Sigtona Halrynjo

• Halrynjo, Sigtona & Teigen, Mari (2024). Gender quotas for corporate boards: do they lead to more women in senior executive management? Gender in Management. doi: 10.1108/GM-03-2023-0096. Show summary

  Abstract Purpose The European Union (EU) has recently adopted gender quotas for corporate boards (CBQ), anticipating ripple effects on women’s careers in the companies concerned, as well as throughout the economy. The purpose of this paper is to investigate whether CBQ has spurred ripple effects and discuss mechanisms hindering or facilitating women’s occupancy of top executive positions. Design/methodology/approach Norway was the first country in the world to introduce CBQ in 2003, with full effect from 2008. The policy requires company boards to be composed of 40% of each gender. Drawing on original data mapping boards and executive committees in Norway’s 200 largest companies, the authors analyze the association between CBQ and the gender composition of executive management almost 15 years after the full implementation. The data include both companies covered by the CBQ and large companies not covered. Findings The investigation does not find a positive association between CBQ and more women in executive positions. Thus, the ripple effect hypothesis of CBQ is not supported. CBQ may have contributed to an increased awareness of gender imbalances, yet these findings indicate that to achieve more gender balance in executive positions, scholars and practitioners may need to focus more on gendered conditions and processes in organizations and society throughout executive careers than on the gender composition of boards. Originality/value This paper provides empirical analyses of original data 15 years after the implementation of CBQ. The authors further contribute to scholarly debate by identifying and discussing possible mechanisms that explain how requiring more women on corporate boards may – or may not – have ripple effects on executive management.

• Halrynjo, Sigtona & Mangset, Marte (2022). Parental leave vs. competition for clients: Motherhood penalty in competitive work environments. Journal of Family Research. 34(3), p. 932–957. doi: 10.20377/jfr-751. Full text in Research Archive Show summary

  Abstract Objective: This paper explores the role of parental leave for gendered career patterns in individualized, competitive labor markets in Norway, a culturally and politically family-friendly and gender-equal society. Background: Despite family-friendly policies and little prejudice against mothers, there is a significant gap in wages and careers between mothers and fathers in Norway. This is particularly true in individualized, competitive parts of the labor market, such as finance banking. To understand this pattern, we must examine the institutionalized rules of the game in which portfolio workers, with individual responsibility for their portfolio of clients, operate. Method: Drawing on in-depth interviews with 30 women and men working in Norwegian business banking, we analyze accounts of parental leave practices and how these bankers navigate the market conditions. Results: The analyses show how the market structure for finance banking and portfolio careers limits family policies, changing parenthood norms, and firms’ goodwill. Fathers postpone, split, and adapt “leave” to fit clients’ needs, thus sustaining their portfolio and career progress. In contrast, mothers, who typically take longer actual leave, give up clients and start from scratch upon return. Conclusion: Gendered use of parental leave within competitive market conditions leads to gendered career and wage patterns. More individualized competition in the wider labor market may increase inequality in parenting and careers, despite favorable cultural norms and policies, as long as public authorities, firms, and families accept individualized logics and gender-unequal practices of parental leave. Key words: fatherhood, father’s quota, portfolio careers, work-family dynamics, interview study

• Halrynjo, Sigtona & Blair-Loy, Mary (2021). Women’s Underrepresentation in Corporate Power in Norway and US: Beyond In-group Favoritism. Nordic Journal of Working Life Studies. 11(S7), p. 79–102. doi: 10.18291/njwls.128592. Full text in Research Archive Show summary

  Despite increasing gender-equality in many areas, corporate power is still strongly male-dominated. Prevailing research often relies on the cognitive, demand-side mechanism of in-group favoritism based on single-country studies to produce generalized explanations of men’s dominance in top management and to recommend remedies, such as gender quotas on boards. However, existing research findings are mixed. We contribute to the research field by analyzing original data from 457 large companies in Norway and the US, examining associations of the gender-composition on boards and in the actual Executive Committees. The predictions of in-group favoritism are partly supported in the US, but largely not supported for Norwegian companies with gender-balanced boards due to quotas. We argue that in-group favoritism is an incomplete explanation. We call for research examining the organizational and societal processes curtailing the supply of qualified women for top-executive positions, across national and regulatory contexts and organizational levels.

• Halrynjo, Sigtona; Kitterød, Ragni Hege & Pedersen, Axel West (2019). A woman’s cause? Popular attitudes towards pension credits for childcare in Norway. European Journal of Social Security (EJSS). 21(3), p. 241–261. doi: 10.1177/1388262719869065. Full text in Research Archive Show summary

  In many countries – including Norway – concerns about the persistent gender gap in pensions have led to the introduction of child credits that compensate mothers for losing accrued pension rights while they care for small children. In political debates child credits are typically framed as being unequivocally women-friendly. But, although they help to reduce the gender gap in pension income, they tend to discourage mothers’ paid work and favour couples with a gendered division of paid and unpaid work. This article uses survey data to investigate the extent to which the working age population in Norway supports the idea that parents (mothers) of pre-school children with low earnings should be compensated by the pension system. We examine whether the pattern of support is consistently gendered or whether there are internal cleavages among men and women according to socio-economic status and work-family adaptation. We find that, although both genders express positive attitudes, women are on average more inclined to support child credits than men, but with strong internal divisions. While less-educated women in families with a traditional division of labour constitute the most supportive group, highly-educated women in gender-equal families are as sceptical towards child credits as their male peers. Surprisingly, among both genders, we find that younger cohorts are as supportive as older cohorts.

• Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2019). Mer likestilling med fedrekvote? Naturlige eksperimenter i norsk kontekst. Tidsskrift for kjønnsforskning. 43(2), p. 71–89. doi: 10.18261/issn.1891-1781-2019-02-02. Full text in Research Archive Show summary

  En viktig målsetting med fedrekvoten i foreldrepengeordningen har vært å fremme en jevnere fordeling av familie- og yrkesarbeidet blant foreldre. Både i den offentlige debatten og blant forskere har det vært en klar forventning om at fedrekvoten skal bidra til større likestilling hjemme og ute. Studier av fedrekvotereformer i Norge viser imidlertid ikke klare effekter for de første som er omfattet av reformene. Dette gjelder både innføringen av kvoten i 1993 og utvidelsen fra seks til ti uker i 2009. Vi diskuterer hvordan disse resultatene kan forstås. Vi argumenterer for at fleksibiliteten i foreldrepengeordningen kan bidra til å forklare hvorfor studiene avdekker få likestillingseffekter. Far kan fortsatt ta permisjon på måter som ikke fremmer en jevnere arbeidsdeling. Videre kan det ha betydning at far ikke har selvstendige fedrekvoterettigheter ettersom par der mor har lav/ingen inntekt ikke er omfattet av reformene. Endelig kan samspillet med andre deler av familiepolitikken og med kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet ha betydning.

