Håkon Solbu Trætteberg

• Trætteberg, Håkon Solbu & Enjolras, Bernard (2026). Facilitators of Co-production Between Public Sector and Civil Society Organizations in the Nordic Context: The Case of Search and Rescue in Norway. I Andersen, Linda Lundgaard; Enjolras, Bernard; Nieminen, Ari & Vamstad, Johan (Red.), The Collaborative Turn in the Nordic Welfare States: Critical Perspectives on Co-production in Policies, Civil Society, and Institutional Changes. Palgrave Macmillan. s. 279–302. doi: https:/link.springer.com/chapter/10.1007/978-3-032-08001-1_11. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In the Nordic countries, voluntary organizations serve as key platforms for individuals to engage with the public sector. In this chapter, we ask what factors facilitate co-production in such a context. We explore this through an in-depth study of co-production in Norwegian search and rescue where the public sector, primarily the police, co-produces services with volunteers in various voluntary organizations. The study is based on 37 interviews with volunteers and public sector staff in six emergency management networks. Our findings point in different directions from previous work, suggesting that co-production is highly dependent on context and that individual and collective co-production should be analysed separately. Furthermore, we challenge the notion of what aspects of the co-production process should be a public sector responsibility and the goal of unbiased recruitment.

• Trætteberg, Håkon Solbu; Krogh, Andreas Hagedorn & Winsvold, Marte (2026). Designing collaborative platforms for robust emergency management: The case of the Local Rescue Coordination Centres in Norway. International Review of Administrative Sciences. doi: 10.1177/00208523261419012. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Governments around the world are increasingly searching for ways to develop robust emergency management structures that support customized, bricolaged and scaled responses to turbulent problems. In this article, we examine how collaborative platforms can facilitate the execution, adaptation and efficiency of emergency management operations. Based on a qualitative study of six Local Rescue Coordination Centres aiming to facilitate collaboration between authorities and voluntary organizations in search and rescue operations in Norway, we find that the functioning of the platforms depends on feedback mechanisms between their peacetime and operational modes of action. Our findings suggest that collaborative platforms serve as a stable institutional framework for swift, flexible and efficient emergency management collaboration when their design fosters productive interaction between these two modes of action.

• Trætteberg, Håkon Solbu; Lunder, Trond Erik & Sivesind, Karl Henrik (2025). Statlige mål og kommunale insentiver: kvasimarkedet for barnehage som et velferdspolitisk eksperiment. Norsk sosiologisk tidsskrift. 9(3-4), s. 51–69. doi: 10.18261/nost.9.3-4.5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Barnehageforliket i 2003 utgjorde en endelig anerkjennelse av barnehagen som et generelt velferdsgode som er tilgjengelig for alle, men det var også første gang en offentlig velferdstjeneste ble regulert som et kvasimarked med brukervalg, etableringsrett og ingen virkningsfulle begrensninger i profittuttak. Kvasimarkeder er ment å gi positive effekter i form av kostnadseffektiv drift og økt kvalitet. Samtidig finnes det risiko for økt segregering, lavere kvalitet og dårlig utnyttelse av offentlige midler. I Norge har debatten i stor grad dreid seg om hvorvidt pengene som er bevilget til barnehager, kommer barna til gode, uavhengig av hvem som eier barnehagen, og om eierskap til barnehagen har noe å si for kvaliteten. Hvorvidt kvasimarkedet produserer de ønskede utfallene og unngår de negative, er i stor grad betinget av forhold ved tjenesteområdet og hvordan myndighetene tar ansvar for løpende tilpasning av rammebetingelsene. Hvordan har norske myndigheter regulert barnehagemarkedet for å oppnå fordelene fra kvasimarkedet og unngå ulempene? I denne artikkelen baserer vi analysene dels på foreliggende forskning og dels på egne analyser av data fra Utdanningsdirektoratet (Basil) og Statistisk sentralbyrå (KOSTRA). Vi analyserer hvordan norske myndigheter har styrt kvasimarkedet for barnehager innenfor en flernivåstruktur der kommuner og staten har ulik myndighet, ulike roller og ulike funksjoner. Vi finner at kommunen har få styringsvirkemidler. Grunnet støttereglementet som krever like tilskudd til private barnehager som til de offentlige, kan de imidlertid styre tilskuddsnivået til private barnehager gjennom å rasjonalisere sin egen barnehagedrift. Dette har ført til at kommuner med mange private barnehager bruker mindre ressurser på barnehage enn de som har færre private barnehager. Staten har flere styringsmuligheter, og vi har særlig sett på bemannings- og pedagognormen fra 2018 som et viktig eksempel på statlig styring. Denne resulterte i økt bemanning generelt og mindre forskjell på bemanningsnivå mellom kommersielle og andre barnehager. Samtidig innebærer det enda en innskrenking av kommunenes mulighet for lokalt tilpassede barnehagesatsinger.

• Lindén, Tord Skogedal & Trætteberg, Håkon Solbu (2025). How to Co-Produce Elderly Care: Volunteer Coordination by Municipalities or Voluntary Organisations? Nonprofit and Voluntary Sector Quarterly. doi: 10.1177/08997640251374272. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study increases our understanding of coordination in co-production in elderly care as we explore models of co-production where voluntary organisations recruit and coordinate individual volunteers and where municipalities assume this role. We examine these models of co-production informed by an analytic framework where we combine third-sector and co-production theory. Based on 30 qualitative interviews with public and voluntary sector representatives within elderly care in four Norwegian municipalities, we find that additional resource mobilisation is the primary benefit of municipal coordination. Municipalities that coordinate citizens directly and independently of voluntary organisations consider this to increase the overall number of volunteers. A disadvantage of municipal volunteerism is that it may replace traditional voluntary organisation activity, weakening civil society’s role as critical correctives and providers of special expertise. Policymakers must take such trade-offs into account when choosing co-production models with or without voluntary organisations as coordinating actors.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Winsvold, Marte Slagsvold (2025). Normative Governance for Green Policies: Exploring the Practices of Civil Society. Scandinavian Political Studies. 48(4). doi: 10.1111/1467-9477.70022. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Societal norm formation is crucial in shaping collective action on global challenges such as climate change. This study explores the norm‐building role of civil society organizations (CSOs) by examining their communication practices on green issues. Forty web‐based communications from four Norwegian environmental CSOs—two membership‐based and two professionalized organizations—are analyzed. The study focuses on three dimensions of normative governance: (1) how environmental issues are defined, (2) how social group identities are shaped to promote public engagement, and (3) how legitimacy is sought for policy positions. The results show that different types of CSOs use distinct strategies to influence norms and advance environmental policy agendas. These findings underscore the important role of CSOs in shaping climate action through normative governance mechanisms.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Linden, Tord Skogedal (2025). Civil society in welfare – The roles and potentials of professional nonprofits and voluntary organizations. Journal of Civil Society. doi: 10.1080/17448689.2024.2448172. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  We explore the potential of civil society as an ideological and organizational force in contemporary Norwegian welfare. To guide our analysis, we developed a conceptual framework of civil society’s role in welfare with four key dimensions related to civil society as a service provider, a pioneer, a value guardian and an improver or advocate. We differentiated between nonprofits that rely primarily on paid staff and voluntary organizations dominated by volunteers and asked: What different roles do voluntary organizations and professional nonprofit welfare providers play in today’s Norwegian welfare society? Our empirical strategy consisted of documentary studies and interview data collected from Norwegian municipalities between 2022 and 2023, comparing substance abuse care, in which nonprofit organizations dominate, with elderly care, in which voluntary organizations are more central. We found that Civil Society Organizations played a limited role compared to the state, but could serve as an important vehicle for welfare change when citizens found such change necessary. While professional nonprofit organizations were involved to a greater extent than voluntary organizations in formulating policies, also the latter could have an ideological influence on services.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Sivesind, Karl Henrik (2025). Unpacking New Public Management in Norway – A Policy Fields Approach. Nonprofit Policy Forum. doi: 10.1515/npf-2024-0067. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Since the 1990s, Norway has introduced market-emulating steering tools inspired by the New Public Management agenda in statutory welfare services. Across service fields, non-profit service providers experienced these changes in various ways. We apply the theoretical lenses of policy fields to demonstrate the distinct institutional context these NPM reforms represented in each service area. We compare five policy fields with distinct trajectories regarding NPM governance and non-profit responses: early childhood education and care, the school sector, child protection services, asylum reception services, and hospital services. Among these service areas, we analyze why some non-profit actors succeeded and some failed in terms of lobbying for policy change in support of non-profits. We conclude that NPM is a multifaceted phenomenon and that general inferences about the negative effects of NPM reforms on non-profit service provision are unwarranted, even within this Scandinavian welfare state. NPM instruments not only vary but are also often layered on the existing institutional structure within a policy field. Thus, the preceding institutional setup is important, and outcomes are not completely determined by policy changes. Furthermore, the non-profits are not simply passive recipients. They may also have influence in terms of institutional resources and the recognition of civil society added value, which they can use to both handle new polices and influence the regulatory framework itself.

