Lokalvalgundersøkelsen 2019 og 2023

• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2025). Local Electoral Politics: How Local Are Norwegian Local Elections? I Kolltveit, Kristoffer; Allern, Elin Haugsgjerd; Braut-Hegghammer, Målfrid & Rasch, Bjørn Erik (Red.), The Oxford Handbook of Norwegian Politics. Oxford University Press. s. 337–355. doi: 10.1093/oxfordhb/9780198888581.013.0018. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The aims of the chapter are first, to provide an overview of two prominent themes in research on Norwegian local elections – turnout and gender balance in representation – and second, to assess the localness of Norwegian municipal elections. Our main focus is on municipal council elections. Some features point to a strong local democracy: turnout is stable, young voters are mobilized, and candidate recruitment facilitates relatively gender-equal representation. However, there are socioeconomic inequalities in turnout. Regarding localness, municipal elections, in particular, are more than reflections of national politics, whereas county council elections are more similar to national elections. Municipal party systems are quite nationalized, but split-ticket voting, preference votes, the prevalence and significance of local issues, and the importance of local media for voters all signify that municipal voting behaviour is quite localized. Untraditional municipal coalition formation patterns show that the behaviour of municipal politicians is similarly localized.

• Arnesen, Sveinung & Segaard, Signe Bock (2025). Velgernes preferanse for kommunestyre- og stortingskandidater: betydningen av kandidatenes sosiale bakgrunn. I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering. Cappelen Damm Akademisk. s. 231–253. doi: 10.23865/cdf.251.ch9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter examines the role of local politicians’ social backgrounds in their electability through a conjoint experiment comparing voters’ preferences for municipal and parliamentary election candidates. We investigate whether certain personal characteristics matter in local elections and how these differ from parliamentary elections. Voters generally prefer middle-aged candidates, women, and candidates with political experience. Higher education is favored, while candidates with only primary education receive less support. These patterns are similar for both electoral levels, although political experience is more crucial in parliamentary elections. Additionally, voters tend to prefer candidates resembling themselves in age, gender, and education. This chapter contributes by clarifying how voters differentiate between local and national electoral contexts and identifying influential candidate characteristics.

• Karlsen, Rune & Steen-Johnsen, Kari (2025). Nyheter, valgomater og sosiale nettverk: informasjon og lokalpolitisk orientering i valgkampen. I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering. Cappelen Damm Akademisk. s. 155–175. doi: 10.23865/cdf.251.ch6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne antologien setter søkelys på hjertet i det lokale representative demokratiet; alle de lokale valgene som ble holdt rundt om i vårt langstrakte land 11. september 2023. Hvert fjerde år velger folket representanter til kommunestyret og fylkestinget. Gjennom valget stikkes den politiske retningen ut, og de folkevalgte får mandat til å beslutte på vegne av velgerne de neste fire årene. Det er også i valg politikere og partier blir straffet eller belønnet for tidligere innsats. Med utgangspunkt i et rikholdig datamateriale som inkluderer blant annet en velgerundersøkelse gjennomført ved hvert valg siden 1995, manntall- og registerdata, data over samtlige kandidater som stilte til valg, samt kvalitative intervjuer og dokumentdata, belyser boken ulike sider ved det lokale demokratiet – i valg og mellom valg – anno 2023. På velgernivået ser vi blant annet på velgeratferd, valgkamp og valgdeltakelse samt tillit til politikere og til egne påvirkningsmuligheter. Vi ser også på lokalpolitikernes representativitet og deres erfaringer med hets og sjikane. Hensikten med boken er å ta temperaturen på vårt lokale demokrati i en valgperiode preget av politiske, samfunnsmessige og økonomiske omveltninger. Vi studerer lokaldemokratiet i et noe bredere perspektiv enn tidligere lokalvalgundersøkelser ved å i større grad ta inn det fylkeskommunale nivået, som har vært underbelyst både i lokalvalgforskningen og i den offentlige debatten til tross for nivåets politiske og demokratiske aktualitet.

• Stein, Jonas & Solvang, Øystein (2025). Fylkestingsvalget 2023 – et reverseringsvalg? I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering. Cappelen Damm Akademisk. s. 97–122. doi: 10.23865/cdf.251.ch4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The 2023 Norwegian regional election marked a pivotal shift in regional politics, witnessing the Labour Party’s decline as the Conservative Party for the f irst time becoming the largest political party with 25.5 per cent of the national vote. After a reversal of the reform of the county structure, 14 separate county elections were held, coinciding with the re-establishment of several counties. Although the Labour Party and the Centre Party fulfilled campaign promises to reverse mergers, they saw substantial electoral losses, with the Centre Party nearly halving its prior support. Through detailed case studies of Innlandet and Finnmark, the chapter explores the nuances of retrospective versus prospective voting and assesses the applicability of the second-order election model. The f indings suggest that while national dissatisfaction significantly influenced voter behaviour, localized dynamics, such as the rise of The People of the North Party in Finnmark, underscore the complexity of regional elections in Norway.

