Håkon Solbu Trætteberg

• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2020). Does educational inequality predict exercise of users' choice? Survey evidence from domiciliary care services among elderly in Oslo, Norway. Social Policy & Administration. . doi: 10.1111/spol.12589 Full text in Research Archive. Show summary

  The traditional goal of equality in services remains at the heart of the Scandinavian welfare model; however, in recent decades, policymakers have also placed increased emphasis on user influence over services. Voice and choice are two channels to achieve this goal. The possibility to give feedback and voicing dissatisfaction to service providers (voice) is a well‐established channel of service users' influence, however it is increasingly supplemented by user choice schemes (choice), where one can choose between different public and private service providers. We use the case of domiciliary care for the elderly to examine how the traditional goal of user equality is associated with the growing emphasis on user influence through voice and choice. The analyses are based on user surveys carried out by the municipality in the city of Oslo, which is arguably the only municipality in Norway where user choice plays a significant role in elderly care. Since the municipality subsidizes the private providers, individual economic resources should have less relevance. However, voicing dissatisfaction and choosing between different providers may anticipate cognitive resources that are not equally distributed among the users. The survey data indicate that there is an association between level of education and propensity to exploit all channels of user influence. Expanding user influence by introducing user choice thus confirms the differences between highly educated and less educated.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2019). Quality differences of public, for-profit and non-profit providers in Scandinavian welfare? User satisfaction in kindergartens. VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations. . doi: 10.1007/s11266-019-00169-6 Full text in Research Archive. Show summary

  Research on differences between public, for-profit, and nonprofit providers of welfare services have provided mixed findings, depending on welfare state arrangement, regulation, and service area. This paper’s objective is to study the differences between public, nonprofit (cooperatives and other nonprofits), and for-profit welfare providers from the perspective of the users in the tightly regulated Scandinavian context. We ask how the users perceive the providers from different sectors differently, and how this variation can be explained. The study relies on a large-scale survey carried out in 2015 in the city of Oslo, Norway. From the survey, we identify two main results. First, despite limited differences, users of nonprofit kindergartens are generally more satisfied than users of for-profit and public kindergartens. Second, an important explanation for variations in user satisfaction among kindergartens is identified in a pocket of regulatory leniency: the quality of food service. This is the only expense that varies among kindergartens in Norway. These results indicate that more lenient regulations could potentially increase provider distinctiveness. Based on existing literature we discuss why nonprofit providers seem to fare better in the minds of users than public and for-profit providers.

• Trætteberg, Håkon Solbu (2018). Stability and Change in Scandinavian Welfare: The Nonprofit Sector as a Buffer against For-Profit Expansion, In Fredrik Engelstad; Cathrine Holst & Gunnar C. Aakvaag (ed.),  Democratic State and Democratic Society.  De Gruyter Open.  ISBN 978-3-11-063407-5.  Kapittel 13.  s 273 - 295
• Sivesind, Karl Henrik & Trætteberg, Håkon Solbu (2017). Does Out-Contracting of Welfare Services Promote Active Citizenship?, In Karl Henrik Sivesind & Jo Saglie (ed.),  Promoting Active Citizenship : Markets and Choice in Scandinavian Welfare.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-55380-1.  1.  s 1 - 31 Show summary

  Market mechanisms are used in new ways to create progress in the welfare state in Scandinavian countries. Surprisingly, this does not mean that the core welfare goals have been replaced. Scandinavian countries still subscribe to many of the deep-rooted ideals of the welfare model, such as public funding and regulation of core welfare services, decentralisation of governance, equal access for all to high quality services and the adaptation of services to users through active citizenship. However, there is a willingness to innovate in order to better reach these goals and, consequently, large differences between the three Scandinavian countries and between each service area are increasing rapidly. In effect, Scandinavian countries have emerged as a testing ground for solving problems that other countries will encounter.

• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Saglie, Jo (2017). The Future of the Scandinavian Welfare Model: User Choice, Parallel Governance Systems, and Active Citizenship, In Karl Henrik Sivesind & Jo Saglie (ed.),  Promoting Active Citizenship : Markets and Choice in Scandinavian Welfare.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-55380-1.  8.  s 285 - 310 Show summary

  In this concluding chapter, we summarise and discuss the main differences between Denmark, Norway and Sweden regarding public regulation and composition of welfare service providers. We also look at the impact of these factors on active citizenship—here defined as choice, empowerment and participation. Finally, we consider welfare policy options regarding user choice and parallel governance systems linked to scenarios of the future.

