Johannes Bergh

• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle (2019). Politiske stridsspørsmål, ideologiske dimensjoner og stemmegivning, I: Johannes Bergh & Bernt Aardal (red.),  Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-60971-9.  Kapittel 3.  s 44 - 80
• Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (2019). En samlet modell for stemmegivning, I: Johannes Bergh & Bernt Aardal (red.),  Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-60971-9.  Kapittel 11.  s 237 - 254
• Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (2019). Stortingsvalget 2017 - borgerlig valgseier, men velgerne går mot venstre, I: Johannes Bergh & Bernt Aardal (red.),  Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-60971-9.  Kapittel 1.  s 11 - 26
• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2019). Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017., I: Johannes Bergh & Bernt Aardal (red.),  Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-60971-9.  2.  s 27 - 44
• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2018). Elections in Context : The 2017 Norwegian Election. West European Politics.  41(5), s 1208- 1216 . doi: 10.1080/01402382.2017.1415778 Full text in Research Archive.
• Bergh, Johannes; Dahlberg, Stefan; Mörkenstam, Ulf & Saglie, Jo (2018). Participation in indigenous democracy: Voter turnout in Sámi parliamentary elections in Norway and Sweden. Scandinavian Political Studies.  41(4), s 263- 287 . doi: 10.1111/1467-9477.12129 Full text in Research Archive. Show summary

  This article compares and analyzes voter turnout in the 2013 elections to the Sámi parliaments in Norway and Sweden, using data from voter surveys. Is voting in these elections motivated by the same factors that explain turnout in national parliamentary elections? First, the study showed that a common election day for national and Sámi elections is an important reason for the higher turnout in Norway. Second, involvement in Sámi society was the most important factor for explaining turnout in both countries. General political resources and motivation had some explanatory power in Norway, but not in Sweden. This possibly reflects a more far-reaching difference between Sámi politics in Norway and Sweden. In Norway, the Sámi electorate seems to be more politically integrated in the national polity, and the institutional ties between Sámi and national politics are stronger. This may be explained in part by the historical legacy of each state’s policy.

• Winsvold, Marte; Ødegård, Guro & Bergh, Johannes (2018). Young councillors — influential politicians or youth alibi?. Representation.  53(3-4), s 297- 311 . doi: 10.1080/00344893.2018.1434232
• Bergh, Johannes & Christensen, Dag Arne (2017). Hvem er hjemmesitterne? En analyse av valgdeltakelse ved tre påfølgende valg, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 4.  s 61 - 78
• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Matland, Richard E. (2017). "Hei! Har du stemt? Hvis ikke, kan du ennå rekke det." : Kan påminnelser øke valgdeltakelsen?, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 5.  s 79 - 94
• Bergh, Johannes; Dahlberg, Stefan; Mörkenstam, Ulf & Saglie, Jo (2017). Valdeltagande vid sametingsval, I: Eva Josefsen; Ulf Mörkenstam; Ragnhild Nilsson & Jo Saglie (red.),  Ett folk, ulike valg : Sametingsvalg i Norge og Sverige.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50841-5.  Kapittel 8.  s 178 - 194 Show summary

  Syftet med detta kapitel är att jämföra och analysera hur valdeltagandet ser ut på individnivå vid valen till Sametinget i Norge och Sverige. Vi har i huvudsak två forskningsfrågor: Vad förklarar väljarbeteendet i det svenska och norska sametingsvalen? Och vilka likheter och skillnader hittar vi vad gäller de centrala förklaringsfaktorerna? Vi vill särskilt lyfta fram två resultat. Det första är att vår studie visar att det högre valdeltagandet i Norge till stora delar är beroende av att sametings- och stortingsval sker på samma dag och i samma vallokaler. Det andra är att den samiska väljarkåren i Norge i högre grad liknar väljarkåren på nationell nivå. Till skillnad från i Sverige stämmer traditionella statsvetenskapliga förklaringsmodeller för valdeltagande. Resurser specifika för sametingsval är dock viktigare än allmänna politiska resurser i Norge, men dessa faktorer är än mer betydelsefulla för att förklara valdeltagande inom väljarkåren i Sverige, där traditionella socio-ekonomiska förklaringar inte har något förklaringsvärde. Ett skäl till detta skulle kunna vara att väljarkåren i Norge är mer politisk integrerade i det norska samhället än de samer som är registrerade i röstlängden på svensk sida.

• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2017). Sakseierskap i lokalvalgkamp, I: Jo Saglie & Dag Arne Christensen (red.),  Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-390-4.  Kapittel 7.  s 113 - 124 Show summary

  I dette kapitlet studerer vi om valgkampen hadde noen betydning for sakseierskap og dagsorden, og om valgkampen i så fall slo positivt eller negativt ut for enkeltpartier. For å svare på disse spørsmålene bruker vi en panelundersøkelse fra valgkampen 2015 der de samme personene ble intervjuet 3 ganger. Resultatene viser at FrP tapte sakseierskap til innvandringspolitikken i løpet av valgkampen til tross for at saken var aktuell. Problemet for FrP var at saken hadde en dominerende diskurs hvor flyktningens behov for hjelp var i fokus, noe som passet dårlig med Frps restriktive linje i innvandringspolitikken. Partiet mistet trolig velgere på grunn av denne situasjonen. Videre viser resultatene at det er et betydelig potensiale for endring av dagsorden og sakseierskap i løpet av en valgkamp. Mange velgere skifter mening i løpet av den måneden valgkampen varer. På den måten ser valgkampen ut til å fylle en viktig funksjon i det norske demokratiet.

