Nyheter fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor

Bruken av kunstig intelligens har økt vesentlig i Norge de siste to årene. Samtidig er tilliten fortsatt lav, og stadig flere frykter konsekvensene for demokrati, makt og kritisk tenkning, viser en ny studie.

Våre lesere, nettsidebrukere og abonnenter vil nå se ISF i nytt design, og få en oppdatert digital opplevelse på samfunnsforskning.no.

Turmat fra hele verden har i stor grad lykkes med å få flere barn og unge med innvandrerbakgrunn ut i naturen, viser ny rapport.

En ny rapport om frivillig innsats og organisasjonslivet i Oslo gir et oppdatert bilde av den frivillige innsatsen i hovedstaden.

Den nye boken The Collaborative Turn in the Nordic Welfare States analyserer en mer deltakende velferdsstyring i Norden.

– Styringsmodellen har fått noen utilsiktede konsekvenser, særlig knyttet til barnehagetilbudet og ivaretagelse av små barnehager der folk bor, sier ISF-forsker Håkon Solbu Trætteberg. 

Hvordan bør offentlige myndigheter styre velferdstjenester for å nå politisk ønskede mål – og hvilke konsekvenser får valgene for ideelle aktører? 

Velferdstjenester er preget av at brukere og innkjøpere har begrenset mulighet til å vurdere kvaliteten. Dette skaper utfordringer, sier ISF-forsker og leder ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Bernard Enjolras.

5. desember er FNs internasjonale dag for frivillighet. I mange land ser vi nå at den uavhengige frivilligheten angripes fra flere hold. ISF-forskerne Daniel Stoltenberg og Vibeke Wøien Hansen ser på hvordan rammevilkårene til organisasjonslivet kan påvirke deres politiske innflytelse her i Norge.

Europa står overfor store utfordringer som sosial ekskludering og press på velferdssystemene. Ny rapport fra ISF-forskere viser hvordan frivillighet og non-profit organisasjoner kan bidra til inkludering og bærekraftig sysselsetting. Rammebetingelsene er avgjørende for hvilken rolle tredje sektor kan spille. 

FRIVILLIGHET: Vi må bort fra at politikere kan mistenkes for å skreddersy tilskudd for formål de liker, skriver ISF-forskerne Danielt Stoltenberg og Karl Henrik Sivesind i en kronikk.

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har i starten av 2025 publisert en rekke rapporter som gir innsikt i ulike aspekter av frivillig sektor i Norge. Her er en oversikt over de nyeste funnene fra forskningen.

Franskmannen Bernard Enjolras har dedikert sin forskerkarriere til et særnordisk fenomen. I 18 år har han ledet Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor ved ISF og NORCE. I ny programperiode 2025–2029 er forskningen mer relevant enn noensinne. 

Kulturfrivillighet er et honnørord i norsk kulturpolitikk som sjelden sies imot. Det er politisk korrekt å være for frivillighet, men allikevel er ikke alle like begeistret, skriver Signe Bock Segaard i sitt første spaltistinnlegg i Altinget Løvebakken.

Institutt for samfunnsforskning oppsummerte 9. januar sin forskning på frivillighet og sivilsamfunn gjennom de siste 5 årene. Her finner du hovedfunn og linker til alle rapportene som omtales.

I en fersk rapport følger Signe Bock Segaard opp tidligere undersøkelser av kulturfrivillighet, med et granskende blikk på det visuelle kunstfeltet.

Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har overlevert en omfattende kunnskapsoppsummering til Kultur- og likestillingsdepartementet om barn og unges deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter.

Myndighetene er blitt mindre tilgjengelige. Sivilsamfunnet belager seg nå i større grad enn tidligere på uformell påvirkning og mediearbeid, og mindre på formalisert tilstedeværelse i råd og utvalg.

Museene trenger de frivillige, men vi må snakke mer om hvordan vi får til et samarbeid mellom aktører med ulike forventninger og forutsetninger, skriver Signe Bock Segaard.

Den frivillige innsatsen i Norge er tilbake på de samme nivåene som den var på i 2019, året før koronapandemien traff landet.  

En ny studie fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor har undersøkt nordmenns holdninger til kunstig intelligens (KI). Resultatene viser at det er store variasjoner blant nordmenn i hvordan de forholder seg til og bruker KI.

Norske sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en viktig demokratisk rolle, og har lange tradisjoner med påvirkningsarbeid opp mot myndigheter og beslutningstakere. En ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor gir et klarere bilde av hvor vellykket dette påvirkningsarbeidet er.

Det er en gjennomgående trend at barn og unge faller fra organiserte fritidsaktiviteter gjennom ungdomsskolen og videregående skole. Dette frafallet er likevel mindre markant i organiserte kulturaktiviteter enn i organiserte idrettsaktiviteter.

Utstyrssentraler løftes ofte frem som et lavterskeltilbud med flere fordeler. Gratis utlån av utstyr eller rimelig utleie kan bidra til å senke terskelen til at flere kan delta i fritidsaktiviteter, og den økonomiske gevinsten for lavinntektsfamilier fremstår åpenbar. Likevel vet vi lite om de konkrete effektene av utstyrssentraler, hvordan brukerne oppfatter dem og hvilken verdi de tilfører lokalsamfunnene sine.

Det er ikke bare familieøkonomi som hindrer inkludering av barn og unge i organiserte fritidsaktiviteter. To andre barrierer pekes også på som konkrete utfordringer i en ny rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.