Johannes Bergh

• Hesstvedt, Stine; Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2021). Kampen om dagsorden: et historisk tilbakeblikk på stortingsvalgene 1957–2017. Tidsskrift for samfunnsforskning. 62(3), p. 273–292. doi: 10.18261/ISSN.1504-291X-2021-03-04. Full text in Research Archive
• Arnesen, Sveinung; Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Aardal, Bernt (2021). Support for electoral system reform among voters and politicians: Studying information effects through survey experiments. Electoral Studies: an international journal on voting and electoral systems and strategy. 7. doi: 10.1016/j.electstud.2021.102313.
• Saglie, Jo; Bergh, Johannes; Gitlesen, Jens Petter & Rommetvedt, Hilmar (2021). Hva skjedde ved valget? Nasjonale trender og lokale variasjoner. In Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Ed.), Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?. Cappelen Damm Akademisk. p. 27–61. doi: 10.23865/noasp.134.ch2. Full text in Research Archive Show summary

  Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene. Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Holmås, Tor Helge (2021). Mobiliseringsvalget 2019: Hadde kommunereformen noen betydning? . In Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Ed.), Lokalvalget 2019: Nye kommuner - nye valg?. Cappelen Damm Akademisk. p. 87–115. doi: 10.23865/noasp.134.ch4. Show summary

  Denne antologien handler om de mange lokalvalgene som ble holdt rundt om i Norge 9. september 2019. Med utgangspunkt i velgerundersøkelsene som er gjennomført ved hvert lokalvalg siden 1995, tar boken gjennom ti kapitler for seg dels valg, velgeratferd, valgkamp og valgutfall, og dels politisk deltakelse og politisk tillit mellom valgene. Det er i kommunene flest innbyggere har anledning til å delta i politikkutformingen, og lokalnivået spiller ofte en viktig rolle i den enkeltes hverdagsliv. Hensikten med boken er derfor også å forstå hvordan lokaldemokratiet fungerer mellom valgene. Lokalvalget i 2019 var preget av høy valgdeltakelse, mobilisering og protest gjennom fokus på politiske saker som bompenger, klima og kommunereform. Kommunereformen var ikke bare valgkamptema, men en sentral rammebetingelse for lokalvalget i 2019. Kommunesammenslåing er derfor et gjennomgående tema i boken. Ett emne er hva innbyggerne mener om kommunereformen og dens mulige konsekvenser. Flere kapitler utforsker sammenslåingenes betydning for ulike sider ved lokaldemokratiet: lokale partisystemer, valgdeltakelse, personstemmegivning, partienes nominasjoner, og representasjon i kommunestyrene. Samlet sett er antologien en statusrapport for lokaldemokratiet i det første valget etter kommunereformen. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Eichhorn, Jan & Bergh, Johannes (2021). Lowering the Voting Age to 16 in Practice: Processes and Outcomes Compared. Parliamentary Affairs. doi: 10.1093/pa/gsab019. Full text in Research Archive Show summary

  Research into the possible consequences of lowering the voting age to 16 used to be rather speculative in nature, as there were few countries that had implemented earlier enfranchisement. This has changed over the past decade. We now have a range of countries in different locations, mostly in Europe and South America, where 16- and 17-year-olds can vote in some or all elections. In many of those places empirical research has given us insights into the experiences of young people and the impact of those changes on political discussions. However, so far these studies have largely been conducted individually in each country, which makes comparisons difficult. This article summarises the key insights from empirical research across countries with lower voting ages. It identifies common patterns, but also highlights differences. Overall, the impact appears to not be negative and often positive in terms of political engagement and civic attitudes. However, the comprehensiveness of effects varies. The article offers some possible frameworks to understand differences, in particular by reflecting on the processes that led to voting franchise changes, but also indicates where gaps in knowledge remain, and what sort of research would be required to produce systematically comparable results.

• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2021). Passive innmeldte: Om hjemmesitterne ved sametingsvalg. In Saglie, Jo; Berg-Nordlie, Mikkel & Pettersen, Torunn (Ed.), Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk. Cappelen Damm Akademisk. p. 165–179. doi: 10.23865/noasp.137.ch6. Show summary

  Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging. Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket. For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget? For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen? For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene? For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene. Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk henvender seg til alle som er opptatt av ulike sider ved det å ha et samisk demokratisk system i Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og samepolitisk aktive.

• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2021). Politisk avstand ved sametingsvalg: En kartlegging av det samiske ideologiske landskapet i Norge. In Saglie, Jo; Berg-Nordlie, Mikkel & Pettersen, Torunn (Ed.), Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk. Cappelen Damm Akademisk. p. 181–204. doi: 10.23865/noasp.137.ch7. Show summary

  Denne boka er den tredje i en rekke av studier av sametingsvalg i Norge. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og kvalitative studier behandler boka ulike sider ved sametingsvalg generelt og valget i 2017 spesielt. Gjennom ni kapitler ser boka både på velgeradferd og valgresultat og på mer grunnleggende spørsmål om samepolitikkens oppbygging. Boka har fem hovedtemaer. For det første, samisk identitet og forholdet til valgmanntallet. Hva skal til for å oppfatte seg selv eller andre som same? Når er man «samisk nok» til å melde seg inn i valgmanntallet? Disse spørsmålene angår selve grunnlaget for samepolitikken: hvem som skal tillates å velge representanter på vegne av det samiske folket. For det andre, det samiske sivilsamfunnet. Hvordan forholder organisasjoner som representerer samer og samiske interesser seg til Sametinget? For det tredje, valgdeltakelse. Hvordan kan man forklare hjemmesitting i et system der man – i motsetning til andre valg i Norge – aktivt må registrere seg på forhånd som velger? Og hva med det faktum at velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må forhåndsstemme – bidrar dette til å trekke ned valgdeltakelsen? For det fjerde, det partipolitiske landskapet. Hva skiller velgerne til de ulike partiene? Er det tydelige forskjeller som gjør det lett for velgerne å se forskjell på partiene? For det femte, valgkampen og velgernes informasjon. Hvor henter velgerne sin informasjon om valget fra? Vi ser særlig på hvordan partier og velgere finner hverandre i Sør-Norge, en valgkrets der sametingsvalget nesten ikke dekkes i mediene. Sametingsvalg: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk henvender seg til alle som er opptatt av ulike sider ved det å ha et samisk demokratisk system i Norge, men særlig til studenter, forskere, journalister og samepolitisk aktive.

• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2020). Why Did Young Norwegians Mobilize: External Events or Early Enfranchisement? In Eichhorn, Jan & Bergh, Johannes (Ed.), Lowering the Voting Age to 16: Learning from Real Experiences Worldwide. Palgrave Macmillan. p. 189–210. Show summary

  This book explores the consequences of lowering the voting age to 16 from a global perspective, bringing together empirical research from countries where at least some 16-year-olds are able to vote. With the aim to show what really happens when younger people can take part in elections, the authors engage with the key debates on earlier enfranchisement and examine the lead-up to and impact of changes to the voting age in countries across the globe. The book provides the most comprehensive synthesis on this topic, including detailed case studies and broad comparative analyses. It summarizes what can be said about youth political participation and attitudes, and highlights where further research is needed. The findings will be of great interest to researchers working in youth political socialization and engagement, as well as to policymakers, youth workers and activists.