• Mörkenstam, Ulf; Bergh, Johannes; Nilsson, Ragnhild; Saglie, Jo & Svensson, Richard (2017). Politiska skiljelinjer i den samiska väljarkåren i Norge och Sverige, I: Eva Josefsen; Ulf Mörkenstam; Ragnhild Nilsson & Jo Saglie (red.),  Ett folk, ulike valg : Sametingsvalg i Norge og Sverige.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-50841-5.  Kapittel 9.  s 195 - 219 Show summary

  Syftet med detta kapitel är att systematiskt jämföra hur olika skiljelinjer strukturerar samisk politik i Norge och Sverige, och vi diskuterar hur dessa politiska skiljelinjer kan öka förståelsen för hur väljarkåren och partistrukturen ser ut i respektive land. Vår studie visar att de skiljelinjer som strukturerar väljarkåren och partisystemen vid val till Sametingen i Norge och Sverige ser väldigt olika ut. Den första skillnaden är en följd av den nationella politiken i ett historiskt perspektiv, där den svenska statens politik i och genom lagstiftning skapat en «kategoriklyvning» av det samiska folket – som handlar om samebyarnas inflytande och rennäringens ställning – en klyvning som inte alls präglar samepolitiken i Norge. Den andra centrala skillnaden är att det i Sverige råder en relativt stor samstämmighet inom väljarkåren om vikten av ett ökat självbestämmande, medan självbestämmande är en tydlig politisk skiljelinje i Norge. Detta är dock delvis beroende av att traditionella stortingspartier också ställer upp vid val till Sametinget i Norge och att FrP sticker ut här. Detta faktum förklarar också den tredje skillnaden, nämligen att det finns en traditionell vänster-högerdimension vid sametingsvalen i Norge, något som helt saknas på svensk sida. Vi kan dock inte utifrån vår studie dra slutsatsen att vänster-högerdimensionen är ett mer centralt element i den samepolitiska vardagen i Norge än vad den är i Sverige. Det kan vara mer rimligt att betrakta närvaron av dimensionen vänster-höger i norsk samepolitik som en följd av att de norska partierna deltar i sametingsvalet, snarare än som en reell samepolitisk skiljelinje.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2016). Personvalg ved stortingsvalg?. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.  32(3), s 217- 242 . doi: 10.18261/issn.1504-2936-2016-03-01 Full text in Research Archive. Show summary

  Denne artikkelen vurderer effekten av en eventuell innføring av reelt personvalg ved stortingsvalg. Utgangspunkt er tidligere forskning og simuleringer basert på data fra norske valg. Vi ser dels på mulige effekter på valgkamp og parlamentarisk arbeid, og dels på effekter på hvem som velges inn på Stortinget. Personvalg ved stortingsvalg kan få konsekvenser for Stortingets sammensetning, og små partier ser ut til å berøres sterkere enn store. Men omfanget vil være avhengig av den konkrete utformingen av en personvalgordning: En lav sperregrense kombinert med en mulighet til å gi mer enn én personstemme gir større spillerom for velgerinnflytelse også på listene til de større partiene. Effektene vil også være avhengig av forhold som ligger utenfor Stortingets kontroll, som i hvilken grad velgerne tar personstemmeretten i bruk og i hvilken grad kandidatene bruker muligheten til å drive personlig valgkamp.

• Karlsen, Rune & Bergh, Johannes (2016). Norway. European Journal of Political Research: Political Data Yearbook.  s 199- 203 . doi: 10.1111/2047-8852.12141 Show summary

  The main political event in Norway in 2015 was the municipal and county council elections in September. The results proved to be disappointing for the two national governing parties: the Conservative Party and right-wing populist Progress Party. The main winner of the elections was the Greens. They established themselves for the first time as a national political force by gaining representation in all parts of the country. The European refugee crisis dominated political debate in Norway for much of the year. Falling oil prices negatively affected the Norwegian economy, and prompted politicians to address economic issues in a way that they have not had to in some time.