• Bakke, Elisabeth & Folkestad, Bjarte (2025). Geografisk representasjon i samanslåtte kommunar og fylkeskommunar – framleis rause sentrumskommunar? I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering. Cappelen Damm Akademisk. s. 291–319. doi: 10.23865/cdf.251.ch11. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne antologien setter søkelys på hjertet i det lokale representative demokratiet; alle de lokale valgene som ble holdt rundt om i vårt langstrakte land 11. september 2023. Hvert fjerde år velger folket representanter til kommunestyret og fylkestinget. Gjennom valget stikkes den politiske retningen ut, og de folkevalgte får mandat til å beslutte på vegne av velgerne de neste fire årene. Det er også i valg politikere og partier blir straffet eller belønnet for tidligere innsats. Med utgangspunkt i et rikholdig datamateriale som inkluderer blant annet en velgerundersøkelse gjennomført ved hvert valg siden 1995, manntall- og registerdata, data over samtlige kandidater som stilte til valg, samt kvalitative intervjuer og dokumentdata, belyser boken ulike sider ved det lokale demokratiet – i valg og mellom valg – anno 2023. På velgernivået ser vi blant annet på velgeratferd, valgkamp og valgdeltakelse samt tillit til politikere og til egne påvirkningsmuligheter. Vi ser også på lokalpolitikernes representativitet og deres erfaringer med hets og sjikane. Hensikten med boken er å ta temperaturen på vårt lokale demokrati i en valgperiode preget av politiske, samfunnsmessige og økonomiske omveltninger. Vi studerer lokaldemokratiet i et noe bredere perspektiv enn tidligere lokalvalgundersøkelser ved å i større grad ta inn det fylkeskommunale nivået, som har vært underbelyst både i lokalvalgforskningen og i den offentlige debatten til tross for nivåets politiske og demokratiske aktualitet.

• Folkestad, Bjarte; Christensen, Dag Arne & Aars, Jacob (2025). Skal vi krympe kommunestyret? Folkevalgtes argumenter for og imot reduksjon av kommunestyrets størrelse. I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering. Cappelen Damm Akademisk. doi: 10.23865/cdf.251.ch10. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norwegian municipal councils themselves determine the number of members in a municipal council. From 1979 to 2019, the number of municipal council representatives has been reduced by more than 4,000 representatives. Ahead of the 2023 election, 39 municipalities chose to reduce the size of their councils, while 3 opted to increase the number of representatives. We examine a) how local politicians justify the size reduction and b) what reduction means for female representation and local party diversity. The analysis is based on qualitative data such as municipal council minutes and meeting documents, media clips, and Statistical material showing the development of representation over time. We find that arguments supporting the reduction primarily concern economic efficiency (Meeting allowances and similar expenses) and so-called ‘deliberative’ efficiency (slower and more cumbersome decision-making). Counterarguments are more focused on issues related to democracy and representation. In our analysis of how the reduction affects representation, we find that reducing the size of municipal Councils does not appear to have affected the proportion of women in the councils or the number of parties represented in the councils in 2023.

• Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Solheim, Øyvind Bugge (2025). Valg med lokale variasjoner. I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering. Cappelen Damm Akademisk. s. 35–69. doi: 10.23865/cdf.251.ch2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The overall aim of this chapter is to provide an overview of the 357 municipal council elections in 2023, and to explore local variations. The first part views municipal politics from a national perspective. We first look into changes in party preferences during the election campaign, and then explore the voters’ agendas: Which issues were salient? The voters’ agendas were fragmented and no issues stood out – in contrast to the 2019 ‘green election’. In the second main part, we analyse variations in the parties’ vote shares, especially national trends and local deviations. We also take a closer look at selected municipalities that deviate from national trends. We take a closer look at the municipalities in which each of the parties won or lost most voters, before we discuss developments in the largest cities. Although no issues stood out nationally, different issues were important in different municipalities. For example, the light rail left its mark on the election in Bergen, while free public transport was salient in Stavanger. The third main part deals with municipal coalition formation after the election. Here, we include both the positions of mayor and deputy mayor and at the parties that enter cooperation agreements. Many coalitions differ from what we find in national politics. Cross-bloc and within-bloc coalitions – seen from a national perspective – occur about equally often. Cross-bloc coalitions do not only occur when centrist parties change sides, but also as local cooperation between, among others, Labour and the Conservatives.

• Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Rommetvedt, Hilmar (2025). Fylkes- og kommunepolitikk: velgernes interesse, vurderinger og tillit. I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering. Cappelen Damm Akademisk. s. 123–153. doi: 10.23865/cdf.251.ch5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  While the municipalities have long been an indispensable part of Norwegian local democracy, the county level has been disputed. Abolishing the county councils is being discussed. The regional level has also received more attention through mergers and subsequent splits of counties. We examine the citizens’ relationship to county council elections, specifically their interest in and assessment of county politics and trust in county politicians, with the municipal level as a basis for comparison. The citizens are clearly more interested in municipal politics than county politics, and they believe that the municipal elections are more important both for themselves and for the community. Furthermore, weak interest in county politics is reflected in the fact that regional issues and candidates are less important for voting in county council elections than local issues and candidates are in municipal council elections. County council elections thus appear to be more influenced by national politics. While attention to county politics is consistently low, there are stronger differences between groups – such as age and education groups – with regard to interest in municipal politics. The difference between trust in municipal politicians and county politicians is far weaker than the corresponding differences in interest. The challenge facing regional democracy in Norway is thus not necessarily distrust, but rather a lack of commitment.

• Christensen, Dag Arne; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2025). Lokalvalgene 2023: historisk maktforskyvning og normalisering. I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering. Cappelen Damm Akademisk. s. 11–33. doi: 10.23865/cdf.251.ch1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this introductory chapter, we first describe some main features of the 2023 regional and municipal elections in Norway: the political context of the elections, the outcome in terms of election results, and electoral volatility. This description serves as a basis for the analyses in the following chapters. Next, we describe the 2023 Norwegian Local Election Study, including our voter survey and register data on candidates and voters. We then present each of the main chapters, before our concluding discussion of the 2023 elections: Was it a historic election or a return to normalcy?

• Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte (2025). Leger tiden alle sår? Om velgernes oppfatning av kommunereformen noen år i etterkant. I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering. Cappelen Damm Akademisk. doi: 10.23865/cdf.251. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne antologien setter søkelys på hjertet i det lokale representative demokratiet; alle de lokale valgene som ble holdt rundt om i vårt langstrakte land 11. september 2023. Hvert fjerde år velger folket representanter til kommunestyret og fylkestinget. Gjennom valget stikkes den politiske retningen ut, og de folkevalgte får mandat til å beslutte på vegne av velgerne de neste fire årene. Det er også i valg politikere og partier blir straffet eller belønnet for tidligere innsats. Med utgangspunkt i et rikholdig datamateriale som inkluderer blant annet en velgerundersøkelse gjennomført ved hvert valg siden 1995, manntall- og registerdata, data over samtlige kandidater som stilte til valg, samt kvalitative intervjuer og dokumentdata, belyser boken ulike sider ved det lokale demokratiet – i valg og mellom valg – anno 2023. På velgernivået ser vi blant annet på velgeratferd, valgkamp og valgdeltakelse samt tillit til politikere og til egne påvirkningsmuligheter. Vi ser også på lokalpolitikernes representativitet og deres erfaringer med hets og sjikane. Hensikten med boken er å ta temperaturen på vårt lokale demokrati i en valgperiode preget av politiske, samfunnsmessige og økonomiske omveltninger. Vi studerer lokaldemokratiet i et noe bredere perspektiv enn tidligere lokalvalgundersøkelser ved å i større grad ta inn det fylkeskommunale nivået, som har vært underbelyst både i lokalvalgforskningen og i den offentlige debatten til tross for nivåets politiske og demokratiske aktualitet.

• Wollebæk, Dag & Winsvold, Marte (2025). Er det størrelsen det kommer an på? Mestrings- og påvirkningstro i lokalpolitikken. I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering. Cappelen Damm Akademisk. doi: 10.23865/cdf.251. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne antologien setter søkelys på hjertet i det lokale representative demokratiet; alle de lokale valgene som ble holdt rundt om i vårt langstrakte land 11. september 2023. Hvert fjerde år velger folket representanter til kommunestyret og fylkestinget. Gjennom valget stikkes den politiske retningen ut, og de folkevalgte får mandat til å beslutte på vegne av velgerne de neste fire årene. Det er også i valg politikere og partier blir straffet eller belønnet for tidligere innsats. Med utgangspunkt i et rikholdig datamateriale som inkluderer blant annet en velgerundersøkelse gjennomført ved hvert valg siden 1995, manntall- og registerdata, data over samtlige kandidater som stilte til valg, samt kvalitative intervjuer og dokumentdata, belyser boken ulike sider ved det lokale demokratiet – i valg og mellom valg – anno 2023. På velgernivået ser vi blant annet på velgeratferd, valgkamp og valgdeltakelse samt tillit til politikere og til egne påvirkningsmuligheter. Vi ser også på lokalpolitikernes representativitet og deres erfaringer med hets og sjikane. Hensikten med boken er å ta temperaturen på vårt lokale demokrati i en valgperiode preget av politiske, samfunnsmessige og økonomiske omveltninger. Vi studerer lokaldemokratiet i et noe bredere perspektiv enn tidligere lokalvalgundersøkelser ved å i større grad ta inn det fylkeskommunale nivået, som har vært underbelyst både i lokalvalgforskningen og i den offentlige debatten til tross for nivåets politiske og demokratiske aktualitet.

• Winsvold, Marte; Thau, Mads; Muriaas, Ragnhild Louise & Wang, Vibeke (2025). Hvor mye skal man egentlig tåle? Lokalpolitikeres opplevelse og håndtering av negativ oppmerksomhet, hets og sjikane. I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering. Cappelen Damm Akademisk. s. 321–349. doi: 10.23865/cdf.251.ch12. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The chapter examines how Norwegian local politicians experience and deal with negative attention, harassment and abuse, and how this affects their political work and motivation. While most local politicians enjoy their role as elected representatives, a significant proportion of them have faced unwanted negative attention such as harassment, personal attacks and threats from citizens, political colleagues or the media. Around half of those who have experienced such unwanted attention report that it has affected their motivation, with some even considering withdrawing from politics. Politicians use various strategies to deal with negative attention. The most common response is to withdraw, either by limiting their public presence or reducing their visibility, for example by avoiding social media. In addition, politicians cope with unpleasant situations by changing their perspective — for example, by viewing such experiences as an inevitable part of political life that must be endured. The study underlines the importance of motivation and support in dealing with negative experiences. Commitment to political issues helps many politicians to cope with the pressure, and social support from colleagues and the local community is crucial. However, the study also points out that many politicians feel a lack of support from their parties and organizations, which can exacerbate feelings of isolation.