• Saglie, Jo; Mörkenstam, Ulf & Bergh, Johannes (2020). Political Cleavages in Indigenous Representation: The Case of the Norwegian and Swedish Sámediggis. Nationalism & Ethnic Politics. 26(2), p. 105–125. doi: 10.1080/13537113.2020.1754555. Full text in Research Archive Show summary

  Using Lipset and Rokkan’s cleavage theory in an Indigenous context, the article compares political cleavages in internal Sámi politics in Norway and Sweden. The authors discuss the historical legacies of each country’s policies toward the Sámi and subsequent development of party systems before using survey data to analyze cleavages within the Sámi electorates. The analysis shows a prominent cleavage in Sámi politics in Norway regarding the extent of Sámi self-determination, whereas the main cleavage in Sweden can be found in the category-split between reindeer herders and other Sámi created by state policy. Contemporary cleavages in Indigenous politics may, thus, be deeply rooted in nation-building processes.

• Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle & Karlsen, Rune (2020). Norsk politikk siden 1945. In Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle & Karlsen, Rune (Ed.), Valg og politikk siden 1945. Velgere, institusjoner og kritiske hendelser i norsk politisk historie. Cappelen Damm Akademisk. p. 13–37.
• Bergh, Johannes; Christensen, Dag & Matland, Richard (2020). Inviting immigrants in: Field experiments in voter mobilization among immigrants in Norway. Electoral Studies: an international journal on voting and electoral systems and strategy. 66. doi: 10.1016/j.electstud.2020.102160. Full text in Research Archive
• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Matland, Richard E. (2019). When is a reminder enough? Text message voter mobilization in a European context. Political Behavior. p. 1–21. doi: 10.1007/s11109-019-09578-1. Full text in Research Archive Show summary

  Sending text messages reminding people to vote has only been examined as a mobilization tool in three studies, two of them done in the United States. The results from these studies are mixed. We investigate this tool’s effectiveness using a field experiment in a different context, municipal elections in Norway. We find strong mobilization effects among groups traditionally low in participation (immigrants and youth voters). Young native Norwegians show an intent-to-treat (ITT) effect of 4.58% points, foreign nationals who have recently established Norwegian residency show an ITT effect of 2.93% points, and among immigrants who have lived in Norway for 7 years or more the treatment effect is 2.7% points. Even among native Norwegian voters over 30, with a baseline turnout of 73%, text messages generate a 0.96% points increase in turnout.

• Bjørklund, Tor & Bergh, Johannes (2019). Når kjempene faller: om svekkelsen av sosialdemokratiske partier. In Allern, Elin Haugsgjerd; Saglie, Jo & Østerud, Øyvind (Ed.), Makt og opposisjon : De politiske partiene som demokratisk paradoks. Universitetsforlaget. p. 86–100. Show summary

  "Makt og opposisjon" diskuterer partienes rolle i det norske demokratiet. Hva ved partiene fungerer relativt bra i Norge, og hva fungerer mindre godt? Boka tar for seg de norske partienes utforming og virke både i sivilsamfunnet og i storting og regjering, sett i et internasjonalt perspektiv. "Makt og opposisjon" inneholder både fagartikler og essays. I første del presenterer ledende forskere status og bidrar med ny forskning på hver sine felt, og de diskuterer partienes bidrag til å fremme ulike demokratiske verdier og demokratiaspekter. I andre del skriver et knippe tidligere og nåværende politikere samt én erfaren journalist og politisk kommentator om mange av de samme temaene, basert på egne erfaringer. Slik får leseren kjennskap til hvordan problemstillingene fortoner seg for dem som selv er en del av eller jobber tett på det politiske liv, og vi får gode eksempler på hvordan partienes utfordringer fortoner seg i den politiske hverdagen.

• Bergh, Johannes & Christensen, Dag Arne (2019). Sporadiske velgere eller permanente hjemmesittere? In Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (Ed.), Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk. p. 223–236.
• Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (2019). En samlet modell for stemmegivning. In Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (Ed.), Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk. p. 237–254.
• Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (2019). Stortingsvalget 2017 - borgerlig valgseier, men velgerne går mot venstre. In Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (Ed.), Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk. p. 11–26.
• Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle (2019). Regjeringsvalget 2017 – politisk polarisering i synet på regjeringen. In Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (Ed.), Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk. p. 178–200.
• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2019). Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017. In Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (Ed.), Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk. p. 27–43.
• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle (2019). Politiske stridsspørsmål, ideologiske dimensjoner og stemmegivning. In Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (Ed.), Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk. p. 44–80.
• Arnesen, Sveinung; Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Aardal, Bernt (2019). Påvirker det å bli informert om konsekvenser av endringer i stortingvalgordningen velgernes holdninger til den? En surveyeksperimentell tilnærming. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. 35(2), p. 62–76. doi: 10.18261/issn.1504-2936-2019-02-01. Full text in Research Archive Show summary

  Påvirker informasjon om konsekvenser av forslag om å endre stortingsvalgordningen velgernes holdninger til valgordningen? Er endringsvilligheten større blant velgere som «taper» med den nåværende valgordningen? Spørsmålene belyses med bakgrunn i empiri fra tre survey-eksperimenter om 1) økt partimessig proporsjonalitet (bedre mandatuttelling for mindre partier), 2) økt geografisk proporsjonalitet (sterkere representasjon av de folkerike fylkene) og 3) økt innslag av personvalg. Resultatene viser at informasjon om konsekvenser har svært stor betydning for spørsmålet om økt partimessig proporsjonalitet. Respondenter som fikk informasjon om at forslaget kan svekke representasjonen for de større partiene, og gjøre det vanskeligere å etablere styringsdyktige regjeringer, er spesielt negative. Svarene på spørsmålet om økt partimessig proporsjonalitet er også betinget av hvorvidt respondentene selv stemte på et av de mindre partiene i stortingsvalget i 2017. Det er småpartivelgerne som ønsker en mer proporsjonal valgordning. Vi finner også at det er begrenset oppslutning om forslaget om å fordele stortingsrepresentantene etter antall innbyggere i fylkene. Oppslutningen reduseres ytterligere når respondentene blir informert om det styrker representasjonen til de folkerike valgdistriktene. Et flertall støtter videre forslaget om økt personvalg, og oppslutninger øker noe når respondentene opplyses om at det vil styrke deres egen innflytelse over hvem som blir valgt inn på Stortinget.

• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2018). Elections in Context : The 2017 Norwegian Election. Western European Politics. 41(5), p. 1208–1216. doi: 10.1080/01402382.2017.1415778. Full text in Research Archive
• Bergh, Johannes; Dahlberg, Stefan; Mörkenstam, Ulf & Saglie, Jo (2018). Participation in indigenous democracy: Voter turnout in Sámi parliamentary elections in Norway and Sweden. Scandinavian Political Studies. 41(4), p. 263–287. doi: 10.1111/1467-9477.12129. Full text in Research Archive Show summary

  This article compares and analyzes voter turnout in the 2013 elections to the Sámi parliaments in Norway and Sweden, using data from voter surveys. Is voting in these elections motivated by the same factors that explain turnout in national parliamentary elections? First, the study showed that a common election day for national and Sámi elections is an important reason for the higher turnout in Norway. Second, involvement in Sámi society was the most important factor for explaining turnout in both countries. General political resources and motivation had some explanatory power in Norway, but not in Sweden. This possibly reflects a more far-reaching difference between Sámi politics in Norway and Sweden. In Norway, the Sámi electorate seems to be more politically integrated in the national polity, and the institutional ties between Sámi and national politics are stronger. This may be explained in part by the historical legacy of each state’s policy.

