Sosiolog og forskningsleder for gruppa Politikk, Demokrati og Sivilsamfunn
Kari Steen-Johnsens forskning er sentrert rundt endringer i sivilsamfunnet i bred forstand. Hennes interesser inkluderer temaer som politisk mobilisering og deltagelse, offentlig debatt og ytringsfrihet, med vekt på konsekvenser av digitalisering og fremvekst av sosiale medier. Hun har også forsket på endringer i lokale frivillige fellesskap og hvordan frivillige organisasjoner utvikler seg i lys av samfunnsendring.
Steen-Johnsen har vært knyttet til Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor siden 2009, hvor hun blant annet har forsket på frivillige organisasjoner og digitalisering, og på sivilsamfunnets rolle i integrering i lokalsamfunn. Blant de siste årenes publikasjoner i norsk kontekst er boken Liker-liker ikke.
For tiden jobber hun blant annet med et komparativt prosjekt som undersøker de samfunnsmessige konsekvensene av terrorisme i Norge, Frankrike, Spania, USA og Finland (Disruption, Social Capital and Resilience). Hun har hovedfag i sosiologi fra Universitetet i Oslo, og doktorgrad fra Norges idrettshøgskole.
Sosiale medier
Emneord:
Sivilsamfunn,
Digitalisering
Publikasjoner
-
Beyer, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2018). Nasjonale organisasjoners bruk av sosiale medier. Muligheter og barrierer for bruk, I: Bernard Enjolras & Ivar Eimhjellen (red.),
Fra kollektiv til konnektiv handling? Nye former for samfunnsengasjement og kollektiv handling i Norge.
Cappelen Damm Akademisk.
ISBN 9788202590420.
Kapittel 9.
s 235
- 270
-
Eimhjellen, Ivar; Steen-Johnsen, Kari; Folkestad, Bjarte & Ødegård, Guro (2018). Changing patterns of volunteering and participation, In Bernard Enjolras & Kristin Strømsnes (ed.),
Scandinavian Civil Society and Social Transformations : The Case of Norway.
Springer.
ISBN 9783319772639.
Kapittel 2.
s 25
- 65
-
Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Beyer, Audun (2018). Forholdet mellom online- og offline-deltakelse i frivillige organisasjoner, I: Bernard Enjolras & Ivar Eimhjellen (red.),
Fra kollektiv til konnektiv handling? Nye former for samfunnsengasjement og kollektiv handling i Norge.
Cappelen Damm Akademisk.
ISBN 9788202590420.
Kapittel 4.
s 101
- 126
Fulltekst i vitenarkiv.
-
Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2018). Is ethnic diversity bad for any dimension of social capital? Trust, networks, and voluntarism in Norwegian communities. Scandinavian Political Studies.
41(3), s 336- 366 . doi:
10.1111/1467-9477.12127
Fulltekst i vitenarkiv.
-
Oksanen, Atte; Kaakinen, Markus; Minkinen, Jaana; Räsänen, Pekka; Enjolras, Bernard & Steen-Johnsen, Kari (2018). Perceived societal fear and cyberhate after the November 2015 Paris Terrorist Attacks.. Terrorism and Political Violence.
. doi:
10.1080/09546553.2018.1442329
Fulltekst i vitenarkiv.
-
Engelstad, Fredrik; Larsen, Håkon; Rogstad, Jon & Steen-Johnsen, Kari (2017). Introduction: The Public Sphere in Change. Institutional Perspectives on Neo-corporatist Society, In Fredrik Engelstad; Håkon Larsen; Jon Rogstad & Kari Steen-Johnsen (ed.),
Institutional Change in the Public Sphere: Views on the Nordic Model.
De Gruyter Open.
ISBN 978-3-11-054633-0.
1.
s 1
- 21
Fulltekst i vitenarkiv.
-
Enjolras, Bernard & Steen-Johnsen, Kari (2017). The digital transformation of the political public sphere: a sociological perspective, In Fredrik Engelstad; Håkon Larsen; Jon Rogstad & Kari Steen-Johnsen (ed.),
Institutional Change in the Public Sphere: Views on the Nordic Model.
De Gruyter Open.
ISBN 978-3-11-054633-0.
Chapter 5.
s 99
- 117
Fulltekst i vitenarkiv.
-
Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2017). Willingness to discuss the publishing of religious cartoons. Spiral of silence in the private and public spheres, In Arnfinn Haagensen Midtbøen; Kari Steen-Johnsen & Kjersti Thorbjørnsrud (ed.),
Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere.
Cappelen Damm Akademisk.
ISBN 978-82-02-53503-2.
Chapter 3.
s 77
- 108
Fulltekst i vitenarkiv.
-
Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari; Wollebæk, Dag & Enjolras, Bernard (2017). Echo chamber and trench warfare dynamics in online debates. European Journal of Communication.
32(3), s 257- 273 . doi:
10.1177/0267323117695734
Fulltekst i vitenarkiv.
Vis sammendrag
In this article, we take issue with the claim by Sunstein and others that online discussion takes place in echo chambers, and suggest that the dynamics of online debates could be more aptly described by the logic of ‘trench warfare’, in which opinions are reinforced through contradiction as well as confirmation. We use a unique online survey and an experimental approach to investigate and test echo chamber and trench warfare dynamics in online debates. The results show that people do indeed claim to discuss with those who hold opposite views from themselves. Furthermore, our survey experiments suggest that both confirming and contradicting arguments have similar effects on attitude reinforcement. Together, this indicates that both echo chamber and trench warfare dynamics – a situation where attitudes are reinforced through both confirmation and disconfirmation biases – characterize online debates. However, we also find that two-sided neutral arguments have weaker effects on reinforcement than one-sided confirming and contradicting arguments, suggesting that online debates could contribute to collective learning and qualification of arguments.
-
Kumlin, Staffan; Wollebæk, Dag; Fladmoe, Audun & Steen-Johnsen, Kari (2017). Leap of Faith or Judgment of Deservingness? Generalized Trust, Trust in Immigrants and Support for the Welfare State, In Wim van Oorschot; Femke Roosma; Bart Meuleman & Tim Reeskens (ed.),
The Social Legitimacy of Targeted Welfare: Attitudes to welfare Deservingness.
Edward Elgar Publishing.
ISBN 9781785367205.
Chapter 15.
s 281
- 296
-
Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (2017). Boundary-making in the public sphere: Contestations of free speech, In Arnfinn Haagensen Midtbøen; Kari Steen-Johnsen & Kjersti Thorbjørnsrud (ed.),
Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere.
Cappelen Damm Akademisk.
ISBN 978-82-02-53503-2.
Ch. 1.
s 13
- 43
Fulltekst i vitenarkiv.
Vis sammendrag
Freedom of speech is a fundamental human right and considered a core value in liberal democracies. However, it is also one of our time’s most contested issues, constantly claimed either to be too wide-ranging, allowing continuous repression of minority groups, or too limited – restricting dissent and democratic deliberation. In this book we depart from conventional approaches of free speech, which tend to focus on whether specific types of public talk should be considered legally allowed or not. Instead, we study how boundaries of free speech are contested and negotiated through social processes which silence certain groups and opinions while amplifying others. Theoretically, we build on the concepts of boundaries and boundary-work. The study of symbolic and social boundaries has a long tradition in sociological and anthropological research, but is less used in current scholarship on free speech. We believe that this field of research can benefit from employing this perspective because it allows us to study the social processes through which boundaries of free speech are drawn, maintained and changed. How are boundaries of free speech defined – explicitly or implicitly – by institutional elites? And how are these boundaries perceived by the mainstream public and from the margins of the public sphere? These questions direct our attention to fundamental dynamics of the public sphere: Public debates are shaped by social mechanisms which silence certain groups and opinions, while amplifying the voice of others. These mechanisms create boundaries that are not (primarily) defined through judicial paragraphs, but rather barriers made of different types of perceived pressure, self-censorship, exclusion and stigma. Sometimes boundaries of free speech appear bright and clear-cut, based on a strong consensus regarding what opinions and groups are considered legitimate or illegitimate in the public sphere. However, they are more often blurred and ambiguous, leaving room both for explicit conflict over where the boundaries are or should be drawn, and for individual maneuvering in the public sphere based on assumptions about the subtle rules defining ‘the game’ of public participation. In a sociological perspective, we argue, the public sphere can be seen as a locus of ‘boundary struggles’: Constant debates over the boundaries of free speech shape the dynamics of public debates and gradually change what actors and opinions are granted a legitimate space in the public sphere.