• Axelsdottir, Laufey & Halrynjo, Sigtona (2018). Gender Balance in Executive Management: Top-Managers' Understanding of Barriers and Solutions from the Demand-Supply Perspective. Social Politics: International Studies in Gender, State and Society. 25(2), p. 287–314. doi: 10.1093/sp/jxy012. Full text in Research Archive Show summary

  The under-representation of women in executive management stands in contrast to their educational attainment, and labor market participation in most countries. This paper examines to what degree top-managers in the gender equal states, Iceland and Norway, agree with established demand–supply explanations of the problem, and suggested instruments for solutions. Drawing on a quantitative dataset of 908 managers in the 250 largest companies, the results emphasize that the divide between demand- and supply-side barriers and solutions may be less clear-cut in practice than theory. Our findings suggest a combination of demand- and supply-policies to enhance gender balance in top-executive management.

• Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2017). Mindre spesialisering med fedrekvote? Foreldrepermisjonens potensial for å endre arbeidsdelingen blant foreldre. Tidsskrift for samfunnsforskning. 58(3), p. 311–333. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2017-03-03. Full text in Research Archive Show summary

  Økt likestilling mellom mødre og fedre i familie- og yrkesliv, altså mindre grad av kjønnsspesialisering, var et uttalt mål for innføring av fedrekvoten. Forskning gir imidlertid ulike svar på hvorvidt fedrekvoten har bidratt til mer likestilling. Kvalitative studier og studier som ser på statistiske korrelasjoner, viser en klar sammenheng mellom fars permisjonsbruk og mors og fars tilpasning til arbeid og familie på sikt. Kvasi-eksperimentelle studier, som legger stor vekt på å utelukke seleksjon, finner derimot små og til dels motstridende kausale effekter av innføring av fedrekvoten på foreldres familie- og yrkesarbeid. I denne artikkelen diskuterer vi hvordan sprikende funn kan forstås. Selv om kvasi-eksperimentelle studier finner få effekter av fedrekvotereformen, kan vi ikke utelukke at økt despesialisering i barnets første leveår gir mer likestilling på sikt, ettersom disse studiene sjelden undersøker om tidlig despesialisering faktisk har skjedd. Tidlig despesialisering forutsetter ikke bare at far har rett til kvote, men også at kvoten brukes i tråd med hensikten. For å vurdere hvorvidt en fedrekvote kan bidra til mer likestilte foreldreskap, trenger vi mer kunnskap om hvordan permisjonen faktisk benyttes og hvor omfattende despesialisering som må til i barnets første leveår for å gi varige endringer i foreldres tilpasning til omsorg og yrkesarbeid.

• Halrynjo, Sigtona & Lyng, Selma Therese (2017). Fathers' Parental leave and Work-Family Division in Norwegian Elite Professions. In Liebig, Brigitte & Oechsle, Mechtild (Ed.), Fathers in work organizations : inequalities and capabilities, rationalities and politics. Verlag Barbara Budrich. p. 61–82. doi: 10.2307/j.ctvdf0bpf.6. Show summary

  This book is dedicated to the role of work organizations when it comes to the realization of an active fatherhood. Firstly, it deals with barriers for active fatherhood and its correlating mechanisms of inequality: Which aspects of discrimination and social closure do fathers face today if they assert a claim for active fatherhood, and with what kind of barriers are they confronted? Secondly, capabilities of fathers are addressed: Which is their possible scope of action, who are relevant actors, what is the effect of policies and programs on change and organizational learning with respect to fatherhood? The authors discuss these questions on three different levels, which are considered especially relevant for fathers in the work organizational context: a) life conduct and its correlating identities, and strategies of working fathers, b) the influence of organizational cultures and rationalities, and finally c) policies and politics of fatherhood, including not only political measures, but also negotiation processes on an organizational level. In this book, these issues are addressed from different disciplinary perspectives, and within different national contexts. Besides new empirical results the bool provides further cross-disciplinary concepts and theoretical perspectives.

• Halrynjo, Sigtona (2017). Exploring the career logic within the Nordic work-family model. In Brandth, Berit; Halrynjo, Sigtona & Kvande, Elin (Ed.), Work-Family Dynamics : Competing logics of regulation, economy and morals. Routledge. p. 189–208. doi: 10.4324/9781315716794-12. Show summary

  Work-life integration is an increasingly hot topic in the media, social research, governments and in people’s everyday lives. This volume offers a new type of lens for understanding work-family reconciliation by studying how work-family dynamics are shaped, squeezed and developed between consistent or competing logics in different societies in Europe and the US. The three institutions of "state", "family" and "working life", and their under-explored primary logics of "regulation", "morality" and "economic competitiveness" are examined theoretically as well as empirically throughout the chapters, thus contributing to an understanding of the contemporary challenges within the field of work-family research that combines structure and culture. Particular attention is given to the ways in which the institutions are confronted with various moral norms of good parenthood or motherhood and ideals for family life. Likewise, the logic of policy regulation and gendered family moralities are challenged by the economic logic of working life, based on competition in favour of the most productive workers and organizations. Demonstrating different aspects of what is behind and between the logics of state regulation, morals and market, this innovative volume will appeal to students, teachers and researchers interested in areas such as family studies, welfare state studies, social policy studies, work life studies as well as and gender studies.

• Bloksgaard, Lotte & Halrynjo, Sigtona (2017). Nye muligheder, nye krav – arbejdslivskulturer under forandring. In Tanggaard Andersen, Pernille & Hviid Jacobsen, Michael (Ed.), Kultursociologi og kulturanalyse. Hans Reitzels Forlag. p. 247–270.
• Kvande, Elin; Brandth, Berit & Halrynjo, Sigtona (2017). Integrating work and family : changing institutions and competing logics. In Brandth, Berit; Halrynjo, Sigtona & Kvande, Elin (Ed.), Work-Family Dynamics : Competing logics of regulation, economy and morals. Routledge. p. 1–16. doi: 10.4324/9781315716794-1. Show summary

  Work-life integration is an increasingly hot topic in the media, social research, governments and in people’s everyday lives. This volume offers a new type of lens for understanding work-family reconciliation by studying how work-family dynamics are shaped, squeezed and developed between consistent or competing logics in different societies in Europe and the US. The three institutions of "state", "family" and "working life", and their under-explored primary logics of "regulation", "morality" and "economic competitiveness" are examined theoretically as well as empirically throughout the chapters, thus contributing to an understanding of the contemporary challenges within the field of work-family research that combines structure and culture. Particular attention is given to the ways in which the institutions are confronted with various moral norms of good parenthood or motherhood and ideals for family life. Likewise, the logic of policy regulation and gendered family moralities are challenged by the economic logic of working life, based on competition in favour of the most productive workers and organizations. Demonstrating different aspects of what is behind and between the logics of state regulation, morals and market, this innovative volume will appeal to students, teachers and researchers interested in areas such as family studies, welfare state studies, social policy studies, work life studies as well as and gender studies.