• Trætteberg, Håkon Solbu (2017). Active Citizenship in Scandinavian Schools and Nursing Homes, In Karl Henrik Sivesind & Jo Saglie (ed.),  Promoting Active Citizenship : Markets and Choice in Scandinavian Welfare.  Palgrave Macmillan.  ISBN 978-3-319-55380-1.  6.  s 203 - 259 Show summary

  This chapter explores how the users of services funded by the public sector are affected by the different providers in the welfare mix. The main focus is on differences in terms of active citizenship: the ability for users to take control over their own lives when they are dependent on services. The inferences are based on qualitative studies in 27 institutions in seven municipalities in three Scandinavian countries. This chapter identifies small differences between nursing homes across both institutional sectors and countries. The user experience concerning active citizenship is remarkably consistent. In the school sector, there is more variation, especially between the institutional sectors. The nonprofit schools stand out as enhancing active citizenship. To explain these differences, the chapter shows how administrative freedom and user choice are decisive factors for establishing distinctiveness for public, for-profit and nonprofit institutions.

• Trætteberg, Håkon Dalby (2016). Aktivt medborgerskap i skandinaviske skoler og sykehjem, I: Karl Henrik Sivesind (red.),  Mot en ny skandinavisk velferdsmodell? Konsekvenser av ideell, kommersiell og offentlig tjenesteyting for aktivt medborgerskap.  Institutt for samfunnsforskning.  ISBN 978-82-7763492-0.  Kapittel 4.  s 50 - 65
• Trætteberg, Håkon Solbu (2016). User Democracy in Schools? Comparing Norwegian Schools With Nursing Homes. Scandinavian Journal of Educational Research.  62(1), s 17- 33 . doi: 10.1080/00313831.2016.1188149 Full text in Research Archive. Show summary

  Democratic user control is a hallmark of Scandinavian schools, but also of other services of the Scandinavian welfare states. This article studies variations in parental control and influences in public and non-public schools. In addition, how the use of different governance tools inspired by markets affects user control is analyzed. The empirical investigation consists of matching public and non-public schools and nursing homes in three Norwegian municipalities. The study concludes that there is important variation between public and non-public schools, while there is little variation between public and non-public nursing homes. The organization of the quasi-market is an important explanation for this.

• Trætteberg, Håkon Dalby (2015). Public, For-Profit, and Nonprofit Welfare Institutions in Norway: Distinctive Goals and Steering Mechanisms or Hybridity in a Dominant State. VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations.  26(5), s 1620- 1638 . doi: 10.1007/s11266-015-9565-3 Full text in Research Archive. Show summary

  Nonprofit, public, and for-profit welfare institutions have different operational logics. The distinctiveness of a nonprofit institution is more prominent in some circumstances than in others. This paper is based on case studies conducted in Norwegian municipalities to understand when and why nonprofits operate with distinctive steering mechanisms. Based on the framework of hybrid organizations, I analyze the interaction among institutions in the public sector that have democratic legitimacy through a hierarchical organization, the for-profit sector that seeks efficiency to compete in the market, and the nonprofit sector that has civil society logic. The study revealed how more detached demand-driven regulation of nonprofit schools gives them more room to pursue goals different from those of the public sector institutions, which can be contrasted with the supply-driven regulation of nursing homes that have far less room for steering independent of the municipalities. Surprisingly, the results also suggested that small close-knit communities influence institutions in ways that diverge from the hierarchical steering, and that this happens across the sector split. Moreover, regulation and alternative sources of income contribute to making the organization more hybrid, in the sense that the hierarchical steering is challenged.