-
Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Steen-Johnsen, Kari (2016). Ytringsfrihetens grenser i det flerkulturelle Norge. Nytt Norsk Tidsskrift.
33(1-2), s 21- 33 . doi:
10.18261/issn.1504-3053-2016-01-02-03
Vis sammendrag
Normative diskusjoner om ytringsfrihet bygger gjerne på bestemte empiriske forutsetninger, blant dem antakelser om at offentlig debatt enten har en «rensende» eller en «ekskluderende» karakter. Disse forutsetningene er imidlertid i liten grad undersøkt empirisk. I denne artikkelen bygger vi på surveyundersøkelser og kvalitative data og diskuterer den norske offentlighetens virkemåte, med særlig vekt på erfaringene til etniske og religiøse minoriteter. Funnene gir empirisk surstoff til normative diskusjoner om ytringsfrihetens grenser i det flerkulturelle Norge.
-
Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard (2016). The Fear of Offending: Social Norms and Freedom of Expression. Society (New Brunswick).
53(4), s 352- 362 . doi:
10.1007/s12115-016-0044-2
-
Steen-Johnsen, Kari; Ihlebæk, Karoline Andrea & Enjolras, Bernard (2016). News on new platforms: Norwegian journalists face the digital age, In Jeffrey C. Alexander; Elizabeth Butler Breese & Mariá Luengo (ed.),
The Crisis of Journalism Reconsidered: Democratic Culture, Professional Codes, Digital Future.
Cambridge University Press.
ISBN 9781107448513.
10.
s 190
- 210
Vis sammendrag
This collection of original essays brings a dramatically different perspective to bear on the contemporary 'crisis of journalism'. Rather than seeing technological and economic change as the primary causes of current anxieties, The Crisis of Journalism Reconsidered draws attention to the role played by the cultural commitments of journalism itself. Linking these professional ethics to the democratic aspirations of the broader societies in which journalists ply their craft, it examines how the new technologies are being shaped to sustain value commitments rather than undermining them. Recent technological change and the economic upheaval it has produced are coded by social meanings. It is this cultural framework that actually transforms these 'objective' changes into a crisis. The book argues that cultural codes not only trigger sharp anxiety about technological and economic changes, but provide pathways to control them, so that the democratic practices of independent journalism can be sustained in new forms.
-
Enjolras, Bernard & Steen-Johnsen, Kari (2015). Democratic governance and citizenship, In Philippe Eynaud; Jean-Louis Laville & Dennis Young (ed.),
Civil Society, the Third Sector and Social Enterprise: Governance and Democracy.
Routledge.
ISBN 9781138013315.
Chapter 11.
s 191
- 204
-
Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard (2015). Social Media and Civil Society Organizations (CSOS): Transformed Challenges for Governance, In Hugo Asencio & Rui Sun (ed.),
Cases on Strategic Social Media Utilization in the Nonprofit Sector.
IGI Global.
ISBN 9781466681880.
Chapter 9.
s 237
- 260
-
Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard (2015). Social research and Big Data – the tension between opportunities and realities, In Hallvard Fossheim & Helene C. Ingierd (ed.),
Internet Research Ethics.
Cappelen Damm Akademisk.
ISBN 978-82-02-48035-6.
Kapittel.
s 122
- 140
-
Steen-Johnsen, Kari; Brandsen, Taco; Greenspan, Itay; Fisher, Julie; Roitter, Mario; Simsek, Ali & Yamauchi, Naoto (2014). ISTR Voluntas Best Paper Award 2014. VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations.
25(6), s 1341- 1344 . doi:
10.1007/s11266-014-9510-x
-
Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Wollebæk, Dag (2013). Social media and mobilization to offline demonstrations: Transcending participatory divides?. New Media & Society.
15(6), s 890- 908 . doi:
10.1177/1461444812462844
Fulltekst i vitenarkiv.
-
Steen-Johnsen, Kari; Enjolras, Bernard & Wollebæk, Dag (2013). Sosiale medier, samfunnspolitisk deltagelse og kontroll. Internasjonal Politikk.
71(2), s 263- 273 Fulltekst i vitenarkiv.
-
Wollebæk, Dag; Steen-Johnsen, Kari; Enjolras, Bernard & Ødegård, Guro (2013). Rallying without Fear: Political Consequences of Terror in a High-Trust Society, In Samuel Justin Sinclair & Daniel Antonius (ed.),
The Political Psychology of Terrorism Fears.
Oxford University Press.
ISBN 978-0199925926.
Chapter 14.
s 246
- 266
-
Bjørnstad, Thor Christian & Steen-Johnsen, Kari (2012). Beyond Planning : The Implementation of a Worksite Health Promotional Scheme. Nordic Journal of Working Life Studies.
2(2), s 51- 70
Vis sammendrag
The aim of this article is to provide insight into how the presence of diverging organizational logics influences the outcome of worksite health promotion projects. The study is based on a one-year qualitative single-case study of the implementation of a health promotional physical exercise program in a transnational transport and logistics company based in Norway. While the program that was implemented was based on dominant logics in Norway, i.e., the emphasis on worker participation and influence, the organizational logics of the transport company defined company–worker relationships in other terms. We found that the logic of a highly specialized work organization that combined strict work distribution with a set of narrowly defined work tasks contradicted the logic that underpinned the health promotional program, and that this contradiction is an important reason why the initiative failed. We therefore conclude that in implementing health promotion projects at the workplace, there is a need to observe the relationship between logics related both to the project and to the organization.
-
Steen-Johnsen, Kari; Wollebæk, Dag & Enjolras, Bernard (2012). Sosiale medier endrer maktforhold. Dagbladet Politiken.
-
Strandbu, Åse & Steen-Johnsen, Kari (2012). Bourdieu knew more than how to play tennis! An empirically based discussion of habituation and reflexivity. Sport, Education and Society.
19(8), s 1055- 1071 . doi:
10.1080/13573322.2012.728527
-
Straume, Solveig & Steen-Johnsen, Kari (2012). On the terms of the recipient? Norwegian sports development aid to Tanzania in the 1980s. International Review for the Sociology of Sport.
47(1), s 95- 112 . doi:
10.1177/1012690210388454
Vis sammendrag
This article discusses the donor–recipient1 relationship in a sports development aid context, and identifies potential dilemmas occurring when aiming to give aid on the recipient’s terms. Using the case of the Norwegian sports development aid project Sport for All, it is argued that the Norwegian Confederation of Sports was clearly in control of the project throughout its various phases, and thus a contradiction between the discourse of equality and the actual practice was evident. It is demonstrated in the article that donor–recipient relationships are power relationships that are complex and unclear to the involved parties, and shown that the Confederation’s role is shaped through a web of power relationships. The article questions the assumption that civil society organizations such as the Norwegian Confederation are more apt to provide aid on equal terms than government agencies.
-
Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Ødegård, Guro (2012). Tillit i Norge etter 22. juli, I: Helge Skirbekk & Harald Grimen (red.),
Tillit i Norge.
Res Publica.
ISBN 9788282260367.
Kapittel.
s 29
- 58
-
Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Ødegård, Guro (2012). After Utøya: How a High-Trust Society Reacts to Terror - Trust and Civic Engagement in the Aftermath of July 22. PS: Political Science and Politics.
45(1), s 32- 37 . doi:
10.1017/S1049096511001806
-
Enjolras, Bernard & Steen-Johnsen, Kari (2011). Internetts effekt på sosial kapital og sivilt engasjement, I: Dag Wollebæk & Signe Bock Segaard (red.),
Sosial kapital i Norge.
Cappelen Damm AS.
ISBN 978-82-02-34529-7.