• Halrynjo, Sigtona & Teigen, Mari (2016). Likestilling i framtidas arbeidsliv? In Halrynjo, Sigtona & Teigen, Mari (Ed.), Ulik likestilling i arbeidslivet. Gyldendal Akademisk. p. 299–309. Full text in Research Archive Show summary

  Bokas avslutningskapittel tar utgangspunkt i bokas brede tilnærming til likestillingsutfordringer i dagens norske arbeidsliv. Både i et historisk og komparativt perspektiv fremstår det norske arbeidslivet som relativt likestilt med høy yrkesdeltakelse for begge kjønn og gode velferdsordninger som gjør det mulig å kombinere foreldreskap og yrkesdeltakelse. Likevel, om vi bruker andre mål enn sysselsettingsgrad, er det nettopp i skjæringsfeltet mellom arbeidsliv og familieliv – i samspill med dynamikker i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet – at dagens likestillingsutfordringer kommer til syne. Dette ser vi blant annet ved omfattende deltidsarbeid blant kvinner, vedvarende ulikelønn og mangel på kvinner i toppledelse og i privat sektor. Bredden av spørsmål knyttet til disse viktige problemstillinger fanges inn av bokas kapitler, skrevet av forskere fra ulike forskningsmiljøer i Norge.Vi avslutter med noen refleksjoner over hva utvikling mot økende globalisering og digitalisering har å si for likestillingsutviklingen.

• Halrynjo, Sigtona & Teigen, Mari (2016). Ulik likestilling i arbeidslivet. In Halrynjo, Sigtona & Teigen, Mari (Ed.), Ulik likestilling i arbeidslivet. Gyldendal Akademisk. p. 13–36.
• Halrynjo, Sigtona & Jonker, Merel (2016). Naming and Framing of Intersectionality in Hijab Cases - Does It Matter? An Analysis of Discrimination Cases in Scandinavia and the Netherlands. Gender, Work & Organization. 23(3), p. 278–295. doi: 10.1111/gwao.12089. Show summary

  This article examines how intersectionality is recognized in hijab discrimination cases brought before the Norwegian, Swedish, Danish and Dutch equality bodies. Hijab cases are regarded as a perfect example of intersectionality, as religion and gender are interwoven in the use of the Muslim veil. The theoretical shift towards intersectionality has influenced substantial revisions of equality policies, bodies and laws. Recognizing intersectionality has become synonymous with quality in the equality architecture. We question this and argue that quality must be scrutinized empirically, including the practice of the equality bodies. Our results show that most complainants do not present their cases as intersectional discrimination, and that only the Norwegian equality body applies an intersectional approach. However, an intersectional approach seems not to be crucial to protect against discrimination in these cases. Thus, we argue that the quality of the equality architecture should be scrutinized more on the process, judgement and actual ability to promote equality, than on the naming and framing of intersectionality.

• Legard, Sveinung; Halrynjo, Sigtona & Floer, Kristin Elisabeth (2016). Is transition support a hurdle to getting a job? Scandinavian Journal of Disability Research. 18(1), p. 17–31. doi: 10.1080/15017419.2014.959046. Show summary

  This article investigates the impact of school to work transition support for young disabled adults. We specifically examine the claims of what we have termed the ‘hurdle theory’ of transition support, which dominates Norwegian disability research. The fundamental assumption of this theory is that there is a negative relationship between transition support and employment outcomes. We use a cross-sectional sample of 245 young disabled Norwegian adults to examine this assumption, and find that transition support in the form of labour market programme (LMP) participation is negatively associated with employment outcomes, even when we control for other significant background variables. However, due to limits in our data and the nonarbitrary nature of transition support, we cannot rule out that there might be other explanatory variables that account for this association. Therefore, we also point to other potential explanations of the negative association and research designs better suited to investigate these claims. Keywords: disability; employment; transition; transition support; welfare services

• Kitterød, Hege; Teigen, Mari & Halrynjo, Sigtona (2015). Flere kvinner på toppen? Holdninger til likestilling blant toppledere. In Teigen, Mari (Eds.), Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv. Gyldendal Akademisk. p. 63–96. Show summary

  I dette kapitlet undersøker vi holdninger til likestilling og likestillingsfremmende tiltak i toppledelsen i norsk næringsliv, der mannsdominansen er stor og ganske seiglivet. Analysene er basert på en spørreundersøkelse blant toppledere i 173 av de største norske selskapene. Vi er opptatt av hvordan norske toppledere forstår og forklarer at det stadig er svært mannstungt i toppledelsen i norsk næringsliv, og hva de mener om tiltak som kan bidra til mer likestilling. Dette betyr ikke at vi undersøker hvorfor det er få kvinner i næringslivets topposisjoner, eller hvilke tiltak som kan bidra til å bedre kjønnsbalansen, men snarere hva som er alminnelige oppfatninger blant dem som selv er toppledere. Dette kan også gi en pekepinn om hvilke grep topplederne ser som relevante for å rekruttere og beholde kvinnelige ledere i egen virksomhet.

• Halrynjo, Sigtona (2015). Kjønn, topplederkarriere og familie. In Teigen, Mari (Eds.), Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv. Gyldendal Akademisk. p. 97–119. Show summary

  I denne boka presenterer forfatterne den første brede undersøkelsen av virkningene av det norske lovkravet om kjønnsbalanse I bedriftsstyrer. Målet med noka er å bidra til analyse, kunnskap og refleksjon om betingelsene for likestillingsutvikling I næringslivet og om kjønnskvotering som likestillingspolitisk virkemiddel.