• Trætteberg, Ragnhild Elise Solbu; Trætteberg, Håkon Solbu & Baklien, Børge (2024). Krysspress i poliklinisk behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling – nasjonal standard eller individuell tilpasning? Fontene forskning. 17(1), s. 60–73. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Behandlere i velferdstjenestene blir i møte med pasienter bakkebyråkrater som står i et krysspress mellom standardisering og individuell tilpasning. Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) håndterer behandlerne tre samtidige styringssignaler: 1) nasjonale føringer for faglig praksis som skal gi mindre variasjon i kvaliteten til tilbudet, 2) forventning om tilpasning av behandlingen til den enkeltes situasjon og preferanser, og 3) en delvis aktivitetsbasert finansieringsmodell. Hvordan opplever behandlere innenfor TSB krysspresset mellom de tre styringssignalene, og hvilke konsekvenser har det? Basert på en kvalitativ studie i tre poliklinikker finner vi at mens målene for behandlingen er diffuse, som å bli i stand til å leve gode liv, er kravene til innholdet i behandlingen konkrete, noe som kan føre til at virkemidlene blir et mål i seg selv. Behandlerne opplever at nasjonale føringer er bedre tilpasset de best fungerende pasientene, og at lokalt handlingsrom brukes til å ivareta behovene til de dårligst fungerende pasientene.

• Trætteberg, Håkon Solbu; Sivesind, Karl Henrik; Paananen, Maiju & Hrafnsdóttir, Steinunn (2024). Governance and goals in early childhood education and care: Does a Nordic welfare dimension prevail? I Krejsler, John Benedicto (Red.), Scrutinising the Nordic Dimension in Education: Myths, Realities, and Integration Efforts in Europe’s Nordic Region. Routledge. s. 118–135. Fulltekst i vitenarkiv
• Røiseland, Asbjørn & Trætteberg, Håkon Solbu (2024). Emergency management through enduring collaborative networks: Lessons on phases and levels. Public Administration. doi: 10.1111/padm.12998. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article explores the conditions that underpin networks as enduring collaborative relationships. To identify key features that sustain long-term collaboration, we use the Norwegian system of emergency management as our empirical case. Norway is characterized by the important role played by volunteers and voluntary organizations as partners to the police in search and rescue operations. In particular, the article focuses on two possible explanations for the endurability of these networks: the broad involvement of volunteers in the different phases and the role of intermediaries. The article concludes that intermediaries can compensate for a lack of broad involvement, which may be particularly relevant for emergency management where many different resources have to be mobilized in a short time span and in a fashion that enables fluid interaction. This finding is a reminder that both phases and levels need to be explored in empirical studies of collaborations.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Ervik, Rune (2024). Collective co-production of health and care services – a systematic review of research from the United Kingdom, Germany and Norway. Voluntary Sector Review. s. 1–31. doi: 10.1332/20408056Y2024D000000024. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article reviews all published English-language articles concerning collective co-production of welfare services in the United Kingdom, Germany and Norway, which are countries representing different welfare regimes. The review identifies facilitators for collective co-production and inductively identifies four themes that are important for successful collective co-production: (1) the motivation individuals have for engaging in collective co-production, (2) the institutional contextual conditions for co-production, (3) the relational conditions for co-production, and (4) the facilitation of different effects of co-production. No studies have investigated why public sector entities or voluntary sector organisations choose to engage in co-production, and we lack studies that compare sectors with different institutional settings.

• Trætteberg, Håkon Solbu; Sivesind, Karl Henrik; Paananen, Maiju & Hrafnsdóttir, Steinunn (2023). Quasi-Market Regulation in Early Childhood Education and Care: Does a Nordic Welfare Dimension Prevail? Nordic Studies in Education. 43(1), s. 60–77. doi: 10.23865/nse.v43.4006. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Until about 25 years ago, Norway, Denmark, Sweden, Iceland and Finland used a bureaucratic-professional governance model to reach common welfare goals in ECEC, something that arguably constituted a Nordic dimension. Since then, the countries have introduced post-bureaucratic governance models such as evaluation and quasi-markets in varying degrees. Differences in the timing of policy changes and saturation of demand have resulted in variations in the use of quasi-market instruments and divergence in the composition of public, for-profit and non-profit providers. However, common welfare goals, such as inclusion and language learning, have been strengthened. We base our analysis on existing research, statistics and policy papers.

• Trætteberg, Håkon Solbu; Linden, Tord Skogedal & Eimhjellen, Ivar (2023). Third-Sector Organizations in Area-Based Initiatives: Instruments for Public Policies or Partners in Co-Production? VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations. doi: 10.1007/s11266-023-00595-7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Area-based initiatives are central government strategies for community development in particularly deprived urban areas. A core strategy in ABIs is to involve third-sector organizations through co-production. In these areas, the organized civil society is weak, and the public sector has special interests and a willingness to use resources. We ask: if and how can co-production be developed in areas with such power assymetries? Through documents and qualitative interviews, we examined seven ABIs in Norway. We find that managerial ability and coordination, autonomy of action, and, especially, the possession of resources are important dimensions for understanding the development of a co-productive relationship. In the ABIs, we find considerable interdependence between TSO and municipalities as both actors lack resources needed to fulfill their respective goals. This interdependence facilitated co-production.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Enjolras, Bernard Louis (2023). Institutional Determinants of Co-Production: Norway as an Illustrative Case. Nonprofit and Voluntary Sector Quarterly. doi: 10.1177/08997640231176801. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article focuses on collective engagement through voluntary organizations to advance a theoretical understanding of the determinants of varying patterns of co-production, and we conduct an empirical investigation of how these determinants shape local-level co-productive relationships in Norwegian municipalities. We use a policy fields approach in which we compare four policy areas that each constitute an institutional field. The study uses a qualitative design, with data from 89 interviews in 12 municipalities. We find strong systematic differences between the fields, suggesting that the institutional space for local co-production is structured by national welfare policies and public management practices. We also identify feedback processes in co-production between the design and implementation stages of the policy process. We conclude that, unlike the often-prescriptive embrace of co-production in the literature and among policymakers, co-production is a more suitable organizational form in some service areas than others, depending on the institutional context.

• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2022). Active citizenship in public and nonprofit schools – the case of Norway. Journal of Educational Administration & History. 55(4), s. 361–380. doi: 10.1080/00220620.2022.2081135. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Countries increasingly out-contract public education to private providers to inspire competition and development, but there is limited research on the consequences. This article compares the parents’ room for active citizenship in public and nonprofit compulsory schools in Norway. It analyses a large-scale parental survey by multi-level regressions (OLS) of school-choice, internal empowerment, external participation in governance, and satisfaction with dialogue and collaboration, while controlling for school- and municipality-level factors. Parents’ reasons for choosing free schools are mainly perceived quality, profile, or previous dissatisfaction — not location as in public schools. Although parents are in general satisfied, there is a small but significantly higher level in free schools related to internal empowerment. Thus, stakeholder influence makes a difference, even in a society promoting active citizenship more broadly. The Norwegian Directorate for Education and Training conducted the survey in 2018–2019, targeting more than 20,000 parents in 160 public and 25 free schools.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Grødem, Anne Skevik (2021). From national activation legislation to local practices in Norway—Why the same law gives diverse practices. International Journal of Social Welfare. doi: 10.1111/ijsw.12513. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Social policies are legislated nationally and implemented locally, and despite national attempts at vertical policy coordination, implementation varies. The aim of this article is to better understand variations in local implementation of national policies, emphasising, in particular, structural conditions. Our case is a legislative change in Norway that obliged municipalities to implement compulsory participation and conditionality for young recipients of social assistance. We conducted a comparative case study analysis in which, through 28 qualitative interviews, we compared six municipalities. We found that municipalities that have conceptualised compulsory participation as physical work and long hours in catch-all programmes are also the municipalities that sanction through benefit cuts. The municipalities that were more reluctant to cut benefits were those with the least straining requirements in terms of content and scope. We discuss local variation in terms of local-level path dependence, the size of the municipality and state supervision of municipalities.

• Enjolras, Bernard & Trætteberg, Håkon Solbu (2021). Interactions Between Local Government and Voluntary Organizations: Theoretical Perspectives. I Ibsen, Bjarne (Red.), Voluntary and Public Sector Collaboration in Scandinavia : New Approaches to Co-Production. Palgrave Macmillan. s. 23–42. doi: 10.1007/978-3-030-72315-6_2. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2020). Does educational inequality predict exercise of users' choice? Survey evidence from domiciliary care services among elderly in Oslo, Norway. Social Policy & Administration. doi: 10.1111/spol.12589. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The traditional goal of equality in services remains at the heart of the Scandinavian welfare model; however, in recent decades, policymakers have also placed increased emphasis on user influence over services. Voice and choice are two channels to achieve this goal. The possibility to give feedback and voicing dissatisfaction to service providers (voice) is a well‐established channel of service users' influence, however it is increasingly supplemented by user choice schemes (choice), where one can choose between different public and private service providers. We use the case of domiciliary care for the elderly to examine how the traditional goal of user equality is associated with the growing emphasis on user influence through voice and choice. The analyses are based on user surveys carried out by the municipality in the city of Oslo, which is arguably the only municipality in Norway where user choice plays a significant role in elderly care. Since the municipality subsidizes the private providers, individual economic resources should have less relevance. However, voicing dissatisfaction and choosing between different providers may anticipate cognitive resources that are not equally distributed among the users. The survey data indicate that there is an association between level of education and propensity to exploit all channels of user influence. Expanding user influence by introducing user choice thus confirms the differences between highly educated and less educated.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2020). Quality differences of public, for-profit and non-profit providers in Scandinavian welfare? User satisfaction in kindergartens. VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations. 31(1), s. 153–167. doi: 10.1007/s11266-019-00169-6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Research on differences between public, for-profit, and nonprofit providers of welfare services have provided mixed findings, depending on welfare state arrangement, regulation, and service area. This paper’s objective is to study the differences between public, nonprofit (cooperatives and other nonprofits), and for-profit welfare providers from the perspective of the users in the tightly regulated Scandinavian context. We ask how the users perceive the providers from different sectors differently, and how this variation can be explained. The study relies on a large-scale survey carried out in 2015 in the city of Oslo, Norway. From the survey, we identify two main results. First, despite limited differences, users of nonprofit kindergartens are generally more satisfied than users of for-profit and public kindergartens. Second, an important explanation for variations in user satisfaction among kindergartens is identified in a pocket of regulatory leniency: the quality of food service. This is the only expense that varies among kindergartens in Norway. These results indicate that more lenient regulations could potentially increase provider distinctiveness. Based on existing literature we discuss why nonprofit providers seem to fare better in the minds of users than public and for-profit providers.

• Trætteberg, Håkon Solbu (2018). Stability and Change in Scandinavian Welfare: The Nonprofit Sector as a Buffer against For-Profit Expansion. I Engelstad, Fredrik; Holst, Cathrine & Aakvaag, Gunnar C. (Red.), Democratic State and Democratic Society. De Gruyter Open. s. 273–295. doi: 10.1515/9783110634082-014. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2017). Active Citizenship in Scandinavian Schools and Nursing Homes. I Sivesind, Karl Henrik & Saglie, Jo (Red.), Promoting Active Citizenship : Markets and Choice in Scandinavian Welfare. Palgrave Macmillan. s. 203–259. doi: 10.1007/978-3-319-55381-8_6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter explores how the users of services funded by the public sector are affected by the different providers in the welfare mix. The main focus is on differences in terms of active citizenship: the ability for users to take control over their own lives when they are dependent on services. The inferences are based on qualitative studies in 27 institutions in seven municipalities in three Scandinavian countries. This chapter identifies small differences between nursing homes across both institutional sectors and countries. The user experience concerning active citizenship is remarkably consistent. In the school sector, there is more variation, especially between the institutional sectors. The nonprofit schools stand out as enhancing active citizenship. To explain these differences, the chapter shows how administrative freedom and user choice are decisive factors for establishing distinctiveness for public, for-profit and nonprofit institutions.

• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Saglie, Jo (2017). The Future of the Scandinavian Welfare Model: User Choice, Parallel Governance Systems, and Active Citizenship. I Sivesind, Karl Henrik & Saglie, Jo (Red.), Promoting Active Citizenship : Markets and Choice in Scandinavian Welfare. Palgrave Macmillan. s. 285–310. doi: 10.1007/978-3-319-55381-8_8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this concluding chapter, we summarise and discuss the main differences between Denmark, Norway and Sweden regarding public regulation and composition of welfare service providers. We also look at the impact of these factors on active citizenship—here defined as choice, empowerment and participation. Finally, we consider welfare policy options regarding user choice and parallel governance systems linked to scenarios of the future.

• Sivesind, Karl Henrik & Trætteberg, Håkon Solbu (2017). Does Out-Contracting of Welfare Services Promote Active Citizenship? I Sivesind, Karl Henrik & Saglie, Jo (Red.), Promoting Active Citizenship : Markets and Choice in Scandinavian Welfare. Palgrave Macmillan. s. 1–31. doi: 10.1007/978-3-319-55381-8_1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Market mechanisms are used in new ways to create progress in the welfare state in Scandinavian countries. Surprisingly, this does not mean that the core welfare goals have been replaced. Scandinavian countries still subscribe to many of the deep-rooted ideals of the welfare model, such as public funding and regulation of core welfare services, decentralisation of governance, equal access for all to high quality services and the adaptation of services to users through active citizenship. However, there is a willingness to innovate in order to better reach these goals and, consequently, large differences between the three Scandinavian countries and between each service area are increasing rapidly. In effect, Scandinavian countries have emerged as a testing ground for solving problems that other countries will encounter.

Se alle arbeider i NVA

• Trætteberg, Håkon Solbu; Sivesind, Karl Henrik; Paananen, Maiju & Hrafnsdóttir, Steinunn (2023). Privatization of Early Childhood Education and Care in Nordic Countries. Palgrave Macmillan. 181 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book explores the increasing role of private providers in early childhood education and care (ECEC) as they become a core part of the Nordic welfare model—one that once rejected for-profit involvement in public welfare. Within this context, ECEC has become the key battleground over private providers’ role in the welfare system. Chapters compare five Nordic countries: Iceland, Finland, Denmark, Sweden, and Norway, to discuss possible benefits from having different types of providers—public, nonprofit, and for-profit—in the welfare mix. To conclude, the authors also provide a comparative perspective on governance of the ECEC sector and on the development and functions of the Nordic welfare model.

Se alle arbeider i NVA

• Trætteberg, Håkon Solbu & Solheim, Øyvind Bugge (2026). Turmat fra hele verden. Evaluering av et prosjekt om friluftsliv og inkludering. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer en evaluering av Turmat fra hele verden, et inkluderingstiltak utviklet av Norsk Friluftsliv for å senke terskelen for deltakelse i friluftsliv blant barn og unge som har innvandrerbakgrunn, og/eller kommer fra lavinntektsfamilier. Studien undersøker hvordan tiltaket tas i bruk av frivillige organisasjoner, hvordan frivillige vurderer verktøyet, og hvordan deltakerne opplever aktivitetene. Analysen bygger på en spørreundersøkelse blant lokallag i frivillige organisasjoner samt kvalitative intervjuer og fokusgruppeintervjuer med frivillige og deltakere med erfaring fra konkrete arrangementer.