• Mörkenstam, Ulf; Dahlberg, Stefan; Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2016). Valdeltagande, skiljelinjer och legitimitet: en jämförelse med Norge, I: Stefan Dahlberg; Ulf Mörkenstam & Ragnhild Nilsson (red.),  Sametingsval : Väljare, partier och media.  Santérus Förlag.  ISBN 978-91-7359-110-2.  Kapittel 13.  s 289 - 311
• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2015). Systemskifte - fra rødgrønt til blåblått, I: Bernt Aardal & Johannes Bergh (red.),  Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202484347.  Kapittel 1.  s 11 - 33
• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2015). Hvorfor stemmer velgerne som de gjør?, I: Bernt Aardal & Johannes Bergh (red.),  Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202484347.  Kapittel 12.  s 247 - 265
• Bergh, Johannes (2015). Generasjon Utøya? Politisk deltakelse og engasjement blant ungdom, I: Bernt Aardal & Johannes Bergh (red.),  Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202484347.  Kapittel 9.  s 180 - 200
• Bergh, Johannes (2015). Regjeringsvalget 2013 - avgjort av regjeringsslitasje?, I: Bernt Aardal & Johannes Bergh (red.),  Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202484347.  Kapittel 10.  s 201 - 218
• Bergh, Johannes & Jenssen, Anders Todal (2015). Økonomiens politiske betydning i "verdens rikeste land"., I: Bernt Aardal & Johannes Bergh (red.),  Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013.  Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202484347.  8.  s 154 - 179
• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2015). Norway. European Journal of Political Research: Political Data Yearbook.  54, s 229- 232
• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2015). Partisystem og skillelinjer i samepolitikken, I: Bjørn Bjerkli & Per Selle (red.),  Samepolitikkens utvikling.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 978-82-05-48262-3.  Kapittel 9.  s 225 - 248 Show summary

  Kapitlet utforsker de politiske skillelinjene i sametingspolitikken. Sametinget er en samisk institusjon innenfor det norske politiske systemet, og kan dermed i utgangspunktet være preget av både norske politiske skillelinjer og spesifikt samiske forhold. I kapitlet presenteres først partisystem og skillelinjer ved norske sametingsvalg i perioden 1989–2013, ut fra valgresultater og tidligere forskning på området. Deretter analyseres materialet fra velgerundersøkelsen fra 2009, med sikte på å forklare oppslutning om henholdsvis Arbeiderpartiet, NSR, Árja og Fremskrittspartiet. Forfatterne undersøker betydningen av både høyre–venstre-aksen og spørsmål knyttet til graden av samisk selvbestemmelse og Sametingets posisjon. Selvbestemmelse framstår som en fremtredende skillelinje på velgernivå, der Frps og NSRs velgere trer fram som motpoler.

• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2015). Self-Determination as a Political Cleavage: The Norwegian Sámediggi Election of 2009, In Mikkel Berg-Nordlie; Jo Saglie & Ann Sullivan (ed.),  Indigenous Politics: Institutions, Representation, Mobilisation.  ECPR Press.  ISBN 978-1-907301-66-7.  Chapter 8.  s 191 - 212 Show summary

  The authors explore the political significance of the idea of self-determination in elections to the Norwegian Sámi Parliament. Using data from the first Norwegian Sámi Election Study, conducted in connection with the 2009 election, they analyse voter behaviour. They find that the two largest parties, the Norwegian Sami Association (NSR) and the Labour Party are in practice indistinguishable along many conflict lines. What separates the voters of the two parties seems to be their ideas about the role and future of the Sámi political system. The NSR voters favour an extension of the power and jurisdiction of the Sámi Parliament, the Labour party voters represent the middle-of-the-road position, whereas the voters of the right-wing populist Progress Party are against any policy that moves in the direction of Sámi self-determination. Their findings suggest that Sámi politics to an extent is defined by a conflict over the role of the Sámi political system itself. The creation of an indigenous parliament does not put a stop to the debate about indigenous political influence and self-determination, rather, these debates are incorporated into the electoral politics of such institutions.

• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2014). Norway. European Journal of Political Research: Political Data Yearbook.  53(1), s 242- 249 . doi: 10.1111/2047-8852.12062
• Bergh, Johannes (2013). Does voting rights affect the political maturity of 16- and 17-year-olds? Findings from the 2011 Norwegian voting-age trial. Electoral Studies.  32(1), s 90- 100 . doi: 10.1016/j.electstud.2012.11.001 Show summary

  A key question in an ongoing debate about voting age is whether people below the age of 18 are politically mature enough to take part in elections. Research from the United Kingdom (Chan and Clayton 2006) has shown that 16- and 17-year-olds are not as politically mature as young people with voting rights: those aged 18 and up. Chan and Clayton (2006) therefore conclude that the voting-age in the UK should not be lowered to 16. Evidence from Austria, where the voting-age has been lowered, indicates that the newly enfranchised 16 and 17 year-olds are as politically mature as older voters (Wagner et.al. 2012). Though the Austrian and UK studies are not directly comparable, these findings may mean that voting rights affect political maturity. When given voting rights, 16 and 17-year-olds become more interested in politics, develop more thoughtful political positions, and generally become more politically mature. I test this hypothesis by studying a trial conducted in the Norwegian local elections of 2011, in which the voting age was lowered to 16 in 20 municipalities. Young voters in these municipalities are compared to the same age group in the rest of the country, on four indicators of political maturity: 1) interest in politics, 2) political efficacy, 3) attitudinal constraint and 4) consistency between attitudes and vote choice. The results are that 16- and 17-year-olds have a lower level of political maturity than 18-year-olds, on all four indicators. There is no evidence to indicate that adolescent maturity levels go up when the voting age is lowered. Voting rights do not affect the political maturity of 16- and 17-year-olds.