• Halrynjo, Sigtona; Teigen, Mari & Nadim, Marjan (2015). Kvinner og menn i toppledelsen: Ringvirkninger av lovkrav om kjønnsbalanse i bedriftsstyrer? In Teigen, Mari (Eds.), Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv. Gyldendal Akademisk. p. 48–62. Show summary

  I dette kapittelet undersøker vi om vi finner en sammenheng mellom lovkrav om kjønnsbalanse i styrer og sammensetningen av styrer og toppledergrupper. Vi presenterer først status for kjønnsbalanse i styrer og toppledelse internasjonalt, før vi legger fram vårt datamateriale bestående av selskapstyper med og uten lovkrav. Deretter undersøker vi sammenhengen mellom selskapstype, lovkrav om kjønnsbalanse og faktisk kjønnsbalanse i ulike styrer og toppledergrupper. Til slutt undersøker vi på betydningen av ulike mål på kjønnsbalanse og om kvinneandel i toppledergrupper henger sammen med den faktiske kjønnssammensetningen i styret. Her vil vi også diskutere om det er lovkrav eller selskapstype som har betydning.

• Halrynjo, Sigtona; Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2015). Hvorfor så få kvinner på toppen i norsk næringsliv? En analyse av hva topplederne selv sier . Søkelys på arbeidslivet. 32(1-2), p. 111–136. Show summary

  Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder likestilling generelt, men det er likevel svært få kvinner i toppstillingene i næringslivet. I denne artikkelen viser vi, basert på en fersk undersøkelse blant toppledere i de største norske bedriftene, hvordan toppledere selv forklarer situasjonen, hva som var viktig for at de selv ble toppledere og hva som skal til for å få flere kvinner i slike jobber. Deres oppfatninger gir et viktig inntak til næringslivsdiskursen, altså hvordan toppen i næringslivet selv forstår og forklarer underrepresentasjon av kvinner, og kan gi innsikt i hva som bremser en utvikling mot mer kjønnsbalanse i toppstillinger i næringslivet.

• Merel, Jonker & Halrynjo, Sigtona (2014). Multidimensional Discrimination in Judicial Practice: A Legal Comparison Between Denmark, Norway, Sweden and the Netherlands. Netherlands Quarterly of Human Rights (NQHR). 32(4), p. 408–434.
• Halrynjo, Sigtona & Lyng, Selma Therese (2013). Fedrepermisjon i karriereyrker. In Brandth, Berit & Kvande, Elin (Ed.), Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten. Universitetsforlaget. p. 222–237.

View all works in Cristin

• Brandth, Berit; Halrynjo, Sigtona & Kvande, Elin (2017). Work-Family Dynamics : Competing logics of regulation, economy and morals. Routledge. 211 p. Show summary

  Work-life integration is an increasingly hot topic in the media, social research, governments and in people’s everyday lives. This volume offers a new type of lens for understanding work-family reconciliation by studying how work-family dynamics are shaped, squeezed and developed between consistent or competing logics in different societies in Europe and the US. The three institutions of "state", "family" and "working life", and their under-explored primary logics of "regulation", "morality" and "economic competitiveness" are examined theoretically as well as empirically throughout the chapters, thus contributing to an understanding of the contemporary challenges within the field of work-family research that combines structure and culture. Particular attention is given to the ways in which the institutions are confronted with various moral norms of good parenthood or motherhood and ideals for family life. Likewise, the logic of policy regulation and gendered family moralities are challenged by the economic logic of working life, based on competition in favour of the most productive workers and organizations. Demonstrating different aspects of what is behind and between the logics of state regulation, morals and market, this innovative volume will appeal to students, teachers and researchers interested in areas such as family studies, welfare state studies, social policy studies, work life studies as well as and gender studies.

• Halrynjo, Sigtona & Teigen, Mari (2016). Ulik likestilling i arbeidslivet. Gyldendal Akademisk. 341 p.

View all works in Cristin

• Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2023). Gender equality at home and at work before and after the COVID-19 pandemic. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  This report examines the gender equality consequences of the COVID-19 pandemic among various sociodemographic groups in the population and among individuals with different minority affiliations. In particular, the report investigates whether the distribution of unpaid housework and childcare has changed towards a more or less equal direction compared to before the pandemic. Changes related to the use of remote work and to a more or less equal division of tasks during the pandemic is also explored. Additionally, the report examines the experience of motivation, meaning, coping and stress and pressure in work and daily life compared to before the pandemic. Read more in the Report.

• Halrynjo, Sigtona & Myklebust, Runa Brandal (2022). Gender equality in finance 2.0: Towards more equal opportunities? Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  I denne studien utforsker vi hvilke barrierer som hindrer kjønnslikestilling i frontfinans. Studien bygger på hovedfunn fra «Kvinner i finans – får ikke, kan ikke eller vil ikke?» (Halrynjo mfl., 2019), som viste at selv om finansbransjen i Norge som helhet er kjønnsbalansert, representerer bransjen ulike «arbeidsliv», der frontfinans skiller seg ut som særlig mannsdominert, med store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn. Dette forskningsprosjektet konsentrer seg derfor om frontfinans og bygger på 33 dybdeintervjuer med kvinner og menn både i frittstående meglerhus/investeringsbanker og i store forretningsbanker. Studien er gjennomført av CORE, Senter for likestillingsforskning, ved Institutt for samfunnsforskning og finansiert av Finansforbundet og stiftelsen ABG Sundal Collier Stiftelsen – Women in Finance.

• Halrynjo, Sigtona; Kitterød, Ragni Hege; Mangset, Marte & Skorge, Øyvind Søraas (2022). CORE næringslivsstudie – kjønnsbalanse på toppen i næringslivet: Hindringer og muligheter. Institutt for samfunnsforskning. Rapport(2022:4). Full text in Research Archive Show summary

  CORE næringslivsstudie undersøker likestillingsstatus, holdninger, ambisjoner og opplevde betingelser blant kvinnelige og mannlige medarbeidere i ti selskap i ulike bransjer. Studien er finansiert av Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet og bygger på spørreskjemadata fra 2830 medarbeidere og dybdeintervjuer med 30 medarbeidere og 9 HR-eksperter. Studien er knyttet til et pågående forskningssamarbeid med Equality Check og inkluderer selskapenes rapportering på likestillingsstatus og strategier/tiltak. Bedriftene i studien har hatt kjønnslikestilling på agendaen de siste årene. De kan dermed være representative for hva bedrifter kan oppnå ved å jobbe aktivt med likestilling og mangfold, slik det blant annet legges opp til med den utvidete aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP). Til tross for høy bevissthet og oppslutning om likestilling i selskapene og forankring av mål og tiltak i strategiplaner, finner studien tydelige kjønnsforskjeller i inntekt og karrieremønstre. Det er en overvekt av menn på de øverste stillingsnivåene, i stillinger med resultatansvar og i høytlønte stillinger. Kjønnsforskjellene gjelder først og fremst blant kvinner og menn med barn. Kjønnsforskjeller i karriere og inntekt kan ikke forklares av ulik alder og utdanningsnivå. Studien undersøker først betydningen av preferanser og ambisjoner, (u)bevisste fordommer, opplevd inkludering og seksuell trakassering. Deretter undersøkes betydningen av arbeidstid, arbeidspress og opplevde krav og forventninger på ulike stillingsnivå og kjønnsforskjeller i betingelser på hjemmebane. Rapporten sammenfatter status og tiltak for kjønnslikestilling på to nivå. Status og tiltak på nivå 1 omfatter forankring, bevissthet, rapportering, arbeidskultur og varslingssystemer. Status og tiltak for kjønnslikestilling på nivå 2 handler om betingelser, ansvar og ressurser i arbeidsliv og familieliv.