• Bergh, Johannes; Christensen, Dag Arne & Holmås, Tor Helge (2025). Hva skjer med førstegangsvelgerne? Valgdeltakelsen ved kommunestyrevalget 2023. I Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (Red.), Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering. Cappelen Damm Akademisk. s. 71–95. doi: 10.23865/cdf.251.ch3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Based on data from the electoral roll for all voters, we find significant variation in turnout among different social groups. Voters with only primary education have the lowest turnout, and the gap between educational groups has increased. The increased differences between educational groups are primarily because turnout among those with the lowest education has declined. Women vote more than men, and these differences are greatest among the youngest. Voter turnout among voters with an immigrant background decreased in 2023, and much of the overall decline in voter turnout can be attributed to this voter group. The chapter also looks at the voter turnout of first-time voters (18-year-olds). On average, the turnout level among 18-year-olds is relatively high, but there are large variations. In the group of young people who are neither working nor in education, the turnout is as low as 25 per cent. Conversely, there are groups of young people with significantly higher turnout than the average. Over 70 per cent of high school students graduating in general studies voted in the election. Thus, there are also significant social biases in voter turnout among the young, which, among other things, are reflected in differences between various study programs. We also look at the effect of a campaign from Amedia (’Ditt valg 2023’) where students received free access to the company’s local newspapers through their schools during the election campaign period. We do not find that this measure had an effect on turnout.

• Klausen, Jan Erling & Winsvold, Marte Slagsvold (2024). What determines citizens’ attitudes to municipal mergers? Policy Studies. doi: 10.1080/01442872.2024.2345288. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  To what extent can citizens’ attitudes to municipal mergers be explained by costs and benefits incurred by merging with a specific consortium of neighbouring units? To answer this question, we analyse data taken from a survey to citizens of 119 Norwegian local governments in the fall of 2019, merely a few months before the merger of their own unit with one or more neighbouring units was to be implemented as the result of a national local government reform decided over two years in advance. In line with previous studies, we find that citizens tend to prefer merging with wealthier neighbours rather than poorer ones. Moreover, we find that this preference is only observable among respondents in smaller units merging with one or more larger units. Furthermore, differentials in private wealth among the merging units appear to affect preferences more than public wealth. However, we did not find support for the theoretical assumption that citizens prefer mergers with units that are similar in terms of political and societal characteristics. Overall, our study suggests that concerns over local redistributive losses may impede support for mergers and, hence, increase the political costs of implementing comprehensive structural reforms

• Solvang, Øystein; Saglie, Jo & Winsvold, Marte (2023). Does municipal amalgamation affect trust in local politicians? The case of Norway. International Political Science Review. 46(1), s. 57–73. doi: 10.1177/01925121231216426. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  When municipalities merge, they grow and, at the same time, experience a comprehensive reform process, both of which may affect political trust. We explore whether and how the large-scale municipal amalgamation reforms in Norway in the 2010s affected citizens’ trust in local and national elected officials and assemblies. We examine the effects of both changes in size and reform processes using survey data on trust in local and national political officials and assemblies before, and at the time, of the merger. In contrast to studies conducted in Denmark, we do not find evidence that the Norwegian Local Government Reform had significant negative effects on political trust. We argue that this difference between Denmark and Norway can be explained by differences in how the two reform processes were implemented.

Se alle arbeider i NVA

• Saglie, Jo; Segaard, Signe Bock & Christensen, Dag Arne (2025). Lokalvalgene 2023: maktforskyvning og normalisering. Cappelen Damm Akademisk. 349 s. doi: 10.23865/cdf.251. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne antologien setter søkelys på hjertet i det lokale representative demokratiet; alle de lokale valgene som ble holdt rundt om i vårt langstrakte land 11. september 2023. Hvert fjerde år velger folket representanter til kommunestyret og fylkestinget. Gjennom valget stikkes den politiske retningen ut, og de folkevalgte får mandat til å beslutte på vegne av velgerne de neste fire årene. Det er også i valg politikere og partier blir straffet eller belønnet for tidligere innsats. Med utgangspunkt i et rikholdig datamateriale som inkluderer blant annet en velgerundersøkelse gjennomført ved hvert valg siden 1995, manntall- og registerdata, data over samtlige kandidater som stilte til valg, samt kvalitative intervjuer og dokumentdata, belyser boken ulike sider ved det lokale demokratiet – i valg og mellom valg – anno 2023. På velgernivået ser vi blant annet på velgeratferd, valgkamp og valgdeltakelse samt tillit til politikere og til egne påvirkningsmuligheter. Vi ser også på lokalpolitikernes representativitet og deres erfaringer med hets og sjikane. Hensikten med boken er å ta temperaturen på vårt lokale demokrati i en valgperiode preget av politiske, samfunnsmessige og økonomiske omveltninger. Vi studerer lokaldemokratiet i et noe bredere perspektiv enn tidligere lokalvalgundersøkelser ved å i større grad ta inn det fylkeskommunale nivået, som har vært underbelyst både i lokalvalgforskningen og i den offentlige debatten til tross for nivåets politiske og demokratiske aktualitet.

Se alle arbeider i NVA

• Christensen, Dag Arne; Holmås, Tor Helge; Nessa, Benedicte & Bergh, Johannes (2025). Tiltak for økt valgdeltakelse blant personer med innvandrerbakgrunn. NORCE Research AS. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med denne rapporten er å undersøke forklaringer på den lave valgdeltakelsen blant innvandrerne, identifisere innvandrergrupper med spesielt lav deltakelse samt å diskutere mulige tiltak for å øke deltakelsen. Vi analyser valgdeltakelsen i stortingsvalget 2021 og i kommunestyrevalget 2023 bygger på individbaserte registerdata for alle stemmeberettigede, samt en spørreundersøkelse blant et utvalg av innvandrere gjennomført i etterkant av lokalvalget i 2023. Analysene tar utgangspunkt i en litteraturgjennomgang som knytter innvandernes valgdeltakelse til både innvandrerspesifikke- (som botid og landbakgrunn), generelle individuelle- (som kjønn og alder), samt nettverksbaserte (som nabolag og familieforhold) forklaringsperspektiver. I analysene sammenlignes valgdeltakelsen blant ulike grupper av innvandrere (etter landbakgrunn og innvandringsgrunn) og innvandrernes etterkommere med majoritetsbefolkningen (norskfødte).

• Kleven, Øyvin & Segaard, Signe Bock (2024). 4 av 10 byttet parti. Statistisk sentralbyrå (SSB). Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Segaard, Signe Bock (2026). Kvinnedagen: Hvorfor trekker kvinner seg fra den offentlige debatten? doi: https:/www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/domus-bibliotheca/arrangementer/2026/hvorfor-trekker-kvinner-seg-fra-den-offentlige-debatten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er færre kvinner enn menn som deltar i den offentlige debatten. Hvorfor er det slik? Hva gjør det med demokratiet? Ikke minst: Hvordan kan det kan motvirkes?

• Segaard, Signe Bock (2026). Valg i Danmark: Dette er de store spørsmålene. [Journal]. Dagsavisen. doi: https:/www.dagsavisen.no/nyheter/mette-frederiksen-etter-valget-na-ma-vi-hore-hva-de-rode-partiene-og-lars-lokke-rasmussen-sier/10268856. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rød side med Mette Frederiksen i spissen står mer samlet enn den blå. Men vil blokkene bestå etter valget? Hva slags regjering Danmark vil få, er fortsatt helt åpent.

• Segaard, Signe Bock (2026). Danskene mener det er for mye snakk om likestilling. [Journal]. Kilden - Nyhetsmagasinet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dobbelt så mange dansker lider av «likestillingstretthet» sammenlignet med nordmenn. Én forklaring er at staten tradisjonelt har spilt en mer aktiv rolle i likestillingspolitikken i Norge.

• Segaard, Signe Bock (2026). NRK1 Nyheter - Valgresultatet klart i Danmark. [TV]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock & Shamshiri-Petersen, Ditte (2025). Person or party? Voter orientation in party-centred Electoral systems - A comparative study of Norway and Denmark. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2025). Stortingsvalg uten personvalg. doi: https:/www.kristiania.no/forskning/forskningsgrupper/polcom/Valganalyse/valganalyse-2025/stortingsvalg-uten-personvalg/?_gl=1*12ab5co*_up*MQ..*_ga*NTMzNTA4MTczLjE3Njg4MjY5MjA.*_ga_QT9WL23P1M*czE3Njg4MjY5MjAkbzEkZzAkdDE3Njg4MjY5MjAkajYwJGwwJGgxOTY1MzkxMTQ2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Valganalyse 2025: Forskningsprosjektet er en del av forskningsgruppen Political Communication (POLCOM) ved Høyskolen Kristiania.

• Segaard, Signe Bock (2025). Ikke lett å være nykommer i et flyktig politisk landskap. doi: https:/www.altinget.no/artikkel/ikke-lett-aa-vaere-nykommer-i-et-flyktig-politisk-landskap. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Å finne sitt parti krever en innsats av velgeren – både den erfarne og den nye – som må navigere seg rundt i et omskiftelig politisk landskap. Det skriver valgforsker og Altinget-spaltist Signe Bock Segaard som er selv førstegangsvelger i Norge.

• Segaard, Signe Bock (2025). Velgere foretrekker kandidater som ligner dem selv. doi: https:/www.altinget.no/artikkel/velgere-foretrekker-kandidater-som-ligner-dem-selv. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Selv om vi ikke lenger kan stemme på enkeltkandidater ved norske valg, er det personprofilene som tar mye av oppmerksomheten. Hvilke kandidatprofiler foretrekker norske velgere? Det vet vi en god del om, skriver spaltist i Altinget Løvebakken, Signe Bock Segaard.

• Segaard, Signe Bock (2025). To like land, men allikevel så forskjellige. doi: https:/www.altinget.no/artikkel/to-like-land-men-allikevel-saa-forskjellige. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Danskene er mer likestillingstrette enn nordmenn, skriver Signe Bock Segaard, forsker I ved Institutt for samfunnsforskning og spaltist for Altinget Løvebakken.

• Segaard, Signe Bock (2025). Personifiseringen av politikken har en bakside. doi: https:/www.altinget.no/artikkel/personifiseringen-av-politikken-har-en-bakside. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Demokratiet blir sårbart hvis vi lar det være opp til enkeltaktører – politikere så vel som velgere – å definere demokratiets spilleregler, og hvorvidt det er enkeltaktørers tillitsverdighet som avgjør demokratiets skjebne, skriver Signe Bock Segaard.

• Christensen, Dag Arne & Christensen, Dag Arne (2025). Valgdeltakelse blant personer med innvandrerbakgrunn: Aktuelle tiltak? Fulltekst i vitenarkiv
• mangfoldsdirektoratet, Integrerings- og (2025). Tiltak før økt valgdeltakelse blant personer med innvandrerbakgrunn. Fulltekst i vitenarkiv
• Christensen, Dag Arne (2025). Ulikhet i valgdeltakelse. Fulltekst i vitenarkiv
• Rommetvedt, Hilmar (2025). Storbyvalg med variasjoner for Arbeiderpartiet og Høyre - Altinget. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kommunestyre- og fylkestingsvalgene i 2023 ble et valg med store lokale variasjoner, skriver forsker I ved Norce, Hilmar Rommetvedt.

• Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2025). Coalition formation in Norwegian municipalities: national blocs or local variation? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this paper, we shed light on the nationalization and closure of municipal party systems by exploring whether local coalitions in Norway follow the national pattern of coalition formation, and whether there are variations between municipalities. In most Norwegian municipalities, the council elects an executive committee by proportional representation. There is nevertheless often a clear division between government and opposition within this apparently consensual framework. Agreements between parties are often needed when the municipal council elects its mayor and deputy mayor. We first explore such agreements in selected municipalities qualitatively, to assess the degree of policy commitment. Second, we use quantitative data on the party affiliation of mayors and deputy mayors from 1987 to 2023, as well as data on party agreements on the 2023 mayor elections, to analyse whether local coalitions follow the national blocs. Our analyses show that even though the national political parties dominate Norwegian local politics, local cooperation that cross-cuts the national political blocs occur quite often, and more often than 40 years ago. The degree of party closure across space is thus limited.

• Saglie, Jo (2025). Valg, lokaldemokrati og styreformer. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2025). Dramatisk fall for FrP - Ap framleis størst, og Sp gjer eit hopp oppover. [Journal]. Nationen. Fulltekst i vitenarkiv
• Saglie, Jo (2025). Lokalvalgene 2023 - maktforskyvning og normalisering. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkestad, Bjarte (2025). Kommunen som takka nei til nasjonalpark. [Journal]. Sunnmørsposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkestad, Bjarte (2025). Jubelen i INP har stilna: Ein av fem lokal­politikarar har meldt seg ut. [Internet]. NRK . Fulltekst i vitenarkiv
• Folkestad, Bjarte (2025). Frp fossar fram i ny måling – gruser all motstand i Sylvi-land. [Internet]. NRK Møre og Romsdal. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkestad, Bjarte (2025). Mykje står på spel Senterpartiet: – Dette er ein alvorleg situasjon. [Internet]. NRK Møre og Romsdal. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkestad, Bjarte (2025). Frp forbi Høgre i heimfylket til Erna: «Ukjende» Stig Even (28) har kurs mot Stortinget. [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkestad, Bjarte (2025). Frp fossar fram i ny måling – denne 23-åringen er klar for Stortinget. [Internet]. NRK Møre og Romsdal. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkestad, Bjarte (2025). Litt om politikarrolla, tilhøve politikk administrasjon i eit næringsutviklingsperspektiv. Eit innlegg for utviklingsnettverket «Læring for næring» Volda 25.02.2025. Fulltekst i vitenarkiv
• Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2025). Coalition formation in Norwegian municipalities: national blocs or local variation? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this paper, we shed light on the nationalization of municipal party systems by exploring whether local coalitions in Norway follow the national pattern of coalition formation, with alternation between a centre-left and a centre-right bloc, and whether there are variations between municipalities of different size. Norway’s three largest cities use parliamentary rule, where a formal coalition – a city government – is formed and executive power is concentrated. In the other municipalities, the municipal council elects an executive committee by proportional representation. Although this may be regarded as a consensual model, there is often a clear division between government and opposition also within such framework. The municipal council elects the mayor and the deputy mayor. Agreements between parties are often needed for these elections, creating a governing coalition (or single-party rule) and an opposition. The political element of these coalitions nevertheless varies, ranging from technical cooperation to fill these posts to formalized policy agreements. To analyse our research questions, we use quantitative data on the party affiliation of mayors and deputy mayors from 1987 to 2023, as well as data on the parties that entered agreements on the 2023 mayor elections, In addition, we conduct a qualitative analysis of written agreements on mayoral elections in selected municipalities.

• Saglie, Jo (2025). Hvor høy er tilliten til lokalpolitikerne - og hvor høy bør den være? Fulltekst i vitenarkiv
• Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2024). Coalition formation in Norwegian municipalities: national blocs or local variation? Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2024). Solceller i baghaven og vand i kælderen: Klima får stor betydning ved kommunalvalget. [Internet]. Danmarks Radio DR.dk. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2024). Velgerinnflytelse ble fjernet med et pennestrøk. s. 16–17. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På valgdagen om litt under et år har velgerne ingen innflytelse på hvilke enkeltpolitikere som velges til Stortinget. Det er vel verdt en diskusjon?

• Segaard, Signe Bock (2024). Klima udenfor hoveddøren påvirker valg. [TV]. DR-TV. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2024). P1 Morgen. [Radio]. DR Radio . Fulltekst i vitenarkiv
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2024). How local are Norwegian local elections? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this chapter, we first provide an overview of Norwegian local elections – including both municipal and county council elections. Several indicators point to a strong local democracy in Norway: Turnout is lower than in national elections but nevertheless stable. Young voters are mobilized, and most local parties recruit a balanced set of candidates which facilitates more gender equal representation. We then turn to the localness of Norwegian local elections. Municipal elections, in particular, are more than reflections of national politics. Whereas the party system is quite nationalized, voting is rather localized. Split-ticket voting, preference votes, the prevalence and significance of local issues, the importance of local media for voters, and untraditional local coalition formation all signify that municipal voting behaviour is quite localized. County council elections, on the other hand, are less different from national politics, and closer to the second-order model.

• Segaard, Signe Bock (2024). KS-podkast: Kvinnedagen 8. mars. [Internet]. https://www.ks.no/om-ks/kommunikasjon-og-presse/der-livet-le. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan står det egentlig til med likestillingen i kommunal sektor? Er kvinner i lokalpolitikken mer utsatt for hersketeknikker og hets? Og hva har vi egentlig å feire? Dette er noen av spørsmålene som reises i ukas podkast, der vi markerer kvinnedagen 8. mars sammen med seniorrådgiver og fagansvarlig for likestilling i arbeidslivet i KS, Amna Seledar, ordfører i Asker, Lene Conradi og Signe Bock Segaard, forsker ved Institutt for samfunnsforskning

• Segaard, Signe Bock (2024). Er det plass til den politiske tvilen? s. 16–17. Fulltekst i vitenarkiv
• Rommetvedt, Hilmar & Saglie, Jo (2024). Historiske valg: kommunestyre- og fylkestingsvalgene 2023. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2024). 19.30-Nyheder Diskuterer Socialdemokratiets fremgang. [TV]. TV2 Bornholm. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjær, Ulrik; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2024). Trust in regional and municipal politicians: a comparison of Denmark and Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2024). Paneldebatt: Urolige tider – utro velgere? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Valgkampmaterialet er for lengst pakket ned, men først nå kan vi gå ordentlig i dybden på hva som egentlig skjedde under valget i høst. Hvor lokalt er et lokalvalg, og hvilke saker fikk velgerne opp fra sofaen? Hvilke partier kapret stemmer fra andre partier? Er det slik at kvinnene gikk mot venstre og mennene mot høyre? Sviktet innvandrerne Arbeiderpartiet mens de unge mennene flokket seg om Fremskrittspartiet? Dette, og mer til, er spørsmål vi vil komme inn på ved å presentere og diskutere de siste trendene og ferskeste tallene om velgeradferd i Norge. Seminaret består av innlegg, paneldebatt og kommentarer.

• Arnesen, Sveinung & Segaard, Signe Bock (2024). Velgernes preferanse for kommunestyre- og stortingskandidater: betydningen av kandidatenes sosiale bakgrunn. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Paperet setter søkelys på betydningen av lokalpolitikeres sosiale bakgrunn for hvor valgbare de er som kandidater. Det gjør vi gjennom et klassisk oppsett av et conjoint-eksperiment om politisk kandidatvalg som legger til rette for å undersøke velgernes syn på kandidater generelt, og for å sammenligne velgernes syn på kandidater til kommunestyrevalg med kandidater til stortingsvalg. Slik kan vi studere om, og i så fall hvilke, personlige egenskaper som teller i kommunevalg, og om disse er annerledes enn i stortingsvalg. Dette gjelder både nominelt så vel som relativt i forhold til hvem som er mest lik respondentens egen bakgrunn hvor det er relevant (alder, utdanning og kjønn). Resultatene vil vi diskutere i lys av tidligere norsk og internasjonal forskning.

• Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2024). Velgernes forhold til fylkes- og kommunepolitikk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tidligere lokalvalgsundersøkelser i Norge har i hovedsak konsentrert seg om kommunevalg, og nøyd seg med å konstatere at velgerne viser liten interesse for fylkespolitikk. De siste årene har imidlertid det regionale nivået fått mer oppmerksomhet i Norge, ikke minst ved den omfattende sammenslåingen av fylker under Solberg-regjeringen, og deretter en oppsplitting av en del av de sammenslåtte fylkene under Støre-regjeringen. Vi undersøker derfor velgernes forhold til fylkestingsvalg nærmere, med kommunestyrevalg som sammenligningsgrunnlag. Data hentes fra Lokalvalgsundersøkelsen 2023, der det er stilt flere spørsmål om fylkesnivået enn ved tidligere lokalvalgsundersøkelser. Vi undersøker velgernes interesse for fylkespolitikk og tillit til fylkespolitikere, sammenlignet med det kommunale nivået.

• Saglie, Jo (2024). Hvor lokalt er lokalvalget? Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2024). Omdømmet: Glansbilde eller speilbilde? s. 16–17. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Å være bevisst sitt omdømme er nødvendig, men er det et glansbilde eller speilbilde som presenteres for omverdenen?

• Segaard, Signe Bock (2024). Klar leiing for den borgarlege sida. [Journal]. Nationen. Fulltekst i vitenarkiv
• Rommetvedt, Hilmar; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2024). Coalition formation in Norwegian municipalities: national blocs or local variation? Fulltekst i vitenarkiv
• Saglie, Jo (2024). Eldre og politisk representasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkestad, Bjarte (2024). Seks av 10 ordførarar er heilt ferske: - Dei har fått ein krevjande jobb. [Internet]. NRK Møre og Romsdal. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkestad, Bjarte (2024). Politikere bytter parti. [Radio]. NRK Radio. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkestad, Bjarte (2024). Kring 80 politikarar i kommunar og fylke har meldt seg ut av partiet sitt etter valet i fjor. [Internet]. NRK Møre og Romsdal. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkestad, Bjarte (2024). 90 prosent av kommunane har eigedomsskatt: - Skatten er vanskeleg å bli kvitt. [Internet]. NRK Møre og Romsdal. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkestad, Bjarte (2024). Desse kommunane har aldri hatt kvinneleg ordførar. [Internet]. NRK Møre og Romsdal. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2024). Valg 2024. [TV]. TV2. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2024). Ulikheten i valgdeltakelse øker. s. 16–17. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Verken nivået eller den generelle utviklingen i valgdeltakelsen gir grunn til BEKYMRING. Det gjør derimot ulikhet i deltakelsen.

• Segaard, Signe Bock (2024). Kvinners deltakelse i politikken. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2024). Kampvalg kan give Socialdemokratiet en valgfordel. [Internet]. TV2 Bornholm. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2024). 360 live - Hvem skal være borgmesterkandidat for Socialdemokratiet? [TV]. TV2 Bornholm. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjær, Ulrik; Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2024). Trust in regional and municipal politicians: a comparison of Denmark and Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this paper, we explore and compare citizens’ trust in politicians at the municipal and regional levels in Denmark and Norway. Both countries have a generally high level of political trust, and they have similar structures for local and regional government. Structural reforms have been implemented at the municipal and regional level in both countries. However, whereas the municipal level has a strong standing in the political systems of both countries, the role of the regional level has been disputed and its tasks has been altered – but in different ways in the two countries. Moreover, while numerous studies pursue the question of trust in municipal councillors, less work has been done on citizens’ trust in regional councillors. Based on unique comparative data from the 2021 Danish Local Election Study and the 2023 Norwegian Local Election Study, in which identical questions have been asked, we analyse citizens’ trust in municipal and regional councillors empirically: To what extent do trust in regional politicians differ from trust in municipal politicians, and to what extent do trust in regional politicians differ between Denmark and Norway? And what can explain differences? Our primary interest lies in contextual explanations; size of the political unit and whether the unit is affected by structural reform.

• Segaard, Signe Bock (2024). Klar beskjed til politikerne: – De må faktisk gå ut og snakke med folket. [Internet]. NRK Buskerud. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2023). Fra rådhuskantina til ordfører. [TV]. NRK Dagsrevyen. Fulltekst i vitenarkiv
• Saglie, Jo (2023). Lokalvalg eller riksgallup? s. 16–17. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkestad, Bjarte (2023). Frp-koden Sunnmøre. [Journal]. Sunnmørsposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkestad, Bjarte (2023). Dei tverrpolitiske listene hevdar seg godt i lokalpolitikken. [Internet]. NRK Møre og Romsdal. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkestad, Bjarte (2023). Val 2023: «Målingstyranniet» i valkampinnspurten skaper bråk. [Internet]. NRK Vestland. Fulltekst i vitenarkiv
• Saglie, Jo & Segaard, Signe Bock (2023). How local are Norwegian local elections? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this chapter, we first provide an overview of Norwegian local elections – including both municipal and county council elections. Several indicators point to a strong local democracy in Norway: Turnout is lower than in national elections but nevertheless stable. Young voters are mobilized, and most local parties recruit a balanced set of candidates which facilitates more gender equal representation. We then turn to the localness of Norwegian local elections. Municipal elections, in particular, are more than reflections of national politics. Whereas the party system is quite nationalized, voting is rather localized. Split-ticket voting, preference votes, the prevalence and significance of local issues, the importance of local media for voters, and untraditional local coalition formation all signify that municipal voting behaviour is quite localized. County council elections, on the other hand, are less different from national politics, and closer to the second-order model.

• Folkestad, Bjarte (2023). Intervju om taktisk stemmegiving. [Radio]. NRK P2. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkestad, Bjarte (2023). Lokalval og lokaldemokrati i Noreg 2023: Historisk utvikling og tendensar i deltaking og representasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkestad, Bjarte (2023). Matias og mora Heidi stiller til val for kvart sitt parti. [Internet]. NRK Møre og Romsdal. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkestad, Bjarte (2023). Jonatan (KrF) kan tilhøyre ein utdøyande rase. [Internet]. NRK Vestland. Fulltekst i vitenarkiv
• Folkestad, Bjarte (2023). Intervju om valdeltaking ved kommunestyre- og fylkestingsval. [TV]. NRK Møre og Romsdal. Fulltekst i vitenarkiv
• Rommetvedt, Hilmar (2023). Valget i Stavanger er ikke avgjort. Stavanger Aftenblad. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2023). Valget som var så flatt. [Journal]. Dagsavisen. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2023). Veljarane straffar ikkje Høgre for bråket rundt Erna Solberg og habilitet. [Internet]. Nationen. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2023). Elisabeth fikk høyest oppslutning av alle. [Internet]. Nationen. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2023). Hvorfor holder flere velgere seg hjemme? [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2023). Den sosiale skjevheten i valgdeltagelse øker, ifølge forsker. I Drammens mest utsatte bydel stemte kun én av tre velgere. [Internet]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2023). Kystpartiet har mandat i kommunestyret berre i Lurøy - son danka ut far med personstemmer. [Internet]. NRK Nordland. Fulltekst i vitenarkiv
• Rommetvedt, Hilmar (2023). Det politiske paradokset – folk vil ha Raymond Johansen som byrådsleder, men vil stemme på Høyre. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2023). INP over sperregrensen på nok en meningsmåling. [Internet]. Nettavisen. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2023). MDG-nedturen kom som et sjokk i skolevalget. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2023). Kantinearbeideren blir ordførar i Horten. [Internet]. NRK Vestfold og Telemark. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2023). Forskere om INP: Fallet kan bli hardt - men skjebnen henger fortsatt i luften. [Journal]. Altinget.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Segaard, Signe Bock (2023). Lokalvalget Forskere: Tydelig mønster. [Internet]. Dagbladet. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA