Bakgrunn
Variasjonen i hvordan frivillighet oppfattes og praktiseres på tvers av ulike kontekster er betydelig. Frivillighet blir ofte brukt som begrep uten nærmere beskrivelse, og det antas at alle har en felles forståelse av hva det innebærer. Tidligere undersøkelser ved senteret har vist at det finnes forskjellige tilnærminger til frivillighet innen ulike områder og kontekster. Det vil si at hva frivillighet er og hva slags funksjon som er betimelig kan variere mellom områder som beredskap, kunst og kultur og helse og omsorg. Frivillighetens rolle kan variere fra å være en del av den institusjonelle identiteten til å være et resultat av eksterne krav og forventninger. Ulike forståelser av frivillighet kan skape krysspress for organisasjoner og frivillige (Segaard 2019, 2020, 2023; Segaard & Reymert 2022). Det er derfor viktig å avdekke disse variasjonene for å forstå hvordan frivillighet kan realiseres innen forskjellige felt og institusjoner.
Til samme har studier har de seneste årene vist hvordan befolkningen i tiltakende grad foretrekker å gjøre tidsavgrenset og aktivitetsorientert innsats framfor innsats som innebærer å forplikte seg over tid og å bidra til administrasjon og drift av de frivillige organisasjonene (Fladmo et al., 2018). Samtidig er det også en utvikling der frivilligheten pålegger seg selv større krav knyttet til kompetanse og profesjonalitet, og det kommer flere krav utenfra, for eksempel i forbindelse med ulike tilskuddsregimer. Samlet bidrar dette til en form for profesjonalisering av frivilligheten (Solstad & Sandvik, 2024). Dette er ulike utviklingstrekk som kan skape krysspress for de frivillige organisasjonene og de frivillige selv. For første gang vil i dette prosjektet sammenligne ulike felt for å se om profesjonaliseringen av frivillighet arter seg ulikt på ulike samfunnsområder.
Delprosjektet har dermed to hovedproblemstillinger:
- Hvordan forstås frivillighet innen ulike institusjonelle kontekster og felt?
- Hvilke forskjeller finnes mellom ulike felt knyttet til profesjonalisering, formalisering og omfang av administrative oppgaver og hva kan forklare de eventuelle forskjellene?
Prosjekttilnærming
Prosjektet vil undersøke hvordan frivillighet forstås og praktiseres innen forskjellige institusjonelle kontekster. Dette innebærer å analysere data fra spørreundersøkelser om frivillig innsats med tidsserier fra 1998 til 2023. En viktig dimensjon i studien er å spore utviklingen i hva de frivillige gjør, med fokus på fordelingen mellom administrative oppgaver og aktivitetsrettet arbeid.
Kvalitativt vil prosjektet bruke eksisterende intervjudata fra tidligere forskning ved senteret, supplert med noe ny datainnsamling. Intervjuene inkluderer frivillige aktører, representanter for organisasjoner og offentlige organer. Dette vil gi innsikt i hvordan krav og forventninger til frivillighet varierer mellom ulike felt som kunst og kultur, helse, beredskap og idrett, samt variasjon i hvordan frivillighet forsås og den legitime rollen til frivillighet innenfor de ulike feltene.