• Halrynjo, Sigtona; Jørgensen, Ruth Eva & Høie Vadla, Ingrid (2021). Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant jurister. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Denne rapporten presenterer funn fra en spørreundersøkelse om kjønn, karriere og omsorgsansvar blant jurister, basert på svarene fra rundt 3400 yrkesaktive medlemmer av Norges Juristforbund. Juristene i studien har samme utdanningsbakgrunn, relativt like ambisjoner og et ideal om høy grad av likedeling av arbeid både ute og hjemme. Likevel finner vi et tydelig kjønnsskjevt mønster der juristfedre jobber i andre stillinger og tjener klart mer enn juristmødre. Kjønnsforskjellen kan ikke forklares med ulike ambisjoner eller ulike arbeid–familieidealer. 9 av 10 respondenter svarer at de har et ideal om likestilte småbarnsfamilier, hvor mor og far jobber like mye og deler likt på ansvaret hjemme. Den faktiske balansen mellom arbeid og familieliv ser imidlertid ut til å være kjønnsskjev allerede fra foreldrepermisjonen. Juristmødre svarer fortsatt i langt større grad enn fedre at de har hovedansvaret for omsorgsarbeidet i familien. De opplever også oftere at det er vanskelig å kombinere familiesituasjonen sin med stillinger som innebærer å måtte takle vedvarende høyt arbeidspress, generell arbeidsinnsats utover normalarbeidsuka, levere på kort varsel og være tilgjengelig for kunder. Disse lite familievennlige forventningene er klart mer utbredt i høytlønte jobber i privat sektor og på høyere stillingsnivå, og de er naturlig nok enklere å håndtere om man har en samboer/ektefelle som tar hovedansvaret hjemme. Når vi tar høyde for fordelingen av omsorgsansvaret på hjemmebane, er ikke kjønnsforskjellen i lønn statistisk signifikant lenger. Mønsteret av lite familievennlige forventninger og fortsatt kjønnsdelte betingelser på hjemmebane kan dermed ha betydning for hvem som har mulighet til å lykkes og trives i de krevende og høytlønte jobbene – uavhengig av individuell karriereorientering og preferanser for likedeling. Undersøkelsen kartlegger også juristenes erfaringer med å arbeide under covid-19-pandemien.

• Halrynjo, Sigtona & Fekjær, Silje Bringsrud (2020). Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant økonomer: Likestilte idealer - kjønnsskjeve mønstre. Institutt for samfunnsforskning. Show summary

  I denne rapporten undersøker vi likestillingsidealer og likestillingspraksis blant økonomer. Rapporten bygger på en spørreskjemastudie gjennomført høsten 2019, med svar fra 2046 økonomer med mastergrad. Vi finner liten forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder ambisjoner om å gjøre karriere, bli leder og tjene mye. Idealet om et likestilt arbeids- og familieliv står også sterkt. Studien viser imidlertid at de mannlige økonomene langt oftere har stillinger på høyt stillingsnivå og med høy årsinntekt. Stillingsnivå og inntekt varierer med grad av omsorgsansvar. Både blant mødre og fedre er det de med minst omsorgsansvar som tjener mest, og som har de høyeste stillingene. Flertallet deler på omsorg for barn. Men blant de som ikke deler likt, er det mødrene som gjør klart mest på hjemmebane gjennom barnas oppvekst. Åtte av ti økonommødre opplever å ha ansvaret for familiens logistikk. De som deler likt på ansvaret for hus og familie er klart mest fornøyd med arbeidsdelingen på hjemmebane, både blant mannlige og kvinnelige økonomer. Mødre som gjør mest selv er mest misfornøyd. Både mannlige og kvinnelige økonomer tar foreldrepermisjon, men mødrenes permisjon er betydelig lengre. Fedre beholder også mer av ansvaret på jobb mens de er i permisjon og tar i mindre grad over ansvaret på hjemmebane. Sammenlignet med forrige undersøkelse i 2007, har oppslutningen om likestilling økt både som ideal og i praksis. Likevel har menn fortsatt klart oftere en partner med en mindre ansvarsfull jobb og lavere lønn. Andelen kvinner på toppledernivå og kvinners andel av menns lønn er også overraskende stabil og fortsatt relativt lav i 2019.

• Halrynjo, Sigtona; Kjos, Hannah Løke & Torjussen, Sahra Ali Abdullahi (2019). Kvinner og karriere i finans: Får ikke, kan ikke eller vil ikke? Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Finansbransjen som helhet er kjønnsbalansert. Kvinner er likevel betydelig underrepresentert i ledende posisjoner og i høytlønnede stillinger. I denne rapporten utforsker vi kjønnsforskjellene i bransjen gjennom kvalitative intervjuer for å få innsikt i kvinners og menns karriereveier og opplevelser av muligheter og begrensninger. Både kvinner og menn beskriver finansbransjen som spennende og nytenkende, med gode karrieremuligheter for begge kjønn. Likevel tar kvinner og menn ulike karrierevalg, og valgmulighetene styres av ulike betingelser. Vi finner få spor av bevisst kvinnediskriminering eller motstand mot likestilling. Informantene forteller imidlertid om «menn som favoriserer menn» og om «doble standarder», der kvinner møter andre krav, og der samme atferd bedømmes og belønnes ulikt ut fra kjønn. Det er likevel mekanismene bak «double binds» – like krav, men ulike betingelser for å lykkes – som fremtrer tydeligst i vårt materiale. Det handler særlig om ulik bruk av foreldrepermisjon og om hvorvidt man har en «backup»-person som tar hovedansvar for oppgavene på hjemmebane. Mannsdominerte forretningsområder kjennetegnes av resultatorientering, tett kundeoppfølging, høy lønn og muligheter for store bonusutbetalinger. Konkurransen om kundene er individuell. Dermed kan avlastningsordninger på jobb for å skape bedre arbeid-familie-balanse også fremstå som en risiko for tap av kunder, ansvar og bonus. Dette handler om individuelle prestasjonsbaserte belønningssystemer: Jo mer prestasjonsbasert lønn og bonus, jo høyere er prisen for fravær, både på kort og på lang sikt. Mens fedre i finans kan utsette og tilpasse foreldrepermisjonen, og dermed beholde kunder og portefølje, må mødre som regel ta permisjon når barnet kommer, og gi fra seg kunder og portefølje til kolleger. Mødre risikerer dermed å miste kundene sine og rykke «tilbake til start». Kvinner ser ut til å være etterspurt i bransjen; de får muligheter – og de kan og vil lykkes. De havner imidlertid oftere i støttefunksjoner som krever mindre synlighet og tilgjengelighet overfor kunder utover vanlig arbeidstid. Selv om disse jobbene er betydningsfulle og nødvendige for bedriften, er det menn med «bakkemannskap» på hjemmebane som vinner konkurransen om de største og mest attraktive kundene, og som dermed får de beste lønns- og karrieremulighetene.

• Østbakken, Kjersti Misje; Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2018). Foreldrepermisjon og likestilling: Foreldrepengeordningens betydning for likestilling i arbeidslivet og hjemme. Institutt for samfunnsforskning. 2018(15). Full text in Research Archive Show summary

  I denne rapporten undersøker vi hvilke effekter utvidelsen av fedrekvoten fra seks til ti uker har hatt for likestillingen i arbeidslivet, hvilke faktorer som kan forklare delingen av foreldrepermisjonen, og hvordan fedrekvoten og foreldrepermisjonen oppleves i praksis: Hvilke forhold har betydning for den faktiske delingen av permisjonen? Hvordan bruker fedre permisjonen, og hvilke erfaringer har de med likedeling av omsorgsansvar og jobbansvar etter permisjonen? Studien består av analyser basert på administrative registerdata og på tolv dybdeintervjuer med fedre som har tatt ut hele fedrekvoten eller noe av den delbare delen i tillegg. Et sentralt funn i de kvantitative analysene er at fedrekvoten virker etter hensikten. Etter utvidelsen 1. juli 2009 økte fedres gjennomsnittlige permisjonsuttak med tjue dager, som tilsvarer økningen i fedrekvoten. I tillegg reduserte mødre sitt permisjonsuttak i snitt med ti dager, som tilsvarer reduksjonen i den delbare delen. Vi finner imidlertid få eller ingen effekter av den utvidede fedrekvoten på likestillingen i arbeidslivet målt ved de utfallene vi ser på i vår studie. Hvordan mor og far deler permisjonen mellom seg, henger sammen med utdanningen, arbeidsmarkedsstatusen, inntekten og landbakgrunnen deres. Det er også slik at innvandrede fedre tar mindre permisjon enn norskfødte, noe som delvis kan forklares med botid og etnisk segregering i arbeidsmarkedet. I den kvalitative undersøkelsen vår framstår det som en selvfølge at far tar fedrekvoten, og at tidlig og selvstendig tilknytning til barnet i løpet av det første leveåret er viktig også for far – på tvers av utdanningsnivåer og yrker. Erfaringene med fedrekvote beskrives i hovedsak som positive og betydningsfulle for forståelsen og fordelingen av ansvaret på hjemmebane, men en positiv erfaring med å være hjemme kan ikke tolkes som avgjørende for tilpasningen til jobb og familieliv etterpå. For selv om likedeling hjemme er et ideal, har jobben stor betydning, både for når og hvordan fedre tar permisjon, og for tilpasningen etterpå. Fedrene forteller om en tilværelse der de er aktivt til stede i hverdagen etter permisjonen – ikke som et likestillingsprosjekt, men som en naturlig del av hverdagen og de daglige rutinene.

• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Pedersen, Axel West (2017). Rettferdig pensjon for individer og for par? Tilpasninger og holdninger til det nye pensjonssystemet i folketrygden. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  I 2009 vedtok Stortinget en stor pensjonsreform som trådte i kraft 1. januar 2011. I denne rapporten presenteres resultater fra fokusgruppeintervjuer som hadde som formål å undersøke hvordan individer og par tilpasser seg pensjonssystemet, og hvilke oppfatninger de har av opptjeningsreglenes rettferdighet og motiverende effekt for inntektsgivende arbeid. Hovedvekten ligger på de kjønns- og familierelaterte ytelseskomponentene i folketrygden. Det var i fokusgruppene forståelse for at det gamle pensjonssystemet ikke ville være bærekraftig, men det var mye usikkerhet knyttet til det nye systemet. Hovedelementene i systemet var kjent, men det var lite kunnskap om detaljene og dessuten stor usikkerhet om hvorvidt regelverket fortsatt ville gjelde når deltakerne selv ble pensjonister. Det ble etterlyst mer informasjon om hvordan regelverket fungerer, slik at individer og par kan foreta mer informerte valg og tilpasninger underveis i livsløpet. Ordningen med garantipensjon var lite kjent, men det var stor oppslutning om at det burde være en form for minstesikring slik at ingen ender opp som fattige i pensjonsalderen. Også ordningen med kjønnsnøytralt delingstall fikk stor oppslutning. Det var derimot ulike syn på hvorvidt ordningen med omsorgsopptjening er god og rettferdig, og hvorvidt den kan tenkes å påvirke foreldres arbeidstilbud i småbarnsfasen. Det var mye støtte for at det nye pensjonssystemet, i likhet med det gamle, bør ha en ordning med arv av pensjonsrettigheter mellom ektefeller, men det ble også påpekt at dette kan bli dyrt for samfunnet. Det kan gå på bekostning av andre velferdsgoder, og det kan undergrave prinsippet om levealdersjustering. Verken i det gamle eller det nye pensjonssystemet er det regler for deling av pensjonsrettigheter ved samlivsbrudd. Det kom fram flere argumenter for at en slik ordning kan være rimelig, men det var også klare innvendinger.

• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor? Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Rapporten presenterer resultater fra en studie av fedre som ikke tar fedrekvote, eller som tar deler av kvoten. Studien består av tre deler: 1) En oversikt over tidligere relevant forskning i Norge 2) En registerbasert analyse av kjennetegn ved fedre som ikke tar ut foreldrepenger tilsvarende (hele) fedrekvoten 3) En kvalitativ studie av hvorfor fedre ikke tar hele kvoten, og hva som skal til for at de skal ta mer permisjon. Noen fedre mangler rettigheter til å ta fedrekvote, mens andre ikke tar kvote selv om de har rett til det. Det er den siste gruppen som studeres i denne rapporten. Ifølge vår registerbaserte studie var det omtrent 13 prosent av gifte/samboende fedre som fikk barn i 2011, som ikke hadde rett til å ta fedrekvote. Blant dem som hadde rett til kvote, var det omtrent 10 prosent som ikke tok foreldrepenger, og 14 prosent som tok mindre enn full kvote. Fedre som ikke tar (full) kvote, er overrepresentert blant dem med kort utdanning, lav eller veldig høy inntekt, og blant fedre som er født utenfor Norge. Manglende eller begrenset bruk av fedrekvote varierer også mellom fedre som er ansatt i ulike bransjer. Den kvalitative studien avdekket to hovedtyper av begrunnelser for at fedre ikke tar (full) fedrekvote. Den ene handler om opplevd risiko når det gjelder tilknytning til jobb, inntekt og karriere, og den andre handler om problemer knyttet til NAV, som manglende informasjon og kompliserte søknadsskjemaer. Det er ingen tegn til at begrenset permisjonsbruk handler om negative holdninger til fedrekvote eller tradisjonelle holdninger til farsrollen verken blant fedre med høyere utdanning eller blant fedre uten høyere utdanning. Fedre som selv har utnyttet fleksibiliteten i permisjonsordningen og begrenset fedrekvoten, argumenter for lengre fedrekvote, mindre fleksibilitet og større krav til fars omsorgsansvar.

• Halrynjo, Sigtona & Stoltenberg, Christina Hoelgaard (2017). CORE Norwegian Gender Balance Scorecard 200 : February 2017. Institutt for samfunnsforskning: CORE Kjernemiljø for kjønnslikestilling - Institute for Social Research: Centre for research on gender equality. Full text in Research Archive Show summary

  CORE Topplederbarometer kartlegger kjønnsbalansen i styrer og toppledergrupper i de største selskapene i norsk næringsliv, målt etter omsetning. Vi kartlegger også kjønnsbalansen i stabs- og linjeposisjoner – og følger utviklingen over tid. CORE Topplederbarometer 200 kartlegger kjønnsbalansen i de 200 største selskapene i Norge. I denne utgaven dobler vi dermed utvalget fra CORE Topplederbarometer 100 som kartlegger kjønnsbalansen i de 100 største selskapene i Norge.

• Halrynjo, Sigtona & Stoltenberg, Christina Hoelgaard (2016). CORE Norwegian Gender Balance Scorecard 100 : May 2016. Institutt for samfunnsforskning: CORE Kjernemiljø for kjønnslikestilling - Institute for Social Research: Centre for research on gender equality. Full text in Research Archive Show summary

  CORE Topplederbarometer kartlegger kjønnsbalansen i toppledergruppene i de største selskapene i norsk næringsliv. Vi kartlegger også kjønnsbalansen i stabs- og linjeposisjoner – og følger utviklingen over tid. Utvalget består av de 100 største selskapene målt etter omsetning (fra DN500-listen, juli 2015), både børsnoterte og andre.

• Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2016). The fathers’ quota – norm for fathers leave use in the Nordic countries. A literature review. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  This report provides an overview over research regarding people’s use of and attitudes towards the fathers’ quota in Norway, Sweden, Denmark, Iceland and Finland, published over the period 2010–2015. It also provides an overview of the parental leave schemes in the Nordic countries, their design and Developments.

• Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2016). Sharing the parental leave: Consequences for work-family Dynamics and wellbeing in the Nordic countries. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  In this literature review, we examine whether parents’ use and sharing of parental leave has any significance in terms of how mothers and fathers adapt to paid work and child care and the family’s well-being. In particular we examine what Nordic research has to say on sharing the parental leave and its consequences for a) mothers’ and fathers’ work participation, salary/income and career b) the distribution of care responsibilities and housework c) the well-being of the children and the parents. We have included studies that investigate the causal effects of various reforms and studies that look at statistical correlations between the use of parental leave and different outcomes. We have also reviewed qualitative studies of how the leave is used and what role it plays in the later specialization of paid and unpaid work.

View all works in Cristin

• Halrynjo, Sigtona (2023). Kjønn og likestilling i arbeidslivet – status og forklaringer Bias, fordommer og diskriminering versus tids- og ansvarsstrukturer i arbeidsliv og familieliv.
• Halrynjo, Sigtona (2023). Privileged life or privileged career? Navigating privileged and precarious flexibility: Work-family tradeoffs in portfolio careers - inside and outside of Academia.
• Halrynjo, Sigtona (2023). Gender (in)equality in business careers in Norway: Status, challenges and possibilities for change.
• Halrynjo, Sigtona (2023). Kjønnslikestilling blant jurister og advokater: Dilemmaer og utfordringer.
• Halrynjo, Sigtona (2023). Kjønnslikestilling i næringslivet - Hvordan få kunnskap om status, dilemmaer og tiltak?
• Myklebust, Runa Brandal & Halrynjo, Sigtona (2023). Gender (in)equality in finance Competing logics within the Nordic work-family model.
• Skorge, Øyvind Søraas & Halrynjo, Sigtona (2023). Why Are There So Few Women Executives? Evidence from the Equality Frontier.
• Halrynjo, Sigtona & Øyvind, Søraas Skorge (2023). Time still binds: Parenthood and gender inequality in business careers. Experimental evidence from the frontier of equality.
• Halrynjo, Sigtona & Myklebust, Runa Brandal (2022). Bonusordninger bremser likestilling i finansbransjen, Dagens Næringsliv. . Dagens næringsliv.
• Halrynjo, Sigtona; Kitterød, Ragni Hege; Mangset, Marte & Skorge, Øyvind Søraas (2022). Derfor er det så få kvinner i toppen av norsk næringsliv. Dagens næringsliv.
• Halrynjo, Sigtona & Myklebust, Runa Brandal (2022). Likestilling i næringslivet og Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP). .
• Halrynjo, Sigtona (2022). Gender (in)equality in business careers in Norway: Status, challenges and possibilities. .
• Halrynjo, Sigtona & Myklebust, Runa Brandal (2022). Kjønnslikestilling i finans 2.0: På vei mot likere muligheter? .
• Halrynjo, Sigtona (2022). CORE Topplederbarometer 2022.
• Halrynjo, Sigtona (2022). CORE næringslivsstudie – kjønnsbalanse på toppen i næringslivet: Hindringer og muligheter. .
• Skorge, Øyvind Søraas & Halrynjo, Sigtona (2022). Why are there so few female executives? Evidence from the equality frontier.
• Skorge, Øyvind Søraas & Halrynjo, Sigtona (2022). Why are there so few female executives? Evidence from the equality frontier.
• Halrynjo, Sigtona & Blair-Loy, Mary (2019). When the Career Window Closes at 40: Exploring the Intersection of Gender, Age and Family Building in the Business Sector. .
• Halrynjo, Sigtona & Blair-Loy, Mary (2019). Gender inequality in business careers in the U.S. and Norway: How regulatory and moral logics compete within the liberal economic logic of global capitalism.
• Teigen, Mari; Halrynjo, Sigtona & Reisel, Liza (2018). Mannsdominans i de største selskapene er svært lik på tvers av land. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Halrynjo, Sigtona; Reisel, Liza & Teigen, Mari (2018). Velferdsstaten er ingen hemsko for likestillingen. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Halrynjo, Sigtona (2017). Motherhood, Fatherhood and the Logic of Career within a Family-Friendly Welfare State.
• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Fedrekvoten en suksess, men hvorfor brukes den ikke av alle? LO-aktuelt : organ for Landsorganisasjonen i Norge. 112(6), p. 52–53.
• Halrynjo, Sigtona (2017). Career and parenthood in the Nordic context – beyond family-friendly policies.
• Halrynjo, Sigtona (2017). Fører økt fedrekvote og deling av foreldrepermisjon til likestilt foreldreskap og likestilling i arbeidslivet?
• Halrynjo, Sigtona (2017). Kjønns(u)balanse i toppledelse. Betydning av kvoteringslov og karrieredilemmaer i Norge.
• Halrynjo, Sigtona (2017). Kvinner og menn på toppen av næringslivet I et komparativt perspektiv. Norge og USA. Lansering av CORE Topplederbarometer 200.
• Halrynjo, Sigtona (2017). Skjevdeling bremser likestillingen. Dagens næringsliv.
• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor?
• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote.
• Teigen, Mari & Halrynjo, Sigtona (2016). Presentasjon av boken "Ulik likestilling i arbeidslivet".
• Teigen, Mari & Halrynjo, Sigtona (2016). For et kvinneliv! Dagsavisen.
• Blair-Loy, Mary & Halrynjo, Sigtona (2016). Bending Norms: Gender and the Cultural Understandings of Merit and Devotion.
• Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2016). Større kvote til far. [Newspaper]. Dagsavisen.
• Halrynjo, Sigtona (2016). Vi kan gjere noe med tidsklemma. [Newspaper]. Dagbladet.
• Halrynjo, Sigtona (2016). Mødre kjenner på dårlig samvittighet hvis de ikke får til å hente barna. [Newspaper]. Aftenposten, SIGTONA HALRYNJO.
• Halrynjo, Sigtona (2016). Fatherhood, motherhood and the logic of career in a family friendly welfare state.
• Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2016). Fedrekvoten som norm og konsekvenser av deling av foreldrepermisjon for arbeid- familietilpasning og velferd i Norge og Norden.
• Halrynjo, Sigtona (2016). Work-family dynamics and the logics of competition, care and regulation.
• Halrynjo, Sigtona (2016). Kan vi tenke nytt om ledelse og livsfaser? Når er det «for sent» med en topplederkarriere?
• Halrynjo, Sigtona (2016). Hvordan står det til med kjønnsbalansen på toppen av næringslivet? Menn, kvinner og lederkarrierer – på ulike betingelser? .
• Halrynjo, Sigtona & Blair-Loy, Mary (2016). Does a family-friendly welfare state help shatter the corporate glass ceiling? Comparing Norway and the U.S.
• Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2016). Can paternity leave change gendered work-family patterns? An analysis of recent research from the Nordic countries.
• Teigen, Mari & Halrynjo, Sigtona (2015). Women on Board - Men in the Executive Committee? Innlegg.
• Teigen, Mari; Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2015). Holdninger til kjønnskvotering i styrer blant toppledere i norsk næringsliv. Mer positive når bedriften selv har lovkrav? Innlegg.
• Blair-Loy, Mary & Halrynjo, Sigtona (2015). How shatterproof are glass ceilings in the business sector? Cultural and structural factors reinforcing gender inequality in the US and Norway.
• Halrynjo, Sigtona (2015). To motstridende trender innen likestilling. [Newspaper]. Aftenposten.
• Halrynjo, Sigtona (2015). Kvinner begynner å jobbe i det offentlige når de får barn. [Internet]. Forskning.no.
• Halrynjo, Sigtona (2015). Exploring the Career Logic and fathers’ parental leave within the Nordic Model.
• Halrynjo, Sigtona (2015). Karriere, kjønn og omsorgsansvar. Hva skjer i småbarnsfasen?
• Halrynjo, Sigtona (2015). Kjønn, karriere og familieliv i møte med konkurranselogikkens spilleregler.
• Halrynjo, Sigtona (2015). Kvinner og menn i toppledelse – karriereliv og familieliv.
• Halrynjo, Sigtona & Teigen, Mari (2015). Women on board - men in the executive committee?
• Halrynjo, Sigtona & Christensen, Marit Eline (2015). Career- and life-trajectories leading to top-management.
• Halrynjo, Sigtona (2015). Career logic, family-friendly opportunities and Gender Differences in Family-life among Norwegian Top-managers.
• Halrynjo, Sigtona & Samuelsen, Tanya Marie (2015). Er det kvinnenes skyld? Dagens næringsliv.
• Halrynjo, Sigtona (2015). Fathers' Career and Parental Leave in Norwegian Elite Professions.
• Halrynjo, Sigtona & Lyng, Selma Therese (2014). Fathers' quota and career in Norwegian elite professions.
• Halrynjo, Sigtona (2014). Exploring the Career Logic within the Nordic Model.
• Halrynjo, Sigtona (2014). Arbeidsliv og familieliv - Klassedelt og kjønnsdelt. In Reisel , Liza & Teigen, Mari (Ed.), Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Gyldendal Akademisk. p. 186–202.
• Teigen, Mari; Halrynjo, Sigtona & Christensen, Marit Eline (2013). Glassheis i løse luften. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Halrynjo, Sigtona (2013). Reconciling work and family in Europe and the US. Exploring the impact of culture, economy and the welfare state.
• Halrynjo, Sigtona & Lyng, Selma Therese (2013). Paternity leave in Norwegian elite professions.
• Halrynjo, Sigtona & Lyng, Selma Therese (2013). Pappaperm eller karriere? Dagens næringsliv.

View all works in Cristin