Utenlandsadoptertes erfaringer med rasisme og diskriminering
En ny studie av Mariann Stærkebye Leirvik, Vilde Hernes, Tone Maia Liodden og Kristian Rose Tronstad utforsker omfanget av erfaringer med rasisme og diskriminering blant utenlandsadopterte i Norge både kvantitativt og kvalitativt. Studien er den første av sitt slag i Norge, og bidrar med ny kunnskap om en gruppe som har vært lite studert.
Studien avdekker at selv om utenlandsadopterte er norske, blir de utsatt for rasisme. Erfaringene varierer fra grove rasistiske og diskriminerende hendelser til subtile signaler om at andre ikke vurderer dem som norske. Mange utenlandsadopterte føler seg alene i møte med rasisme, da de ofte ikke har andre i sine nære omgivelser som de kan speile seg i eller dele lignende erfaringer med.
Nederlag for rusreformen?
Willy Pedersen, Ole Røgeberg og Cathrine Holst har analysert høringsuttalelsene til Rusreformutvalget nedsatt av Solberg-regjeringen i 2018. Utvalget anbefalte å avkriminalisere bruk av narkotika i Norge. Forfatterne plasserer reformforslaget i en historisk kontekst, belyser hvorfor reformen led et nederlag i Stortinget og analyserer hvordan forskning ble brukt i prosessen.
Norsk narkotikapolitikk er basert på ideen om et harmonisk samarbeid mellom helse, sosial og justis. Kritikken av narkotikapolitikken fikk først fotfeste med fremveksten av brukerorganisasjonene på 2000-tallet, men forskere fra «den samfunnsvitenskapelige opposisjonen» advarte allerede på 1970-tallet mot kriminaliseringens kostnader som tvangsmiddelbruk og stigmatisering.
Artikkelen viser hvordan tilhengere av utvalgets reformforslag hevdet at kriminaliseringens forebyggende effekt var for usikker til å rettferdiggjøre kriminaliseringen, gitt de negative konsekvensene for brukerne. Mens motstandere mente at usikkerheten talte imot å avvikle kriminaliseringen, gitt muligheten for økt bruk. Der reformtilhengerne støttet seg til uttalelser fra blant annet Verdens helseorganisasjon og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, henviste motstanderne ofte til forskere ved Folkehelseinstituttet.
Velferdsstaten fra krise til konsolidering
Aksel Hatland argumenterer i denne artikkelen for at utviklingen i norsk velferdspolitikk etter 1980 var et svar på økende kritikk fra forskere og samfunnsøkonomer som mente velferdsstaten var i krise. Kritikken gikk langs to dimensjoner, for det første kostnadsdimensjonen hvor kritikerne mente at kostnadsveksten var ute av kontroll, og for det andre autonomi-paternalisme-dimensjonen hvor det var en bekymring for at velferdsordningene gjorde folk avhengige av systemet. Hatland viser at utgiftsveksten i norsk velferdspolitikk er redusert, slik at den ikke lenger øker sterkere enn bruttonasjonalproduktet. I tillegg er brukernes autonomi styrket, og tjenesteyternes makt er blitt begrenset. Kritikken førte ifølge Hatland ikke til at velferdsstaten ble bygd ned, men heller at den ble bygd om.
Bokmeldinger
I tillegg inneholder nummeret tre bokmeldinger og et bokessay. Hilmar Mjelde har anmeldt Hilde Eliassen Restads bok Det amerikanske paradokset.
Magne Flemmen har anmeldt boka Essays i sosiologi, en nyutgivelse av noen av C. Wrigth Mills tekster.
Arild Vatns bok Bærekraftig økonomi. Innsikter fra økologisk og institusjonell økonomi anmeldes av Carlo Aall.
Til slutt har Lars Laird Iversen skrevet et bokessay om to bøker som tar for seg religion i Norge i dag, Religiøse trender i Norge og Religion i medienes grep.
