige kommentarer eller trusler etter å ha deltatt i en diskusjon eller sagt sin mening offentlig, eller om de har observert andre bli utsatt for dette.
26 prosent sier at de har opplevd ubehagelige eller nedlatende kommentarer etter å ha ytret seg, mens fem prosent oppgir at de har mottatt trusler. Når det gjelder det å ha observert andre bli utsatt for konkrete trusler, er det betydelige aldersforskjeller. Blant unge under 30 år sier nesten 40 prosent at de har sett andre motta trusler, mens fem prosent av dem over 60 år svarer det samme
– Sammenlignet med 2015 ser vi at andelen som sier at de selv har vært utsatt for ubehagelige kommentarer eller trusler er omtrent uendret, mens det er en økning i andelen som har sett andre bli utsatt for dette, sier Audun Fladmoe.