• Enjolras, Bernard; Trætteberg, Håkon Solbu & Winsvold, Marte Slagsvold (2025). Assessment of policy and regulatory framework shaping the social economy in Europe. Institutt for samfunnsforskning. doi: https:/dices-project.eu/wp-content/uploads/2025/10/D3.1-Assessment-of-policy-regulatory-framework-1.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This working paper examines the policy and regulatory ecosystems shaping the role of social economy actors in care service provision across Europe. It integrates two macro perspectives: welfare state regime typologies and social economy policies at different governance levels, highlighting how these frameworks jointly constitute opportunity structures for social economy organizations. Using a narrative literature review, the paper synthesizes academic and institutional sources to develop a conceptual framework for understanding regulatory clustering and its implications for social economy development. The report also maps emerging policy efforts to strengthen the social economy, noting variation in maturity and institutionalization across countries. These efforts, often supported by EU-level soft steering and funding mechanisms, may foster convergence across welfare regimes. The analysis reveals that normative perceptions of service provision and the penetration of market-oriented governance tools—such as New Public Management—significantly influence the positioning and adaptation of social economy actors across different welfare contexts. However, intrastate variation—especially across policy fields— underscores the limitations of regime-based classifications and calls for more detailed analysis. To enable more granular analysis of the care field, the report uses Long Term Care and Services for Refugees as case examples to demonstrate the role of the social economy in care. While welfare regimes offer explanatory power in understanding the role of the social economy in long-term care, they are less predictive in refugee services, where political dynamics and international obligations introduce additional complexity. Ultimately, the study argues for combining large-scale comparative approaches with detailed, field-level assessments to fully grasp the democratic, economic, and social inclusion potential of the social economy in Europe.

• Trætteberg, Håkon Solbu; Hansen, Vibeke Wøien; Thau, Mads & Segaard, Signe Bock (2025). Samarbeid mellom kulturskolen og den lokale kulturfrivilligheten. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å studere samarbeidet mellom kulturskolen og de frivillige foreningene på kulturfeltet gjennom fire overordnede problemstillinger: 1) Hvilke samarbeidsmodeller mellom kulturfrivillighet og kommunal kulturvirksomhet finnes det? 2) Hvordan finansieres samarbeidene mellom de kommunale kulturskolene og kulturfrivilligheten? 3) Hvordan jobbes det med bred deltakelse og rekruttering i kulturskolen? 4) Hvordan er samarbeidet mellom kulturfrivillige og profesjonelle aktører? Vi ser at nær sagt alle kulturskoler har en eller annen form for samarbeid med den lokale kulturfrivilligheten. Det varierer imidlertid hvor mange foreninger kulturskolen samarbeider med, og hvor omfattende samarbeidet arter seg. De vanligste formene for samarbeid handler ifølge kulturskolen om overlappende personell (82 prosent), gjennomføring av selve aktivitetene (79 prosent) og dessuten begivenheter som konserter, forestillinger eller treff (78 prosent). Både kulturskolene og kulturfrivilligheten, og da spesielt de som har mest utbredt samarbeid (korps, orkester/band og teater), er godt fornøyde med samarbeidet. Begge typer aktører peker imidlertid på at det ville være ønskelig med mer samarbeid, men at manglende administrativ kapasitet gjør det vanskelig. Økonomi er en avgjørende del av forholdet mellom kulturskolen og kulturfrivilligheten, særlig gjennom at frivilligheten kjøper dirigent- og instruktørtjenester av kulturskolen. De ulike aktørene har oppmerksomhet om å senke terskelen for deltakelse for å rekruttere bredere i befolkningen. Hovedvirkemiddelet ser ut til å være arbeid med å redusere eventuelle økonomiske barrierer for deltakelse. Det er færre virkemidler for å få en mer representativ rekruttering med tanke på for eksempel kjønn eller kulturell bakgrunn.

• Trætteberg, Håkon Solbu (2025). Samskaping i Norge. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten gir en samlet framstilling av forskningen på samskaping i den norske konteksten, med en særlig oppmerksomhet om hvem som er aktørene i samskaping, når i politikksyklusen det finner sted, og hva samskapingen dreier seg om i form av substansielt innhold eller verdiene man forsøker å realisere. Det identifiseres tre hovedformer for samskaping som reflekteres i forskningen: 1) samskaping som deskriptiv framstilling av tjenester som i sin natur samskapes av den offentlige tjenesteyteren og den som mottar tjenesten, 2) samskaping som anerkjennelse av bidrag fra utenfor den offentlige sektors organisasjon, og 3) samskaping som en form for transformasjon av offentlig sektor der ulike eksterne aktører inviteres inn i et utviklingsarbeid som ofte munner ut i ulike former for innovasjon. En gjennomgang av bruken av samskaping i nasjonale styringsdokumenter viser at det varierer hva som legges i begrepet. Samskaping blir brukt for å beskrive alt fra brukermedvirkning, frivillighet og ansvarliggjøring av brukere til nye administrasjonsformer. Oppsummert viser gjennomgangen at det både i forvaltningen og forskningen finnes store forhåpninger om hva samskaping kan bidra med for det norske samfunnet. Foreløpige funn ser imidlertid ikke ut til å kunne dokumentere de mest optimistiske forhåpningene. Samskaping ser likevel ut til å komme som en reaksjon på offentlig sektors, og særlig kommunenes, behov for å finne nye løsninger i en presset ressurssituasjon. En felles kjerne i studiene er at de betoner betydningen av å gi den offentlige organisasjonen fleksibilitet til å finne løsninger i møtet med eksterne aktører og handler således om deling av makt. Dette må balanseres mot grunnleggende verdier om at politikere styrer i det representative demokratiet og faren for utilbørlig ulikhet i innflytelse mellom innbyggere med ulike former for individuelle ressurser.

• Trætteberg, Håkon Solbu; Myksvoll, Thomas M.; Ervik, Rune; Lindén, Tord Skogedal & Eimhjellen, Ivar (2024). Frivillig innsats i norsk eldreomsorg – politikk og praksis. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten handler om frivillig innsats i kommunenes eldretjenester. Slik innsats kan organiseres av frivillige organisasjoner og frivilligsentraler eller av kommunene selv. At kommunene selv påtar seg oppgaven med å organisere frivillig innsats, er imidlertid relativt nytt i den norske sivilsamfunnsmodellen. Vi studerer omfanget av de tre måtene å organisere frivillige på. Videre undersøker vi hvordan frivilligsentraler jobber, hvordan frivillige organisasjoner oppfatter samarbeidet med kommunene, og kommunenes vurderinger knyttet til hvem som ska l rekruttere de frivillige. Vi peker også på mulige implikasjoner av hvem som organiserer frivilligheten. Analysene i rapporten er basert på tidligere gjennomførte spørreundersøkelser til frivilligsentraler og frivillige organisasjoner. I tillegg har vi gjennomført en ny spørreundersøkelse til alle landets kommuner i tillegg til kvalitative studier i tre utvalgte kommuner. I arbeidet med frivillighet på helse og omsorgsfeltet er det i de tre kommunene enten kommunen, frivilligsentraler eller frivillige organisasjoner som først og fremst rekrutterer og koordinerer frivillige i eldreomsorgen. Vi finner at frivillige bidrar i eldreomsorgen i flertallet av kommunene i Norge, og at både frivillige organisasjoner, frivilligsentraler og kommunene selv aktivt rekrutterer frivillige til å gjøre en innsats overfor brukere av kommunale tjenester. Når kommunene selv rekrutterer de frivillige, er det fordi de ønsker å øke den frivillige innsatsen i tjenestene. Det er primært størrelsen på kommunen som kan predikere om kommunen rekrutterer frivillige selv kommuner med flere innbyggere har oftere denne praksisen. Undersøkelsene viser at det jevnt over er et godt samarbeid mellom kommunene og de frivillige organisasjonene. De som jobber med frivillighet på omsorgsfeltet, e r opptatt av å verne om skillet mellom frivillig og profesjonell innsats, uansett om de jobber i kommunen eller har verv i organisasjoner. Vi ser vi få tegn til at frivillighet alene kan være løsningen på utfordringene med ressursmangel som norsk eldreomsorg står overfor.

• Brekke, Jan-Paul; Damsa, Dorina; Evertsen, Kathinka Fossum; Hansen, Vibeke Wøien; Liden, Hilde & Paasche, Erlend [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). Tilrettelegging for integrering av flyktninger i Norge. Organisering, tiltak og erfaringer. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan kan norske myndigheter best legge til rette for integrering av flyktninger? De siste årene har norske kommuner måttet finne løsninger som passer til stadig nye grupper flyktninger. Denne studien viser hvor man lykkes godt og hvor det kan være behov for justeringer.

• Eimhjellen, Ivar; Trætteberg, Håkon Solbu; Mjelde, Hilmar; Lindén, Tord Skogedal; Espegren, Astrid & Guribye, Eugene [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2023). Frivillige aktørers roller i områdesatsinger: En empirisk studie av områdesatsinger i Norge. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten har vi gjort rede for en empirisk studie av frivillige aktørers roller i områdesatsinger i Norge. Dette har vi undersøkt gjennom en kvalitativ casestudie der vi har intervjuet både frivillige aktører og myndighetsansvarlige for områdesatsinger i fem kommuner. Vi har også gått gjennom ulike policydokumenter om områdesatsinger, både på kommunenivå og på statlig nivå, og vi har gjennomført kvantitative analyser av svarene på relevante spørsmål i Ungdata-undersøkelsene fra skoleelever i byområder med og uten områdesatsinger. I rapporten har vi undersøkt følgende overordnede problemstillinger: 1) Hvilke typer frivillige aktører er involvert i områdesatsinger i Norge, og hvilke roller har de i områdesatsingene? 2) Hvordan fungerer samspillet mellom myndigheter og frivillige aktører i områdesatsinger, og i hvilken grad og form blir samskaping brukt som strategi? 3) Hvilke roller spiller frivillige aktører når det gjelder sosial integrering og utviklingen av sosial kapital gjennom områdesatsinger? 4) I hvilken grad bidrar områdesatsinger til aktiv deltakelse blant barn og unge generelt og blant barn og unge med innvandringsbakgrunn spesielt? Gjennom analysene av datamaterialet har vi blant annet funnet ut at det hovedsakelig er tre typer frivillige aktører som er involvert: etablerte frivillige organisasjoner, frivilligsentraler og nyopprettede organisasjoner. Vi har også sett at det er et aktivt samspill mellom kommuner og frivillige aktører. Videre har vi identifisert noen ulike behov og interesser blant de ulike frivillige aktørene som kan ha implikasjoner for hvordan kommunene bør samarbeide med frivillige aktører i områdesatsinger. Vi har også identifisert ulike tilnærminger i områdesatsingenes arbeid med å inkludere marginaliserte grupper, og vi har diskutert flere utfordringer knyttet til dette inkluderingsarbeidet. Til slutt har vi undersøkt utviklingen i deltakelsesnivå blant unge i byområder med og uten områdesatsinger. Selv om den generelle negative utviklingen i deltakelse i stor grad kan forklares med nedstengingen av samfunnet som følge av covid-19-pandemien, har vi også funnet forskjeller mellom bydeler med og uten områdesatsinger og sett at kjønn forklarer mer av endringen i deltakelse enn innvandringsbakgrunn.

• Hagen, Aina Landsverk; Bygdås, Arne Lindseth; Lorenzen, Sara Berge; Trætteberg, Håkon Solbu; Thau, Mads & Løvgren, Mette [Vis alle 18 forfattere av denne artikkelen] (2023). Unges mulighet til å medvirke - En samskapt studie av ungdoms deltagelse og engasjement i norske kommuner. OsloMet - storbyuniversitetet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten presenterer resultater fra studien U+MxV (Ung medvirkning) i totalt åtte norske kommuner. Forskningsprosjektet har hatt tett involvering av unge medforskere fra seks av kommunene i både datainnsamling og analyse. Også skrivearbeidet har vært et kollektivt, innovativt samarbeidsprosjekt med hele 18 forfattere. I vårt intervjumateriale snakkes det mye om ungdomsrådet som arena for ungdomsmedvirkning, men vi finner at det også foregår mye medvirkning gjennom fritids- og kulturaktiviteter der unge sitter i styrer. Hvor godt ungdoms-rådet fungerer avhenger delvis av hvor selvgående de er og om de fronter egne saker, men også av den Kommuneansatte koordinatoren som er bindeleddet til administrasjonen og politikerne i kommunen. Viktige uformelle kanaler for medvirkning er ungdomspolitiske dager hvor ungdom samles for å diskutere saker som de ønsker å gjøre noe med. De to mest vanlige sakene unge i våre intervjuer har vært opptatt av er kollektivtilbudet og psykisk helse. Ung medvirkning fungerer best når de unge er autonome og selv styrer medvirkningsarbeidet.

• Eimhjellen, Ivar; Espegren, Astrid; Mjelde, Hilmar & Trætteberg, Håkon Solbu (2022). Frivillige aktørers roller i områdesatsinger: En kunnskapsoversikt. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten har vi, basert på en gjennomgang av eksisterende litteratur og policydokumenter som var publisert frem til våren 2021, gitt en statusoppdatering om kunnskap om følgende forskningsspørsmål om frivillige aktørers roller i områdesatsinger: (1) Hvilke typer frivillige aktører er involvert i områdesatsinger i Norge, og hvilke ulike roller har de i områdesatsingene? (kapittel 2); (2) Hvordan fungerer samspillet mellom myndigheter og frivillige aktører i områdesatsinger, og i hvilken grad og form blir samskaping brukt som strategi? (kapittel 3); (3) Hvilke roller spiller frivillige aktører for integrering av innvandrere, og i hvilken grad bidrar områdesatsinger til aktiv frivillig deltakelse blant barn og unge generelt og blant barn og unge med innvandrerbakgrunn spesielt? (kapittel 4). I rapporten har vi lagt frem og diskutert hva den eksisterende kunnskapslitteraturen sier om våre forskningsspørsmål, og vi har pekt på hva vi trenger å vite mer om i fremtidig forskning på disse spørsmålene.

• Trætteberg, Håkon Solbu; Sivesind, Karl Henrik; Paananen, Maiju & Hrafnsdóttir, Steinunn (2021). Private Early Childhood Education and Care (ECEC) in the Nordic Countries: Development and governance of the welfare mix. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This report examines the role of private providers of ECEC services in the five Nordic countries: Norway, Denmark, Sweden, Finland, and Iceland. For each country, we map the ECEC journey from a selective service at the fringes of the welfare state to a universal service at the core of the welfare state. We subsequently analyze the role that non-profit and for-profit providers have played in this development and their position today. We pay special attention to the governing tools used by the Nordic governments to regulate the welfare mix, that is, the division of public, for-profit, and nonprofit providers.

• Trætteberg, Håkon Solbu; Eimhjellen, Ivar; Ervik, Rune; Enjolras, Bernard & Skiple, Jon Kåre (2020). Kommunal frivillighetspolitikk og lokale organisasjoner. Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten studerer samarbeidet mellom kommuner og frivillige organisasjoner. Analysene er særlig rettet inn mot saksfeltene kultur og fritid, helse og omsorg, barn og oppvekst, og integrering. Vi skiller mellom samspill i politikkutforming og samspill i gjennomføringen av aktivitet. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle landets kommuner, og vi har gjennomført 89 intervjuer som del av casestudier i 11 utvalgte kommuner og bydeler. Analysene viser at det er systematiske forskjeller mellom de ulike saksfeltene, noe som forklares med at nasjonale lover, regler og føringer innskrenker handlingsrommet kommunene har for å samhandle med frivillige organisasjoner. Innenfor politikkutformingen finner vi at grad av formalitet og maktrelasjonen i samspillet strukturerer forholdet i en slik graden at vi kan lage en typologi med tre idealtyper. Innenfor gjennomføring av aktivitet ser vi at omfanget og formen av offentlige forpliktelser – om kommunen fritt kan velge nivå og innretning på tjenestene – sammen med hvor generelle de kommunale tiltakene er – rettet mot spesifikke grupper eller mer generelt for den almenne befolkningen – styrer samspillet i en slik grad at vi også her kan lage en typologi med tre idealtyper.

• Lidén, Hilde & Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Aktivitetsplikt for unge mottakere av sosialhjelp: Delrapport 1. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fra 1. januar 2017 har alle kommuner vært pålagt å innføre aktivitetsplikt til alle brukere av økonomisk sosialhjelp som er under 30 år. Tidligere var det mulig å stille vilkår om aktivitet, men det var opp til den enkelte kommune om den ønsket å gjøre dette. Med den nye loven må alle kommuner ha aktivitetsplikt, men kommunene har betydelig frihet til å bestemme hvordan de organiserer dette. I denne delrapporten evaluerer vi hvordan det er blitt løst i kommunene, basert på casestudier ved seks Nav-kontorer i forskjellige deler av landet. Ved hvert kontor har vi intervjuet både ansatte og brukere. Vi finner stort sprik i hvordan Nav-kontorene arbeider med aktivitetsplikt. Alle kontorene benytter imidlertid én eller flere av tre hovedstrategier: (1) en opptrappet satsing på å snu brukerne i døra ved å gi dem tett oppfølging og få dem inn i arbeidslivet så snart som mulig, enten i ordinært arbeid, med eller uten lønnstilskudd, eller i praksisplasser, (2)jobbsentraler der brukerne har pliktig oppmøte og får opplæring og oppfølging ijobbsøking med videre og (3) kommunale jobbteam der brukerne utfører praktiskeoppgaver sammen med arbeidsledere Overordnet er ansatte positive til aktivitetsplikten da de finner at det gir dem nye verktøy i arbeidet med brukergruppen, og det er stor tiltro til at det å stille vilkår om aktivitet hjelper mange på veien mot selvforsørgelse. Blant brukerne er bildet mer delt. Aktivitet sees jevnt over som et gode, men en del er frustrerte over at aktiviteten er lite konstruktiv eller bærer preg av oppbevaring. Innholdet i aktiviteten varierer mye mellom Nav-kontorene, fra oppmøte et par timer tre dager i uka til fysisk arbeid åtte timer fire dager i uka. Likeledes er det stor variasjon i bruk av sanksjoner; to Nav-kontorer opplever at fylkesmannen gjør det umulig for dem å gjøre trekk i utbetaling, mens andre kontorer gjør dette automatisk ved manglende oppmøte. Generelt ser det ut til at aktivitetsplikten bidrar til bedre oppfølging av brukergruppen, men det er en generell og betydelig mangel at få Nav-kontorer evner å gi meningsfull og velegnet aktivitet til hele bredden av en meget sammensatt brukergruppe.

• Lidén, Hilde; Trætteberg, Håkon Solbu & Ulvik, Oddbjørg Skjær (2018). Kommunale botiltak for barn og unge: En hvit flekk i velferdsstaten. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten handler om kommunale botiltak. Dagens barnevernlov gir ikke regler om godkjenning, kvalitet og tilsyn med kommunale botiltak for barn og unge, slik det gis for fosterhjem og institusjon. Dette gjør at det er mindre mulighet til innsyn i og kontroll med tiltaket. De vanligste botiltakene for barn og unge er hybel med oppfølging og bofellesskap. Tallet på barn som er plassert i et botiltak, er voksende, både i absolutte tall og som andel av barn plassert utenfor hjemmet. Vi deler gruppen som benytter kommunale botiltak, i tre. Den ene er barn under 18 år med botiltak som frivillig hjelpetiltak under barnevernloven. Den andre gruppen er unge flyktninger som er kommet til landet som enslige mindreårige, og som bosettes i en kommune. Den siste er unge mellom 18 og 23 år som tidligere har hatt tiltak etter barnevernloven, og som har botiltak som del av sitt ettervern. Rapportens hovedkonklusjoner handler for det første om likebehandling. Mangel på minstekrav skaper store forskjeller i botiltak mellom kommunene. Vi finner også vesentlige forskjeller mellom unge flyktninger og andre ungdommer. Videre finner vi at bemanning er den helt sentrale kvalitetsfaktoren. Det må være et uomtvistelig krav om at det er nok ressurser til at hver beboer har minst én voksenperson som denne kan utvikle et fortrolig og tillitsfylt forhold til, og som denne opplever vil ham eller henne det beste. Et tredje sentralt tema er medvirkning. Vi finner at den medvirkningen som finner sted i den løpende kontakten mellom ungdom og ansatte, er avgjørende, men like viktig for å sikre innflytelse over eget liv er formelle kanaler og arenaer for medvirkning. Avslutningsvis anbefaler vi at det innføres en tilsynsordning for kommunale botiltak.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Lidén, Hilde (2018). Evaluering av moderasjonsordningene for barnehagen: Delrapport 1. Institutt for samfunnsforskning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det har siden 2015 eksistert to nasjonale ordninger der familier med dårlig økonomi skal betale redusert pris for barnehage, eventuelt ha gratis kjernetid. Minstekravet i den nasjonale ordningen er at foreldrebetalingen til barnehage ikke skal overstige 6 prosent av husholdningens samlede skattbare person- og kapitalinntekt. Gratis kjernetid utgjør 20 timer gratis barnehage i uken for familier som tilfredsstiller det gjeldende inntektskravet (450 000 kroner per 1. august 2017). Ordningene er iverksatt og håndhevet i kommunene. Analysene viser at kommunene mener at moderasjonsordningene er et godt verktøy for å rekruttere til barnehagebruk, og at den reduserte foreldrebetalingen blir oppfattet som en målrettet støtte til barnefamilier med lav inntekt. Likevel kommer det tydelig fram at det er utfordrende å nå alle familiene i målgruppa med nødvendig informasjon. Det ser dermed ut til at potensialet i moderasjonsordningene som verktøy for økt barnehagebruk ikke er uttømt. Undersøkelsene viser også at det ikke bare er økonomi som er årsak til at familier velger ikke å bruke barnehage, men også forhold som oppfatningen av at det er best for de yngste barna å være sammen med foreldre, bekymring for morsmålsinnlæring, praktiske overgangstilpasninger og manglende tillit til barnehagen. Gitt at barnehagebruken i dag er veldig høy, er det følgelig et åpent spørsmål hvor mye barnehagebruken kan økes gjennom økonomiske virkemidler. For at flere skal benytte seg av moderasjonsordningene, vil det mest effektive være å fjerne søknadsplikten. Alternative tiltak er å utvikle nasjonalt informasjonsmateriell om ordningene samt at kommunene jobber enhetlig på tvers av kommunale enheter og også involverer organisasjoner for å nå flest mulig familier med informasjon.

Se alle arbeider i NVA

• Trætteberg, Håkon Solbu (2026). Frivillighetens egenart, funksjon og fallgruver. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2026). Frivillighet i kulturen. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu; Hansen, Vibeke Wøien & Stoltenberg, Daniel (2026). Are non-profit services distinctive? Routes to non-profit distinctiveness in a comprehensive welfare state. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu & Hansen, Vibeke Wøien (2026). A civic innovation trajectory for scaling social change in the welfare state. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2026). Hvem er Norges beste fritidskommune – og hva kan andre lære? Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2026). Offentlige og private barnehager: Kvasimarkedet som styringspolitisk eksperiment. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2026). (+) Reserverte anbud for ideelle aktører: En ny virkelighet i velferden? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Er det ønskelig at stat og kommuner kan reservere anbud for ideelle aktører? Mitt svar er ja.

• Sivesind, Karl Henrik; Enjolras, Bernard & Trætteberg, Håkon Solbu (2025). Et styringsregime uten rom for utvikling. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Widme hevder at kvaliteten i norske velferdstjenester bestemmes fullt ut av lover og kontrakter, og at aktørene derfor ikke kan påvirke kvaliteten. Hvis det stemmer, betyr det at styringsregimet gir svært begrensede muligheter for innovasjon og kvalitetsutvikling – alle gjør bare det kontrakten krever. Det er et problem, ikke en løsning.

• Trætteberg, Håkon Solbu (2025). Kommuner og frivillighet i samskaping om velferdstjenester. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik; Enjolras, Bernard & Trætteberg, Håkon Solbu (2025). Kvalitet og kostnader i velferden avhenger av mer enn kontrakten | DN. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kommersielle aktører med profittmotiv – særlig børsnoterte selskaper og private equity-eiere – scorer gjennomgående lavere på kvalitet på velferdstjenester.

• Trætteberg, Håkon Solbu (2025). Samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor - hva sier forskningen? Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik; Enjolras, Bernard & Trætteberg, Håkon Solbu (2025). Ideelle aktører skaper verdier vi ikke må overse | DN. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Høyesterett har nå mulighet til å korrigere en snever praksis og anerkjenne den samfunnsnytten ideelle og frivillige aktører skaper.

• Sivesind, Karl Henrik; Enjolras, Bernard & Trætteberg, Håkon Solbu (2025). Prioritering av ideelle i velferd fremmer kvalitet og samfunnsverdi | DN. doi: https:/www.dn.no/innlegg/velferdstjenester/jus/velferd/prioritering-av-ideelle-i-velferd-fremmer-kvalitet-og-samfunnsverdi/2-1-1890347. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Å prioritere ideelle tilbydere av velferdstjenester er ikke et «særnorsk lovbrudd», men er et virkemiddel forankret i EU‑retten.

• Sivesind, Karl Henrik; Enjolras, Bernard & Trætteberg, Håkon Solbu (2025). Reservasjonsrett er nødvendig styring. doi: https:/www.dn.no/innlegg/reservasjonsrett-er-nodvendig-styring/2-1-1894783. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Internasjonal forskning viser at åpne anskaffelser «på like vilkår» mellom ideelle og kommersielle aktører ofte gir uønskede bieffekter: konsentrasjon av eierskap, økt risiko for kvalitetsnedgradering og høyere transaksjonskostnader. Kapitalsterke aktører får et konkurransefortrinn, skaper terskler mot nyetableringer, og kvantitative kriterier – særlig pris – får uforholdsmessig stor betydning. Fordi kvalitet i omsorg er sammensatt og vanskelig å beskrive fullstendig i anbudsdokumenter. Når pris blir den mest håndfaste faktoren, styrer den konkurransen.

• Lindén, Tord Skogedal & Trætteberg, Håkon Solbu (2025). Kommunal frivillighet utfordrer grenser og kan svekke organisasjoner. s. 19–19. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kommunal frivillighet kan mobilisere personer som ellers ikke ville gjort en frivillig innsats. Samtidig utfordrer den grenser for offentlig ansvar og kan svekke organisasjoner.

• Lindén, Tord Skogedal & Trætteberg, Håkon Solbu (2025). Modellar for samarbeid mellom kommune og frivillig sektor. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2025). Hva betyr frivillighet for et lokalsamfunn, og hva motiverer mennesker til frivillig innsats? Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2025). Kommunal politikk: Politikk og praksis for frivillig innsats innen helse og omsorg. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu & Hansen, Vibeke Wøien (2025). Samarbeid mellom kulturskolen og den lokale kulturfrivilligheten. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu & Sivesind, Karl Henrik (2025). Quasi-market regulation in kindergarten and schools: the Scandinavian “natural experiment”. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu & Sivesind, Karl Henrik (2024). Unpacking New Public Management in Norway – A Policy Fields Approach. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norway has since the 1990s experienced the introduction of market emulating steering tools inspired by the New Public Management (NPM) agenda (Christensen & Lægreid, 2009). Until that point, the non-profit sector had enjoyed some form of autonomy while integrated as a natural service partner for the state (Eikås & Selle, 2002; Selle et al., 2018). Although management by objective had for some time given market incentives within the public organization, and thus also for the non-profit sector, it was with the exposure of competition with for-profit actors that the non-profits were forced to develop strategies to adapt to a new public sector governance regime (Loga, 2018). Across service fields, non-profit service providers experienced these changes in different ways. In terms of market shares, experiences in different service areas ranged from close to extinction to considerable growth; in terms of protecting a civil society based form of operation, the experience ranged from legislated protection of their distinctiveness to becoming business like (Maier et al., 2016) or to align with the public sector funder (Marwell & Brown, 2020; Pfeifer & Salancik, 1978). Why did new public management reforms affect non-profit providers so differently across policy fields? We apply the theoretical lenses of policy fields to demonstrate the distinct institutional context NPN reforms represented in each service area (Grønbjerg & Smith, 2021; Stone & Sandfort, 2009). Furthermore, based on non-profit theories and theories of resource dependence, we develop a typology of how the non-profits faced the new situation on two levels. 1) They developed operational strategies of a) market adaption where they compete with for-profits on equal terms (Smith & Lipsky, 2009), b) civil society insistence where they operated in line with fundamental values of their organizations and reject demands for market adaption (Battilana et al., 2015; Raeymaeckers & Cools, 2021), or c) obtained protection through integration in public services (Billis, 2010). 2) On the second level, non-profits developed advocacy strategies where they lobbied legislators to grant special protection from NPM instruments (Segaard, 2023). Based on existing research and statistics we identify five policy fields with distinct trajectories of NPM-governance and non-profit responses: Early childhood education and care, the school sector, child protection services, asylum reception services, and in hospital services. Among these services, we analyze why some failed and some succeeded in lobbying for policy change in NPM-steering, the operational strategies of the non-profits, and the interaction between the two levels of non-profit strategies. We conclude that even within one Scandinavian welfare state, NPM is a multifaceted phenomenon where general inferences on the relationship between NPM reforms and non-profit service provisions are unwarranted. Not only do the NPM-instruments vary, but they are also often layered unto the existing institutional structure in the policy field, making the preceding institutional set up important (Mahoney & Thelen, 2010). Furthermore, the non-profits have considerable agency, in terms of institutional resources and recognition of civil society value added, that they can use both to handle a new institutional framework and to influence the framework itself.