10.
s 245
- 266
-
Steen-Johnsen, Kari (2011). Særforbund i en brytningstid : mellom byråkrati, kommersialisme og frivillighet, I: Dag Vidar Hanstad; Gunnar Breivik; Mari Kristin Sisjord & Hans B. Skaset (red.),
Norsk Idrett - Indre spenning og ytre press.
Akilles forlag.
ISBN 978-82-7286-228-1.
Kapittel.
s 241
- 257
-
Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard (2011). Norway – towards a volatile civil society?, In Filip Wijkström & Annette Zimmer (ed.),
Nordic Civil Society at a Cross-Roads. Transforming the Popular Movement Tradition.
Nomos Verlagsgesellschaft.
ISBN 9783832954321.
kapittel.
s 55
- 71
-
Steen-Johnsen, Kari; Eynaud, Philippe & Wijkström, Filip (2011). On civil society governance: an emergent research field. VOLUNTAS - International Journal of Voluntary and Nonprofit Organizations.
22(4), s 555- 565 . doi:
10.1007/s11266-011-9211-7
-
Steen-Johnsen, Kari (2010). New Wine in Old Bottles? Traditional Voluntary Organizations and Changing Forms of Community, In Matthias Freise; Vaidelyte Egle & Mikka Pyykkönen (ed.),
A Panacea for all Seasons? Civil Society and Governance in Europe, Vol. 5.
Nomos Verlagsgesellschaft.
ISBN 978-3-8329-4787-3.
-.
s 223
- 238
-
Steen-Johnsen, Kari & Kirkegaard, Kasper Lund (2010). The history and organization of fitness exercise in Norway and Denmark. Sport in Society.
13(4), s 609- 624
Vis sammendrag
This essay examines the development and organization of fitness exercise within Scandinavia in the latter half of the twentieth century. Based on a combination of qualitative and quantitative data from Denmark and Norway, contemporary differences in the distribution and organization of fitness exercise in these two countries are identified. Compared to Norway, Denmark has a relatively weakly developed for-profit fitness sector, combined with a strong tradition for fitness exercise within the non-profit sector. The relative conceptual and organizational openness of the non-profit Danish gymnastics tradition and the adaptive work conducted by for-profit fitness entrepreneurs in Norway in the 1990s are presented as conditions that have led to this situation. The essay thus concludes that even though the Scandinavian welfare states share many overall national characteristics and values, the conditions for the introduction and development of new exercise forms differ, and must be studied specifically in relation to their national context.
-
Breivik, Gunnar & Steen-Johnsen, Kari (2009). Siste sats : noen avsluttende bemerkninger, I: Iver Brynild Neumann & Kari Steen-Johnsen (red.),
Meningen med idretten.
Unipub forlag.
ISBN 978-82-7477-448-3.
Kap..
s 273
- 281
-
Solberg, Harry Arne; Hanstad, Dag Vidar & Steen-Johnsen, Kari (2009). The challenges of producing popular sports contests: a comparative study of biathlon and cross-country skiing. International Journal of Sports Marketing & Sponsorship.
10(2), s 171- 189
Vis sammendrag
This article analyses how different configurations of stakeholders create opportunities for the production of popular TV sports contests. Based on qualitative methodologies, biathlon and cross-country skiing are used as contrasting cases. The paper concludes that the relative success of the International Biathlon Union is due to a favourable network position in relation to stakeholders. By comparison, the International Ski Federation suffers from a weak position within a dense stakeholder network.
-
Steen-Johnsen, Kari (2009). Jeg, meg og musikken : på leting etter meningen med musikken, I: Iver Brynild Neumann & Kari Steen-Johnsen (red.),
Meningen med idretten.
Unipub forlag.
ISBN 978-82-7477-448-3.
Kap..
s 203
- 221
Se alle arbeider i Cristin
-
Engelstad, Fredrik; Larsen, Håkon; Rogstad, Jon & Steen-Johnsen, Kari (ed.) (2017). Institutional Change in the Public Sphere: Views on the Nordic Model.
De Gruyter Open.
ISBN 978-3-11-054633-0.
269 s.
Vis sammendrag
The main focus of the book is institutional change in the Scandinavian model, with special emphasis on Norway. There are many reasons to pay closer attention to the Norwegian case when it comes to analyses of changes in the public sphere. In the country’s political history, the arts and the media played a particular role in the processes towards sovereignty at the beginning of the 20th century. On a par with the other Scandinavian countries, Norway is in the forefront in the world in the distribution and uses of Internet technology. As an extreme case, the most corporatist society within the family of the “Nordic Model”, it offers an opportunity both for intriguing case studies and for challenging and refining existing theory on processes of institutional change in media policy and cultural policy. It supplements two recent, important books on political economy in Scandinavia: Varieties of Liberalization and the New Politics of Social Solidarity (Kathleen Thelen, 2014), and The Political Construction of Business Interests (Cathie Jo Martin and Duane Swank, 2013). There are further reasons to pay particular attention to the Scandinavian, and more specifically the Norwegian cases: (i) They are to varying degrees neo-corporatist societies, characterized by ongoing bargaining over social and political reform processes. From a theoretical perspective this invites reflections which, to some extent, are at odds with the dominant conceptions of institutional change. Neither models of path dependency nor models of aggregate, incremental change focus on the continuous social bargaining over institutional change. (ii) Despite recent processes of liberalization, common to the Western world as a whole, corporatism implies a close connection between state, public sphere, cultural life, and religion. This also means that institutions are closely bundled, in an even stronger way than assumed for example in the Varieties of Capitalism literature. Furthermore, we only have scarce insight in the way the different spheres of corporatism are connected and interact. In the proposed edited volume we have collected historical-institutional case studies from a broad set of social fields (a detailed outline of contents and contributors is attached): • Critical assessments of Jürgen Habermas’ theory of the public sphere • Can the public sphere be considered an institution? • The central position of the public sphere in social and political change in Norway • Digital transformations and effects of the growing PR industry on the public sphere • Institutionalization of social media in local politics and voluntary organizations • Legitimation work in the public sphere • freedom of expression and warning in the workplace • “Return of religion” to the public sphere, and its effects.
-
Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (ed.) (2017). Boundary Struggles : Contestations of Free Speech in the Norwegian Public Sphere.
Cappelen Damm Akademisk.
ISBN 978-82-02-53503-2.
323 s.
Vis sammendrag
Freedom of speech is a fundamental human right and a core value in liberal democracies. It is also, however, one of our time’s most contested issues, constantly claimed to be either too wide-ranging, at the peril of vulnerable minority groups, or too limited, restricting dissent and democratic deliberation. Employing a sociological lens on the dynamics of the public sphere, this book investigates how the boundaries of free speech are contested and negotiated through social processes which silence certain groups and opinions while amplifying others. The book focuses on key topics in current free speech debates – immigration, religion and culture. Drawing on population-representative survey data, media analysis and in-depth interviews, the authors paint a broad picture of how boundaries of free speech are defined and maintained, experienced and challenged, in the rapidly changing Norwegian public sphere. The analyses in this book build on four years of work on a large-scale project called The Status of Freedom of Speech in Norway, funded and initiated by the Fritt Ord foundation. The book presents the key findings of the second round of this project.
-
Ødegård, Guro; Loga, Jill; Steen-Johnsen, Kari & Ravneberg, Bodil (2014). Fellesskap og forskjellighet : integrasjon og nettverksbygging i flerkulturelle lokalsamfunn.
Abstrakt forlag.
ISBN 978-82-7935-355-3.
200 s.
Vis sammendrag
Hva kan de frivillige organisasjonene og sivilsamfunnet bidra med i lokale integrasjonsprosesser- og hva kan de ikke bidra med? Basert på intervjuer og feltarbeid i fire ulike lokalsamfunn, peker forfatterne av Fellesskap og forskjellighet på mekanismer som bidrar til å hemme og fremme integrasjon gjennom sivilsamfunnet, men også mekanismer som bidrar til å bygge nye fellesskap. Boken bygger på teorien om sosial kapital og diskuterer forholdet mellom sammenbindende, brobyggende og lenkende kapital. Forfatterne peker på betingelser i sivilsamfunnet som bidrar til dannelsen av nettverk, tillit og samarbeid mellom mennesker, men også på rollen lokale myndigheter har når det kommer til å innrette frivillighets- og integrasjonspolitikk på en klok og inkluderende måte – og forankre den.