• Vabø, Mia; Christensen, Karen; Jacobsen, Frode F. & Trætteberg, Håkon Dalby (2013). Marketisation in Norwegian Eldercare: preconditions, trends and resistance, In Marta Szebehely & Gabrielle Meagher (ed.),  Marketisation in Nordic eldercare: a research report on legislation, oversight, extent and consequences.  Department of Social Work, Stockholm University.  ISBN 978-91-637-3213-3.  5.  s 163 - 202 Show summary

  In this chapter, we explore the marketisation trend in more detail. The paper begins by outlining the context of Norwegian eldercare, paying particular attention to legislation and to different competing trends of governance. In order to explain the comparatively weak development of marketisation in Norway, we highlight the fact that marketisation is not the only set of ideas driving administrative reforms at the local level. Norway has a longstanding tradition of pragmatic and collaborative modes of governance, and this tradition has been continued by the trade unions who have initiated alternative strategies of modernisation. However, as in most other western welfare states, the global wave of New Public Management (NPM) reforms has, to some extent, influenced the way services are organised, managed and accounted for. We provide some evidence on the scope of these softer NPM tools of governance before we go on to answer the core questions of this report – the legal preconditions for marketisation, the scope of private provision, the consequences for quality of care, the cost, and the working conditions of care workers. Attention will also be paid to sources of opposition to marketisation. We will show just how contested the issues are with respect to competition, marketisation and the impacts of market forces in eldercare.

• Trætteberg, Håken Dalby (2011). animal spirits in iceland. European Political Science.  10(3), s 301- 311 . doi: 10.1057/eps.2011.30

View all works in Cristin

• Trætteberg, Håkon Solbu; Eimhjellen, Ivar; Ervik, Rune; Enjolras, Bernard & Skiple, Jon Kåre (2020). Kommunal frivillighetspolitikk og lokale organisasjoner. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2020:3. Full text in Research Archive. Show summary

  Denne rapporten studerer samarbeidet mellom kommuner og frivillige organisasjoner. Analysene er særlig rettet inn mot saksfeltene kultur og fritid, helse og omsorg, barn og oppvekst, og integrering. Vi skiller mellom samspill i politikkutforming og samspill i gjennomføringen av aktivitet. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle landets kommuner, og vi har gjennomført 89 intervjuer som del av casestudier i 11 utvalgte kommuner og bydeler. Analysene viser at det er systematiske forskjeller mellom de ulike saksfeltene, noe som forklares med at nasjonale lover, regler og føringer innskrenker handlingsrommet kommunene har for å samhandle med frivillige organisasjoner. Innenfor politikkutformingen finner vi at grad av formalitet og maktrelasjonen i samspillet strukturerer forholdet i en slik graden at vi kan lage en typologi med tre idealtyper. Innenfor gjennomføring av aktivitet ser vi at omfanget og formen av offentlige forpliktelser – om kommunen fritt kan velge nivå og innretning på tjenestene – sammen med hvor generelle de kommunale tiltakene er – rettet mot spesifikke grupper eller mer generelt for den almenne befolkningen – styrer samspillet i en slik grad at vi også her kan lage en typologi med tre idealtyper.

• Lidén, Hilde & Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Aktivitetsplikt for unge mottakere av sosialhjelp: Delrapport 1. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2019:12. Full text in Research Archive. Show summary