• Bergh, Johannes & Christensen, Dag Arne (2013). Det norske lokaldemokratiet: En statusrapport, I: Johannes Bergh & Dag Arne Christensen (red.),  Et robust lokaldemokrati : lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-342-3.  Kapittel 1.  s 15 - 20
• Bergh, Johannes & Rose, Lawrence E (2013). Etiske utfordringer for norske kommuner? Velgernes vurdering, I: Johannes Bergh & Dag Arne Christensen (red.),  Et robust lokaldemokrati : lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-342-3.  Kapittel 14.  s 263 - 283
• Bergh, Johannes & Ødegård, Guro (2013). Ungdomsvalget 2011. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.  29(1), s 30- 50
• Bjørklund, Tor & Bergh, Johannes (2013). Lokalvalget i skyggen av 22. juli, I: Johannes Bergh & Dag Arne Christensen (red.),  Et robust lokaldemokrati : lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-342-3.  2.  s 21 - 44
• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes; Saglie, Jo & Stokstad, Sigrid (2013). Stemmerett for 16-åringer: Deltagelse og dilemmaer, I: Johannes Bergh & Dag Arne Christensen (red.),  Et robust lokaldemokrati : lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-342-3.  Kapittel 15.  s 287 - 308 Show summary

  På bakgrunn av foreliggende resultater fra evalueringen av forsøket med 16 års stemmerettsalder, diskuterer kapitlet fem spørsmål som har vært sentrale i debatten: (1) Er stemmerett for 16-åringer mulig ut i fra norsk lovverk og internasjonale konvensjoner? (2) Skiller 16- og 17-åringer seg fra andre aldersgrupper mht deltagelsesnivå? (3) Trengs det en ekstra mobilisering av denne aldersgruppen for å få dem til å delta? (4) Utviser 16- og 17-åringer lavere politisk modenhet enn eldre velgere? (5) Stemmer disse unge annerledes enn eldre aldersgrupper? Lovgiver har stor handlefrihet til å endre stemmerettsalder, rettslig sett. Spørsmålet om senket stemmerettsalder er dermed først og fremst et politisk spørsmål. Analysene viser at en utvidelse av aldersgrensen vil gi flere borgere direkte politisk innflytelse gjennom valg, samtidig som den samlede deltagelsen nok vil gå ned. De unge stemmer i mindre grad enn voksne velgere – men i større grad enn unge velgere i 20-årene. Samtidig varierer deltagelsesmønsteret til forsøksvelgerne avhengig av hvilken kommune de bor i. De kommunene som har gjennomført en målrettet satsing for å informere og mobilisere unge velgere, har også de mest stemmevillige unge. Forsøket ser imidlertid ikke ut til å ha økt den politiske modenheten blant unge i forsøkskommunene, sammenlignet med resten av landet. Vi har altså en velgergruppe med mindre politiske kunnskap og lavere politisk interesse enn de som er litt eldre – men som likevel er mer stemmevillige. Uforutsigbare valgresultater blir likevel ikke utfallet: de unge stemmer ikke nevneverdig annerledes enn voksne velgere.

• Saglie, Jo; Bergh, Johannes & Bjørklund, Tor (2012). Do Labour Parties Suffer from Declining Turnout? Evidence from Norwegian Local Elections. Local Government Studies.  38(2), s 249- 270 . doi: 10.1080/03003930.2011.634406 Show summary

  The argument that declining voter turnout harms social democratic parties has received little support in research on national elections, but partisan consequences of declining turnout in local elections has been less explored. Norwegian local elections – where both turnout and support for the Labour Party have declined since the early 1960s – are used as a test case. Analyses of aggregate data gave no systematic support for the hypothesis that Labour suffers from lower turnout. Declining turnout and declining Labour Party vote were not causally related, and the correlation between the two variables seemed to be the result of other long-term social changes. Analyses of survey data pointed to three flaws in the premises on which the hypothesis was based. First, the effect of declining turnout on the biased class composition of the abstainers was ambiguous. Second, the Norwegian Labour Party suffers less from differential turnout than before as a result of declining class voting. Third, the Labour Party may suffer from a demobilisation of the working class, but the party may also benefit from a demobilisation of the young.

• Bergh, Johannes & Bjørklund, Tor (2011). The Revival of Group Voting: Explaining the Voting Preferences of Immigrants in Norway. Political Studies.  59(2), s 308- 327 . doi: 10.1111/j.1467-9248.2010.00863.x
• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2011). Stemmegivning ved sametingsvalg: selvbestemmelse som skillelinje, I: Eva Josefsen & Jo Saglie (red.),  Sametingsvalg: velgere, partier, medier.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-320-1.  Kapittel 6.  s 138 - 158 Show summary

  Kapitlet analyserer stemmegivning ved sametingsvalget i 2009, med sikte på å utforske hvilke politiske skillelinjer som preger partisystemet i Sametinget. Med data fra velgerundersøkelsen analyseres oppslutning om de fire største partiene: Arbeiderpartiet, NSR, Árja og Fremskrittspartiet. Sametinget er en samisk institusjon innenfor det norske politiske systemet, og kan dermed i utgangspunktet være preget av både norske politiske skillelinjer og spesifikt samiske forhold. I kapitlet undersøkes betydningen av både høyre–venstre-aksen og spørsmål knyttet til graden av samisk selvbestemmelse og Sametingets posisjon. Selvbestemmelse framstår som en vesentlig skillelinje på velgernivå, der Frps og NSRs velgere er motpoler.

• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2011). Valgdeltakelsen ved sametingsvalg: Hvor viktig er tilgjengelighet?, I: Eva Josefsen & Jo Saglie (red.),  Sametingsvalg: velgere, partier, medier.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-320-1.  Kapittel 4.  s 85 - 111 Show summary

  Valgdeltakelse ved sametingsvalget i 2009 er tema for kapitlet. Her analyseres først data fra velgerundersøkelsen, for å undersøke hva som skilte hjemmesitterne fra dem som stemte. Bakgrunnsforhold som alder og utdanning har betydning for deltakelse ved sametingsvalg, som ved andre valg. Videre har både generell politisk interesse og interesse for samepolitikk en effekt. Deretter går kapitlet nærmere inn på et element i den nye valgordningen: at det i kommuner med under 30 manntallsførte velgere bare var mulig å forhåndsstemme. Både velgerundersøkelsen og data på kommunenivå fra valgene i 2005 og 2009 peker i samme retning: Velgere som bare hadde adgang til å forhåndsstemme, deltok i mindre grad. Muligheten til å kunne stemme på selve valgdagen ser altså ut til å ha betydelig effekt på valgdeltakelsen.

• Bergh, Johannes & Bjørklund, Tor (2010). Minority Representation in Norway: Success at the Local Level; Failure at the National Level, In Karen Bird; Thomas Saalfeld & Andreas Wust (ed.),  The Political Representation of Immigrants and Minorities : Voters, Parties and Parliaments in Liberal Democracies.  Routledge.  ISBN 978-0415492720.  -.  s 128 - 144
• Bergh, Johannes & Bjørklund, Tor (2010). Political Integration of Minorities, In Bo Bengtsson; Per Strømblad & Ann-Helén Bay (ed.),  Diversity, Inclusion and Citizenship in Scandinavia.  Cambridge Scholars Publishing.  ISBN 9781443825740.  -.  s 269 - 294
• Bergh, Johannes & Bjørklund, Tor (2010). The Revival of Group Voting : Explaining the Voting Preferences of Immigrants in Norway. Political Studies. . doi: 10.1111/j.1467-9248.2010.00863.x
• Bergh, Johannes; Bjørklund, Tor & Hellevik, Ottar (2010). Personutvelgingen i norske valg. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift.  26(2), s 105- 131
• Jean, Tillie; Bergh, Johannes; Bird, Karen; Bjørklund, Tor; Delwit, Pascal; Jenny, Marcelo; Saalfeld, Thomas; Tahvilzadeh;, Nazem; Tiberj, Vincent; Togeby, Lise & Wust, Andreas (2010). Party Choices amongst Immigrants and Visible Minorities in Comparative Perspective, In Karen Bird; Thomas Saalfeld & Andreas Wust (ed.),  The Political Representation of Immigrants and Minorities : Voters, Parties and Parliaments in Liberal Democracies.  Routledge.  ISBN 978-0415492720.  -.  s 66 - 106
• Wust, Andreas; Bird, Karen; Bergh, Johannes; Dingu-Kyrklund, Elena; Jacobs, Dirk; Jenny, Marcelo & Michon, Laure (2010). Voter Turnout amongst Immigrants and Visible Minorities in Comparative Perspective, In Karen Bird; Thomas Saalfeld & Andreas Wust (ed.),  The Political Representation of Immigrants and Minorities : Voters, Parties and Parliaments in Liberal Democracies.  Routledge.  ISBN 978-0415492720.  -.  s 25 - 65
• Bergh, Johannes (2009). Public Opinion and Representation of Women in National Legislatures: An Analysis of Cause and Effect. Journal of Legislative Studies.  15(1), s 53- 70
• Bergh, Johannes & Bjørklund, Tor (2009). Få deltok, mange ble valgt: Innvandrerne og valget 2007, I: Jo Saglie (red.),  Det nære demokratiet : lokalvalg og lokal deltakelse.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-276-1.  4.  s 69 - 88
• Bjørklund, Tor & Bergh, Johannes (2009). Innvandrerne i Norge - hvor mange er de egentlig?. Nytt Norsk Tidsskrift.  26(3-4), s 353- 361
• Bjørklund, Tor & Bergh, Johannes (2009). Lokalvalg og riksvalg: forskjeller og likheter, I: Jo Saglie (red.),  Det nære demokratiet : lokalvalg og lokal deltakelse.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-276-1.  7.  s 136 - 157
• Bergh, Johannes (2008). Årsaker til kjønnsforskjeller i stemmegivning – En kunnskapsstatus. Tidsskrift for samfunnsforskning.  49(3), s 421- 434
• Bergh, Johannes (2007). Explaining the Gender Gap – A Cross-National Analysis of Gender Differences in Voting. Journal of Elections, Public Opinion, and Parties.  17(3), s 235- 261
• Bergh, Johannes (2007). Gender Attitudes and Modernization Processes. International journal of public opinion research.  19(1), s 5- 23
• Bjørklund, Tor & Bergh, Johannes (2005). Innvandrerne i lokalpolitikken. En suksesshistorie?, I: Jo Saglie & Tor Bjørklund (red.),  Lokalvalg og lokalt folkestyre.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 82-05-33941-4.  Kapittel 10.  s 178 - 194
• Hellevik, Ottar & Bergh, Johannes (2005). Personutvelgingen. Ny ordning - uendret resultat, I: Jo Saglie & Tor Bjørklund (red.),  Lokalvalg og lokalt folkestyre.  Gyldendal Akademisk.  ISBN 82-05-33941-4.  4.  s 58 - 82
• Bergh, Johannes (2004). Protest Voting in Austria, Denmark, and Norway. Scandinavian Political Studies.  27(4), s 367- 389
• Bergh, Johannes & Bjørklund, Tor (2003). The Political Representation of Immigrants in Oslo and Copenhagen: A Study of Electoral Systems and Voting Behavior. Comparative Social Research.  22, s 101- 121