• Trætteberg, Håkon Solbu & Linden, Tord Skogedal (2024). Civil society in Norwegian welfare – the roles and potentials of professional non-profits and voluntary organization. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindén, Tord Skogedal & Trætteberg, Håkon Solbu (2023). How to co-produce elderly care? Volunteer coordination by municipalities or voluntary organizations? Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2023). Sivilsamfunnets rolle og posisjon i Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2023). Refleksjoner om hovedalternativene for barnehage og skole. Fulltekst i vitenarkiv
• Lindén, Tord Skogedal & Trætteberg, Håkon Solbu (2023). How to co-produce elderly care? Volunteer coordination by municipalities or voluntary organizations? Fulltekst i vitenarkiv
• Lindén, Tord Skogedal & Trætteberg, Håkon Solbu (2023). How to co-produce elderly care? Volunteer coordination by municipalities or voluntary organizations? Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2023). Brukervalg i velferdstjenestene. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2023). Unges medvirkning – spenninger, barrierer og muligheter. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu & Linden, Tord Skogedal (2023). Civil society in Norwegian welfare – the roles and potentials of professional non-profits and voluntary organization. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2023). Velferdsmiks i Norge – Forskning og offentlig debatt. Fulltekst i vitenarkiv
• Kleiven, Iver; Trætteberg, Håkon Solbu & Sivesind, Karl Henrik (2023). Store forskjeller i barnehagepolitikken mellom de nordiske landene. [Journal]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu & Enjolras, Bernard Louis (2022). Local Co-production in Norway – The Importance of Institutional Structures. Fulltekst i vitenarkiv
• Eimhjellen, Ivar; Linden, Tord Skogedal & Trætteberg, Håkon Solbu (2022). Co-producing Urban Regeneration: the case of area-based initiatives and third sector organizations in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2022). Lokal frivillighetspolitikk, virker det? Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2022). Ideelle og frivillige i Norge – kjennetegn og utviklingstrekk. Fulltekst i vitenarkiv
• Eimhjellen, Ivar; Lindén, Tord Skogedal & Trætteberg, Håkon Solbu (2022). Third sector organizations in urban regeneration programs: instruments for public policies or active coproductive partners? Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu; Sivesind, Karl Henrik; Paananen, Maiju & Hrafnsdóttir, Steinunn (2022). Quasi-market regulation in Early Childhood Education and Care - Is a Nordic welfare dimension prevailing? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Is there a Nordic model in governance of early childhood education and care (ECEC)? In this paper, we argue that such a model existed for a long time. Nordic ECEC has its roots in the non-profit, voluntary sector and was gradually incorporated in the welfare state. The area thus became the subject of governance through legislation and the directives of elected and appointed officials (Maroy, 2012). This was achieved through public provision supplemented by non-profit actors (Trætteberg, Sivesind, Paananen, & Hrafnsdóttir, 2021). Over the last 25 years, the Nordic countries have chosen different governance strategies. Today each country has a unique combination of (1) quasi-market instruments to encourage private entrepreneurs (Westberg & Larsson, 2020), (2) inspection as a government tool to retain balancing elements of “the evaluative state” (Ball, 2003; Maroy, 2012), and (3) coordination of ECEC establishment within a public bureaucratic system. Through policy documents, public statistics, previous research etc. we document how Sweden, Denmark, Norway, Finland and Iceland have introduced different governance tools. Furthermore, we demonstrate the consequences of the policy choices: Norway has seen major growth in for-profit providers, Denmark is in the process of banning for-profit providers, and Sweden, Finland and Iceland see developments between these two extremes. The different paths in governance and development of the non-public parts of the sector challenge the notion of a unified Nordic model of ECEC governance. The Nordic countries have similar histories, and goals for high quality welfare services for all, and reduction of social inequality through education and public subsidies. We ask if the change of tools of government, perhaps inadvertently, lead to a change of welfare goals (Sivesind, Trætteberg, & Saglie, 2017)? The Nordic countries represent cases in a “natural experiment” that facilitates the analysing the consequences of different quasi-market tools for the ECEC-sector. Ball, S. J. (2003). The teacher's soul and the terrors of performativity. Journal of Education Policy, 18(2), 215-228. doi:10.1080/0268093022000043065 Maroy, C. (2012). Towards Post-Bureaucratic Modes of Governance : A European Perspective. In G. Steiner-Khamsi & W. Florian (Eds.), World Yearbook of Education 2012. Policy Borrowing and Lending in Education (pp. 62-97): RoutledgeEditors. Sivesind, K. H., Trætteberg, H., & Saglie, J. (2017). The Future of the Scandinavian Welfare Model: User Choice, Parallel Governance Systems, and Active Citizenship. In K. H. Sivesind & J. Saglie (Eds.), Promoting active citizenship? Markets and choice in Scandinavian welfare (pp. 285-310). London: Palgrave. Trætteberg, H. S., Sivesind, K. H., Paananen, M., & Hrafnsdóttir, S. (2021). Private Early Childhood Education and Care (ECEC) in the Nordic Countries: Development and governance of the welfare mix (8277637128). Retrieved from Westberg, J., & Larsson, E. (2020). Winning the war by losing the battle? The marketization of the expanding preschool sector in Sweden. Journal of Education Policy, 1-18. doi:10.1080/02680939.2020.1861338

• Trætteberg, Håkon Solbu (2021). Kvifor frivilligpolitikk i kommunane? Kommunal frivilligheitspolitikk og lokale organisasjonar. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2021). Active citizenship in public and nonprofit schools – the case of Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Countries increasingly out-contract public education to private providers to inspire competition and development, but there is limited research on the consequences. This article compares the parents’ room for active citizenship in public and nonprofit compulsory schools in Norway. First, it reviews previous research, theoretical perspectives, and legal and institutional context. Second, it analyses a large-scale parental survey by multi-level regressions (OLS) of school-choice, internal empowerment, external participation in governance, and satisfaction with dialogue and collaboration, while controlling for school- and municipality-level factors. Although parents are in general satisfied, there is a small but significantly higher level in free schoo related to internal empowerment. This indicates that stakeholder influence makes a difference, even in a society promoting active citizenship more broadly in welfare services. Parents’ reasons for choosing free schoo are mainly perceived quality, profile, or previous dissatisfaction, and not location as in public schools. Although just 4.2 percent go to free schoo, the reported motives indicate that the opportunity to choose has strong implications for active citizenship. The Norwegian Directorate for Education and Training conducted the survey in 2018–2019, targeting more than 20 000 parents or guardians of pupils in 160 public and 25 free schools in 45 municipalities.

• Sivesind, Karl Henrik; Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2021). Active citizenship in public and nonprofit schools. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2021). Frivillige organisasjoners rolle i kommunenes helse og omsorgssektor. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2020). Correction to: Quality Differences of Public, For-Profit and Nonprofit Providers in Scandinavian Welfare? User Satisfaction in Kindergartens. VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations. 31(1), s. 168–168. doi: 10.1007/s11266-020-00193-x. Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik & Trætteberg, Håkon Solbu (2020). Aktivt medborgerskap i et pluralistisk samfunn. Hvordan kan ideelle og kommersielle velferdsaktører bidra? Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2020). Frvillige organisasjoner og kommunen. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2020). Et kjapt forskningsblikk: kommuner og frivillige organisasjoner. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu & Lidén, Hilde (2019). Aktivitetsplikt for unge mottakere av sosialhjelp – En kvalitativ undersøkelse av brukere og ansatte. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Trender i frivillighet og samskaping. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Ideelle organisasjoner i norsk velferd. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Trender i frivillighet og frivilliges rolle i profesjonelle organisasjoner. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Ulike erfaringer med aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2019). Private, ideelle barnehager har de mest fornøyde foreldrene. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2019). Active citizenship for all? Evidence from home care services in Oslo, Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Endringer i ideelle velferdsaktørers sysselsetting og rolle. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2019). Kommunal frivillighetspolitikk og lokale organisasjoner. Fulltekst i vitenarkiv
• Saito, Yayoni; Christensen, Karen; Trætteberg, Håkon Solbu & Fadnes, Jacobsen Frode (2018). Markedsdreining i norsk eldreomsorg, 章　ノルウェーにおける高齢者介護の市場化―背景とトレンド、それに対する抵抗. The Association of Japanese University Presses. s. 293–342. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu & Fladmoe, Audun (2018). User satisfaction with public, for-profit and nonprofit providers in the Scandinavian welfare model: The case of kindergartens in the City of Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  One of the most noteworthy developments in recent years in the Scandinavian welfare mix is the growth of non-public welfare providers. This change is politically contested, and a rapid increase in for-profit providers of welfare services has spurred talks of a potential marginalization of the nonprofit sector as the main partner to public providers of welfare. The aim of this paper is to study differences between public, nonprofit and for-profit welfare providers in the Scandinavian welfare context through the opinions of users of kindergartens in Oslo, the capital of Norway. Kindergartens in Norway, irrespective of service provider, are strictly regulated, and the potential for distinctiveness is limited. Relying on a large scale survey on user satisfaction carried out in 2015, satisfaction with different aspects of kindergartens is analyzed. The results suggest that, firstly, a majority of the users are satisfied with kindergartens, and variations between users of public, for-profit and nonprofit providers are limited. Second, although the differences between providers are limited users of nonprofit kindergartens are generally more satisfied than users of for-profit and public kindergartens, and the differences are largest when it comes to satisfaction with physical infrastructure. Third, an important explanation for variations in user satisfaction between kindergartens is the quality of the food service. Food service is of particular interest because food cost is the only cost that varies between kindergartens in Norway. This result therefore indicates that a more lenient regulation could potentially increase provider distinctiveness. The paper ends with a discussion of different theories of why nonprofit kindergartens seem to outperform public and for-profits when it comes to user satisfaction.

• Trætteberg, Håkon Solbu (2018). Ideelle aktører i den skandinaviske velferdsmodellen. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2017). Ideelles merverdi - hva er den og hvordan vises den i dag? Fulltekst i vitenarkiv
• Sivesind, Karl Henrik & Trætteberg, Håkon Solbu (2017). God privat velferd mulig? Undervurderer hindre for effektive velferdsmarkeder. Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2017). Ideelles merverdi - hva er den og hvordan vises den i dag? Fulltekst i vitenarkiv
• Trætteberg, Håkon Solbu (2017). Dag Arne Christensen, Tord Skogedal Lindén, Brita Ytre-Arne og Jacob Aars (red.): Tjenestedemokratiet. Velferdsstaten som arena for deltakelse. Tidsskrift for samfunnsforskning (TfS). 58(4), s. 447–450. doi: 10.18261/issn.1504-291X-2017-04-08. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA