Bakgrunn
Sivilsamfunnet har alltid spilt en sentral rolle i å forme det norske samfunnet. Tradisjonelle folkebevegelser som målsak, arbeiderbevegelse, velferd, avhold og religion har historisk bidratt til å etablere formelle organisasjoner som muliggjorde kollektiv handling. En strategi for flere av disse bevegelsene var å innlemme sine perspektiver i staten og således gjøre det offentlige ansvarlig for mange av de verdiene de ønsket å fremme. Hva skjer i lokalsamfunn når det offentlige ser seg tvunget til å redusere sitt engasjement? Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivelser viser en klar trend: befolkningsveksten skjer i store kommuner og sentrale strøk, mens mange mindre kommuner opplever stabilt eller fallende folketall (Leknes & Løkken, 2022). Dette prosjektet retter søkelyset mot rurale områder med fraflytting, der offentlige tjenester risikerer å bli redusert eller sentralisert. Frivillige organisasjoner har flere viktige samfunnsfunksjoner: som en sosial møteplass, tjenesteyter og medierende aktør mellom det offentlige og den enkelte borger. Det er høyere nivå på frivillighet i rurale strøk i Norge (Arnesen et al, 2023), men vi har begrenset kunnskap om sivilsamfunnets rolle i de mest befolkningsutsatte kommunene.
Prosjektet har fire problemstillinger:
- Er sivilsamfunnet viktig for å formulere og formidle lokalbefolkningens syn på offentlig politikk som berører innbyggerne?
- Kan sivilsamfunnet spille en rolle i å skape møteplasser og etablere sosiale strukturer (til erstatning for offentlig institusjoner som forsvinner)?
- Bidrar sivilsamfunnet til å dekke tjenestebehovet i større grad i fraflytningstruede kommuner enn i andre kommuner?
- Opprettes det nye strategiske samarbeid, for eksempel mellom sivilsamfunn og næringsliv eller mellom sivilsamfunn og kommune?
Prosjekttilnærming
Prosjektet vil bruke både kvantitative og kvalitative metoder for å undersøke frivillighetens rolle i distriktskommuner med lavt folketall sammenlignet med sentrale kommuner. Vi vil benytte spørreundersøkelser om frivillig innsats fra 1998 til 2023 for å studere trender basert på sentralitet. For å få et mer detaljert bilde, vil vi gjennomføre nye spørreundersøkelser med tilleggsutvalg fra de 145 kommunene som ikke er forventet å ha befolkningsvekst fram mot 2050. Vi vil også analysere data fra lokallagsundersøkelsene og frivillighetsregisteret for å undersøke utviklingen i registrering av frivillige organisasjoner innen helse, sosial og velferd i mindre sentrale kommuner.
Den kvalitative delen vil bestå av case-studier i seks utvalgte lokalsamfunn i gruppe 6 i SSBs sentralitetsindeks. Disse casene vil være spredt rundt om i landet og vi vil særlig være opptatta av posisjonen til grendeskoler og hva som skjer når grendeskoler er nedleggingstruede.