-
Enjolras, Bernard; Karlsen, Rune; Steen-Johnsen, Kari & Wollebæk, Dag (2013). Liker - liker ikke : sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet.
Cappelen Damm Akademisk.
ISBN 9788202381929.
230 s.
Vis sammendrag
Hvordan påvirker sosiale medier samfunnsengasjement, demokratisk deltakelse og offentlighet? Bidrar sosiale medier til å styrke eller svekke mobiliseringen rundt samfunnspolitiske spørsmål? Hvordan endrer sosiale medier den offentlige samtalen? Liker – liker ikke bygger på omfattende undersøkelser av nordmenns bruk av sosiale medier. Den går inn i en rekke sentrale debatter knyttet til sosiale medier, blant annet om digitale skiller, slacktivisme, ekkokamre, ekstremisme og cyberbalkanisering, og inneholder flere overraskelser: En person som «liker» en protestgruppe på Facebook har omtrent like stor sannsynlighet for å bli rekruttert til en demonstrasjon som et medlem av en frivillig organisasjon. En av tre nordmenn deltar i politiske debatter på nettet, og disse har omtrent det samme synet på innvandringspolitikk, økonomisk politikk, miljøpolitikk og en rekke andre spørsmål som nordmenn flest. Leserne av innvandringskritiske blogger leser i de fleste tilfeller også blogger skrevet av innvandringsliberalere, og leserne av høyreorienterte blogger leser oftest også venstreorienterte blogger. Boka nyanserer utopiene og dystopiene som ofte knyttes til sosiale medier. Den drøfter kritisk konsekvensene for offentlighet, forskyvninger mellom offentlig og privat, personvern og ytringsfrihet og gir nye teoretiske perspektiver for å forstå disse endringene. Boka passer for studenter innen medie- og samfunnsfag og er nødvendig lesning for alle som vil forstå hva sosiale medier gjør med samfunnet vårt.
-
Neumann, Iver Brynild & Steen-Johnsen, Kari (red.) (2009). Meningen med idretten.
Unipub forlag.
ISBN 978-82-7477-448-3.
303 s.
Se alle arbeider i Cristin
-
Fladmoe, Audun; Sætrang, Synne; Eimhjellen, Ivar; Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard (2016). Nordmenns bidrag i flyktningsituasjonen 2015/2016. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2016-6. Fulltekst i vitenarkiv.
Vis sammendrag
Basert på en spørreundersøkelse om frivillig innsats gjennomført før og etter de økte flyktning- og aslylankomstene høsten 2015, ser vi i denne rapporten nærmere på nordmenns bidrag i forbindelse med flyktningsituasjonen. Hvordan ble folk rekruttert, hvem bidro og hva gjorde de? Hvilken rolle spilte nye, uformelle initiativer sammenlignet med de tradisjonelle organisasjonene? Rapporten viser at om lag én av tre nordmenn bidro, enten med å donere penger, klær, mat og utstyr, eller med frivillig innsats. De aller fleste som bidro var tidligere organisasjonsfrivillige, og det var også en overrepresentasjon av høyt utdannede og personer som stemmer på Rødt, SV, MDG eller Krf. Blant «nye» frivillige (som ikke deltok i organisasjonsfrivillighet i 2014) var kvinner overrepresentert. Selv om nye frivillige initiativ og sosiale medier har fått mye oppmerksomhet, var tradisjonelle frivillige organisasjoner den viktigste kanalen for bidragene. Mer enn halvparten bidro i regi av en frivillig organisasjon, mens til sammen én av fem bidro i regi av et nyopprettet initiativ eller gjennom egenorganisering. Studien understreker hvordan nye og mer uformelle organiseringsformer fremstår som et viktig supplement til de etablerte frivillige organisasjonene. Mens de sistnevnte særlig bidro med innsamling av penger, har nyopprettede initiativ i større grad organisert innsamling og utdeling av klær, mat og utstyr. Omfanget av bidragene viser at det norske sivilsamfunnet har et stort mobiliseringspotensiale i krevende situasjoner.
-
Steen-Johnsen, Kari; Fladmoe, Audun & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). Ytringsfrihetens grenser: Sosiale normer og politisk toleranse. Fulltekst i vitenarkiv.
Vis sammendrag
Denne rapporten handler om ytringsfrihetens grenser i Norge. Diskusjoner om ytringsfrihet handler gjerne om hvorvidt de grensene som settes av aktuell lov er de adekvate, og om hvilke sosiale og etiske grenser som kan eller bør trekkes innenfor rammene jussen setter. Hvor de sosiale og juridiske grensene for ytringsfriheten går aktualiseres blant annet i spenningsforholdet mellom retten til å ytre seg fritt på den ene siden, og retten til vern mot hatytringer og forfølgelse på etnisk, religiøst eller annet grunnlag, på den andre. Det er dette spenningsforholdet som særlig er temaet for denne rapporten. Rapporten springer ut av prosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords Monitorprosjekt», som nå er i sin andre runde. I den første runden av prosjektet studerte vi holdninger til og erfaringer med ytringsfrihet i den norske befolkningen og utvalgte grupper, i en bredt anlagt studie. I denne andre runden går vi dypere inn i de prosessene der grensene trekkes for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet.
-
Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Karlsen, Rune (2014). Valgkampen 2013 på Twitter : Sosiale medier som kritisk offentlighet. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2014:003. Fulltekst i vitenarkiv.
Vis sammendrag
Rapporten analyserer aktiviteten på Twitter under valgkampen 2013, med utgangspunkt i alle twittermeldinger om partier, partiledere og utvalgte politiske saker i perioden 01.06 til 08.09.13. Vi viser hvilken oppmerksomhet de ulike partiene og partilederne fikk i valgkampens ulike faser, og hvordan denne oppmerksomheten henger sammen med den TV-sendte valgkampen og med andre forhold. Vi analyserer også tonen i det som tvitres, og fordelingen mellom positive, negative og nøytrale twittermeldinger om partier og partiledere. Til slutt analyserer vi også partiledernes effektivitet i å nå ut til velgerne. Basert på disse analysene stiller vi tre spørsmål om mulige endringer i norsk valgkamp: om Twitter vil bidra til at styrkeforholdet mellom partiene endres, til at mediene får konkurranse i sin makt til å sette agenda, og til endringer i relasjonen mellom partier, politikere og velgere. Vi mener at det foregår en parallell forsterkning og utjevning når det gjelder styrkeforhold mellom partier og partiledere. De største partiene får størst oppmerksomhet, men også mindre aktører kan nå ut med sine budskap under gitte omstendigheter. twitteragendaen er nært, men ikke entydig, knyttet til den TV-sendte valgkampen. Overordnet fremstår Twitter som et kritisk forum, som utvider offentligheten og gir opphav til en mer mangfoldig debatt. -
-
Enjolras, Bernard; Rasmussen, Terje & Steen-Johnsen, Kari (red.) (2014). Status for ytringsfriheten i Norge: Hovedrapport fra prosjektet. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. -. Fulltekst i vitenarkiv.
-
Staksrud, Elisabeth; Steen-Johnsen, Kari; Enjolras, Bernard; Gustafsson, Maria Helena; Ihlebæk, Karoline Andrea; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Sætrang, Synne; Trygstad, Sissel & Utheim, Maria (2014). Ytringsfrihet i Norge : Holdninger og erfaringer i befolkningen : Resultater fra befolkningsundersøkelsen 2014. Rapport – Institutt for samfunnsforskning. 2014. Fulltekst i vitenarkiv.
Vis sammendrag
Denne rapporten presenterer hovedresultatene fra den representative befolkningsundersøkelsen gjennomført som en del av det Fritt Ord-støttede prosjektet «Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt». Den presenterer også data fra fire andre spørreundersøkelser gjennomført av prosjektet. Rapporten er strukturert etter åtte ulike hovedtema: Tillit og trygghet, ytringsfriheten veid opp mot andre hensyn, ytringsfrihetens grenser, erfaringer med ytringsfrihet, befolkningens holdninger til trusler om terror, overvåkning og kontroll, medier og ytringsfrihet og arbeidsliv og ytringsfrihet.
-
Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Ødegård, Guro (red.) (2012). Deltagelse i frivillige organisasjoner : Forutsetninger og effekter. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2012-4. Fulltekst i vitenarkiv.
Vis sammendrag
Gjennom fem selvstendige kapitler tar denne rapporten for seg forutsetninger for og effekter av deltagelse i frivillige organisasjoner. Fokus legges spesielt på de som deltar i minst grad, de med lave sosioøkonomiske ressurser samt etniske minoriteter. I tillegg har rapporten et spesielt fokus på barn og unge. De første tre kapitlene, rapportens del 1, tar for seg forutsetninger for deltagelse. Her belyses først hvordan sosial bakgrunn og økonomi påvirker barns og unges medlemskap. Deretter diskuteres betydningen av sosial forankring og sosiale bakgrunnsfaktorer for medlemskap i befolkningen generelt. I del 1 presenteres også en kvalitativ studie av fire lokalsamfunn, der vi har undersøkt hvilke deltagelsesbarrierer som finnes for barn- og unge med minoritetsbakgrunn. I rapportens del 2 diskuteres de effektene unge får av deltagelse i frivillige organisasjoner. Først undersøkes forutsetningene for at unge forblir aktive i organisasjonssamfunnet i overgangen til voksenlivet. Deretter analyseres betydningen organisasjonsdeltagelse har for deltagelse i arbeidsmarkedet og for sannsynligheten for å ta utdanning.
-
Steen-Johnsen, Kari; Enjolras, Bernard & Kruse, Anja Emilie (2012). Nettverkssamfunn og frivillige organisasjoner. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2012-1. Fulltekst i vitenarkiv.
Vis sammendrag
Denne rapporten undersøker konsekvensene av nettverkssamfunnet for frivillige organisasjoner. Basert på tre casestudier; av Amnesty International Norge, Natur og Ungdom og Hyperion – Norsk Forening for Fan-tastiske Fritidsinteresser, beskriver vi ulike strategier for bruk av digitale verktøy, samt potensielle konse-kvenser for organisasjonenes medlemskontakt og deres samfunnsrolle. Følgende problemstillinger blir belyst i rapporten: I hvilken grad og på hvilke måter tar de frivillige organisasjonene i bruk nettverksteknologi? Hvilke konsekvenser har fremveksten av digitale nettverksmedier for medlemsdemokrati og -innflytelse? Hvilke konsekvenser har fremveksten av digitale nettverksmedier for frivillige organisasjoners sam-funnsrolle? Hvilke organisatoriske konsekvenser og utfordringer stiller nettverkssamfunnet frivillige organisasjoner overfor?
-
Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Ødegård, Guro (2012). Ett år etter 22.juli. Har rosetoget gått?. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 2012-5. Fulltekst i vitenarkiv.
Vis sammendrag
Rapporten analyserer om terrorangrepene 22. juli har endret befolkningens tillit og samfunnsengasjement. Perioden rett etter angrepene var preget av samling rundt den politiske ledelsen og sterkt samhold og fellesskap. I august 2012 er samfunnsengasjementet, tilliten mellom mennesker og tilliten til institusjoner omtrent tilbake på samme nivå som før terroren. Ungdom føler imidlertid i større grad enn de over 25 at Norge har endret seg etter 22. juli. Terroren har verken ført til samfunnskollaps eller et permanent rosetog. Samtidig føler mange at Norge nå er noe mer preget av frykt og utrygghet enn før. Støtten til overvåkingstiltak for å sikre oss mot terror har økt. Dette har sammenheng med den sterke tilliten befolkningen tradisjonelt har hatt, og fortsatt har, til statlige myndigheter. De siste dataene er samlet inn i en spesiell sammenheng, rett etter at 22. julikommi-sjonen la fram sin rapport. Vi kan derfor ikke fastslå om støtten til overvåkningstiltak er et stemningsbilde eller en mer varig endring i opinionen.
-
Ødegård, Guro; Steen-Johnsen, Kari & Ravneberg, Bodil (2012). Rekruttering av barn og unge til frivillige organisasjoner - Barrierer, tiltak og institusjonelt samarbeid. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 4.
-
Steen-Johnsen, Kari; Lidén, Hilde & Aarset, Monica Five (2011). Offentlig innsats mot tvangsekteskap : Sluttrapport - evaluering av handlingsplanen mot tvangsekteskap. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2011:007. Fulltekst i vitenarkiv.
Vis sammendrag
I denne sluttrapporten i evalueringen av Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011) fokuserer vi på effekten av handlingsplanen som helhet etter tre års virketid. Rapportens første kapittel trekker opp bakgrunnen for det aktuelle arbeidet mot tvangsekteskap, både når det gjelder politikkforankring og organisering. Vi sammenfatter også noen av de sentrale utfordringer i det offentliges arbeid mot tvangsekteskap i de tidligere fasene av handlingsplanarbeidet. Rapportens andre kapittel presenterer funnene fra en kartleggingsundersøkelse gjennomført i det lokale hjelpeapparatet, ved skolene og utenriksstasjonene. Vi diskuterer omfang av saker, samarbeid og flaskehalser i det lokale hjelpearbeidet. Materialet tyder på at det eksisterer store lokale variasjoner når det gjelder lokalt samarbeid. Politiet og barnevernet fremstår som svært sentrale i samarbeidet rundt saker, mens NAV og skolene i svakere grad er involvert i det lokale samarbeidet. I kartleggingen har vi også sett på hva som er de viktigste flaskehalsene for de lokale instansene per 2011. Egen kompetanse peker seg ut som en viktig flaskehals, i tillegg er oppfølging av den utsatte og dennes familie en flaskehals, og dessuten tilgang på relevante botilbud. Det siste kapitlet i sluttrapporten diskuterer på hvilke måter planarbeidet har bidratt til kunnskapsutvikling og forankring av arbeidet mot tvangsekteskap, på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Når det gjelder det lokale nivået påpekes det for det første at det er viktig å videreføre arbeidet med lokal forankring. En nøkkel er utviklingen av helhetlige, lokale samarbeidsmodeller. Et annet sentralt arbeidsfelt knyttet til det lokale nivået er å arbeide videre for å integrere enkeltetater. Dette gjelder både NAV, skolene og dessuten helsesektoren. Det regionale nivået blir viktig i styrkingen av disse lokale etatene. Når det gjelder det nasjonale nivået peker vi på at gode samarbeidsstrukturer og arbeidsformer er i ferd med å falle på plass mellom de involverte departementene. Vi påpeker også at Bufdir og IMDi har styrket seg som knutepunkter for kunnskapsutvikling og nettverksbygging i perioden, men peker på at tiden nå er inne til å systematisere, dokumentere og kvalitetssikre denne kunnskapen. Blant våre anbefalinger knyttet til det nasjonale nivået er å videreføre arbeidet med å integrere Arbeids- og Velferdsetaten i arbeidet mot tvangsekteskap, samt arbeidet for å integrere HOD i sterkere grad. I den kommende perioden mener vi også at man i tillegg til å dokumentere kunnskap som er utviklet, må arbeide for å gjøre den allment tilgjengelig både for enkeltpersoner og for hjelpeapparatet. Til slutt i rapporten løftes spørsmålet om videre forankring av arbeidet mot tvangsekteskap, etter 2012.
-
Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Ødegård, Guro & Steen-Johnsen, Kari (2011). Hva gjør terroren med oss som sivilsamfunn?. Rapport fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. Notat.
Vis sammendrag
Terrorhendelsene som har rammet Norge den 22. juli har sjokkert oss alle. Hendelsene kaller på refleksjon, debatt og ettertanke. Dette notatet har som mål å gi et bidrag til den offentlige samtalen. Dataene som danner grunnlag for rapporten springer ut av pågående forskning ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, samt et NFR-finansiert prosjekt med tittelen «Social media and the new public sphere – consequences for democracy and citizenship». Vi håper at vår analyse av disse dataene kan bidra til innsikt i noen av de umiddelbare samfunnsmessige ettervirkningene av terrorhendelsene, først og fremst knyttet til tillit, mobilisering gjennom sosiale medier og sivilt og politisk engasjement.
-
Steen-Johnsen, Kari; Lidén, Hilde & Aarset, Monica Five (2010). Handlingsplan mot tvangsekteskap: Evaluering av utvalgte tiltak. Andre delrapport, juni 2010. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2010:007. Fulltekst i vitenarkiv.
Vis sammendrag
om del av ISFs oppdrag med å følgeevaluere arbeidet med Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011) skal det leveres årlige delrapporter.Denne andre rapporten i rekken tar for seg sju av enkelttiltakene i planen, og diskuterer effekten av dem. Dette brukes som utgangspunkt for å reflektere over arbeidet med handlings-planen i sin helhet. De sju enkelttiltakene er: Minoritetsrådgiverordningen ved videregående skoler (tiltak 4) og integreringsrådgiverordningen ved uten-riksstasjonene (tiltak 31) Botilbudene for utsatte for tvangsekteskap over og under 18 år (tiltak 27 og 28). Drammensprosjektet (tiltak 23) og Kompetanseteamet (tiltak 19). Tilskuddsordningen til frivillige organisasjoners holdningsskapende arbeid (tiltak 17) Rapporten konkluderer med at handlingsplanen har ført til en styrking både av hjelpetiltak og av det forebyg-gende arbeidet mot tvangsekteskap. Når det gjelder hjelpetiltak fremheves Drammensprosjektet som et eksempel på gode modeller for lokalt samarbeid. Det er svært viktig at arbeidet med å formidle slike lokale samarbeidsprosjekter intensiveres i tiden fremover. Videre har botilbudene blitt styrket med nye plasser, og kanalene inn i tilbudet er blitt flere, blant annet gjennom minoritets- og integreringsrådgivernes arbeid. Samtidig peker vi på at det synes å ha oppstått en glipe mellom de frivillig organiserte kanalene for hjelp og hjelpeapparatet, og at det eksisterer huller i inngangsfasen til tilbudene. Det vil være et mål både innenfor hjelpetilbudet og det forebyggende arbeidet å utforme en plattform for samvirke mellom offentlige og ikke-offentlige aktører som kan sikre gjensidighet, kompetanseoppbygging og langsiktighet. Rapporten retter et spesielt fokus mot samarbeid og koordinering mellom ulike aktører innenfor tvangsek-teskapsfeltet og konkluderer med at dette bør styrkes. Et sentralt punkt er at forankringen av arbeidet i skole-sektoren går langsomt, og at det i det videre arbeidet kreves sterkere samordning med skolemyndighetene på ulike nivåer. Videre mener vi at arbeidet på regionalt nivå bør gjennomtenkes og utredes med tanke på samordning. Med utgangspunkt i ulike tiltak bygges det nå nettverk og kompetanse både på lokalt og regio-nalt nivå, men disse krysser sektorområder og er til dels lite samordnet. Dette hemmer både kompetanseut-vikling og mulighet til å gi hjelp på tilpassede måter. I rapportens avsluttende diskusjon gjør rapporten en vurdering av forankringen arbeidet med handlingsplanen så langt har hatt, samt gjør refleksjoner om videre forankring av arbeidet, med tanke på mainstreaming i andre arbeids- og politikkfelter. Rapporten tar til orde for at det arbeides for en videreføring av arbeidet i form av en ny, felles handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Rapporten foreligger kun i digitalt format.
-
Steen-Johnsen, Kari & Lidén, Hilde (2009). Evaluering av handlingsplan mot tvangsekteskap : første delrapport, juni 2009. Rapport - Institutt for samfunnsforskning. 2009:009. Fulltekst i vitenarkiv.
Vis sammendrag
Som del av Institutt for Samfunnsforsknings oppdrag med å følgeevaluere arbeidet med Handlingsplan mot Tvangsekteskap (2008 - 2011) skal det leveres årlige delrapporter. Denne første delrapporten fokuserer på to hovedtemaer: 1) forankring av arbeidet mot tvangsekteskap i det offentlige tjenesteapparatet og 2) de sentrale forutsetninger som er lagt for implementering av handlingsplanen gjennom tiltak, ansvarsfordeling og styrings- og koordineringsordninger. Rapporten tar som utgangspunkt at arbeidet med handlingsplanen innebærer at kompetanse om tvangsekteskap skal utvikles og forankres bredt i det offentlige tjenesteapparatet. Vi skiller mellom tre former for arbeidsprosesser knyttet til tvangsekteskap: håndtering av enkeltsaker, beredskapsbygging, samt bredere forebyggende arbeid. Et hovedpoeng er at læring i det offentlige tjenesteapparatet må ta utgangspunkt i de konkrete erfaringene som høstes gjennom disse arbeidsprosessene. Dette innebærer blant annet at man må ha gode systemer for å bringe sammen førstelinjetjenestenes erfaringer lokalt og regionalt. I forhold til det første temaet konkluderer rapporten med at det er et stort uttrykt kompetansebehov i førstelinjetjenesten. Samtidig fremgår det av undersøkelsen at det eksisterer interessante erfaringer lokalt, både når det gjelder håndtering av saker og når det gjelder samarbeidsformer. Gjennom minoritets- og integreringsrådgiverordningene utvikles det også nye arbeidsformer innenfor feltet. Et hovedanliggende for de som har ansvaret for implementering av handlingsplanen er å sørge for at disse ulike typene erfaring dokumenteres og at kompetanse utveksles på tvers av lokalmiljøer og kompetanseområder. I forhold til det andre temaet, forutsetningene som er lagt for implementering av planen, konkluderer rapporten med at de fleste tiltak er igangsatt og de følges opp gjennom rapportering og departementskoordinering. Det er likevel behov for styrket innsats, både i forhold til koordinering og formidling av kompetanse gjennom regionale ledd og i forhold til koordinering på tvers av departementer og direktorater når det gjelder kompetanseutvikling. Rapporten peker også på et behov for sterkere koordinering av sentrale organers rolle i håndtering av enkeltsaker.
Se alle arbeider i Cristin
-
Steen-Johnsen, Kari & Fladmoe, Audun (2019). How wide is the acceptance in the general public to publish religious cartoons in mass media? Evidence from a Norwegian survey experiment.
-
Solheim, Øyvind Bugge; Steen-Johnsen, Kari; Enjolras, Bernard; Winsvold, Marte; Herreros, Francisco; Gadarian, Shana & Oksanen, Atte (2018). Terrorism, emotion and trust in Muslims.
-
Steen-Johnsen, Kari (2018). Media, misinformation and polarization.
-
Sundet, Vilde Schanke & Steen-Johnsen, Kari (2018). “We have a Chrisis. Again!” How Norwegian Media Industry Players Talk about Media Change and the Need for Media Policy Actions.
-
Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Steen-Johnsen, Kari & Thorbjørnsrud, Kjersti (2017). Utstøting og selvsensur truer ytringsfriheten i Norge. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
Vis sammendrag
En fungerende offentlighet er sannhetssøkende, bygger på utveksling av rasjonelle argumenter og er åpen for kritisk meningsbrytning. Men fungerer offentligheten slik i praksis, eller bidrar trusler, stigmatisering og selvsensur til en fattigere felles offentlighet, der bestemte grupper og synspunkter forsvinner? Etter over fire års empirisk arbeid i prosjektet Status for ytringsfriheten i Norge er vår konklusjon at den norske offentligheten ikke lever opp til slike idealer. Utstøting og selvsensur er to sentrale mekanismer som regulerer hvem som deltar og hva som ytres i norsk offentlighet.
-
Steen-Johnsen, Kari (2017). Disruption, Social Capital and Resilience. Innlegg ved avslutningskonferanse, SAMRISK II.
-
Steen-Johnsen, Kari (2017). Norwegian public debate - echo chambers, hate speech and polarization?.
-
Steen-Johnsen, Kari (2017). Om toleransens förutsättningar och hållbarhet - en kommentar til Wallman Lundåsen och Trägårdh, I: Erik Lundberg (red.),
Toleransens mekanismer : en antologi.
Forum för levande historia.
ISBN 978-91-86261-61-0.
4.
s 100
- 114
-
Steen-Johnsen, Kari & Sundet, Vilde Schanke (2017). "Digitalization, globalization and the condition for national media policies - a field perspective".
Vis sammendrag
This paper aims to develop a theoretical perspective fit to study the conditions for media policy formation in times of change, using an organizational field approach in combination with theories of policy development. The theory of Strategic Action Fields (SAF) offers a meso-level view of how organizations and actors in media fields interact, and how their respective opportunities for influencing policy are structured by the state of the field and their respective positions. This view of the organizational interaction is linked to the Multiple Streams Approach (MSA) to policy making, that maintains that change occurs when policy entrepreneurs are able to couple problem, policy and politics streams. Both approaches stress how certain cognitive models or frames, are crucial to social and political change and to the influence of different actors. The authors argue that this combined theoretical framework fills an analytical gap in the media policy literature by providing a systematic and holistic view of policy change through organizational interaction, with an explicit theory of power and strategic action.
-
Steen-Johnsen, Kari & Winsvold, Marte Slagsvold (2017). Islamic terrorism, out-group trust and the motivation to control.
Vis sammendrag
In this article we use survey experiments from a Norwegian population study (N=1512) to examine the relationship between terror threat and out-group trust, focusing on the effects of the motivation to control prejudice and of emotional responses to a hypothetical terror threat. In the survey, respondents were exposed to a news story that described an ISIS threat scenario, involving a specific terrorist threat against public buildings in Oslo. We analyze how the terror threat scenario affects the respondents’ trust in Muslims in general and whether the effect of the threat is contingent on their motivation to control prejudice and on the emotions generated by the news story. The analysis shows that contrary to expectations, exposure to the news story makes respondents report higher levels of trust in Muslims. Motivation to control prejudice has a strong positive effect on trust, and the effect is stronger with the respondents who get most scared by the news story.
-
Bjørgo, Tore; Steen-Johnsen, Kari & Thorsen, Dag Einar (2016, 05. april). Intervju om samfunnsmessige konsekvenser av terrorisme. [Radio].
Ekko, NRK P2.
-
Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Gadarian, Shana (2016). Social media use and fear levels after the Paris 2015 attacks. A comparative study.
-
Fladmoe, Audun; Sætrang, Synne; Eimhjellen, Ivar; Steen-Johnsen, Kari & Enjolras, Bernard (2016). Nordmenn stiller opp når det trengs. NRK Ytring.
-
Steen-Johnsen, Kari; Fladmoe, Audun & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). Hvor går ytringsfrihetens grenser?. Vox publica.
Vis sammendrag
Ett år etter angrepene mot Charlie Hebdo stiller mange spørsmålet om ytringsfriheten i Norge trues av selvsensur og en polarisert offentlig debatt. I en ny rapport studerer vi hvordan befolkningen vurderer grensene for hva som kan og bør ytres i Norge. Avhenger for eksempel takhøyden for kritikk av religion av hvilken form den har og hvilken religion kritikken rettes mot? Og er det forskjell på kritikk av religion og kritikk av konkrete grupper av troende, som muslimer eller kristne? Dette er noen av spørsmålene vi stilte da vi høsten 2015 gjennomførte en ny befolkningsundersøkelse om hvor grensene går for hva som kan ytres og ikke ytres i norsk offentlighet.
-
Steen-Johnsen, Kari; Fladmoe, Audun & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). Sommes-nous Charlie?. ReligionGoingPublic.
Vis sammendrag
Publisering av karikaturtegninger har det siste tiåret formet globale debatter om ytringsfrihetens grenser. Angrepet på Charlie Hebdo i 2015 satte igjen karikaturspørsmålet på medienes dagsorden.
-
Steen-Johnsen, Kari; Fladmoe, Audun & Midtbøen, Arnfinn Haagensen (2016). Åpne for krenkelser. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
s 11- 11
-
Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Steen-Johnsen, Kari (2015). Ethnic boundaries and the public sphere: Minority experiences with public debate in multicultural Norway.
Vis sammendrag
A major challenge in liberal democracies is to preserve the fundamental principle of freedom of speech while simultaneously protecting ethnic and religious minorities from hate speech, racism and discrimination. Often, studies related to freedom of speech in multicultural contexts employ a normative-legal perspective, discussing the constitutional and legal limits to public speech and the extent to which such limits are justifiable in light of the principles of liberal democracy. This paper offers a more sociological approach, drawing on two complementary data sources: First, we use survey data to study differences in the access to and the experiences with the public sphere in Norway among the white majority population and in a subsample of the ‘non-Western’ immigrant population. Second, we use qualitative interviews with 17 media-experienced individuals with different ethnic and religious minority backgrounds to explore more in depth the personal costs of participating in public debates. The survey data reveal that non-Western migrants tend to receive negative comments attributed to their race, religion and ethnic background, while the white majority report that negative comments are mainly based on the content of their argument. Further, while 19 per cent in the majority sample hesitate to participate in the public sphere again if they have had negative experiences, the same goes for 36 per cent of the minority sample. Focusing on the access to the mediated public sphere as well as the experiences with and the consequences of public engagement, the qualitative data provides more nuances to this picture: Minority interviewees born and raised in Norway tend to experience the public sphere as more inclusive than the immigrant generation. And although all interviewees report having negative experiences, the gravity of these experiences seems mediated by their gender, the topics they usually debate, and their positions in controversial issues. We use theories of ethnic boundary-making and particularly Alba’s (2005) distinction between bright and blurred boundaries in order to discuss the implications of these findings. The fact that many descendants of immigrants in Norway today participate in public debates and posit a range of different political, religious and ideological positions, is in itself a token of a changing ‘mainstream’ and contributes to blur ethnic boundaries. Still, all interviewees have experiences in which their belonging and loyalty to Norway are questioned. This demonstrates that seemingly blurred boundaries may turn bright in specific situations and that the power to draw lines of inclusion and belonging ultimately is held by the white majority.
-
Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Steen-Johnsen, Kari (2015). Ytringsfrihet. Sosiologi i dag.
45(4), s 5- 10
Vis sammendrag
Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet i liberale demokratier. Som juridisk prinsipp skal den beskytte individer mot statlig inngripen, det det vil si mot statens eventuelle bruk av maktmidler for å sensurere uønskede meninger. Foruten en grunnlovfestet juridisk beskyttelse av ytringsfriheten, har et velfungerende demokrati også en ytringsfrihetskultur som fremmer den enkeltes selvstendige meningsdannelse og som gir rom for et mangfold av ytringer. Forskningen på ytringsfrihet har hatt som hovedanliggende å diskutere hvor grensene for ytringsfriheten skal og bør gå – og om det skal være noen grenser overhodet. Dette er diskusjoner som har vært dominert av juridiske og etisk-filosofiske perspektiver. Selv om det er liten tvil om at ytringsfrihet som prinsipp, både rettslig og normativt, egner seg godt for juridiske betraktninger og filosofisk refleksjon, er det etter vår oppfatning imidlertid også nødvendig med sosiologiske tilnærminger. Å vurdere den reelle ytringsfriheten til borgerne i et samfunn handler ikke bare om ytringsfrihetens juridiske prinsipper og håndhevelse, også om hvilke uformelle forhold som avgjør hva som ytres, og hvordan. Hva er rommet for offentlig meningsmangfold i et pluralistisk samfunn, og hvilke mekanismer definerer grensene? Hva regulerer den enkeltes bruk av ytringsfrihet? Hvor trekkes ytringsfrihetens grenser – i praksis? Når det er sagt mener vi selvsagt ikke at sosiologien skal og bør fortrenge perspektiver fra andre fagfelt. Ytringsfrihet er et forskningsområde der det er spesielt sterkt behov for å trekke på juridiske, filosofiske, medievitenskapelige og sosiologiske innsikter parallelt, blant annet fordi vilkårene for ytringsfriheten dannes i ulike samfunnssfærer, og fordi empiriske studier av hvordan ytringsfriheten virker i praksis kan gi næring til fornyede normative diskusjoner om hvor ytringsfrihetens grenser bør trekkes. At ytringsfrihet som akademisk felt er og skal være genuint flerfaglig, understrekes av dette temanummeret av Sosiologi i dag, der filosofer, retorikere, sosiologer og antropologer er representert med viktige bidrag. Til sammen består nummeret av fire forskningsartikler og tre bokanmeldelser.
-
Enjolras, Bernard; Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Steen-Johnsen, Kari (2014). Det du ikke skriver om på nett. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
-
Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari; Staksrud, Elisabeth; Midtbøen, Arnfinn Haagensen; Trygstad, Sissel Charlotte; Utheim, Maria; Sætrang, Synne & Gustafsson, Maria Helena (2014). Ytringsfrihet – men ikke om jobben. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
-
Enjolras, Bernard & Steen-Johnsen, Kari (2014). Digital transformations of the political public sphere.
-
Enjolras, Bernard & Steen-Johnsen, Kari (2014). Frykten for å støte som begrensning. Hvilken betydning har sosiale normer for ytringsfriheten?, I: Bernard Enjolras; Terje Rasmussen & Kari Steen-Johnsen (red.),
Status for ytringsfriheten i Norge: Hovedrapport fra prosjektet.
Institutt for samfunnsforskning.
ISBN 978-82-7763-453-1.
Kapittel 2.
s 33
- 51
-
Enjolras, Bernard & Steen-Johnsen, Kari (2014). Ytringsfrihet og sosiale medier, I: Bernard Enjolras; Terje Rasmussen & Kari Steen-Johnsen (red.),
Status for ytringsfriheten i Norge: Hovedrapport fra prosjektet.
Institutt for samfunnsforskning.
ISBN 978-82-7763-453-1.
Kapittel 8.
s 168
- 182
-
Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Rasmussen, Terje (2014). Status for ytringsfriheten i Norge: Våre konklusjoner, I: Bernard Enjolras; Terje Rasmussen & Kari Steen-Johnsen (red.),
Status for ytringsfriheten i Norge: Hovedrapport fra prosjektet.
Institutt for samfunnsforskning.
ISBN 978-82-7763-453-1.
Konklusjon.
s 227
- 235
-
Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Steen-Johnsen, Kari (2014). Skremmes minoriteter bort fra debatten?. NRK Ytring.
-
Midtbøen, Arnfinn Haagensen & Steen-Johnsen, Kari (2014). Ytringsfrihet i det flerkulturelle og flerreligiøse Norge, I: Bernard Enjolras; Terje Rasmussen & Kari Steen-Johnsen (red.),
Status for ytringsfriheten i Norge: Hovedrapport fra prosjektet.
Institutt for samfunnsforskning.
ISBN 978-82-7763-453-1.
Kapittel 3.
s 42
- 61
-
Steen-Johnsen, Kari; Karlsen, Rune; Wollebæk, Dag & Enjolras, Bernard (2014). Echo Chamber and Trench Warfare Dynamics in Online Debates.
-
Steen-Johnsen, Kari; Karlsen, Rune; Wollebæk, Dag & Enjolras, Bernard (2014). Online Echo Chambers – a matter of political positions?.
-
Ødegård, Guro; Steen-Johnsen, Kari; Loga, Jill & Ravneberg, Bodil (2014). Både myndigheter og frivillige må ta ansvar for integrasjon. Forskning.no : nettavis med nyheter fra norsk og internasjonal forskning.
-
Ødegård, Guro; Steen-Johnsen, Kari; Loga, Jill & Ravneberg, Bodil (2014). Hvordan integrerer vi oss?. Klassekampen.
-
Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari; Karlsen, Rune & Wollebæk, Dag (2013). Sosiale medier gir nye eliter. Ytring : NRK.
-
Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari; Wollebæk, Dag & Karlsen, Rune (2013, 14. mars). Sosiale medier gir nye eliter. [TV].
Nrk.
-
Pedersen, Axel West & Steen-Johnsen, Kari (2013). Kausalitet - i teori og praksis. Tidsskrift for samfunnsforskning.
54(3), s 339- 340
-
Enjolras, Bernard & Steen-Johnsen, Kari (2012). Makt i den nye offentlige sfæren. Frifagbevegelse LO Media.
-
Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Wollebæk, Dag (2012). Civic and Political Mobilization through Social Media.
-
Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Ødegård, Guro (2012, 24. september). Paradoksal tillit. [TV].
Nrk.
-
Wollebæk, Dag; Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari & Ødegård, Guro (2012). Rosetoget har gått. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
-
Enjolras, Bernard & Steen-Johnsen, Kari (2011). Sport Organizations as Policy Implementers in Norway.
Vis sammendrag
I dette paperet undersøkes hvilke roller norske idrettsorganisasjoner har i implementeringen av offentlig idrettspolitikk og hva som betinger disse rollene. I det norske idrettssystemet har staten delegert ansvaret for å implementere idrettspolitikken til en hierarkisk organisasjon som opptrer som en «privat regjering» i henhold til Selznicks begrep. Basert på to studier av NIFs bruk av offentlige midler, samt ett om demokratiske prosesser innenfor idretten, argumenterer forfatterne for at den norske idrettsmodellen ikke oppfyller kravene til en desentralisert og effektiv implementeringsprosess. Den eksisterende modellen fanger i liten grad opp endringer innenfor idrettsfeltet, og har også uintenderte konsekvenser i form av ressursavhengighet og sentralisering.
-
Enjolras, Bernard; Wollebæk, Dag; Steen-Johnsen, Kari & Ødegård, Guro (2011). Styrket sivilsamfunn kort tid etter terroren. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
-
Enjolras, Bernard; Steen-Johnsen, Kari; Ødegård, Guro & Wollebæk, Dag (2011). Et styrket sivilsamfunn. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).
-
Engelstad, Fredrik & Steen-Johnsen, Kari (2010). Hva er det med hybride organisasjoner?. Nordiske organisasjonsstudier.
12(3), s 3- 7
-
Enjolras, Bernard & Steen-Johnsen, Kari (2010). Networked voluntary organizations as hybrid organizations – the case of Amnesty International Norway.
Vis sammendrag
This paper focuses on what one may define as a new type of voluntary organization - the networked voluntary organization –which is a hybrid between network and hierarchy as forms of governance. Based on the case study of a voluntary organization, Amnesty International Norway (AIN), the paper uses the term ’decoupling’ to discuss how such hybridity may reshape membership and democratic processes within organizations. Three types of decoupling are discussed: decoupling related to the organisation’s identity, decoupling between membership and activism and decoupling between modes of governance. In our study of the AIN internet communication we saw a potential for decoupling related to the identity of the organisation, but concluded that the present communication was too one-directional to have this effect. In relation to membership, the use of network technologies seemed to have diverse consequences. On the one hand we saw a potential for recoupling virtual activism with democratic processes. On the other hand, deepened divides between traditional activism and modern activism could also result. In relation to modes of governance, the existing hybridity of the AIN was not visibly accentuated through the use of web, since network self co-ordination did not increase in scope or in importance. While the increased and strategic use of the web by AIN did not seem to have led to a revolution in governance, we argue that it served to reconfigure aspects of governance, and that more groundbreaking change may occur as a more long time result. Paperet er tilknyttet prosjektet Nettverkssamfunn og frivillige organisasjoner
-
Steen-Johnsen, Kari (2008). Demokrati i Ski-Norge. Om ulike logikkers spill i idrettsfeltet.
-
Steen-Johnsen, Kari (2008). Den evige organisasjonsprosessen: Om tradisjon og fornyelse i Norges Skiforbund.
-
Steen-Johnsen, Kari (2008). Hybriditet, makt og ambivalens: Om institusjonelle logikkers spill i idrettsfeltet.
-
Steen-Johnsen, Kari (2008). Institutional pluralism and democratic organizations: organized anarchies or distinctive institutional selves?.
Se alle arbeider i Cristin
Publisert 15. mai 2017 10:19
- Sist endret 24. sep. 2018 11:15