• Winsvold, Marte; Ødegård, Guro & Bergh, Johannes (2018). Young councillors — influential politicians or youth alibi? . Representation. 53(3-4), p. 297–311. doi: 10.1080/00344893.2018.1434232.
• Mörkenstam, Ulf; Bergh, Johannes; Nilsson, Ragnhild; Saglie, Jo & Svensson, Richard (2017). Politiska skiljelinjer i den samiska väljarkåren i Norge och Sverige. In Josefsen, Eva; Mörkenstam, Ulf; Nilsson, Ragnhild & Saglie, Jo (Ed.), Ett folk, ulike valg : Sametingsvalg i Norge og Sverige. Gyldendal Akademisk. p. 195–219. Show summary

  Denne boka presenterer den første systematiske sammenligningen av sametingsvalg i Norge og Sverige. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og mediestudier spør vi blant annet: Hvem stemmer ved valg til Sametinget? Hvilke politiske skillelinjer finnes blant velgerne? Hva mener velgerne om Sametingets legitimitet? Og hvordan ser medienes rapportering av sametingsvalg ut? I begge land er sametingene de folkevalgte organene som skal ivareta samenes rett til selvbestemmelse. Boka viser likevel at det er betydelige forskjeller mellom de to sametingene. Det gjelder ikke bare sametingenes lovgrunnlag, ressurser og institusjonelle utforming, men også velgernes atferd og holdninger. Utformingen av institusjonene, sammen med den politikken de to statene har ført overfor samene, har lagt grunnlaget for disse forskjellene. Det er dermed vanskelig å snakke om én nordisk modell for urfolks selvbestemmelse, verken på institusjonsnivå eller velgernivå. Boka er redigert av statsviterne Eva Josefsen, Ulf Mörkenstam, Ragnhild Nilsson og Jo Saglie, og har bidrag fra statsvitere og medieforskere fra Norge og Sverige. Boka henvender seg særlig til forskere, studenter og samepolitisk aktive, men vil være av interesse for alle som er opptatt av utfordringene knyttet til et samisk demokratisk system i Norge og Sverige.

• Bergh, Johannes; Dahlberg, Stefan; Mörkenstam, Ulf & Saglie, Jo (2017). Valdeltagande vid sametingsval. In Josefsen, Eva; Mörkenstam, Ulf; Nilsson, Ragnhild & Saglie, Jo (Ed.), Ett folk, ulike valg : Sametingsvalg i Norge og Sverige. Gyldendal Akademisk. p. 178–194. Show summary

  Denne boka presenterer den første systematiske sammenligningen av sametingsvalg i Norge og Sverige. Med utgangspunkt i velgerundersøkelser og mediestudier spør vi blant annet: Hvem stemmer ved valg til Sametinget? Hvilke politiske skillelinjer finnes blant velgerne? Hva mener velgerne om Sametingets legitimitet? Og hvordan ser medienes rapportering av sametingsvalg ut? I begge land er sametingene de folkevalgte organene som skal ivareta samenes rett til selvbestemmelse. Boka viser likevel at det er betydelige forskjeller mellom de to sametingene. Det gjelder ikke bare sametingenes lovgrunnlag, ressurser og institusjonelle utforming, men også velgernes atferd og holdninger. Utformingen av institusjonene, sammen med den politikken de to statene har ført overfor samene, har lagt grunnlaget for disse forskjellene. Det er dermed vanskelig å snakke om én nordisk modell for urfolks selvbestemmelse, verken på institusjonsnivå eller velgernivå. Boka er redigert av statsviterne Eva Josefsen, Ulf Mörkenstam, Ragnhild Nilsson og Jo Saglie, og har bidrag fra statsvitere og medieforskere fra Norge og Sverige. Boka henvender seg særlig til forskere, studenter og samepolitisk aktive, men vil være av interesse for alle som er opptatt av utfordringene knyttet til et samisk demokratisk system i Norge og Sverige.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Matland, Richard E. (2017). "Hei! Har du stemt? Hvis ikke, kan du ennå rekke det." : Kan påminnelser øke valgdeltakelsen? In Saglie, Jo & Christensen, Dag Arne (Ed.), Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?. Abstrakt forlag. p. 79–94. Show summary

  Det er først og fremst i kommunene at innbyggerne får anledning til å påvirke utformingen av politikk, og det er her den nasjonale velferdspolitikken blir omgjort til praktisk politikk. Men det norske kommunelandskapet er mangfoldig, og spenner fra storbyer til små utkantkommuner. Rammene for innbyggernes deltakelse og innflytelse er dermed ganske ulike. Denne boken gir en bred oversikt over det norske lokaldemokratiet anno 2015. Bokens utgangspunkt er lokalvalget 2015. Mens lokalvalget i 2011 ble gjennomført i en helt spesiell situasjon rett etter terrorangrepet den 22. juli, var mye tilbake til det normale i 2015. Valget kan likevel vise seg å være et viktig vannskille – spesielt i småkommunene. Et viktig bakteppe for 2015-valget var utvilsomt kommunereformen. Da valget ble holdt var det 428 kommuner i Norge. Regjeringens ambisjon er å redusere antall kommuner betydelig. Dermed kan vi gi et tidsbilde av situasjonen før reformen settes ut i livet. Boken er inndelt i fem tematiske bolker. De fire første kapitlene handler om selve valgresultatet og dekker temaer som stemmegivningen, deltakelsen i valget og betydningen av lokale lister. Deretter følger tre kapitler som går valgkampen etter i sømmene, og ser i hvilken grad partivalg, politisk interesse og oppfatninger av sakseierskap endrer seg i løpet av valgkampen. Den tredje bolken består av tre kapitler som studerer politisk deltakelse mellom valgene. Bokens fjerde bolk består av tre kapitler som studerer de unges og de eldres representasjon i lokalpolitikken. Bokens femte, og siste bolk, inneholder to kapitler, der det ene undersøker innbyggernes holdninger til kommunereformen. Det andre og avsluttende kapitlet trekker de lange linjene med bakgrunn i data fra 20 år med lokalvalgundersøkelser. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men kanskje særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Bergh, Johannes & Christensen, Dag Arne (2017). Hvem er hjemmesitterne? En analyse av valgdeltakelse ved tre påfølgende valg. In Saglie, Jo & Christensen, Dag Arne (Ed.), Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?. Abstrakt forlag. p. 61–78. Show summary