View all works in Cristin

• Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (red.) (2019). Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-60971-9.  258 s.
• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (red.) (2015). Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 9788202484347.  280 s.
• Bergh, Johannes & Christensen, Dag Arne (red.) (2013). Et robust lokaldemokrati : lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011. Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-342-3.  348 s.
• Bjørklund, Tor & Bergh, Johannes (2013). Minoritetsbefolkningens møte med det politiske Norge : Partivalg, valgdeltakelse, representasjon. Cappelen Damm Akademisk.  ISBN 978-82-02-39698-5.  243 s.

View all works in Cristin

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Matland, Richard (2018). Voter Mobilisation in a High-Turnout Context: Get Out the Vote Experiments in the 2017 Norwegian Parliamentary Election. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2018:7. Full text in Research Archive. Show summary

  What can be done to increase voter participation in elections? One possibility is to contact voters individually and try to get them to the polls. This report contains results from several experiments with “Get Out the Vote” mobilisation techniques in the Norwegian local elections of 2015 and the parliamentary election of 2017. These experiments include letters in the post, SMS text messages and phone calls to voters. The general finding is that mobilisation drives such as these are more effective in local elections where turnout is lower than in parliamentary elections. SMS text messages and letters in the post can be quite effective in mobilising low-turnout groups, such as immigrants and young voters in local elections.

• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2018). Personvalg ved stortingsvalg: Konsekvenser av ulike valgordninger.
• Bergh, Johannes (red.) (2016). Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme? Resultater fra evalueringene av to forsøk med nedsatt stemmerettsalder. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2016:19. Full text in Research Archive. Show summary

  I denne rapporten spør vi: Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme? Vi bruker resultatene fra to forsøk med stemmerett for 16-åringer i utvalgte norske kommuner (ved kommunestyrevalgene i 2011 og 2015) til å besvare spørsmålet. Det generelle bildet er at en eventuell senkning av stemmerettsalderen vil få små konsekvenser for det norske demokratiet. Konkret finner vi: • Valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringer er overraskende høy, og ligger så vidt under deltakelsesnivået for alle velgere samlet. Den totale valgdeltakelsen blir altså uendret av at 16- og 17-åringer får stemmerett. • Vi finner ikke noen indikasjoner på at de som får stemmerett i en alder av 16 eller 17 år etablerer en vane om å stemme som gjør at deres tilbøyelighet til å delta senere i livet øker. Resultatene tyder derfor ikke på at en senket stemmerettsalder vil ha en positiv effekt på valgdeltakelsen på lang sikt, slik mange har håpet eller ønsket. • De sosiale forskjellene i valgdeltakelse som vi ser i den voksne befolkningen ser ut til å være like store blant ungdommer. • Det er kun små forskjeller i politiske preferanser og stemmegivning mellom ungdommer og voksne. • Lokalmedienes dekning av forsøket har alt overveiende vært positiv; kritiske stemmer har vært så å si fraværende. • Når stemmerettsalderen senkes så øker den politiske representasjonen av unge. Det ble valgt inn flere unge kommunestyrepolitikere som følge av forsøkene med senket stemmerettsalder.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Matland, Richard E. (2016). Getting out the vote : Experiments in voter mobilization among immigrants and natives in Norway. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2016:12. Full text in Research Archive. Show summary

  This report describes the results of two sets of randomized Get-Out-the-Vote experiments, testing the effectiveness of mail mobilization appeals directed at immigrants as well as SMS text messages directed at both immigrants and native voters in Norway. The results show that GOTV mobilization drives among immigrant communities can be quite effective. The same is true for GOTV campaigns directed at another low turnout group: young voters. These results indicate that the mobilization tools used in the experiments could be employed to raise turnout in future Norwegian elections.

• Kleven, Øyvin; Aardal, Bernt; Bergh, Johannes; Hesstvedt, Stine & Hindenes, Ådne (2015). Valgundersøkelsen 2013. Dokumentasjons- og tabellrapport.
• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle (2014). Velgervandringer og valgdeltakelse ved stortingsvalget 2013 : de første resultater fra Valgundersøkelsen. Full text in Research Archive. Show summary

  Denne del av Valgundersøkelsen 2013 bygger på en intervjuundersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå og omfatter velgere som er intervjuet både i 2009 og 2013. 1 Opplysningene om man har stemt eller ikke er kontrollert mot avkryssede manntall. Undersøkelsen gir derfor et sikrere grunnlag når det gjelder velgervandringer enn vanlige meningsmålinger. Videre benytter vi et unikt utvalg fra mantallet av 12 808 velgere til å studere hvordan valgdeltakelse varierer med kjønn, alder og utdannelse. Tar vi utgangspunkt i de offisielle valgresultatene i 2009 og 2013, økte den prosentvise forskyvning for alle partiene under ett fra 6,8 prosent i 2009 til 14,3 prosent i 2013. 2 I figur 1 ser vi at forskyvningene ved valgresultatet i 2013 nesten er på nivå med det vi så i årene før 2009- valget. 3 Det «stabile» valget i 2009 synes med andre ord å ha vært et unntak fra den generel le trenden

• Bergh, Johannes (red.) (2014). Stemmerett for 16-åringer : Resultater fra evalueringen av forsøket med senket stemmerettsalder ved lokalvalget 2011. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2014:001. Full text in Research Archive. Show summary

  Ved lokalvalget i 2011 gjennomførte 20 kommuner, samt Longyearbyen, et forsøk med stemmerett for 16-åringer. 16. januar lanserte Institutt for samfunnsforskning evalueringsrapporten Stemmerett for 16-åringer. Her kan du lese om resultatene, laste ned rapporten og se opptak fra seminaret. Ett av funnene var at valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringene var høyere enn blant tradisjonelle førstegangsvelgere. Samtidig viser rapporten at forsøket ikke bidro til økt engasjement blant de unge. Et av hovedformålene med forsøket var å finne ut om man fikk opp interessen og kunnskapen om politikk blant unge velgere ved å senke alderen for stemmerett. – Vi hadde god grunn til å forvente at en ny gruppe skulle bli mer interessert i å sette seg inn i politikk – men det skjedde ikke. Den politiske interessen blant forsøks velgerne økte ikke, sier Johannes Bergh, redaktør for rapporten og forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2014). Personvalg ved stortingsvalg : Konsekvenser av en endring av personvalgreglene ved stortingsvalg. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2014:008. Full text in Research Archive. Show summary

  Formålet med rapporten er å vurdere effekten av en eventuell innføring av personvalg ved stortingsvalg. Først vurderes dette med utgangspunkt i tidligere forskning på, og erfaringer med, personvalgordninger. Dernest gjennomføres det simuleringer basert på data fra norske valg, hvor man varierer personvalgordningen, og ser hvilke utslag ulike ordninger har. Rapporten viser at personvalg ved stortingsvalg kunne få konsekvenser for hvordan norsk politikk fungerer. Men på mange områder vil effektene kunne bli relativt begrensede. Omfanget av disse effektene vil også være avhengig av den konkrete utformingen av en personvalgordning: en lav sperregrense og en mulighet til å gi mer enn én personstemme gir større spillerom for velgerinnflytelse. Men effektene vil også være avhengig av forhold som ligger utenfor Stortingets kontroll: I hvilken grad velgerne tar personstemmeretten i bruk, i hvilken grad kandidatene bruker muligheten til å drive personlig valgkamp, i hvilken grad det forekommer interne konflikter i partiene, og i hvilken grad partiene faktisk nominerer sine mest populære kandidater øverst på listen.

• Christensen, Dag Arne; Arnesen, Sveinung; Ødegård, Guro & Bergh, Johannes (2013). Valgdeltagelsen ved kommunestyrevalget 2011. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2013:001. Full text in Research Archive. Show summary

  Hvordan kan nivået på valgdeltagelsen i 2011 forklares? Hvordan kan vi forklare forskjeller i deltagelse mellom kommuner og mellom grupper av stemmeberettigede? Den internasjonale litteraturen spenner over et stort omfang av forklaringsfaktorer på deltagelse i politiske valg, og vi bruker manntalls- og registerdata for å undersøke hvilke av dem som var relevante for deltagelsen i kommunestyrevalget 2011. Forklaringene relaterer seg både til kjennetegn ved velgerne samt den valgkonteksten disse befinner seg i. Mens individforklaringene fokuserer på sosiale resurser og holdninger, retter kontekstforklaringene seg mot trekk ved selve valget og kjennetegn ved kommunene. Vårt utgangspunkt er å undersøke individuell valgdeltagelse med utgangspunkt i både individdata og kontekstdata på kommunenivå. Først analyseres de hver for seg, før nivåene kobles sammen i en flernivåanalyse. Manntalls- og registerdata som benyttes i analysen gjør oss i stand til å studere hvorvidt de stemmeberettigede faktisk deltok i valget. Vi slipper å bygge på velgernes erindringer om de har stemt eller ikke, samtidig som vi får bakgrunnsopplysninger fra et bredt sammensatt representativt utvalg av befolkningen. Videre ser vi nærmere på kommuner som avviker fra det statistiske mønsteret. Hva er forklaringene på det spesielt høye eller spesielt lave deltagelsesnivået i enkelte kommune.