  Fra 1. januar 2017 har alle kommuner vært pålagt å innføre aktivitetsplikt til alle brukere av økonomisk sosialhjelp som er under 30 år. Tidligere var det mulig å stille vilkår om aktivitet, men det var opp til den enkelte kommune om den ønsket å gjøre dette. Med den nye loven må alle kommuner ha aktivitetsplikt, men kommunene har betydelig frihet til å bestemme hvordan de organiserer dette. I denne delrapporten evaluerer vi hvordan det er blitt løst i kommunene, basert på casestudier ved seks Nav-kontorer i forskjellige deler av landet. Ved hvert kontor har vi intervjuet både ansatte og brukere. Vi finner stort sprik i hvordan Nav-kontorene arbeider med aktivitetsplikt. Alle kontorene benytter imidlertid én eller flere av tre hovedstrategier: (1) en opptrappet satsing på å snu brukerne i døra ved å gi dem tett oppfølging og få dem inn i arbeidslivet så snart som mulig, enten i ordinært arbeid, med eller uten lønnstilskudd, eller i praksisplasser, (2)jobbsentraler der brukerne har pliktig oppmøte og får opplæring og oppfølging ijobbsøking med videre og (3) kommunale jobbteam der brukerne utfører praktiskeoppgaver sammen med arbeidsledere Overordnet er ansatte positive til aktivitetsplikten da de finner at det gir dem nye verktøy i arbeidet med brukergruppen, og det er stor tiltro til at det å stille vilkår om aktivitet hjelper mange på veien mot selvforsørgelse. Blant brukerne er bildet mer delt. Aktivitet sees jevnt over som et gode, men en del er frustrerte over at aktiviteten er lite konstruktiv eller bærer preg av oppbevaring. Innholdet i aktiviteten varierer mye mellom Nav-kontorene, fra oppmøte et par timer tre dager i uka til fysisk arbeid åtte timer fire dager i uka. Likeledes er det stor variasjon i bruk av sanksjoner; to Nav-kontorer opplever at fylkesmannen gjør det umulig for dem å gjøre trekk i utbetaling, mens andre kontorer gjør dette automatisk ved manglende oppmøte. Generelt ser det ut til at aktivitetsplikten bidrar til bedre oppfølging av brukergruppen, men det er en generell og betydelig mangel at få Nav-kontorer evner å gi meningsfull og velegnet aktivitet til hele bredden av en meget sammensatt brukergruppe.

• Lidén, Hilde; Trætteberg, Håkon Solbu & Ulvik, Oddbjørg Skjær (2018). Kommunale botiltak for barn og unge: En hvit flekk i velferdsstaten. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:14. Full text in Research Archive. Show summary

  Denne rapporten handler om kommunale botiltak. Dagens barnevernlov gir ikke regler om godkjenning, kvalitet og tilsyn med kommunale botiltak for barn og unge, slik det gis for fosterhjem og institusjon. Dette gjør at det er mindre mulighet til innsyn i og kontroll med tiltaket. De vanligste botiltakene for barn og unge er hybel med oppfølging og bofellesskap. Tallet på barn som er plassert i et botiltak, er voksende, både i absolutte tall og som andel av barn plassert utenfor hjemmet. Vi deler gruppen som benytter kommunale botiltak, i tre. Den ene er barn under 18 år med botiltak som frivillig hjelpetiltak under barnevernloven. Den andre gruppen er unge flyktninger som er kommet til landet som enslige mindreårige, og som bosettes i en kommune. Den siste er unge mellom 18 og 23 år som tidligere har hatt tiltak etter barnevernloven, og som har botiltak som del av sitt ettervern. Rapportens hovedkonklusjoner handler for det første om likebehandling. Mangel på minstekrav skaper store forskjeller i botiltak mellom kommunene. Vi finner også vesentlige forskjeller mellom unge flyktninger og andre ungdommer. Videre finner vi at bemanning er den helt sentrale kvalitetsfaktoren. Det må være et uomtvistelig krav om at det er nok ressurser til at hver beboer har minst én voksenperson som denne kan utvikle et fortrolig og tillitsfylt forhold til, og som denne opplever vil ham eller henne det beste. Et tredje sentralt tema er medvirkning. Vi finner at den medvirkningen som finner sted i den løpende kontakten mellom ungdom og ansatte, er avgjørende, men like viktig for å sikre innflytelse over eget liv er formelle kanaler og arenaer for medvirkning. Avslutningsvis anbefaler vi at det innføres en tilsynsordning for kommunale botiltak.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Lidén, Hilde (2018). Evaluering av moderasjonsordningene for barnehagen: Delrapport 1. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:4. Full text in Research Archive. Show summary