  Det er først og fremst i kommunene at innbyggerne får anledning til å påvirke utformingen av politikk, og det er her den nasjonale velferdspolitikken blir omgjort til praktisk politikk. Men det norske kommunelandskapet er mangfoldig, og spenner fra storbyer til små utkantkommuner. Rammene for innbyggernes deltakelse og innflytelse er dermed ganske ulike. Denne boken gir en bred oversikt over det norske lokaldemokratiet anno 2015. Bokens utgangspunkt er lokalvalget 2015. Mens lokalvalget i 2011 ble gjennomført i en helt spesiell situasjon rett etter terrorangrepet den 22. juli, var mye tilbake til det normale i 2015. Valget kan likevel vise seg å være et viktig vannskille – spesielt i småkommunene. Et viktig bakteppe for 2015-valget var utvilsomt kommunereformen. Da valget ble holdt var det 428 kommuner i Norge. Regjeringens ambisjon er å redusere antall kommuner betydelig. Dermed kan vi gi et tidsbilde av situasjonen før reformen settes ut i livet. Boken er inndelt i fem tematiske bolker. De fire første kapitlene handler om selve valgresultatet og dekker temaer som stemmegivningen, deltakelsen i valget og betydningen av lokale lister. Deretter følger tre kapitler som går valgkampen etter i sømmene, og ser i hvilken grad partivalg, politisk interesse og oppfatninger av sakseierskap endrer seg i løpet av valgkampen. Den tredje bolken består av tre kapitler som studerer politisk deltakelse mellom valgene. Bokens fjerde bolk består av tre kapitler som studerer de unges og de eldres representasjon i lokalpolitikken. Bokens femte, og siste bolk, inneholder to kapitler, der det ene undersøker innbyggernes holdninger til kommunereformen. Det andre og avsluttende kapitlet trekker de lange linjene med bakgrunn i data fra 20 år med lokalvalgundersøkelser. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men kanskje særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2017). Sakseierskap i lokalvalgkamp. In Saglie, Jo & Christensen, Dag Arne (Ed.), Lokalvalget 2015 - et valg i kommunereformens tegn?. Abstrakt forlag. p. 113–124. Show summary

  Det er først og fremst i kommunene at innbyggerne får anledning til å påvirke utformingen av politikk, og det er her den nasjonale velferdspolitikken blir omgjort til praktisk politikk. Men det norske kommunelandskapet er mangfoldig, og spenner fra storbyer til små utkantkommuner. Rammene for innbyggernes deltakelse og innflytelse er dermed ganske ulike. Denne boken gir en bred oversikt over det norske lokaldemokratiet anno 2015. Bokens utgangspunkt er lokalvalget 2015. Mens lokalvalget i 2011 ble gjennomført i en helt spesiell situasjon rett etter terrorangrepet den 22. juli, var mye tilbake til det normale i 2015. Valget kan likevel vise seg å være et viktig vannskille – spesielt i småkommunene. Et viktig bakteppe for 2015-valget var utvilsomt kommunereformen. Da valget ble holdt var det 428 kommuner i Norge. Regjeringens ambisjon er å redusere antall kommuner betydelig. Dermed kan vi gi et tidsbilde av situasjonen før reformen settes ut i livet. Boken er inndelt i fem tematiske bolker. De fire første kapitlene handler om selve valgresultatet og dekker temaer som stemmegivningen, deltakelsen i valget og betydningen av lokale lister. Deretter følger tre kapitler som går valgkampen etter i sømmene, og ser i hvilken grad partivalg, politisk interesse og oppfatninger av sakseierskap endrer seg i løpet av valgkampen. Den tredje bolken består av tre kapitler som studerer politisk deltakelse mellom valgene. Bokens fjerde bolk består av tre kapitler som studerer de unges og de eldres representasjon i lokalpolitikken. Bokens femte, og siste bolk, inneholder to kapitler, der det ene undersøker innbyggernes holdninger til kommunereformen. Det andre og avsluttende kapitlet trekker de lange linjene med bakgrunn i data fra 20 år med lokalvalgundersøkelser. Boken henvender seg til alle som er interessert i utviklingen av det norske lokaldemokratiet, men kanskje særlig til studenter, forskere, journalister og politisk aktive.

• Karlsen, Rune & Bergh, Johannes (2016). Norway. European Journal of Political Research: Political Data Yearbook. p. 199–203. doi: 10.1111/2047-8852.12141. Show summary

  The main political event in Norway in 2015 was the municipal and county council elections in September. The results proved to be disappointing for the two national governing parties: the Conservative Party and right-wing populist Progress Party. The main winner of the elections was the Greens. They established themselves for the first time as a national political force by gaining representation in all parts of the country. The European refugee crisis dominated political debate in Norway for much of the year. Falling oil prices negatively affected the Norwegian economy, and prompted politicians to address economic issues in a way that they have not had to in some time.

• Mörkenstam, Ulf; Dahlberg, Stefan; Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2016). Valdeltagande, skiljelinjer och legitimitet: en jämförelse med Norge. In Dahlberg, Stefan; Mörkenstam, Ulf & Nilsson, Ragnhild (Ed.), Sametingsval : Väljare, partier och media. Santérus Förlag. p. 289–311. Show summary

  I denna bok presenteras resultat från den första väljarundersökning som genomförts i samband med val till Sametinget i Sverige: om väljare, partier och medias roll. De olika kapitlen berör alltifrån Sametingets tillkomst och politiska mandat, till valdeltagande, politiskt förtroende och om det finns några avgörande åsiktsskillnader mellan kvinnor och män.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2016). Personvalg ved stortingsvalg? Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. 32(3), p. 217–242. doi: 10.18261/issn.1504-2936-2016-03-01. Full text in Research Archive Show summary

  Denne artikkelen vurderer effekten av en eventuell innføring av reelt personvalg ved stortingsvalg. Utgangspunkt er tidligere forskning og simuleringer basert på data fra norske valg. Vi ser dels på mulige effekter på valgkamp og parlamentarisk arbeid, og dels på effekter på hvem som velges inn på Stortinget. Personvalg ved stortingsvalg kan få konsekvenser for Stortingets sammensetning, og små partier ser ut til å berøres sterkere enn store. Men omfanget vil være avhengig av den konkrete utformingen av en personvalgordning: En lav sperregrense kombinert med en mulighet til å gi mer enn én personstemme gir større spillerom for velgerinnflytelse også på listene til de større partiene. Effektene vil også være avhengig av forhold som ligger utenfor Stortingets kontroll, som i hvilken grad velgerne tar personstemmeretten i bruk og i hvilken grad kandidatene bruker muligheten til å drive personlig valgkamp.

• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2015). Systemskifte - fra rødgrønt til blåblått. In Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (Ed.), Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk. p. 11–33.
• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2015). Self-Determination as a Political Cleavage: The Norwegian Sámediggi Election of 2009. In Berg-Nordlie, Mikkel; Saglie, Jo & Sullivan, Ann (Ed.), Indigenous Politics: Institutions, Representation, Mobilisation. ECPR Press. p. 191–212. Show summary

  Over the last fifty years, indigenous politics has become an increasingly important field of study. Recognition of self-determination rights are being demanded by indigenous peoples around the world. Indigenous struggles for political representation are shaped by historical and social circumstances particular to their nations but there are, nevertheless, many shared experiences. What are some of the commonalities, similarities and differences to indigenous representation, participation and mobilisation? This anthology offers a comparative perspective on institutional arrangements that provide for varying degrees of indigenous representation, including forms of self-organisation as well as government-created representation structures. A range of comparative and country-specific studies provides a wealth of information on institutional arrangements and processes that mobilise indigenous peoples and the ways in which they negotiate alliances and handle conflict.

• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2015). Hvorfor stemmer velgerne som de gjør? In Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (Ed.), Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk. p. 247–265.
• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2015). Partisystem og skillelinjer i samepolitikken. In Bjerkli, Bjørn & Selle, Per (Ed.), Samepolitikkens utvikling. Gyldendal Akademisk. p. 225–248.
• Bergh, Johannes & Jenssen, Anders Todal (2015). Økonomiens politiske betydning i "verdens rikeste land". In Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (Ed.), Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk. p. 154–179.
• Bergh, Johannes (2015). Generasjon Utøya? Politisk deltakelse og engasjement blant ungdom. In Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (Ed.), Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk. p. 180–200.
• Bergh, Johannes (2015). Regjeringsvalget 2013 - avgjort av regjeringsslitasje? In Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (Ed.), Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk. p. 201–218.
• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2015). Norway. European Journal of Political Research: Political Data Yearbook. 54, p. 229–232. doi: 10.1111/2047-8852.12176.
• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2014). Norway. European Journal of Political Research: Political Data Yearbook. 53(1), p. 242–249. doi: 10.1111/2047-8852.12062.
• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes; Saglie , Jo & Stokstad, Sigrid (2013). Stemmerett for 16-åringer: Deltagelse og dilemmaer. In Bergh, Johannes & Christensen, Dag Arne (Ed.), Et robust lokaldemokrati : lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011. Abstrakt forlag. p. 287–308.
• Bergh, Johannes & Ødegård, Guro (2013). Ungdomsvalget 2011. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. 29(1), p. 30–50.
• Bergh, Johannes & Rose, Lawrence E (2013). Etiske utfordringer for norske kommuner? Velgernes vurdering. In Bergh, Johannes & Christensen, Dag Arne (Ed.), Et robust lokaldemokrati : lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011. Abstrakt forlag. p. 263–283.
• Bjørklund, Tor & Bergh, Johannes (2013). Lokalvalget i skyggen av 22. juli. In Bergh, Johannes & Christensen, Dag Arne (Ed.), Et robust lokaldemokrati : lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011. Abstrakt forlag. p. 21–44.
• Bergh, Johannes & Christensen, Dag Arne (2013). Det norske lokaldemokratiet: En statusrapport. In Bergh, Johannes & Christensen, Dag Arne (Ed.), Et robust lokaldemokrati : lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011. Abstrakt forlag. p. 15–20.
• Bergh, Johannes (2013). Does voting rights affect the political maturity of 16- and 17-year-olds? Findings from the 2011 Norwegian voting-age trial. Electoral Studies: an international journal on voting and electoral systems and strategy. 32(1), p. 90–100. doi: 10.1016/j.electstud.2012.11.001. Show summary

  A key question in an ongoing debate about voting age is whether people below the age of 18 are politically mature enough to take part in elections. Research from the United Kingdom (Chan and Clayton 2006) has shown that 16- and 17-year-olds are not as politically mature as young people with voting rights: those aged 18 and up. Chan and Clayton (2006) therefore conclude that the voting-age in the UK should not be lowered to 16. Evidence from Austria, where the voting-age has been lowered, indicates that the newly enfranchised 16 and 17 year-olds are as politically mature as older voters (Wagner et.al. 2012). Though the Austrian and UK studies are not directly comparable, these findings may mean that voting rights affect political maturity. When given voting rights, 16 and 17-year-olds become more interested in politics, develop more thoughtful political positions, and generally become more politically mature. I test this hypothesis by studying a trial conducted in the Norwegian local elections of 2011, in which the voting age was lowered to 16 in 20 municipalities. Young voters in these municipalities are compared to the same age group in the rest of the country, on four indicators of political maturity: 1) interest in politics, 2) political efficacy, 3) attitudinal constraint and 4) consistency between attitudes and vote choice. The results are that 16- and 17-year-olds have a lower level of political maturity than 18-year-olds, on all four indicators. There is no evidence to indicate that adolescent maturity levels go up when the voting age is lowered. Voting rights do not affect the political maturity of 16- and 17-year-olds.

• Saglie , Jo; Bergh, Johannes & Bjørklund, Tor (2012). Do Labour Parties Suffer from Declining Turnout? Evidence from Norwegian Local Elections. Local Government Studies. 38(2), p. 249–270. doi: 10.1080/03003930.2011.634406. Show summary

  The argument that declining voter turnout harms social democratic parties has received little support in research on national elections, but partisan consequences of declining turnout in local elections has been less explored. Norwegian local elections – where both turnout and support for the Labour Party have declined since the early 1960s – are used as a test case. Analyses of aggregate data gave no systematic support for the hypothesis that Labour suffers from lower turnout. Declining turnout and declining Labour Party vote were not causally related, and the correlation between the two variables seemed to be the result of other long-term social changes. Analyses of survey data pointed to three flaws in the premises on which the hypothesis was based. First, the effect of declining turnout on the biased class composition of the abstainers was ambiguous. Second, the Norwegian Labour Party suffers less from differential turnout than before as a result of declining class voting. Third, the Labour Party may suffer from a demobilisation of the working class, but the party may also benefit from a demobilisation of the young.

• Bergh, Johannes & Bjørklund, Tor (2011). The Revival of Group Voting: Explaining the Voting Preferences of Immigrants in Norway. Political Studies. 59(2), p. 308–327. doi: 10.1111/j.1467-9248.2010.00863.x.
• Bergh, Johannes & Saglie , Jo (2011). Valgdeltakelsen ved sametingsvalg: Hvor viktig er tilgjengelighet? In Josefsen, Eva & Saglie , Jo (Ed.), Sametingsvalg: velgere, partier, medier. Abstrakt forlag. p. 85–111. Show summary

  Denne boka er et resultat av den første systematiske valgforskningen som er gjort på Sametinget, vårt nyeste folkevalgte organ. Et eget valgforskningsprosjekt ble gjennomført i forbindelse med sametingsvalget i 2009. Med utgangspunkt i en representativ velgerundersøkelse og i offisiell valgstatistikk beskrives velgerne, mens nærstudier gir et bilde av partier/lister og medier. Boka gir et overblikk over Sametingets valgordning, grunnlaget for et eget register over hvem som får stemme ved sametingsvalget, og samepolitiske utviklingstrekk siden Sametingets åpning i 1989. Søkelyset rettes også mot samepolitikk i praksis: Hvilke skillelinjer preger det samepolitiske systemet i Norge? Hva mener velgerne om Sametingets legitimitet? Hvordan fungerer den samiske offentligheten? Boka går nærmere inn på valget i 2009, da en ny valgordning med færre og større valgkretser ble tatt i bruk for første gang, og belyser valgordningens betydning for mandatfordelingen, partienes nominasjoner og valgdeltakelsen. Boka henvender seg særlig til forskere, studenter og samepolitisk aktive, men vil være av interesse for alle som er opptatt av utfordringene knyttet til et samisk demokratisk system i Norge.

• Bergh, Johannes & Saglie , Jo (2011). Stemmegivning ved sametingsvalg: selvbestemmelse som skillelinje. In Josefsen, Eva & Saglie , Jo (Ed.), Sametingsvalg: velgere, partier, medier. Abstrakt forlag. p. 138–158. Show summary

  Denne boka er et resultat av den første systematiske valgforskningen som er gjort på Sametinget, vårt nyeste folkevalgte organ. Et eget valgforskningsprosjekt ble gjennomført i forbindelse med sametingsvalget i 2009. Med utgangspunkt i en representativ velgerundersøkelse og i offisiell valgstatistikk beskrives velgerne, mens nærstudier gir et bilde av partier/lister og medier. Boka gir et overblikk over Sametingets valgordning, grunnlaget for et eget register over hvem som får stemme ved sametingsvalget, og samepolitiske utviklingstrekk siden Sametingets åpning i 1989. Søkelyset rettes også mot samepolitikk i praksis: Hvilke skillelinjer preger det samepolitiske systemet i Norge? Hva mener velgerne om Sametingets legitimitet? Hvordan fungerer den samiske offentligheten? Boka går nærmere inn på valget i 2009, da en ny valgordning med færre og større valgkretser ble tatt i bruk for første gang, og belyser valgordningens betydning for mandatfordelingen, partienes nominasjoner og valgdeltakelsen. Boka henvender seg særlig til forskere, studenter og samepolitisk aktive, men vil være av interesse for alle som er opptatt av utfordringene knyttet til et samisk demokratisk system i Norge.

