Sigtona Halrynjo

• Halrynjo, Sigtona; Kitterød, Ragni Hege & Pedersen, Axel West (2019). A woman’s cause? Popular attitudes towards pension credits for childcare in Norway. European Journal of Social Security (EJSS).  21(3), s 241- 261 . doi: 10.1177/1388262719869065 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  In many countries – including Norway – concerns about the persistent gender gap in pensions have led to the introduction of child credits that compensate mothers for losing accrued pension rights while they care for small children. In political debates child credits are typically framed as being unequivocally women-friendly. But, although they help to reduce the gender gap in pension income, they tend to discourage mothers’ paid work and favour couples with a gendered division of paid and unpaid work. This article uses survey data to investigate the extent to which the working age population in Norway supports the idea that parents (mothers) of pre-school children with low earnings should be compensated by the pension system. We examine whether the pattern of support is consistently gendered or whether there are internal cleavages among men and women according to socio-economic status and work-family adaptation. We find that, although both genders express positive attitudes, women are on average more inclined to support child credits than men, but with strong internal divisions. While less-educated women in families with a traditional division of labour constitute the most supportive group, highly-educated women in gender-equal families are as sceptical towards child credits as their male peers. Surprisingly, among both genders, we find that younger cohorts are as supportive as older cohorts.

• Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2019). Mer likestilling med fedrekvote? Naturlige eksperimenter i norsk kontekst. Tidsskrift for kjønnsforskning.  43(2), s 71- 89 . doi: 10.18261/issn.1891-1781-2019-02-02 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  En viktig målsetting med fedrekvoten i foreldrepengeordningen har vært å fremme en jevnere fordeling av familie- og yrkesarbeidet blant foreldre. Både i den offentlige debatten og blant forskere har det vært en klar forventning om at fedrekvoten skal bidra til større likestilling hjemme og ute. Studier av fedrekvotereformer i Norge viser imidlertid ikke klare effekter for de første som er omfattet av reformene. Dette gjelder både innføringen av kvoten i 1993 og utvidelsen fra seks til ti uker i 2009. Vi diskuterer hvordan disse resultatene kan forstås. Vi argumenterer for at fleksibiliteten i foreldrepengeordningen kan bidra til å forklare hvorfor studiene avdekker få likestillingseffekter. Far kan fortsatt ta permisjon på måter som ikke fremmer en jevnere arbeidsdeling. Videre kan det ha betydning at far ikke har selvstendige fedrekvoterettigheter ettersom par der mor har lav/ingen inntekt ikke er omfattet av reformene. Endelig kan samspillet med andre deler av familiepolitikken og med kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet ha betydning.

• Axelsdottir, Laufey & Halrynjo, Sigtona (2018). Gender Balance in Executive Management: Top-Managers' Understanding of Barriers and Solutions from the Demand-Supply Perspective. Social Politics: International Studies in Gender, State and Society.  25(2), s 287- 314 . doi: 10.1093/sp/jxy012 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  The under-representation of women in executive management stands in contrast to their educational attainment, and labor market participation in most countries. This paper examines to what degree top-managers in the gender equal states, Iceland and Norway, agree with established demand–supply explanations of the problem, and suggested instruments for solutions. Drawing on a quantitative dataset of 908 managers in the 250 largest companies, the results emphasize that the divide between demand- and supply-side barriers and solutions may be less clear-cut in practice than theory. Our findings suggest a combination of demand- and supply-policies to enhance gender balance in top-executive management.

• Bloksgaard, Lotte & Halrynjo, Sigtona (2017). Nye muligheder, nye krav – arbejdslivskulturer under forandring, I: Pernille Tanggaard Andersen & Michael Hviid Jacobsen (red.),  Kultursociologi og kulturanalyse.  Hans Reitzels Forlag.  ISBN 978-87-412-6057-0.  Kapittel 9.  s 247 - 270
• Halrynjo, Sigtona (2017). Exploring the career logic within the Nordic work-family model, In Berit Brandth; Sigtona Halrynjo & Elin Kvande (ed.),  Work-Family Dynamics : Competing logics of regulation, economy and morals.  Routledge.  ISBN 978-1-138-86007-0.  Chapter 12.  s 189 - 208
• Halrynjo, Sigtona & Lyng, Selma Therese (2017). Fathers' Parental leave and Work-Family Division in Norwegian Elite Professions, In Brigitte Liebig & Mechtild Oechsle (ed.),  Fathers in work organizations : inequalities and capabilities, rationalities and politics.  Verlag Barbara Budrich.  ISBN 978-3-8474-0703-4.  Kapittel.  s 61 - 82
• Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2017). Mindre spesialisering med fedrekvote? Foreldrepermisjonens potensial for å endre arbeidsdelingen blant foreldre. Tidsskrift for samfunnsforskning.  58(3), s 311- 333 . doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2017-03-03 Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Økt likestilling mellom mødre og fedre i familie- og yrkesliv, altså mindre grad av kjønnsspesialisering, var et uttalt mål for innføring av fedrekvoten. Forskning gir imidlertid ulike svar på hvorvidt fedrekvoten har bidratt til mer likestilling. Kvalitative studier og studier som ser på statistiske korrelasjoner, viser en klar sammenheng mellom fars permisjonsbruk og mors og fars tilpasning til arbeid og familie på sikt. Kvasi-eksperimentelle studier, som legger stor vekt på å utelukke seleksjon, finner derimot små og til dels motstridende kausale effekter av innføring av fedrekvoten på foreldres familie- og yrkesarbeid. I denne artikkelen diskuterer vi hvordan sprikende funn kan forstås. Selv om kvasi-eksperimentelle studier finner få effekter av fedrekvotereformen, kan vi ikke utelukke at økt despesialisering i barnets første leveår gir mer likestilling på sikt, ettersom disse studiene sjelden undersøker om tidlig despesialisering faktisk har skjedd. Tidlig despesialisering forutsetter ikke bare at far har rett til kvote, men også at kvoten brukes i tråd med hensikten. For å vurdere hvorvidt en fedrekvote kan bidra til mer likestilte foreldreskap, trenger vi mer kunnskap om hvordan permisjonen faktisk benyttes og hvor omfattende despesialisering som må til i barnets første leveår for å gi varige endringer i foreldres tilpasning til omsorg og yrkesarbeid.

• Kvande, Elin; Brandth, Berit & Halrynjo, Sigtona (2017). Integrating work and family : changing institutions and competing logics, In Berit Brandth; Sigtona Halrynjo & Elin Kvande (ed.),  Work-Family Dynamics : Competing logics of regulation, economy and morals.  Routledge.  ISBN 978-1-138-86007-0.  Chapter 1.  s 1 - 16
• Halrynjo, Sigtona & Jonker, Merel (2016). Naming and Framing of Intersectionality in Hijab Cases - Does It Matter? An Analysis of Discrimination Cases in Scandinavia and the Netherlands. Gender, Work & Organization.  23(3), s 278- 295 . doi: 10.1111/gwao.12089 Vis sammendrag

  This article examines how intersectionality is recognized in hijab discrimination cases brought before the Norwegian, Swedish, Danish and Dutch equality bodies. Hijab cases are regarded as a perfect example of intersectionality, as religion and gender are interwoven in the use of the Muslim veil. The theoretical shift towards intersectionality has influenced substantial revisions of equality policies, bodies and laws. Recognizing intersectionality has become synonymous with quality in the equality architecture. We question this and argue that quality must be scrutinized empirically, including the practice of the equality bodies. Our results show that most complainants do not present their cases as intersectional discrimination, and that only the Norwegian equality body applies an intersectional approach. However, an intersectional approach seems not to be crucial to protect against discrimination in these cases. Thus, we argue that the quality of the equality architecture should be scrutinized more on the process, judgement and actual ability to promote equality, than on the naming and framing of intersectionality.

• Halrynjo, Sigtona & Teigen, Mari (2016). Likestilling i framtidas arbeidsliv?, I: Sigtona Halrynjo & Mari Teigen (red.),  Ulik likestilling i arbeidslivet.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-49601-9.  Kapittel 15.  s 299 - 309 Vis sammendrag

  Bokas avslutningskapittel tar utgangspunkt i bokas brede tilnærming til likestillingsutfordringer i dagens norske arbeidsliv. Både i et historisk og komparativt perspektiv fremstår det norske arbeidslivet som relativt likestilt med høy yrkesdeltakelse for begge kjønn og gode velferdsordninger som gjør det mulig å kombinere foreldreskap og yrkesdeltakelse. Likevel, om vi bruker andre mål enn sysselsettingsgrad, er det nettopp i skjæringsfeltet mellom arbeidsliv og familieliv – i samspill med dynamikker i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet – at dagens likestillingsutfordringer kommer til syne. Dette ser vi blant annet ved omfattende deltidsarbeid blant kvinner, vedvarende ulikelønn og mangel på kvinner i toppledelse og i privat sektor. Bredden av spørsmål knyttet til disse viktige problemstillinger fanges inn av bokas kapitler, skrevet av forskere fra ulike forskningsmiljøer i Norge.Vi avslutter med noen refleksjoner over hva utvikling mot økende globalisering og digitalisering har å si for likestillingsutviklingen.

• Halrynjo, Sigtona & Teigen, Mari (2016). Ulik likestilling i arbeidslivet, I: Sigtona Halrynjo & Mari Teigen (red.),  Ulik likestilling i arbeidslivet.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-49601-9.  Kapittel 1.  s 13 - 36
• Legard, Sveinung; Halrynjo, Sigtona & Floer, Kristin Elisabeth (2016). Is transition support a hurdle to getting a job?. Scandinavian Journal of Disability Research.  18(1), s 17- 31 . doi: 10.1080/15017419.2014.959046 Vis sammendrag

  This article investigates the impact of school to work transition support for young disabled adults. We specifically examine the claims of what we have termed the ‘hurdle theory’ of transition support, which dominates Norwegian disability research. The fundamental assumption of this theory is that there is a negative relationship between transition support and employment outcomes. We use a cross-sectional sample of 245 young disabled Norwegian adults to examine this assumption, and find that transition support in the form of labour market programme (LMP) participation is negatively associated with employment outcomes, even when we control for other significant background variables. However, due to limits in our data and the nonarbitrary nature of transition support, we cannot rule out that there might be other explanatory variables that account for this association. Therefore, we also point to other potential explanations of the negative association and research designs better suited to investigate these claims. Keywords: disability; employment; transition; transition support; welfare services

• Halrynjo, Sigtona (2015). Kjønn, topplederkarriere og familie, I: Mari Teigen (red.),  Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-48415-3.  Kapittel 5.  s 97 - 119
• Halrynjo, Sigtona; Kitterød, Ragni Hege & Teigen, Mari (2015). Hvorfor så få kvinner på toppen i norsk næringsliv? En analyse av hva topplederne selv sier. Søkelys på arbeidslivet.  32(1-2), s 111- 136 Vis sammendrag

  Norge ligger helt i verdenstoppen når det gjelder likestilling generelt, men det er likevel svært få kvinner i toppstillingene i næringslivet. I denne artikkelen viser vi, basert på en fersk undersøkelse blant toppledere i de største norske bedriftene, hvordan toppledere selv forklarer situasjonen, hva som var viktig for at de selv ble toppledere og hva som skal til for å få flere kvinner i slike jobber. Deres oppfatninger gir et viktig inntak til næringslivsdiskursen, altså hvordan toppen i næringslivet selv forstår og forklarer underrepresentasjon av kvinner, og kan gi innsikt i hva som bremser en utvikling mot mer kjønnsbalanse i toppstillinger i næringslivet.

• Halrynjo, Sigtona; Teigen, Mari & Nadim, Marjan (2015). Kvinner og menn i toppledelsen: Ringvirkninger av lovkrav om kjønnsbalanse i bedriftsstyrer?, I: Mari Teigen (red.),  Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-48415-3.  Kapittel 3.  s 48 - 62 Vis sammendrag

  I dette kapittelet undersøker vi om vi finner en sammenheng mellom lovkrav om kjønnsbalanse i styrer og sammensetningen av styrer og toppledergrupper. Vi presenterer først status for kjønnsbalanse i styrer og toppledelse internasjonalt, før vi legger fram vårt datamateriale bestående av selskapstyper med og uten lovkrav. Deretter undersøker vi sammenhengen mellom selskapstype, lovkrav om kjønnsbalanse og faktisk kjønnsbalanse i ulike styrer og toppledergrupper. Til slutt undersøker vi på betydningen av ulike mål på kjønnsbalanse og om kvinneandel i toppledergrupper henger sammen med den faktiske kjønnssammensetningen i styret. Her vil vi også diskutere om det er lovkrav eller selskapstype som har betydning.

• Kitterød, Hege; Teigen, Mari & Halrynjo, Sigtona (2015). Flere kvinner på toppen? Holdninger til likestilling blant toppledere, I: Mari Teigen (red.),  Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-48415-3.  Kapittel 4.  s 63 - 96 Vis sammendrag

  I dette kapitlet undersøker vi holdninger til likestilling og likestillingsfremmende tiltak i toppledelsen i norsk næringsliv, der mannsdominansen er stor og ganske seiglivet. Analysene er basert på en spørreundersøkelse blant toppledere i 173 av de største norske selskapene. Vi er opptatt av hvordan norske toppledere forstår og forklarer at det stadig er svært mannstungt i toppledelsen i norsk næringsliv, og hva de mener om tiltak som kan bidra til mer likestilling. Dette betyr ikke at vi undersøker hvorfor det er få kvinner i næringslivets topposisjoner, eller hvilke tiltak som kan bidra til å bedre kjønnsbalansen, men snarere hva som er alminnelige oppfatninger blant dem som selv er toppledere. Dette kan også gi en pekepinn om hvilke grep topplederne ser som relevante for å rekruttere og beholde kvinnelige ledere i egen virksomhet.

• Merel, Jonker & Halrynjo, Sigtona (2014). Multidimensional Discrimination in Judicial Practice: A Legal Comparison Between Denmark, Norway, Sweden and the Netherlands. Netherlands Quarterly of Human Rights (NQHR).  32(4), s 408- 434
• Halrynjo, Sigtona & Lyng, Selma Therese (2013). Fedrepermisjon i karriereyrker, I: Berit Brandth & Elin Kvande (red.),  Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten.  Universitetsforlaget.  ISBN 978-82-15-02189-8.  Kapittel 15.  s 222 - 237
• Fekjær, Silje Bringsrud & Halrynjo, Sigtona (2012). Promotion aspirations among male and female police students. International Journal of Police Science and Management.  14(1), s 71- 82 . doi: 10.1350/ijps.2012.14.1.262

Se alle arbeider i Cristin

• Brandth, Berit; Halrynjo, Sigtona & Kvande, Elin (ed.) (2017). Work-Family Dynamics : Competing logics of regulation, economy and morals. Routledge.  ISBN 978-1-138-86007-0.  211 s. Vis sammendrag

  Work-life integration is an increasingly hot topic in the media, social research, governments and in people’s everyday lives. This volume offers a new type of lens for understanding work-family reconciliation by studying how work-family dynamics are shaped, squeezed and developed between consistent or competing logics in different societies in Europe and the US. The three institutions of "state", "family" and "working life", and their under-explored primary logics of "regulation", "morality" and "economic competitiveness" are examined theoretically as well as empirically throughout the chapters, thus contributing to an understanding of the contemporary challenges within the field of work-family research that combines structure and culture. Particular attention is given to the ways in which the institutions are confronted with various moral norms of good parenthood or motherhood and ideals for family life. Likewise, the logic of policy regulation and gendered family moralities are challenged by the economic logic of working life, based on competition in favour of the most productive workers and organizations. Demonstrating different aspects of what is behind and between the logics of state regulation, morals and market, this innovative volume will appeal to students, teachers and researchers interested in areas such as family studies, welfare state studies, social policy studies, work life studies as well as and gender studies.

• Halrynjo, Sigtona & Teigen, Mari (red.) (2016). Ulik likestilling i arbeidslivet. Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-49601-9.  341 s.

Se alle arbeider i Cristin

• Halrynjo, Sigtona & Fekjær, Silje Bringsrud (2020). Kjønn, karriere og omsorgsansvar blant økonomer: Likestilte idealer - kjønnsskjeve mønstre. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2020:9. Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi likestillingsidealer og likestillingspraksis blant økonomer. Rapporten bygger på en spørreskjemastudie gjennomført høsten 2019, med svar fra 2046 økonomer med mastergrad. Vi finner liten forskjell mellom kvinner og menn når det gjelder ambisjoner om å gjøre karriere, bli leder og tjene mye. Idealet om et likestilt arbeids- og familieliv står også sterkt. Studien viser imidlertid at de mannlige økonomene langt oftere har stillinger på høyt stillingsnivå og med høy årsinntekt. Stillingsnivå og inntekt varierer med grad av omsorgsansvar. Både blant mødre og fedre er det de med minst omsorgsansvar som tjener mest, og som har de høyeste stillingene. Flertallet deler på omsorg for barn. Men blant de som ikke deler likt, er det mødrene som gjør klart mest på hjemmebane gjennom barnas oppvekst. Åtte av ti økonommødre opplever å ha ansvaret for familiens logistikk. De som deler likt på ansvaret for hus og familie er klart mest fornøyd med arbeidsdelingen på hjemmebane, både blant mannlige og kvinnelige økonomer. Mødre som gjør mest selv er mest misfornøyd. Både mannlige og kvinnelige økonomer tar foreldrepermisjon, men mødrenes permisjon er betydelig lengre. Fedre beholder også mer av ansvaret på jobb mens de er i permisjon og tar i mindre grad over ansvaret på hjemmebane. Sammenlignet med forrige undersøkelse i 2007, har oppslutningen om likestilling økt både som ideal og i praksis. Likevel har menn fortsatt klart oftere en partner med en mindre ansvarsfull jobb og lavere lønn. Andelen kvinner på toppledernivå og kvinners andel av menns lønn er også overraskende stabil og fortsatt relativt lav i 2019.

• Halrynjo, Sigtona; Kjos, Hannah Løke & Torjussen, Sahra Ali Abdullahi (2019). Kvinner og karriere i finans: Får ikke, kan ikke eller vil ikke?. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:7. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Finansbransjen som helhet er kjønnsbalansert. Kvinner er likevel betydelig underrepresentert i ledende posisjoner og i høytlønnede stillinger. I denne rapporten utforsker vi kjønnsforskjellene i bransjen gjennom kvalitative intervjuer for å få innsikt i kvinners og menns karriereveier og opplevelser av muligheter og begrensninger. Både kvinner og menn beskriver finansbransjen som spennende og nytenkende, med gode karrieremuligheter for begge kjønn. Likevel tar kvinner og menn ulike karrierevalg, og valgmulighetene styres av ulike betingelser. Vi finner få spor av bevisst kvinnediskriminering eller motstand mot likestilling. Informantene forteller imidlertid om «menn som favoriserer menn» og om «doble standarder», der kvinner møter andre krav, og der samme atferd bedømmes og belønnes ulikt ut fra kjønn. Det er likevel mekanismene bak «double binds» – like krav, men ulike betingelser for å lykkes – som fremtrer tydeligst i vårt materiale. Det handler særlig om ulik bruk av foreldrepermisjon og om hvorvidt man har en «backup»-person som tar hovedansvar for oppgavene på hjemmebane. Mannsdominerte forretningsområder kjennetegnes av resultatorientering, tett kundeoppfølging, høy lønn og muligheter for store bonusutbetalinger. Konkurransen om kundene er individuell. Dermed kan avlastningsordninger på jobb for å skape bedre arbeid-familie-balanse også fremstå som en risiko for tap av kunder, ansvar og bonus. Dette handler om individuelle prestasjonsbaserte belønningssystemer: Jo mer prestasjonsbasert lønn og bonus, jo høyere er prisen for fravær, både på kort og på lang sikt. Mens fedre i finans kan utsette og tilpasse foreldrepermisjonen, og dermed beholde kunder og portefølje, må mødre som regel ta permisjon når barnet kommer, og gi fra seg kunder og portefølje til kolleger. Mødre risikerer dermed å miste kundene sine og rykke «tilbake til start». Kvinner ser ut til å være etterspurt i bransjen; de får muligheter – og de kan og vil lykkes. De havner imidlertid oftere i støttefunksjoner som krever mindre synlighet og tilgjengelighet overfor kunder utover vanlig arbeidstid. Selv om disse jobbene er betydningsfulle og nødvendige for bedriften, er det menn med «bakkemannskap» på hjemmebane som vinner konkurransen om de største og mest attraktive kundene, og som dermed får de beste lønns- og karrieremulighetene.

• Østbakken, Kjersti Misje; Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2018). Foreldrepermisjon og likestilling: Foreldrepengeordningens betydning for likestilling i arbeidslivet og hjemme. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 15. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøker vi hvilke effekter utvidelsen av fedrekvoten fra seks til ti uker har hatt for likestillingen i arbeidslivet, hvilke faktorer som kan forklare delingen av foreldrepermisjonen, og hvordan fedrekvoten og foreldrepermisjonen oppleves i praksis: Hvilke forhold har betydning for den faktiske delingen av permisjonen? Hvordan bruker fedre permisjonen, og hvilke erfaringer har de med likedeling av omsorgsansvar og jobbansvar etter permisjonen? Studien består av analyser basert på administrative registerdata og på tolv dybdeintervjuer med fedre som har tatt ut hele fedrekvoten eller noe av den delbare delen i tillegg. Et sentralt funn i de kvantitative analysene er at fedrekvoten virker etter hensikten. Etter utvidelsen 1. juli 2009 økte fedres gjennomsnittlige permisjonsuttak med tjue dager, som tilsvarer økningen i fedrekvoten. I tillegg reduserte mødre sitt permisjonsuttak i snitt med ti dager, som tilsvarer reduksjonen i den delbare delen. Vi finner imidlertid få eller ingen effekter av den utvidede fedrekvoten på likestillingen i arbeidslivet målt ved de utfallene vi ser på i vår studie. Hvordan mor og far deler permisjonen mellom seg, henger sammen med utdanningen, arbeidsmarkedsstatusen, inntekten og landbakgrunnen deres. Det er også slik at innvandrede fedre tar mindre permisjon enn norskfødte, noe som delvis kan forklares med botid og etnisk segregering i arbeidsmarkedet. I den kvalitative undersøkelsen vår framstår det som en selvfølge at far tar fedrekvoten, og at tidlig og selvstendig tilknytning til barnet i løpet av det første leveåret er viktig også for far – på tvers av utdanningsnivåer og yrker. Erfaringene med fedrekvote beskrives i hovedsak som positive og betydningsfulle for forståelsen og fordelingen av ansvaret på hjemmebane, men en positiv erfaring med å være hjemme kan ikke tolkes som avgjørende for tilpasningen til jobb og familieliv etterpå. For selv om likedeling hjemme er et ideal, har jobben stor betydning, både for når og hvordan fedre tar permisjon, og for tilpasningen etterpå. Fedrene forteller om en tilværelse der de er aktivt til stede i hverdagen etter permisjonen – ikke som et likestillingsprosjekt, men som en naturlig del av hverdagen og de daglige rutinene.

• Halrynjo, Sigtona & Stoltenberg, Christina Hoelgaard (2017). CORE Topplederbarometer 200 : Februar 2017. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  CORE Topplederbarometer kartlegger kjønnsbalansen i styrer og toppledergrupper i de største selskapene i norsk næringsliv, målt etter omsetning. Vi kartlegger også kjønnsbalansen i stabs- og linjeposisjoner – og følger utviklingen over tid. CORE Topplederbarometer 200 kartlegger kjønnsbalansen i de 200 største selskapene i Norge. I denne utgaven dobler vi dermed utvalget fra CORE Topplederbarometer 100 som kartlegger kjønnsbalansen i de 100 største selskapene i Norge.

• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Pedersen, Axel West (2017). Rettferdig pensjon for individer og for par? Tilpasninger og holdninger til det nye pensjonssystemet i folketrygden. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:10. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I 2009 vedtok Stortinget en stor pensjonsreform som trådte i kraft 1. januar 2011. I denne rapporten presenteres resultater fra fokusgruppeintervjuer som hadde som formål å undersøke hvordan individer og par tilpasser seg pensjonssystemet, og hvilke oppfatninger de har av opptjeningsreglenes rettferdighet og motiverende effekt for inntektsgivende arbeid. Hovedvekten ligger på de kjønns- og familierelaterte ytelseskomponentene i folketrygden. Det var i fokusgruppene forståelse for at det gamle pensjonssystemet ikke ville være bærekraftig, men det var mye usikkerhet knyttet til det nye systemet. Hovedelementene i systemet var kjent, men det var lite kunnskap om detaljene og dessuten stor usikkerhet om hvorvidt regelverket fortsatt ville gjelde når deltakerne selv ble pensjonister. Det ble etterlyst mer informasjon om hvordan regelverket fungerer, slik at individer og par kan foreta mer informerte valg og tilpasninger underveis i livsløpet. Ordningen med garantipensjon var lite kjent, men det var stor oppslutning om at det burde være en form for minstesikring slik at ingen ender opp som fattige i pensjonsalderen. Også ordningen med kjønnsnøytralt delingstall fikk stor oppslutning. Det var derimot ulike syn på hvorvidt ordningen med omsorgsopptjening er god og rettferdig, og hvorvidt den kan tenkes å påvirke foreldres arbeidstilbud i småbarnsfasen. Det var mye støtte for at det nye pensjonssystemet, i likhet med det gamle, bør ha en ordning med arv av pensjonsrettigheter mellom ektefeller, men det ble også påpekt at dette kan bli dyrt for samfunnet. Det kan gå på bekostning av andre velferdsgoder, og det kan undergrave prinsippet om levealdersjustering. Verken i det gamle eller det nye pensjonssystemet er det regler for deling av pensjonsrettigheter ved samlivsbrudd. Det kom fram flere argumenter for at en slik ordning kan være rimelig, men det var også klare innvendinger.

• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor?. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2017:02. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten presenterer resultater fra en studie av fedre som ikke tar fedrekvote, eller som tar deler av kvoten. Studien består av tre deler: 1) En oversikt over tidligere relevant forskning i Norge 2) En registerbasert analyse av kjennetegn ved fedre som ikke tar ut foreldrepenger tilsvarende (hele) fedrekvoten 3) En kvalitativ studie av hvorfor fedre ikke tar hele kvoten, og hva som skal til for at de skal ta mer permisjon. Noen fedre mangler rettigheter til å ta fedrekvote, mens andre ikke tar kvote selv om de har rett til det. Det er den siste gruppen som studeres i denne rapporten. Ifølge vår registerbaserte studie var det omtrent 13 prosent av gifte/samboende fedre som fikk barn i 2011, som ikke hadde rett til å ta fedrekvote. Blant dem som hadde rett til kvote, var det omtrent 10 prosent som ikke tok foreldrepenger, og 14 prosent som tok mindre enn full kvote. Fedre som ikke tar (full) kvote, er overrepresentert blant dem med kort utdanning, lav eller veldig høy inntekt, og blant fedre som er født utenfor Norge. Manglende eller begrenset bruk av fedrekvote varierer også mellom fedre som er ansatt i ulike bransjer. Den kvalitative studien avdekket to hovedtyper av begrunnelser for at fedre ikke tar (full) fedrekvote. Den ene handler om opplevd risiko når det gjelder tilknytning til jobb, inntekt og karriere, og den andre handler om problemer knyttet til NAV, som manglende informasjon og kompliserte søknadsskjemaer. Det er ingen tegn til at begrenset permisjonsbruk handler om negative holdninger til fedrekvote eller tradisjonelle holdninger til farsrollen verken blant fedre med høyere utdanning eller blant fedre uten høyere utdanning. Fedre som selv har utnyttet fleksibiliteten i permisjonsordningen og begrenset fedrekvoten, argumenter for lengre fedrekvote, mindre fleksibilitet og større krav til fars omsorgsansvar.

• Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2016). Deling av foreldrepermisjon: Konsekvenser av arbeid-familietilpasning og velferd i Norge og Norden. En litteraturstudie. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2016:07. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  I denne litteraturgjennomgangen undersøker vi om foreldres bruk og deling av foreldrepermisjonen har betydning for mors og fars arbeid-familietilpasning og for familiens velferd. Spesifikt undersøker vi hva nordisk forskning sier om deling av foreldrepermisjon og konsekvenser for a) mødres og fedres yrkesdeltakelse, lønn/inntekt og karriere b) fordeling av omsorgsoppgaver og husarbeid c) barnas og foreldrenes velferd Vi inkluderer studier som undersøker den kausale effekten av ulike reformer og studier som ser på statistiske sammenhenger mellom permisjonsbruk og ulike utfall. Vi ser også på kvalitative studier av foreldres opplevelse av foreldrepermisjonens betydning for hvordan de fordeler arbeidet ute og hjemme, for kvaliteten på parforholdet og for familiens velferd.

• Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2016). Fedrekvoten – norm for fedres permisjonsbruk i Norge og Norden. En litteraturstudie. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2016:6. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  Rapporten oppsummerer forskning om bruk av og holdninger til fedrekvoten i Norge, Sverige, Danmark, Island og Finland publisert i tiden 2010–2015. Den gir også en oversikt over utviklingen av foreldrepermisjonen i de nordiske landene, med særlig vekt på dagens ordninger.

• Halrynjo, Sigtona & Stoltenberg, Christina Hoelgaard (2016). CORE Topplederbarometer 100 : Mai 2016. Fulltekst i vitenarkiv. Vis sammendrag

  CORE Topplederbarometer kartlegger kjønnsbalansen i toppledergruppene i de største selskapene i norsk næringsliv. Vi kartlegger også kjønnsbalansen i stabs- og linjeposisjoner – og følger utviklingen over tid. Utvalget består av de 100 største selskapene målt etter omsetning (fra DN500-listen, juli 2015), både børsnoterte og andre.

• Halrynjo, Sigtona (2011). På vei ut? Hva kjennetegner arbeidstakere som tror de er på vei ut av arbeidslivet?. AFI Notat. 1. Vis sammendrag

  Dette notatet er finansiert av NAV FARVE - Forsøksmidler og bygger på YS Arbeidslivsbarometer. YS Arbeidslivs-barometer er en årlig analyse som beskriver tilstanden og utviklingen i norsk arbeidsliv på sentrale områder. Ved hjelp av finansieringen fra NAV FARVE - Forsøksmidler har spørreskjemastudien for 2010 blitt utvidet fra 1000 til 2675 respondenter. Denne utvidelsen gjør at vi nå har mulighet til å kunne studere arbeidstakere som i dag er innenfor arbeidslivet, men som regner med å være utenfor arbeidslivet om fem år. Dette notatet søker å kartlegge og beskrive nærmere hva som kjennetegner arbeidstakere på vei ut av arbeidslivet. Syv prosent av arbeidstakerne svarer at det er sannsynlig at de vil være utenfor arbeidslivet om fem år – av andre grunner enn alderspensjon og utdanning. De fleste i denne gruppen tror de vil være uføre. Arbeidstakere på vei ut er mye mer bekym ret for egen helse enn andre og har i langt større grad vært langtidssykmeldte. De er også noe mer bekymret for å miste jobben. Og de tror det vil være nokså vanskelig å finne en ny jobb som er like bra som den de har nå. Disse arbeidstakerne jobber i overveiende grad på en arbeidsplass med IA-avtale. De har imidlertid ikke tro på at tilrettelegging vil føre til at de vil jobbe lenger. Vi kan ikke identifisere selvstendige effekter av tilrettelegging, ledelsens rolle eller annen hjelp og støtte på arbeidsplassen for troen på egen framtid i arbeidslivet. Det er altså vanskelig å sette fingeren på systematiske forhold på arbeidsplassen som utpeker seg spesielt for arbeidstakere på vei ut. Når vi undersøker effekter av ulike kjennetegn som verdsetting og kompetanseutvikling, opplevelse av stress, helseutfordringer, tilrettelegging og inkludering, står vi igjen med fire kjennetegn som har en selvstendig effekt på sannsynligheten for å svare at man vil være utenfor arbeidslivet om fem år: bekymring for at egen helsetilstand vil føre til at man må redusere arbeidsinnsatsen, å jobbe deltid (sannsynligvis som helsetilpasning, men dette vet vi ikke sikkert), ha vært langtidssykmeldt siste fem år og bekymring for å miste jobben. Dette betyr ikke at ikke tilrettelegging på arbeidsplassen, ledelse, inkluderende arbeidskultur, kompetanserealisering, stress og mestring kan påvirke arbeidstakere i faresonen, men vi kan ikke dokumentere en slik selvstendig betydning i denne studien. Ut fra denne studien ser det heller ikke ut til at IA-avtalen i sin nåværende form og med eksisterende grad av tilrettelegging bidrar til å påvirke denne gruppen arbeidstakeres syn på veien ut av arbeidslivet. Det gjenstår imidlertid å se om arbeidstakere som sier at de er på vei ut, faktisk kommer til å gå ut av arbeidslivet. Ut fra våre funn ser det ut til at betydningen av helseutfordringer, del¬tidstilpasning og bekymring for å miste jobben - og sammenhengene mellom disse - bør utforskes nærmere.

Se alle arbeider i Cristin

• Halrynjo, Sigtona & Blair-Loy, Mary (2019). Gender inequality in business careers in the U.S. and Norway: How regulatory and moral logics compete within the liberal economic logic of global capitalism..
• Halrynjo, Sigtona & Blair-Loy, Mary (2019). When the Career Window Closes at 40: Exploring the Intersection of Gender, Age and Family Building in the Business Sector..
• Halrynjo, Sigtona; Reisel, Liza & Teigen, Mari (2018). Velferdsstaten er ingen hemsko for likestillingen. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Teigen, Mari; Halrynjo, Sigtona & Reisel, Liza (2018). Mannsdominans i de største selskapene er svært lik på tvers av land. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Halrynjo, Sigtona (2017). Career and parenthood in the Nordic context – beyond family-friendly policies.
• Halrynjo, Sigtona (2017). Fører økt fedrekvote og deling av foreldrepermisjon til likestilt foreldreskap og likestilling i arbeidslivet?.
• Halrynjo, Sigtona (2017). Kjønns(u)balanse i toppledelse. Betydning av kvoteringslov og karrieredilemmaer i Norge..
• Halrynjo, Sigtona (2017). Kvinner og menn på toppen av næringslivet I et komparativt perspektiv. Norge og USA. Lansering av CORE Topplederbarometer 200..
• Halrynjo, Sigtona (2017). Motherhood, Fatherhood and the Logic of Career within a Family-Friendly Welfare State.
• Halrynjo, Sigtona (2017). Skjevdeling bremser likestillingen. Dagens næringsliv.
• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Fedrekvoten en suksess, men hvorfor brukes den ikke av alle?. LO-aktuelt : organ for Landsorganisasjonen i Norge.  112(6), s 52- 53
• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote – hvor mange, hvem og hvorfor?.
• Kitterød, Ragni Hege; Halrynjo, Sigtona & Østbakken, Kjersti Misje (2017). Pappaperm? Fedre som ikke tar fedrekvote..
• Blair-Loy, Mary & Halrynjo, Sigtona (2016). Bending Norms: Gender and the Cultural Understandings of Merit and Devotion.
• Halrynjo, Sigtona (2016). Fatherhood, motherhood and the logic of career in a family friendly welfare state.
• Halrynjo, Sigtona (2016). Hvordan står det til med kjønnsbalansen på toppen av næringslivet? Menn, kvinner og lederkarrierer – på ulike betingelser?.
• Halrynjo, Sigtona (2016). Kan vi tenke nytt om ledelse og livsfaser? Når er det «for sent» med en topplederkarriere?.
• Halrynjo, Sigtona (2016, 04. februar). Mødre kjenner på dårlig samvittighet hvis de ikke får til å hente barna.  Aftenposten, SIGTONA HALRYNJO.
• Halrynjo, Sigtona (2016, 10. mars). Vi kan gjere noe med tidsklemma.  Dagbladet.
• Halrynjo, Sigtona (2016). Work-family dynamics and the logics of competition, care and regulation.
• Halrynjo, Sigtona & Blair-Loy, Mary (2016). Does a family-friendly welfare state help shatter the corporate glass ceiling? Comparing Norway and the U.S..
• Halrynjo, Sigtona & Kitterød, Ragni Hege (2016, 19. april). Større kvote til far.  Dagsavisen.
• Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2016). Can paternity leave change gendered work-family patterns? An analysis of recent research from the Nordic countries..
• Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2016). Fedrekvoten som norm og konsekvenser av deling av foreldrepermisjon for arbeid- familietilpasning og velferd i Norge og Norden.
• Teigen, Mari & Halrynjo, Sigtona (2016). For et kvinneliv!. Dagsavisen - Nye Meninger.
• Teigen, Mari & Halrynjo, Sigtona (2016). Presentasjon av boken "Ulik likestilling i arbeidslivet".
• Blair-Loy, Mary & Halrynjo, Sigtona (2015). How shatterproof are glass ceilings in the business sector? Cultural and structural factors reinforcing gender inequality in the US and Norway..
• Halrynjo, Sigtona (2015). Career logic, family-friendly opportunities and Gender Differences in Family-life among Norwegian Top-managers.
• Halrynjo, Sigtona (2015). Exploring the Career Logic and fathers’ parental leave within the Nordic Model.
• Halrynjo, Sigtona (2015). Fathers' Career and Parental Leave in Norwegian Elite Professions.
• Halrynjo, Sigtona (2015). Karriere, kjønn og omsorgsansvar. Hva skjer i småbarnsfasen?.
• Halrynjo, Sigtona (2015). Kjønn, karriere og familieliv i møte med konkurranselogikkens spilleregler.
• Halrynjo, Sigtona (2015, 01. desember). Kvinner begynner å jobbe i det offentlige når de får barn. [Internett].  Forskning.no.
• Halrynjo, Sigtona (2015). Kvinner og menn i toppledelse – karriereliv og familieliv.
• Halrynjo, Sigtona (2015, 05. september). To motstridende trender innen likestilling.  Aftenposten.
• Halrynjo, Sigtona & Christensen, Marit Eline (2015). Career- and life-trajectories leading to top-management.
• Halrynjo, Sigtona & Samuelsen, Tanya Marie (2015). Er det kvinnenes skyld?. Dagens næringsliv.
• Halrynjo, Sigtona & Teigen, Mari (2015). Women on board - men in the executive committee?.
• Teigen, Mari & Halrynjo, Sigtona (2015). Women on Board - Men in the Executive Committee? Innlegg.
• Teigen, Mari; Kitterød, Ragni Hege & Halrynjo, Sigtona (2015). Holdninger til kjønnskvotering i styrer blant toppledere i norsk næringsliv. Mer positive når bedriften selv har lovkrav? Innlegg.
• Halrynjo, Sigtona (2014). Arbeidsliv og familieliv - Klassedelt og kjønnsdelt, I: Liza Reisel & Mari Teigen (red.),  Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-48088-9.  Kapittel 10.  s 186 - 202
• Halrynjo, Sigtona (2014). Exploring the Career Logic within the Nordic Model.
• Halrynjo, Sigtona & Lyng, Selma Therese (2014). Fathers' quota and career in Norwegian elite professions.
• Halrynjo, Sigtona (2013). Reconciling work and family in Europe and the US. Exploring the impact of culture, economy and the welfare state.
• Halrynjo, Sigtona & Lyng, Selma Therese (2013). Pappaperm eller karriere?. Dagens næringsliv.
• Halrynjo, Sigtona & Lyng, Selma Therese (2013). Paternity leave in Norwegian elite professions.
• Teigen, Mari; Halrynjo, Sigtona & Christensen, Marit Eline (2013). Glassheis i løse luften. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Teigen, Mari; Halrynjo, Sigtona & Christensen, Marit Eline (2013). "Glassheis i løse luften". Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Halrynjo, Sigtona (2012). Arbeidslivets familieutfordringer, Kommentar til NOU 2012:15Politikk for likestilling.
• Halrynjo, Sigtona (2012). Familien som verdighetsstrategi - et spørsmål om kjønn eller klasse?.
• Halrynjo, Sigtona (2012). Gendered family-friendliness and the rules of the career game: How elite educated mothers turn into replaceable workers in family friendly Norway.
• Halrynjo, Sigtona (2012). Ir)replaceable at work or at home? Mothers and fathers facing the rules of the career game.
• Halrynjo, Sigtona (2012). Karriere og familieutfordringer. Dilemmaer i det likestilte og familievennlige Norge.
• Halrynjo, Sigtona (2012). Mødreskap og Fedreskap i karrieresammenheng.
• Halrynjo, Sigtona (2012). Når rettighetslogikken møter karrierelogikken - konsekvenser for likestilling, kjønn og klasse.
• Fekjær, Silje, Bringsrud & Halrynjo, Sigtona (2011). Women wearing ties. Preferences for work-family adaptations among male and female police students.
• Halrynjo, Sigtona (2011). Arbeidslivsbarometeret.
• Halrynjo, Sigtona (2011). Deltid - veien ut av arbeidsliv og karriere?.
• Halrynjo, Sigtona (2011, 12. november). Det store husmorparadokset.  Klassekampen.
• Halrynjo, Sigtona (2011). Foreldrepermisjon og syke barn i karriereyrker: Hva skjer når rettighetslogikken møter karrierelogikkens spilleregler?.
• Halrynjo, Sigtona (2011). Gendered family-friendliness and the rules of the career game: How elite educated mothers turn into replaceable workers in family-friendly Norway (Nordic Sociology conference 5. Aug 2011).
• Halrynjo, Sigtona (2011, 20. januar). Husarbeid hindrer karriere. For lite likestilling hindrer kvinner i å gjøre karriere. [Internett].  E24.
• Halrynjo, Sigtona (2011). "Hvorfor jeg ikke kaller meg kjønnsforsker?".
• Halrynjo, Sigtona (2011). Likestilling vs. familien som verdighetsstrategi - et spørsmål om klasse eller kjønn?.
• Halrynjo, Sigtona (2011, 08. juni). Mor tar seg av de syke barna.  Dagbladet.
• Halrynjo, Sigtona (2011). Motherhood vs. career logic rules. Arbeidsliv i Norden. . doi: http://www.nordiclabourjournal.org/artikler/forskning/article.2011-03-06.2921646420
• Halrynjo, Sigtona (2011, 08. oktober). Mødre kan komme til å angre. [Internett].  NRK.
• Halrynjo, Sigtona (2011). Mødre og fedre møter karrierelogikkens spilleregler. Kjønn, karriere og omsorgsansvar i eliteprofesjoner.
• Halrynjo, Sigtona (2011, 15. desember). Oslo-fedre tar lengst pappa-perm.  Aftenposten.

Se alle arbeider i Cristin