– Sivilsamfunnet i Norge og Skandinavia er unikt i internasjonal sammenheng, og vi vet ikke nøyaktig hvorfor. Det har sannsynligvis noe med velferdssamfunnet å gjøre, og kan hende også de protestantiske røttene, og geografi. Men her har det altså vært større aktivitet enn vi finner ellers i Europa. Folk engasjerer seg i alle mulige slags organisasjoner, forklarer Bernard Enjolras, leder for Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor.
Siden «assosiasjonsånden» kom over Norge omkring 1840 har et mangfold av organisasjoner av sosial, kulturell, politisk eller faglig art bidratt til inkludering og samhandling mellom mennesker, myndigheter og ulike samfunnstjenester. De har dels vært en forutsetning for den velferdsstaten og demokratiutviklingen vi har hatt i Norge, og de har sikret det norske samfunnet en robusthet og handlekraft i møte med kriser.
Stortingsmeldingen Frivillighet for alle (2007) rettet søkelys på manglende kunnskap om sivilsamfunnet, og på oppdrag fra Kulturdepartementet ble i 2008 Senter for forskning og sivilsamfunn og frivillig sektor opprettet, som et samarbeid mellom ISF og NORCE, under ledelse av Bernard Enjolras. I senterets fjerde periode 2025–2029 skal forskningsområdene videreutvikles og utvides for å gjenspeile utfordringene samfunnet og sivilsamfunnet står overfor nå og i årene som kommer.
Forskning av høy relevans og kvalitet
Senteret har siden opprettelsen i 2008 vært en leverandør av kunnskap om sivilsamfunnets organisasjoner, aktivitet, vilkår og betydning. Forskningen ved senteret tar for seg en bredde av svært aktuelle problemstillinger, fra barns deltakelse i idrett til hvordan vi best forbereder samfunnet på fremtidige kriser.
I samarbeid med sivilsamfunnet og frivillige organisasjoner, både gjennom forskningsdeltakelse og i dialog om kunnskapen, får senterforskerne innsyn i sektoren og det som er viktig for den. Dette bidrar til å sikre forskningens relevans. Senterets forskning blir aktivt brukt av organisasjoner i sivilsamfunnssektoren.
Forskningen fra senteret er også en viktig del av kunnskapsgrunnlaget som brukes i politikkutvikling. Forståelse av hvordan sivilsamfunn og frivillighet opererer og virker, kan bidra til mer effektiv samhandling mellom myndigheter og organisasjoner.
– Satsingen på senteret over tid har gjort at vi har fått muligheten til å bygge opp et miljø og etablere forskningsfeltet i Norge, som nå stadig bidrar med ny kunnskap, forklarer Enjolras.
Senterets forskning holder høy akademisk kvalitet og er med på å fremme utviklingen av feltet gjennom internasjonale publikasjoner og samarbeid i større prosjekter.
Frivillig sektors utvikling og samfunnseffekter
Forskningen fra senteret har siden oppstarten fulgt med på og dokumentert noen stabile trender som kjennetegner den norske frivillige sektoren. Blant annet har nivået av frivillighet generelt vært relativt stabilt. Sammenlignet med andre land er dette nivået høyt. Samtidig endres frivilligheten over tid og den påvirkes av ulike faktorer.
Fra medlemsbaserte organisasjoner ser man en utvikling mot mer koordinert frivillighet. Sektoren profesjonaliseres til dels, selv om innsatsen fortsatt i hovedsak er frivillig. Kontakten med offentlige myndigheter er mer målrettet og regelmessig, og dagens sivilsamfunn kan sies å være mer statsvennlig, mens det også blir vanligere med systematisert lobbyvirksomhet. Frivillig sektors økonomi er i stor grad selvfinansiert, men offentlig finansiering er i økende grad en viktig del av økonomien. Teknologi og digitalisering har også betydning for organisering og deltakelse i sivilsamfunnet.
Senterets forskning har også dokumentert frivillighetens samfunnsmessige virkninger eller samfunnseffekter på en rekke viktige samfunnsområder, som integrering av innvandrere og etniske minoriteter, inkludering av barn og unge i fritidsaktiviteter, samfunnsengasjement og mobilisering i møte med kriser, beredskap, forebygging av ekstremisme og radikalisering, og demokrati.
Samfunnsendringer, kriser og frivillig sektor i fremtiden
Senterets nye forskningsprogram for perioden 2025–2029 vil videreføre mye av arbeidet ved senteret. Samtidig utvides tematikken for å svare på nye aktuelle problemstillinger.
Vår tid er preget av en rekke samfunnsutfordringer og kriser, inkludert geopolitiske omveltninger og trusler, arbeidsinnvandring og tilstrømning av flyktninger, økte sosiale, kulturelle og økonomiske ulikheter, miljø- og klimakriser, befolkningsaldring, teknologiske endringer og trusler mot demokratiske institusjoner.
Frivillige organisasjoner kan spille en avgjørende rolle i å adressere disse problemene. Gjennom å bidra til demokratiske dialoger og bred deltakelse fremmes kapasiteten til å implementere endringer som er nødvendige for å møte samfunnsutfordringene. Samtidig står sivilsamfunnsorganisasjoner overfor egne utfordringer og påvirkes av samfunnsmessige omveltninger.
Gitt disse utviklingene og utfordringene, vil senteret i den nye programperioden også fokusere på hvordan, på den ene siden, sosiale og kulturelle omveltninger påvirker sivilsamfunnsorganisasjoners evne til å generere positive samfunnsmessige effekter innen de økonomiske, politiske og sosiale områdene. Og, på den andre siden, hvordan sektoren kan bidra til å motvirke negative effekter av pågående samfunnsendringer, gjennom for eksempel å skape rom og interaksjoner som inkluderer alle, gi muligheter til de vanskeligstilte, generere tillit og integrering blant individer og grupper på tvers av sosiale og kulturelle forskjeller, skape en infrastruktur for samfunnsberedskap og demokrati, samt bidra til å utjevne forskjeller og motvirke utenforskap.
Forskningsprogrammet vil dermed også belyse sivilsamfunnsorganisasjoners samfunnseffekter og vilkår for å bidra til å løse aktuelle samfunnsutfordringer i årene som kommer.