View all works in Cristin

• Saglie, Jo; Bergh, Johannes & Mörkenstam, Ulf (2018). Political Cleavages in Indigenous Representation: The Case of the Norwegian and Swedish Sámediggis.
• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2017). Kan vi stole på meningsmålingene?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Bergh, Johannes; Dahlberg, Stefan; Mörkenstam, Ulf & Saglie, Jo (2017). Voter Turnout in Sámi Parliamentary Elections in Sweden and Norway.
• Bergh, Johannes & Jenssen, Anders Todal (2016). When does the economy matter? A multilevel comparative analysis of economic voting.
• Ferwerda, Jeremy; Finseraas, Henning & Bergh, Johannes (2016). Voting Rights and Immigrant Incorporation: Evidence from Norway.
• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2016). Why did they vote? Explaining the political mobilization of young Norwegians since 2011.
• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes; Saglie, Jo & Winsvold, Marte (2016). Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme?. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Hesstvedt, Stine (2015). Vinner man valget hvis man vinner flytvelgerne?. Dagsavisen.
• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2015). Personvalg ved stortingsvalg?.
• Bergh, Johannes; Dahlberg, Stefan & Saglie, Jo (2015). Voter Turnout in Sámi Parliamentary Elections in Sweden and Norway.
• Bjørklund, Tor; Bergh, Johannes & Aalandslid, Vebjørn (2014). Høyrebølge blant innvandrere, men flertallet velger Arbeiderpartiet.. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil.  28(3), s 26- 30
• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2014). Why did they vote? Voter turnout and the mobilization of 16-year-olds in the Norwegian local election of 2011.
• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes; Saglie, Jo; Stokstad, Sigrid & Aars, Jacob (2014). Gir ingen positiv gevinst. Dagsavisen - Nye Meninger.
• Bergh, Johannes & Rose, Lawrence E (2013). Municipal context and citizen evaluation of local democracy. Show summary

  The relationship between municipal population size and indicators of local democracy has been the subject of increased interest in recent years, and a variety of research endeavours have been undertaken to probe the issue. In Norway, as in most European countries, the structure of local government – and hence municipal size – is primarily a matter of decision-making by national authorities. The size of local authorities and its effect, if any, on the character of local democracy may therefore rightly be considered a matter of public policy making. Another perspective on the relationship, however, is to ask how size fits into a broader set of contextual factors that may have an impact on local democracy. Is what can be done with respect to improving the quality of local democracy contingent upon the size of the local political-administrative units, or is size only one – and perhaps a not very influential – factor having an impact on how citizens evaluate the character of local democracy in their own local authorities? It is this latter perspective that provides the framework for this paper. By combining data from several sources (including citizen surveys, a data base regarding characteristics of municipal service delivery and political organization, and official statistics), the paper investigates how citizen evaluations of selected indicators of local democracy vary according to the municipal context in which they live. The survey data used in this paper cover 91 municipalities that vary in size from fewer than 700 to over 250 000 inhabitants. Dependent variables are indicators that tap four dimensions which are commonly found at the core of international democracy assessment projects: (1) accountable governance, (2) reliable governance, (3) citizen-oriented governance, and (4) effective governance. To the extent that size is a matter of choice, or of public policy, the results in this paper suggest that one is faced with a trade-off between accountability and responsiveness. Larger municipalities tend to be viewed as more accountable than smaller ones, whereas smaller municipalities are seen as being more responsive. A key intervening variable is local government information initiatives. Such initiatives have a consistent positive effect on citizen evaluations of local democracy.

• Bergh, Johannes & Ødegård, Guro (2012). Valget 2011: Utøya-effekten som ikke forsvant. Dagbladet. Show summary

  Det var kollektiv skuffelse å spore da oppslutningen om høstens lokalvalg endte på 64,5 prosent, en økning på under 3 prosentpoeng fra lokalvalget 2007. I lys av de grufulle hendelsene 22. juli skulle høy valgdeltagelse bli terrorens tilsvar, og et symbol på folkets støtte til demokratiet. Særlig var forventningene høye til de unge velgerne. Analyser fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor viste kort tid etter terroren at det var hos de unge stemmeviljen hadde økt mest. Ville den gode viljen holde fram til valgdagen? Vi vet nå at svaret er ja. Lokalvalget 2011 ble et ungdomsvalg som særlig mobiliserte førstegangs- og forsøksvelgerne på 16- og 17 år. Økningen i de eldre aldersgruppene er moderate. Tallene kommer fra en utvalgsundersøkelse fra manntallet, innsamlet av Statistisk sentralbyrå.

• Bjørklund, Tor; Bergh, Johannes & Aalandslid, Vebjørn (2012). Ap festet grepet blant innvandrere i 2011. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil.  26(5), s 33- 40
• Bergh, Johannes; Bjørklund, Tor & Aalandslid, Vebjørn (2008). Stemmer til venstre, men er ikke venstreorientert. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil.  22(2), s 5- 23

View all works in Cristin