  Det har siden 2015 eksistert to nasjonale ordninger der familier med dårlig økonomi skal betale redusert pris for barnehage, eventuelt ha gratis kjernetid. Minstekravet i den nasjonale ordningen er at foreldrebetalingen til barnehage ikke skal overstige 6 prosent av husholdningens samlede skattbare person- og kapitalinntekt. Gratis kjernetid utgjør 20 timer gratis barnehage i uken for familier som tilfredsstiller det gjeldende inntektskravet (450 000 kroner per 1. august 2017). Ordningene er iverksatt og håndhevet i kommunene. Analysene viser at kommunene mener at moderasjonsordningene er et godt verktøy for å rekruttere til barnehagebruk, og at den reduserte foreldrebetalingen blir oppfattet som en målrettet støtte til barnefamilier med lav inntekt. Likevel kommer det tydelig fram at det er utfordrende å nå alle familiene i målgruppa med nødvendig informasjon. Det ser dermed ut til at potensialet i moderasjonsordningene som verktøy for økt barnehagebruk ikke er uttømt. Undersøkelsene viser også at det ikke bare er økonomi som er årsak til at familier velger ikke å bruke barnehage, men også forhold som oppfatningen av at det er best for de yngste barna å være sammen med foreldre, bekymring for morsmålsinnlæring, praktiske overgangstilpasninger og manglende tillit til barnehagen. Gitt at barnehagebruken i dag er veldig høy, er det følgelig et åpent spørsmål hvor mye barnehagebruken kan økes gjennom økonomiske virkemidler. For at flere skal benytte seg av moderasjonsordningene, vil det mest effektive være å fjerne søknadsplikten. Alternative tiltak er å utvikle nasjonalt informasjonsmateriell om ordningene samt at kommunene jobber enhetlig på tvers av kommunale enheter og også involverer organisasjoner for å nå flest mulig familier med informasjon.

• Trætteberg, Håkon Solbu (2016). Does welfare mix matter? Active citizenship in public, for-profit and nonprofit schools and nursing homes in Scandinavia. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo. 609.
• Trætteberg, Håkon Dalby & Sivesind, Karl Henrik (2015). Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og omsorgsfeltet. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2015-2. Full text in Research Archive. Show summary

  Ideelle leverandører av helse- og omsorgstjenester er en viktig del av det offentlig finansierte helse- og omsorgsfeltet i Norge. Denne rapporten ser på hvilken merverdi som er spesiell for de ideelle og som dermed ikke kan oppnås gjennom bruk av offentlige eller kommersielle tjenesteleverandører. Rapporten er utarbeidet etter at det ble klart at et nytt EU direktiv om offentlige anskaffelser etter alt å dømme vil frata offentlige innkjøpere muligheten til å reservere anbudskonkurranser for ideelle leverandører innenfor helseog omsorgstjenestene. Konklusjonene i rapporten er basert på tidligere forskning og kvalitativ primærdata. Den internasjonale forskningen som presenteres viser at ideelle ofte har kvaliteter knyttet til mangfold og valgfrihet, tillit, sosial innovasjon og frivillighet, men at disse særtrekkene er avhengige av finansiering, styring og regulering. Det finnes ikke tilstrekkelig forskning til å kunne fastslå i hvilken grad ideelle leverandører i Norge gir den aktuelle merverdien. Representanter for ideell sektor selv mener imidlertid at offentlige anbudskonkurranser og kontroll er med på å undergrave de ideelles mulighet til å utvikle særtrekk og merverdi.

• Trætteberg, Håkon Dalby (2014). Notat: Aktivt medborgerskap i skolene i Løten kommune.En sammenligning av kommunal og ideell drift. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 006. Show summary

  Notatet er en oppsummering av feltstudier i Løten kommune vinteren 2013/2014. Studien består av kvalitative undersøkelser innenfor skolesektoren i kommunen. Formålet med undersøkelsene har vært å kartlegge rommet for aktivt medborgerskap innbyggerne har i møtet med skolene. Særlig fokus har vært rettet mot likheter og forskjeller mellom kommunens ideelle, kristne skole og de kommunale skolene. Funnet er at det er til dels betydelige forskjeller mellom skolene. Dette er i noe grad knyttet til eierskapsstrukturen til den kristne skolen gir den større lokalt handlerom, men også til hvordan det felles verdigrunnlaget til skolen gir engasjerte foreldre. Den kommunale skolen fungerer som en lokalsamfunnsinstitusjon i mye større grad enn den kristne skolen som rekrutterer elever fra flere kommuner. - See more at:

• Trætteberg, Håkon Dalby (2014). Notat: Aktivt medborgerskap i skoler og sykehjem i Asker kommune En sammenligning av kommunal,profittorientert og ideell drift. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 004. Show summary

  Notatet er en oppsummering av feltstudier i Asker kommune vinteren 2013/2014. Studien består av kvalitative undersøkelser innenfor henholdsvis skole- og sykehjemsektoren i kommunen. Formålet med undersøkelsene har vært å kartlegge rommet for aktivt medborgerskap innbyggerne har i møtet med skoler og sykehjem. Særlig fokus har vært rettet mot likheter og forskjeller mellom de henholdsvis kommunale, ideelle og profittorienterte institusjonene. Funnene viser at det er relativt små forskjeller innenfor sykehjemsektoren, noe som tilskrives den betydelige graden av kommunal og statlig regulering av virksomhetsområdet. I skolesektoren er rommet større for variasjon mellom kommunal og ikke-kommunal virksomhet. Dette rommet nyttiggjør den ideelle skolen seg av. De gir seg utslag i at foreldrene i den ideelle skolen har større påvirkning på skolens drift og også bidrar mer i frivillig innsats.

• Trætteberg, Håkon Dalby (2014). Notat: Aktivt medborgerskap i skoler og sykehjem i Steinkjer kommune En sammenligning av kommunal og ideell drift. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 005. Show summary

  Notatet er en oppsummering av feltstudier i Steinkjer kommune vinteren 2013/2014. Studien består av kvalitative undersøkelser innenfor henholdsvis skole- og sykehjemsektoren i kommunen. Formålet med undersøkelsene har vært å kartlegge rommet for aktivt medborgerskap innbyggerne har i møtet med skoler og sykehjem. Særlig fokus har vært rettet mot likheter og forskjeller mellom de henholdsvis kommunale og ideelle institusjonene. Funnene viser at det er relativt små forskjeller innenfor sykehjemsektoren, noe som tilskrives den betydelige graden av kommunal og statlig regulering av virksomhetsområdet. I skolesektoren er rommet større for variasjon mellom kommunal og ikke-kommunal virksomhet. Dette rommet nyttiggjør den ideelle skolen seg av. De gir seg utslag i at foreldrene i den ideelle skolen har større påvirkning på skolens drift og også bidrar mer i frivillig innsats. I tillegg kommer det fram at institusjoner som ligger i mindre tettsteder i kommunen opplever et større eierskap fra brukere og lokalmiljø enn institusjoner i bysentrumet.

View all works in Cristin

• Sivesind, Karl Henrik & Trætteberg, Håkon Solbu (2020). Aktivt medborgerskap i et pluralistisk samfunn. Hvordan kan ideelle og kommersielle velferdsaktører bidra?.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Endringer i ideelle velferdsaktørers sysselsetting og rolle.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Ideelle organisasjoner i norsk velferd.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Kommunal frivillighetspolitikk og lokale organisasjoner.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Trender i frivillighet og frivilliges rolle i profesjonelle organisasjoner.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Trender i frivillighet og samskaping.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Ulike erfaringer med aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere. MEMU -internmagasin NAV.
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2019). Active citizenship for all? Evidence from home care services in Oslo, Norway.
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2019). Private, ideelle barnehager har de mest fornøyde foreldrene. Aftenposten Vitenskap.
• Trætteberg, Håkon Solbu & Lidén, Hilde (2019). Aktivitetsplikt for unge mottakere av sosialhjelp – En kvalitativ undersøkelse av brukere og ansatte.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2018). Ideelle aktører i den skandinaviske velferdsmodellen.
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2018). User satisfaction with public, for-profit and nonprofit providers in the Scandinavian welfare model: The case of kindergartens in the City of Oslo. Show summary

  One of the most noteworthy developments in recent years in the Scandinavian welfare mix is the growth of non-public welfare providers. This change is politically contested, and a rapid increase in for-profit providers of welfare services has spurred talks of a potential marginalization of the nonprofit sector as the main partner to public providers of welfare. The aim of this paper is to study differences between public, nonprofit and for-profit welfare providers in the Scandinavian welfare context through the opinions of users of kindergartens in Oslo, the capital of Norway. Kindergartens in Norway, irrespective of service provider, are strictly regulated, and the potential for distinctiveness is limited. Relying on a large scale survey on user satisfaction carried out in 2015, satisfaction with different aspects of kindergartens is analyzed. The results suggest that, firstly, a majority of the users are satisfied with kindergartens, and variations between users of public, for-profit and nonprofit providers are limited. Second, although the differences between providers are limited users of nonprofit kindergartens are generally more satisfied than users of for-profit and public kindergartens, and the differences are largest when it comes to satisfaction with physical infrastructure. Third, an important explanation for variations in user satisfaction between kindergartens is the quality of the food service. Food service is of particular interest because food cost is the only cost that varies between kindergartens in Norway. This result therefore indicates that a more lenient regulation could potentially increase provider distinctiveness. The paper ends with a discussion of different theories of why nonprofit kindergartens seem to outperform public and for-profits when it comes to user satisfaction.

• Vabø, Mia; Christensen, Karen; Trætteberg, Håkon Solbu & Frode Fadnes, Jacobsen (2018). Markedsdreining i norsk eldreomsorg, I:  章　ノルウェーにおける高齢者介護の市場化―背景とトレンド、それに対する抵抗.  The Association of Japanese University Presses.  ISBN 978-4-87259-597-0.  9.  s 293 - 342
• Sivesind, Karl Henrik & Trætteberg, Håkon Solbu (2017). God privat velferd mulig? Undervurderer hindre for effektive velferdsmarkeder. Dagens næringsliv.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2017). Dag Arne Christensen, Tord Skogedal Lindén, Brita Ytre-Arne og Jacob Aars (red.): Tjenestedemokratiet. Velferdsstaten som arena for deltakelse. Tidsskrift for samfunnsforskning.  58(4), s 447- 450 . doi: 10.18261/issn.1504-291X-2017-04-08
• Trætteberg, Håkon Solbu (2017). Ideelles merverdi - hva er den og hvordan vises den i dag?.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2017). Ideelles merverdi - hva er den og hvordan vises den i dag?.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2016). Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse og omsorgsfeltet.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2016). Mot en ny skandinavisk velferdsmodell – Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi.
• Trætteberg, Håkon Solbu (2016). Welfare mix and active citizenship in Scandinavian schools and nursing homes.
• Sivesind, Karl Henrik & Trætteberg, Håkon Dalby (2015). Den samfunnsmessige betydningen av ideell sektor.
• Trætteberg, Håkon Dalby & Sivesind, Karl Henrik (2015). Ideelle organisasjoners særtrekk og merverdi på helse- og sosialfeltet.
• Trætteberg, Håkon Dalby & Sivesind, Karl Henrik (2015). Velferdsdebattens blinde flekk. Dagbladet.
• Trætteberg, Håkon Dalby (2014). Empowering citizens – is voice and nonprofit choice enough?.
• Trætteberg, Håkon Dalby (2014). Outsourcing of Scandinavian welfare societies? Consequences of private and nonprofit service provision for active citizenship.
• Trætteberg, Håkon Dalby (2014). Public and Nonprofit Welfare Providers in Norway: Distinctive Goals and Steering Mechanisms in a Dominant State.
• Trætteberg, Håkon Dalby (2014). Public and private welfare providers: Distinctive goals and steering mechanisms in the regulated state?.
• Trætteberg, Håkon Dalby (2013). Får vi andre medborgerroller når private leverer velferdstjenester?.
• Trætteberg, Håkon Dalby (2013). Private and Public Welfare Providers: What are the Implications for Citizenship Roles?. Full text in Research Archive. Show summary

  Universal social services have been, and are, a hallmark of the Scandinavian welfare model. This includes public financing as well as public provision of the services. Public financing of universal services is still an undisputed part of the model, but the provision of the services is becoming more diversified (Sivesind, 2013). In Sweden for-profit provision has over the last 20 years continuously expanded its share of the welfare sector, in Denmark non-profits have over time played an important role within certain welfare sectors, whilst in Norway the public is still the dominant actor, but important political actors want to expand the scope for especially nonprofit actors, but also for for-profit actors. These developments invites to studies that can deepen our understanding of the importance of the provider, given that the universal character of the funding of services remains intact. This project will seek to understand how these changes can influence the room for active citizenship roles. The research question is: How are private and public welfare providers differently associated with active citizenship?

View all works in Cristin