• Bergh, Johannes; Bjørklund, Tor & Hellevik, Ottar (2010). Personutvelgingen i norske valg. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift. 26(2), p. 105–131.
• Wust, Andreas; Bird, Karen; Bergh, Johannes; Dingu-Kyrklund, Elena; Jacobs, Dirk & Jenny, Marcelo [Show all 7 contributors for this article] (2010). Voter Turnout amongst Immigrants and Visible Minorities in Comparative Perspective. In Bird, Karen; Saalfeld, Thomas & Wust, Andreas (Ed.), The Political Representation of Immigrants and Minorities : Voters, Parties and Parliaments in Liberal Democracies. Routledge. p. 25–65.
• Bergh, Johannes & Bjørklund, Tor (2010). Political Integration of Minorities. In Bengtsson, Bo; Strømblad, Per & Bay, Ann-Helén (Ed.), Diversity, Inclusion and Citizenship in Scandinavia. Cambridge Scholars Publishing. p. 269–294.
• Bergh, Johannes & Bjørklund, Tor (2010). Minority Representation in Norway: Success at the Local Level; Failure at the National Level. In Bird, Karen; Saalfeld, Thomas & Wust, Andreas (Ed.), The Political Representation of Immigrants and Minorities : Voters, Parties and Parliaments in Liberal Democracies. Routledge. p. 128–144.
• Jean, Tillie; Bergh, Johannes; Bird, Karen; Bjørklund, Tor; Delwit, Pascal & Jenny, Marcelo [Show all 11 contributors for this article] (2010). Party Choices amongst Immigrants and Visible Minorities in Comparative Perspective. In Bird, Karen; Saalfeld, Thomas & Wust, Andreas (Ed.), The Political Representation of Immigrants and Minorities : Voters, Parties and Parliaments in Liberal Democracies. Routledge. p. 66–106.
• Bergh, Johannes & Bjørklund, Tor (2010). The Revival of Group Voting : Explaining the Voting Preferences of Immigrants in Norway. Political Studies. doi: 10.1111/j.1467-9248.2010.00863.x.
• Bjørklund, Tor & Bergh, Johannes (2009). Innvandrerne i Norge - hvor mange er de egentlig? Nytt Norsk Tidsskrift. 26(3-4), p. 353–361.

View all works in Cristin

• Bergh, Johannes; Haugsgjerd, Atle & Karlsen, Rune (2020). Valg og politikk siden 1945. Velgere, institusjoner og kritiske hendelser i norsk politisk historie. Cappelen Damm Akademisk. 297 p.
• Eichhorn, Jan & Bergh, Johannes (2020). Lowering the Voting Age to 16: Learning from Real Experiences Worldwide. Palgrave Macmillan. 245 p. Show summary

  This book explores the consequences of lowering the voting age to 16 from a global perspective, bringing together empirical research from countries where at least some 16-year-olds are able to vote. With the aim to show what really happens when younger people can take part in elections, the authors engage with the key debates on earlier enfranchisement and examine the lead-up to and impact of changes to the voting age in countries across the globe. The book provides the most comprehensive synthesis on this topic, including detailed case studies and broad comparative analyses. It summarizes what can be said about youth political participation and attitudes, and highlights where further research is needed. The findings will be of great interest to researchers working in youth political socialization and engagement, as well as to policymakers, youth workers and activists.

• Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (2019). Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017. Cappelen Damm Akademisk. 258 p.
• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2015). Valg og velgere. En studie av stortingsvalget 2013. Cappelen Damm Akademisk. 280 p.
• Bergh, Johannes & Christensen, Dag Arne (2013). Et robust lokaldemokrati : lokalvalget i skyggen av 22. juli 2011. Abstrakt forlag. 348 p.
• Bjørklund, Tor & Bergh, Johannes (2013). Minoritetsbefolkningens møte med det politiske Norge : Partivalg, valgdeltakelse, representasjon. Cappelen Damm Akademisk. 243 p.

View all works in Cristin

• Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle (2020). Hvilken valgordning får flest velgere til å stemme? Om sammenhengen mellom valgordninger og valgdeltakelse. (Vedlegg til NOU 2020:6 "Frie og hemmelige valg : ny valglov"). Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2018). Personvalg ved stortingsvalg : Konsekvenser av ulike valgordninger (Vedlegg til NOU 2020:6 "Frie og hemmelige valg : ny valglov"). Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive
• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Matland, Richard (2018). Voter Mobilisation in a High-Turnout Context: Get Out the Vote Experiments in the 2017 Norwegian Parliamentary Election. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  What can be done to increase voter participation in elections? One possibility is to contact voters individually and try to get them to the polls. This report contains results from several experiments with “Get Out the Vote” mobilisation techniques in the Norwegian local elections of 2015 and the parliamentary election of 2017. These experiments include letters in the post, SMS text messages and phone calls to voters. The general finding is that mobilisation drives such as these are more effective in local elections where turnout is lower than in parliamentary elections. SMS text messages and letters in the post can be quite effective in mobilising low-turnout groups, such as immigrants and young voters in local elections.

• Bergh, Johannes (2016). What happens when 16-year-olds are allowed to vote? Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  The voting age for Norwegian local elections was lowered to 16 in 20 selected municipalities in the 2011 and 2015 elections, as part of a government-initiated trial. Based on data and analyses from those two elections, the purpose of this report is to determine what the consequences of a lower voting age are. The general finding is that this age does not lead to any fundamental changes in local politics. Specifically we report that: • Voter turnout does not change. The trial-voters, aged 16 or 17, have a rate of turnout that is similar to the population as a whole, though quite a bit higher than other young voters. Overall turnout therefore remains stable when the voting age is lowered. • There is no evidence to suggest that a lower voting age has an effect on long-term turnout. We do not find that those that were allowed to vote at the age of 16 are more likely to vote later in life than those who only received voting rights at the age of 18. • There are large differences in turnout by social background among the youngest voters. It does not appear that a lower voting age, in itself, can bridge social inequalities with respect to voter participation. • The political voting preferences of the youngest voters do not deviate substantially from the adult population. A lower voting age will therefore likely not affect the political composition of elected assemblies, such as municipal councils. • The local media generally covers the voting age trials as a positive event in the community. There is close to no coverage in the national media of the 2015-trial. • When the voting age is lowered to 16, young politicians are elected at a higher rate. This is the most concrete effect of the two voting age trials: the political representation of people below the age of 25 went up. In 2011, this happened because young political candidates received more preferential votes; whereas in 2015, parties were ahead of the curve and nominated young candidates at ballot-positions that secured their election.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Matland, Richard E. (2016). Getting out the vote : Experiments in voter mobilization among immigrants and natives in Norway. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  This report describes the results of two sets of randomized Get-Out-the-Vote experiments, testing the effectiveness of mail mobilization appeals directed at immigrants as well as SMS text messages directed at both immigrants and native voters in Norway. The results show that GOTV mobilization drives among immigrant communities can be quite effective. The same is true for GOTV campaigns directed at another low turnout group: young voters. These results indicate that the mobilization tools used in the experiments could be employed to raise turnout in future Norwegian elections.

• Kleven, Øyvin; Aardal, Bernt; Bergh, Johannes; Hesstvedt, Stine & Hindenes, Ådne (2015). Valgundersøkelsen 2013. Dokumentasjons- og tabellrapport. Statistisk sentralbyrå.
• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Haugsgjerd, Atle (2014). Velgervandringer og valgdeltakelse ved stortingsvalget 2013 : de første resultater fra Valgundersøkelsen. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Denne del av Valgundersøkelsen 2013 bygger på en intervjuundersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå og omfatter velgere som er intervjuet både i 2009 og 2013. 1 Opplysningene om man har stemt eller ikke er kontrollert mot avkryssede manntall. Undersøkelsen gir derfor et sikrere grunnlag når det gjelder velgervandringer enn vanlige meningsmålinger. Videre benytter vi et unikt utvalg fra mantallet av 12 808 velgere til å studere hvordan valgdeltakelse varierer med kjønn, alder og utdannelse. Tar vi utgangspunkt i de offisielle valgresultatene i 2009 og 2013, økte den prosentvise forskyvning for alle partiene under ett fra 6,8 prosent i 2009 til 14,3 prosent i 2013. 2 I figur 1 ser vi at forskyvningene ved valgresultatet i 2013 nesten er på nivå med det vi så i årene før 2009- valget. 3 Det «stabile» valget i 2009 synes med andre ord å ha vært et unntak fra den generel le trenden

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Karlsen, Rune & Saglie , Jo (2014). Personvalg ved stortingsvalg : Konsekvenser av en endring av personvalgreglene ved stortingsvalg. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Formålet med rapporten er å vurdere effekten av en eventuell innføring av personvalg ved stortingsvalg. Først vurderes dette med utgangspunkt i tidligere forskning på, og erfaringer med, personvalgordninger. Dernest gjennomføres det simuleringer basert på data fra norske valg, hvor man varierer personvalgordningen, og ser hvilke utslag ulike ordninger har. Rapporten viser at personvalg ved stortingsvalg kunne få konsekvenser for hvordan norsk politikk fungerer. Men på mange områder vil effektene kunne bli relativt begrensede. Omfanget av disse effektene vil også være avhengig av den konkrete utformingen av en personvalgordning: en lav sperregrense og en mulighet til å gi mer enn én personstemme gir større spillerom for velgerinnflytelse. Men effektene vil også være avhengig av forhold som ligger utenfor Stortingets kontroll: I hvilken grad velgerne tar personstemmeretten i bruk, i hvilken grad kandidatene bruker muligheten til å drive personlig valgkamp, i hvilken grad det forekommer interne konflikter i partiene, og i hvilken grad partiene faktisk nominerer sine mest populære kandidater øverst på listen.

• Bergh, Johannes (2014). Stemmerett for 16-åringer : Resultater fra evalueringen av forsøket med senket stemmerettsalder ved lokalvalget 2011. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Ved lokalvalget i 2011 gjennomførte 20 kommuner, samt Longyearbyen, et forsøk med stemmerett for 16-åringer. 16. januar lanserte Institutt for samfunnsforskning evalueringsrapporten Stemmerett for 16-åringer. Her kan du lese om resultatene, laste ned rapporten og se opptak fra seminaret. Ett av funnene var at valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringene var høyere enn blant tradisjonelle førstegangsvelgere. Samtidig viser rapporten at forsøket ikke bidro til økt engasjement blant de unge. Et av hovedformålene med forsøket var å finne ut om man fikk opp interessen og kunnskapen om politikk blant unge velgere ved å senke alderen for stemmerett. – Vi hadde god grunn til å forvente at en ny gruppe skulle bli mer interessert i å sette seg inn i politikk – men det skjedde ikke. Den politiske interessen blant forsøks velgerne økte ikke, sier Johannes Bergh, redaktør for rapporten og forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

• Christensen, Dag Arne; Arnesen, Sveinung; Ødegård, Guro & Bergh, Johannes (2013). Valgdeltagelsen ved kommunestyrevalget 2011. Institutt for samfunnsforskning. Full text in Research Archive Show summary

  Hvordan kan nivået på valgdeltagelsen i 2011 forklares? Hvordan kan vi forklare forskjeller i deltagelse mellom kommuner og mellom grupper av stemmeberettigede? Den internasjonale litteraturen spenner over et stort omfang av forklaringsfaktorer på deltagelse i politiske valg, og vi bruker manntalls- og registerdata for å undersøke hvilke av dem som var relevante for deltagelsen i kommunestyrevalget 2011. Forklaringene relaterer seg både til kjennetegn ved velgerne samt den valgkonteksten disse befinner seg i. Mens individforklaringene fokuserer på sosiale resurser og holdninger, retter kontekstforklaringene seg mot trekk ved selve valget og kjennetegn ved kommunene. Vårt utgangspunkt er å undersøke individuell valgdeltagelse med utgangspunkt i både individdata og kontekstdata på kommunenivå. Først analyseres de hver for seg, før nivåene kobles sammen i en flernivåanalyse. Manntalls- og registerdata som benyttes i analysen gjør oss i stand til å studere hvorvidt de stemmeberettigede faktisk deltok i valget. Vi slipper å bygge på velgernes erindringer om de har stemt eller ikke, samtidig som vi får bakgrunnsopplysninger fra et bredt sammensatt representativt utvalg av befolkningen. Videre ser vi nærmere på kommuner som avviker fra det statistiske mønsteret. Hva er forklaringene på det spesielt høye eller spesielt lave deltagelsesnivået i enkelte kommune.

View all works in Cristin

• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2021). Norway: Political Developments and Data in 2020. European Journal of Political Research: Political Data Yearbook. doi: 10.1111/2047-8852.12325.
• Bergh, Johannes; Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2021). Hva kan vi lære av valget i 2019? Kommunal Rapport.
• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Holmås, Tor Helge (2021). Field experiments in voter mobilization among immigrants in the Norwegian 2017 parliamentary election. Show summary

  Abstract This paper reports on a randomized field experiment testing four different direct mail mobilization appeals among naturalized citizens in the 2017 Norwegian Parliamentary Elections. It replicates a set of field experiments done in the 2015 local elections in a more salient context and with a more motivated public. All four letters include a general encouragement to vote and practical information about voting. Three of the letters include an extra paragraph presenting different mobilization messages. They were: 1) a message guaranteeing ballot secrecy. 2) a message with consistent prescriptive and descriptive norms emphasizing the importance of immigrant participation and that participation has been increasing. 3) a message with inconsistent prescriptive and descriptive norms emphasizing the importance of immigrant participation but noting immigrant participation has been low. The fourth letter (the placebo letter) included only the general encouragement and practical information about voting. As in the 2015 experiments, all letters increased turnout both among citizens who were eligible for the first time to vote and among previously eligible naturalized citizens. The strongest effects is among new citizens eligible to vote for the first time where the norm consistent letter show an treatment effect of 3.78% points, while the guarantee of privacy message show an treatment effect of 3.38% points. Among previously eligible immigrant voters, there is an average treatment effect of 2.3% points from a baseline of 55.2% turnout. We also find a small spillover effect of 1.6% points increase in turnout within two-person households.

• Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2020). Politisk avstand ved sametingsvalg.
• Saglie, Jo; Bergh, Johannes & Rommetvedt, Hilmar (2020). Hva skjedde ved valget? Nasjonale trender og lokale variasjoner.
• Bergh, Johannes (2020). Hva kan 70 år med forskning på demokratiet fortelle oss? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Bergh, Johannes (2020). Stemmerett for 16-åringer øker valgdeltagelsen senere i livet. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Bergh, Johannes & Christensen, Dag Arne (2020). Ulikhet i innvandrernes valgdeltakelse i Norge. In Segaard, Signe Bock (Eds.), Det norske lokaldemokratiets legitimitet. Tillit, deltakelse og ulikhet. Institutt for samfunnsforskning. p. 81–95.
• Bergh, Johannes & Karlsen, Rune (2020). Norway: Political Developments and Data in 2019. European Journal of Political Research: Political Data Yearbook. 59(1), p. 279–285. doi: 10.1111/2047-8852.12301.
• Saglie, Jo; Bergh, Johannes & Mörkenstam, Ulf (2019). Political Cleavages in Indigenous Representation: The Case of the Norwegian and Swedish Sámediggis. Show summary

  In response to indigenous demands for self-determination, Norway and Sweden both established a Sámediggi (Sámi parliament) consisting of popularly elected Sámi representatives. The political systems of these two countries are generally regarded as similar. However, the legal bases, electoral systems and party systems of the two Sámediggis vary significantly, and so does their influence and autonomy within their respective political systems. In this paper, we compare the political cleavages that structure Sámi politics within the two countries. In Sweden, the main cleavage is caused by the ‘category split’ between reindeer herders and other Sámi, created by state policy. In contrast, disagreement on the extent of Sámi self-determination seems to be a major cleavage in Norwegian Sámi politics. The left-right dimension appears to be important in Norway, but not in Sweden. This depends on the fact that national Norwegian parties participate in Norwegian Sámi elections, unlike their counterparts in Sweden.

• Haugsgjerd, Atle; Bergh, Johannes & Aardal, Bernt (2019). "Folk flest" har fortsatt tillit til politikerne i Norge, men også her har demokratiet utfordringer. Forskning.no.
• Saglie, Jo; Bergh, Johannes & Mörkenstam, Ulf (2018). Political Cleavages in Indigenous Representation: The Case of the Norwegian and Swedish Sámediggis.
• Aardal, Bernt & Bergh, Johannes (2017). Kan vi stole på meningsmålingene? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Bergh, Johannes; Dahlberg, Stefan; Mörkenstam, Ulf & Saglie, Jo (2017). Voter Turnout in Sámi Parliamentary Elections in Sweden and Norway.
• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes & Saglie, Jo (2016). Why did they vote? Explaining the political mobilization of young Norwegians since 2011.
• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes; Saglie, Jo & Winsvold, Marte (2016). Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme? Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
• Bergh, Johannes & Jenssen, Anders Todal (2016). When does the economy matter? A multilevel comparative analysis of economic voting.
• Ferwerda, Jeremy; Finseraas, Henning & Bergh, Johannes (2016). Voting Rights and Immigrant Incorporation: Evidence from Norway.
• Aardal, Bernt; Bergh, Johannes & Hesstvedt, Stine (2015). Vinner man valget hvis man vinner flytvelgerne? Dagsavisen.
• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne; Folkestad, Bjarte; Karlsen, Rune & Saglie, Jo (2015). Personvalg ved stortingsvalg?
• Bergh, Johannes; Dahlberg, Stefan & Saglie, Jo (2015). Voter Turnout in Sámi Parliamentary Elections in Sweden and Norway.
• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes & Saglie , Jo (2014). Why did they vote? Voter turnout and the mobilization of 16-year-olds in the Norwegian local election of 2011.
• Ødegård, Guro; Bergh, Johannes; Saglie, Jo; Stokstad, Sigrid & Aars, Jacob (2014). Gir ingen positiv gevinst. Dagsavisen - Nye Meninger.
• Bjørklund, Tor; Bergh, Johannes & Aalandslid, Vebjørn (2014). Høyrebølge blant innvandrere, men flertallet velger Arbeiderpartiet. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil. 28(3), p. 26–30.
• Bergh, Johannes & Rose, Lawrence E (2013). Municipal context and citizen evaluation of local democracy. Show summary

  The relationship between municipal population size and indicators of local democracy has been the subject of increased interest in recent years, and a variety of research endeavours have been undertaken to probe the issue. In Norway, as in most European countries, the structure of local government – and hence municipal size – is primarily a matter of decision-making by national authorities. The size of local authorities and its effect, if any, on the character of local democracy may therefore rightly be considered a matter of public policy making. Another perspective on the relationship, however, is to ask how size fits into a broader set of contextual factors that may have an impact on local democracy. Is what can be done with respect to improving the quality of local democracy contingent upon the size of the local political-administrative units, or is size only one – and perhaps a not very influential – factor having an impact on how citizens evaluate the character of local democracy in their own local authorities? It is this latter perspective that provides the framework for this paper. By combining data from several sources (including citizen surveys, a data base regarding characteristics of municipal service delivery and political organization, and official statistics), the paper investigates how citizen evaluations of selected indicators of local democracy vary according to the municipal context in which they live. The survey data used in this paper cover 91 municipalities that vary in size from fewer than 700 to over 250 000 inhabitants. Dependent variables are indicators that tap four dimensions which are commonly found at the core of international democracy assessment projects: (1) accountable governance, (2) reliable governance, (3) citizen-oriented governance, and (4) effective governance. To the extent that size is a matter of choice, or of public policy, the results in this paper suggest that one is faced with a trade-off between accountability and responsiveness. Larger municipalities tend to be viewed as more accountable than smaller ones, whereas smaller municipalities are seen as being more responsive. A key intervening variable is local government information initiatives. Such initiatives have a consistent positive effect on citizen evaluations of local democracy.

• Bjørklund, Tor; Bergh, Johannes & Aalandslid, Vebjørn (2012). Ap festet grepet blant innvandrere i 2011. Samfunnsspeilet : Tidsskrift om levekår og livsstil. 26(5), p. 33–40.
• Bergh, Johannes & Ødegård, Guro (2012). Valget 2011: Utøya-effekten som ikke forsvant. Dagbladet. Show summary

  Det var kollektiv skuffelse å spore da oppslutningen om høstens lokalvalg endte på 64,5 prosent, en økning på under 3 prosentpoeng fra lokalvalget 2007. I lys av de grufulle hendelsene 22. juli skulle høy valgdeltagelse bli terrorens tilsvar, og et symbol på folkets støtte til demokratiet. Særlig var forventningene høye til de unge velgerne. Analyser fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor viste kort tid etter terroren at det var hos de unge stemmeviljen hadde økt mest. Ville den gode viljen holde fram til valgdagen? Vi vet nå at svaret er ja. Lokalvalget 2011 ble et ungdomsvalg som særlig mobiliserte førstegangs- og forsøksvelgerne på 16- og 17 år. Økningen i de eldre aldersgruppene er moderate. Tallene kommer fra en utvalgsundersøkelse fra manntallet, innsamlet av Statistisk sentralbyrå.

View all works in Cristin